Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 783
God helg, godtfolk!

Sitter her og gjør hjemmeleksene jeg fikk av psykologen min, akkurat fått ny og begynt på noe superterapi koblet opp mot "Instituttfor Mentalisering(https://www.mentalisering.no/)". Noen som har erfaring med lignende, forresten?

Som alltid snakkes det litt om de grunnleggende følelsene, og i den anledning begynte jeg å krangle med han jeg bor med. Det viser seg nemlig at det finnes flere versjoner av våre grunnleggende følelser, noe som selvsagt vil skje når forskjellige folk formulerer seg på forskjellig språk. Men essensen ser etter et kjapt Wiki-søk ut til å være forent om 6 grunnleggende føellser:
(Mitt papir sier "interesse, nysgjerrighet,utfordkende atferd",frykt,sinne,seksuell lyst,seperasjonsangst/tristhet,kærlighet/omsorg,lek/glede")



Bare flisespikkeri så langt - men her står det altså ikke bare 6, men 7 grunnleggende emosjoner. Nykommeren er "Seksuell lyst".

Og dette er jo ganske interessant.

Begynte å diskutere med roomien min, som opprinnelig mente det var 6. Alle andre følelser er som kjent sammensetninger av disse, akkurat som molekyler er sammensetninger av atomer. Men kåthet trives jo like godt sammen med sinne som med kjærlighet eller tristhet; seksuell lyst oppstår jo selvstendig på lik linje med de øvrige emosjonene - slik jeg ser det.

Hva tenker dere? Andre tanker?

Helvete jeg skal bli mentaliseringskongen. Bare vent. Og til alle dere umentaliserte junkier der ute - få nå for faen en behandler å preike med, om ikke annet! Det er helt seriøst gratis psykologoppfølging. Vet dere hvor mange titalls tusen du må ut med i året for å gjøre noe sånt privat? Det opplegget jeg er begynt på nå hadde vel kostet rundt 100.000 i året privat. Jævlig proft.



https://en.wikipedia.org/wiki/Emotion

Prøvde å poste et jævla bilde.
Sist endret av MeTheWall; 4 dager siden kl. 16:00. Grunn: Fikset på bildelenke
Seksuell opphisselse er en respons på tanker eller stimulering og jeg ville ikke kalt det en grunnleggende følelse. Selvom opphisselse starter i hjernen er det ikke en grunnleggende følelse som
sinne,
sorg,
overraskelse,
glede,
avsky
og frykt
som i psykologien er det som regnes som de seks grunnleggende følelsene til et menneske og hvor andre følelser oppstår av kombinasjoner av disse. De ses som universelle følelser med et globalt språk med ansiktsuttrykk men det fins også flere følelser som regnes som grunnleggende som skam, tilfredshet, stolthet, lettelse, flauhet osv men seksuell opphisselse er ikke blandt dem.

I forhold til seksuell lyst må vi ta i betrakning at det finnes mange mennesker som er aseksuelle og mange mennesker som har perioder på dager, uker, måneder eller mange år uten seksuell lyst uten at kroppen trenger det eller reagerer med det på stimuli og uten at det trenger å være en dysfunksjon. Derimot vil fravær av noen av de 6 grunnleggende følelsene som glede, frykt (sinne, overraskelse, tristhet og avsky) være dysfunksjoner som for eksempel depresjon eller psykopati. Det skal godt gjøres å ikke reagere med overraskelse eller frykt om en klovn med kniv hopper foran deg fra gatehjørnet, men det er fullt mulig å ikke reagere med seksuell lyst av nakne kropper.
Sist endret av Harek; 5 dager siden kl. 13:20. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Det varierer hvordan man deler dem inn, men 5-7 er ganske vanlig. Noen opererer med 20+. Hvilken inndeling som er hensiktsmessig kommer an på formålet. Av og til er det nyttig å skille på hvilke deler av hjernen som er i sving, av og til er adferden som følelsen motiverer til det viktigste, av og til er det kanskje utviklingen av følelser i evolusjonen som er i fokus osv. Det er ikke vanntette skott her, så ingen fasit.

Mitt papir sier "interesse, nysgjerrighet,utfordrende atferd",frykt,sinne,seksuell lyst,seperasjonsangst/tristhet,kærlighet/omsorg,lek/glede
Vis hele sitatet...
I denne listen synes jeg det er påfallende at skam mangler. Det er uenighet om hvorvidt skam og skyld er to grunnfølelser eller varianter av det samme, men en av dem burde være med.

Jeg tror også jeg ville hatt med avsky. Selv om jeg ser at det ofte er utelatt. Det er en såpass primitiv og grunnleggende emosjonell respons at det virker logisk å omtale den separat.

Tristhet, frykt, glede, sinne er vel standard. Jeg ville kanskje satt lyst i kategori med iver/interesse.

Så har man utallige kombinasjoner som kan gi nyanser som nostalgi, forakt, vemod, skadefryd, osv osv osv

Men kåthet trives jo like godt sammen med sinne som med kjærlighet eller tristhet; seksuell lyst oppstår jo selvstendig på lik linje med de øvrige emosjonene - slik jeg ser det.
Vis hele sitatet...
Ja, jeg vil på ingen måte kategorisere lyst og kjærlighet som det samme. Kjærlighet kan man selvsagt føle for folk uten at det har noe med seksuell lyst å gjøre, f eks familie,og omvendt. Jeg vil si kjærlighet ikke er én følelse, men en blanding av ulike (glede ved å se en person, iver/interesse for personen, tristhet over å være borte fra, frykt for å miste), samt at det har noen ikke-emosjonelle komponenter også, tenker jeg. Som en form for forpliktelse, en oppfatning av at man hører sammen, på et vis. Hvis det kun er en følelse, så er det jo noe veldig ustabilt. Da elsker man ikke f eks barnet sitt unntatt i de enkeltøyeblikkene man kjenner på følelsen, og det dekker liksom ikke helt det jeg legger i begrepet kjærlighet i alle fall.

Omsorg er litt interessant. Jeg er usikker på om det å kjenne omsorg for noen er en separat følelse, eller om det er en empatisering med den andres følelse, altså tristhet på vegne av noen som er trist.
Sist endret av *pi; 5 dager siden kl. 14:56.
Følelser eksisterer på et spekter - det er vilkårlig hvordan man velger å kategorisere dem. Som Pi er inne på er det en intellektuell øvelse. Om jeg bruker den intellektuelle kniven til å separere "skam" og "skyld" for å fremheve at ordene "skam" og "skyld" kan brukes til å beskrive ulike subjektive opplevelser er begrepene fortsatt betinget i både språk og den subjektive opplevelsen. Språk er av natur et svært upresist fenomen - det er en intellektualisering av subjektive opplevelser, og subjektive opplevelser er nettopp det, subjektive. Språket vårt kommer ikke i nærheten av å kunne beskrive sanne, subjektive opplevelser - det er en approksimering der den viktigste komponenten faller bort. Når vi i tillegg tar hensyn til hvor ulikt forskjellige individer opplever samme språklig definerte følelse (målt f.eks ved fysiologisk respons) blir det tydelig hvor vilkårlig slike språklige merkelapper egentlig er. For all del, det er et praktisk og nødvendig verktøy for å kommunisere, men jeg mener det er viktig å ha et realistisk forhold til hva det egentlig er vi driver med når vi bruker språket til å beskrive følelser - og det vi gjør er å ta det eneste utvetydig sanne ved tilværelsen, kjøre det gjennom en intellektuell miksmaster og håpe på at metaforene vi velger er relaterbare for mottakerne. Med andre ord tror jeg ikke der er så veldig viktig om den intellektuelle miksmasteren opererer med 6 eller 7 ingredienser
Sitat av Nether Vis innlegg
Med andre ord tror jeg ikke der er så veldig viktig om den intellektuelle miksmasteren opererer med 6 eller 7 ingredienser
Vis hele sitatet...
Det er ikke viktig i det hele tatt i seg selv, i jakten på Sannheten. Det er og blir bare en modell. Men hvilken modell vi bruker for å beskrive noe kan selvsagt være viktig for om vi oppnår det vi vil oppnå. I en terapeutisk sammenheng synes jeg f eks det virker veldig rart å operere med et modell som ikke nevner skamfølelse.

Språket er en approksimering for å sette ord på opplevelser og tanker, men det også redskapet vi tenker med. Hvilke ord vi har påvirker ikke bare i hvilken grad vi kan fortelle om følelser og tanker, men også hvorvidt i er i stand til å være oss dem bevisst. Kanskje også om vi i det hele tatt er i stand til å føle bestemte nyanser, jeg vet ikke.
Sist endret av *pi; 4 dager siden kl. 17:13.
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er ikke viktig i det hele tatt i seg selv, i jakten på Sannheten. Det er og blir bare en modell. Men hvilken modell vi bruker for å beskrive noe kan selvsagt være viktig for om vi oppnår det vi vil oppnå. I en terapeutisk sammenheng synes jeg f eks det virker veldig rart å operere med et modell som ikke nevner skamfølelse.
Vis hele sitatet...
Det er jeg helt enig i, og det var også derfor jeg presiserte at det er et nyttig og nødvendig verktøy. Som jeg også skrev mener jeg bare at det er viktig å være klar over hva vi egentlig driver med når vi bruker språket vårt til å beskrive følelser
Når alt koker ned så sitter vi igjen med frykt og kjærlighet.

Alle valg vi tar er basert ut fra de to følelsene.

Det springer ut flere følelser fra desse tre, men de kan kokes ned
Sitat av Harek Vis innlegg
skelse eller frykt om en klovn med kniv hopper foran deg fra gatehjørnet, men det er fullt mulig å ikke reagere med seksuell lyst av nakne kropper.
Vis hele sitatet...
Det er jo strengt tatt bare én liten del av seksuell lyst som går på det visuelle.

Dette med at aseksuell og dysfunksjon stusser jeg på. Hvem har besluttet at psykopati er en dysfunksjon mens aseksualitet ikke er? Sett fra evolusjonen sin side er vel mangel på kjønnsdrift en av de største dysfunksjoner en kan ha?

Sitat av Nether Vis innlegg
Følelser eksisterer på et spekter - det er vilkårlig hvordan man velger å kategorisere dem. Som Pi er inne på er det en intellektuell øvelse. Om jeg bruker den intellektuelle kniven til å separere "skam" og "skyld" for å fremheve at ordene "skam" og "skyld" kan brukes til å beskrive ulike subjektive opplevelser er begrepene fortsatt betinget i både språk og den subjektive opplevelsen. Språk er av natur et svært upresist fenomen - det er en intellektualisering av subjektive opplevelser, og subjektive opplevelser er nettopp det, subjektive. Språket vårt kommer ikke i nærheten av å kunne beskrive sanne, subjektive opplevelser - det er en approksimering der den viktigste komponenten faller bort. Når vi i tillegg tar hensyn til hvor ulikt forskjellige individer opplever samme språklig definerte følelse (målt f.eks ved fysiologisk respons) blir det tydelig hvor vilkårlig slike språklige merkelapper egentlig er. For all del, det er et praktisk og nødvendig verktøy for å kommunisere, men jeg mener det er viktig å ha et realistisk forhold til hva det egentlig er vi driver med når vi bruker språket til å beskrive følelser - og det vi gjør er å ta det eneste utvetydig sanne ved tilværelsen, kjøre det gjennom en intellektuell miksmaster og håpe på at metaforene vi velger er relaterbare for mottakerne. Med andre ord tror jeg ikke der er så veldig viktig om den intellektuelle miksmasteren opererer med 6 eller 7 ingredienser
Vis hele sitatet...
Nydelig innlegg!
Sist endret av Tøffetom; 3 dager siden kl. 14:04. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.