Et komplisert brudd ble mindre komplisert av amfetamin, opiat, hasj og benzo. Det er vel den korte historien av forløperen.

Årene etter har blitt som de er blitt, har vert snakk om drøye mengder stoff over altfor lang tid, men avhengigheten til stoff har uteblitt, utenom nikotin, den er merkelig nok vanskelig å legge på hylla.

Styrer unna sentralstimulerende og beroliggende, opiater orker jeg ikke tanken på lenger og hasj er i det store og hele bortkastet tid og penger for min del.

Usikker på om det var ett sånt svar du var ute etter, men det er iallefall det du får!

Helt fint svar det! Glad du delte! Alle svar er velkommen, har ingen fasit på svar jeg vil ha. Eneste meningen med tråden min er å få alle slags mulige historier. Ingen erfaringer er for små, gale eller for stor til å dele her. Bare glad når noen har lyst å dele litt tanker og erfaringer😊

Tanker og erfaringer er undervurdert!

Å venne seg til å ikke kunne justere følelser, særlig negative følelser (stress, depresjon o.l) er vanskelig når man er vandt til å kunne innta noe og fjerne disse følelsene.

Enig, 6 år siden jeg slutta med rus. Jeg angrer ikke men hadde det bedre da jeg rusa meg.

6 år, gu så bra jobba👏🏼
Men kan jeg spørre hvorfor du føler du hadde det bedre da du ruste deg?

Lettere å kontrollere tanker, impulser osv. Som nykter sliter jeg med endel rastløshet, tankekjør å har jævla vanskelig for å konsentrere meg.
Alt det andre ble mye lettere da jeg rusa meg, hadde også et mye mere sosialt liv på den tida.

Rus handler jo egentlig kun om å justere på følelser og regulere dem i den retningen du ønsker.

Amfetamin - eufori, lykke, energi.

Benzoer - Angst og stress forsvinner

Opiater - Antidepressivt og angstdempende samtidig som du blir sløv og får roet ned/sovet.

Når man sliter psykisk gir det mening at man tar disse "hjelpemidlene" i bruk.

Å skulle bli nykter igjen handler mye om å akseptere og tåle uønskede følelser man før ville regulert vekk med et rusmiddel.

Man går fra å ha muligheten til å styre følelsene til å være forholdsvis maktesløs.

Det er såklart vanskelig å skulle stå i masse kjipe emosjoner som skam, skyld, håpløshet, angst, og skuffelse over seg selv over lang tid når du vet at du ALLTID har muligheten til å på veldig kort tid føle deg bra og akkurat som du vil.

Misbrukte Alkohol i mange år, 12-15 år. Begynte å skli ut allerede når jeg var i 20-årsalderen faktisk.
Jeg har ofte lurt på hvordan det ble slik. Jeg tror det er flere grunner. For det første tålte jeg nok aldri alkohol, helt fra første gang jeg drakk ville jeg bare ha mer og mer, så ofte som mulig. Jeg husker jeg syntes det var en herlig følelse, og det å slappe av hjemme med 4-5 pils på fredagskvelden føltes så kult og voksent, så det startet kanskje som en uvane i tillegg til all festingen. I perioder drakk jeg mindre, i perioder sklei det mer ut. Til slutt brukte jeg det for å slappe av, for å gi litt faen i ting, for å feire, som trøst, som selskap da jeg bodde alene… Det ble fler og fler bruksområder. Musikk, sosiale medier og drikke seg full alene var min måte å slappe av på. På slutten var dette flere ganger i uka.
Greide mer og mindre å skjule det for venner, arbeidsgiver og familie i mange år, men mistankene økte nok stadig selv om min ekspertise på å skjule det stadig økte. Min kone visste det jo noen år, men hadde ikke filla peiling på det egentlige omfanget av misbruket. På slutten var jeg i bunn og grunn alkoholiker. Jeg var beruset flere dager i måneden enn jeg var edru stort sett. Drakk når kona var på jobb blant annet.
Til slutt ble jeg tatt for promillekjøring og valgte da å legge alle kort på bordet. Jeg sluttet på dagen. Hadde ikke noe valg for å beholde familie og venner egentlig, jeg havnet på bunn og måtte ta et valg. Min egen hemmelighet se at jeg faktisk har drukket meg beruset 3-4 ganger senere også, men ikke mer, ikke en dråpe mer heller.
Livet etter rusen har blitt ekstremt mye bedre. Når jeg ser tilbake i dag fatter jeg ikke hvordan jeg orket, hvordan jeg fungerte. Men det hadde gått så langt at jeg følte meg mer normal med noe promille enn uten.
I dag har jeg mye mer overskudd, har gått ned i vekt, og valgt et bytt liv. Familien er her fortsatt, og de eneste vennene jeg har mistet var drikkekompiser (noe jeg ble kjempetrist for, trodde faktisk de var ekte venner…)

Vet ikke om jeg svarer på det du spør om, men krg valgte altså å slutte. Det var en kamp første året, med mye søvnproblemer, mye angst, lange netter og nær ved å sprekke ved mange anledninger.

Nå har jeg bare snusen å slutte med ��