Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 1333
Jeg har PTSD forårsaket av komplekse traumer. Min opplevelse av dette er at jeg har perioder der kroppen min er i full alarmberedskap uten at jeg skjønner hvorfor. Dette fører til at jeg blir ekstremt asosial og konfliktsky, alt handler om å unngå drama slik at jeg ikke går i fight or flight modus.

Jeg er nå inne i en slik periode av alarmberedskap.

Jeg jobber for en kar som er fornøyd med jobben jeg gjør og jeg er fornøyd med å jobbe for han. Han ville at vi skulle løse noen papirgreier på en måte som ikke er i orden for meg. Jeg forklarte dette og sa nei. Å sette denne grensen kostet meg enorme mengder mental energi.

I neste omgang kom han med et nytt forslag som i praksis var likt, bare formulert på et annet vis. Jeg sa at det så greit ut simpelthen fordi jeg ikke i min konfliktskyhet ikke orket eller turte å opprettholde mine personlige grenser. Jeg skrev under på avtalen. (Å si nei eller opprettholde personlige grenser har rett og slett vært farlig i min oppvekst)

Han tror at vi er enige, og det er jo ikke så rart, men jeg har lyst til å rømme fra hele opplegget uten å si et ord. Hvis folk ikke lar meg i fred når jeg rømmer fra noe blir jeg ekstremt aggressiv og kan dominere folk fysisk.

Jeg mangler mellomtonene og forstår så altfor godt hvor håpløst dårlig min strategi er.
Så folkens, hvordan skal jeg gå frem her? Hva ville du gjort? Kan noen hjelpe meg å konstruere en mellomtone?
"Hva" er den enkle delen. Det er "hvordan" som er utfordrende. Til hva du kan si foreslår jeg f.eks "Ang de papirene, jeg er ikke komfortabel med å gjøre det på den måten. Går ikke med på det." Hvordan du sier det med kroppspråk og alt det der er jo det som kompliserer. Og det vil egentlig bare bli mer utfordrende dersom du fokuserer på utførelsen. Det som vil gjøre det ukomplisert er å ufarliggjøre situasjonen for deg selv ved å gå igjennom hva det faktisk dreier seg om. Tenk nada på hva han og situasjonen fra hans ståsted. Dette er ikke en konflikt, men basicly et valg-alternativ som tilhører kun deg. Høres ikke ut som at han helt hadde forventet at han skulle få gjennomslag for løsningen sin heller. Han forventer sikkert at du skal sette skapet på plass!
Har du snakket med legen din om PTSD?
Hvis ikke, så er det mitt tips. Derfra blir du sannsynligvis henvist til psykolog.
Hvis samtaler ikke reduserer tilstanden, så blir det kanskje aktuelt med annen behandling.

Kort sagt, fiks rotårsaken.
Det er litt påfallende at mitt tips i alle arbeidsrelaterte dplrsmål her inne er "organiser deg", men ok:

Jeg ville snakket med tillitsvalgt. Eventuelt verneombud. Skal du ta opp en ubehagelig ting med sjefen så er det gull å ha en tredjeperson der. Det kan også bidra til å dempe din reaksjon, hvis du er mest redd for den.

På hvilken måte er dette ikke i orden for deg, er det ulovlig? Eller har du faglige innvendinger?

Forresten er det en fordel å være åpen med arbeidsgiveren om cptsd'en din, hvis mulig. Det gjør det meste enklere i hverdagen.
TK1
Trådstarter
Takk for svar alle sammen.

Sitat av subscribe Vis innlegg
"Hva" er den enkle delen. Det er "hvordan" som er utfordrende. Til hva du kan si foreslår jeg f.eks "Ang de papirene, jeg er ikke komfortabel med å gjøre det på den måten. Går ikke med på det." Hvordan du sier det med kroppspråk og alt det der er jo det som kompliserer. Og det vil egentlig bare bli mer utfordrende dersom du fokuserer på utførelsen. Det som vil gjøre det ukomplisert er å ufarliggjøre situasjonen for deg selv ved å gå igjennom hva det faktisk dreier seg om. Tenk nada på hva han og situasjonen fra hans ståsted. Dette er ikke en konflikt, men basicly et valg-alternativ som tilhører kun deg. Høres ikke ut som at han helt hadde forventet at han skulle få gjennomslag for løsningen sin heller. Han forventer sikkert at du skal sette skapet på plass!
Vis hele sitatet...
Du har helt rett i dette. Jeg klarer jo å sette ord på ting, men jeg blir så redd og stresset av tanken på det at jeg får fysiske utfordringer som skjelving og at det blir vanskelig å puste. Jeg skal prøve å pushe meg til å ta praten. Når jeg først bestemmer meg og gjennomfører, roer de fysiske symptomene seg litt ned. Personen er en forretningsmann som vet å forhandle, men han er ikke noen drittsekk.

Sitat av Grimdoc Vis innlegg
Har du snakket med legen din om PTSD?
Hvis ikke, så er det mitt tips. Derfra blir du sannsynligvis henvist til psykolog.
Hvis samtaler ikke reduserer tilstanden, så blir det kanskje aktuelt med annen behandling.

Kort sagt, fiks rotårsaken.
Vis hele sitatet...
Ja, jeg har gått i ulike former for terapi. Det som er utfordringen er at jeg har traumer som er fortrengte og disse har vi hatt liten suksess med å få tilgang på. Jeg har prøvd både tradisjonelle og utradisjonelle metoder, men enden på visa ble mer i retning av å lære seg å leve med det. Trening, kosthold, turer, yoga og pusteteknikker. I tillegg unngår jeg mer eller mindre alle situasjoner som øker stressnivået.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få tilgang på rotårsaken og det vet ikke noen av behandlerne jeg har vært hos heller.

Sitat av *pi Vis innlegg
Det er litt påfallende at mitt tips i alle arbeidsrelaterte dplrsmål her inne er "organiser deg", men ok:

Jeg ville snakket med tillitsvalgt. Eventuelt verneombud. Skal du ta opp en ubehagelig ting med sjefen så er det gull å ha en tredjeperson der. Det kan også bidra til å dempe din reaksjon, hvis du er mest redd for den.

På hvilken måte er dette ikke i orden for deg, er det ulovlig? Eller har du faglige innvendinger?

Forresten er det en fordel å være åpen med arbeidsgiveren om cptsd'en din, hvis mulig. Det gjør det meste enklere i hverdagen.
Vis hele sitatet...
Etter at dette slo ut for fullt for noen år siden, ble jeg sykemeldt og sluttet i den jobben jeg har utdannelse innen.

Denne jobben jeg gjør nå er freelance som selvstendig næringsdrivende. Løsningen med papirene er ikke ulovlig, men det kompliserer regnskapet mitt bortenfor min kompetanse, noe som ikke er greit for meg. I denne freelancejobben har jeg kontrollen over når og hvor mye jeg jobber, og for min del handler denne jobben mest om å ikke falle helt ut, for jeg ønsker å bli så stabil at jeg kan fortsette i det yrket jeg er utdannet i.

Jeg tror jeg skal være åpen om ptsdn ja.

Ja Pi, det er min reaksjon jeg er mest redd for. Situasjoner som gir meg emosjonelle flashbacks er veldig skumle, fordi jeg kan oppføre meg irrasjonelt. Mye skam og isolering i forbindelse med slike hendelser.
Sist endret av TK1; 3. august 2020 kl. 12:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av TK1 Vis innlegg
Ja Pi, det er min reaksjon jeg er mest redd for. Situasjoner som gir meg emosjonelle flashbacks er veldig skumle, fordi jeg kan oppføre meg irrasjonelt. Mye skam og isolering i forbindelse med slike hendelser.
Vis hele sitatet...
Skjønner. Det er en god begynnelse at du vet at det er flashbacks, men det er jo ikke alltid man skjønner det der og da. Det gjør ting utrolig mye enklere hvis kollegaene dine vet hva et flashback går ut på, så de skjønner hva som skjer og du kan si fra hvis noe trigger det. Å la verneombud, tillitsvalgt eller bare noen andre ta konfrontasjonen for deg kan funke. Eller ta det på epost, kanskje?