Hvor mye må man egentlig ruse seg for å kvalifiseres til å innlegges for avrusing (snakker om frivillig altså)?

Er det lett å få plass for avrusing? (Og sammenlignet med å fåhjelp på psykiatrisk sykehus?)?

Hva skjer første dagen?

Dere som har vært innlagt på psykiatriskavdeling i tillegg, var det litt likt?

selv var det lett for meg å få plass på avrusning, men heldigvis trengte jeg det ikke og sluttet hjemme.

tenker at om legen din referer deg til hjelp med rus, så kan du be om sånn pakke så alt fra avrusning, til rehab, og psykiatrisk går glatt.

har selv tilbrakt mye tid i psykiatrisk institusjon (grunnen til at jeg presset meg til å slutte selv istedenfor å dra)

psykiatrisk er litt vanskelig, alle plasser er forskjellige. har vært på plasser det de rusa meg så jævlig at jeg bare sov og våkna for å pisse, men også vært på bra plasser der jeg trivdes veldig.

hvis du havner på en plass du ikke liker kan du be om overføring, men kan være greit å sjekke ut noen plasser på forhånd der du er enig og liker i det de beskriver om institusjonen!

bare spør mer om psykiatrisk om du lurer på noe!

Litt utafor topic, men ja vil gjerne vite mer om psykiatrisk. Selv så har jeg veldig problemer med å få hjelp der. Det virker nesten som man må være død før man får hjelp. Jeg har vært på legevakten mange ganger fordi jeg har vært svært suicidal og deprimert og blitt nektet innleggelse. Har du vært akuttinnlagt før? Hva var isåfall årsaken og hva sa du til legen?

ja, terskelen for å komme inn på akutt er høy, men det er lavere terskel hvis du søker in på behandlingsplass i min erfaring. har selv blitt sendt hjem i dårlige situasjoner, f.eks. (beklager litt grafisk! ADVARSEL!) da jeg sydde over 100 sting i beinet og klarte nesten ikke å gå. var i perioder på legevakta hver kveld for å bli sydd sammen, men innleggelse var ikke en gang nevnt.

jeg har bare fått plass på akutt hvis jeg sier til legen at jeg ikke stoler på meg selv og jeg tror jeg kommer til å ta livet mitt eller skade meg voldsomt. en gang gikk jeg bare rett inn og sa at hvis de ikke legger meg in så kommer jeg til å gå og hoppe av brua, da kontaktet han akutt med en gang.

grunnen til at terskelen på akutt er så høy er fordi de må ha senger til akutte saker, hvis man kan klare seg hjemme, eller hos noen man stoler på (f.eks. foreldre, bestevenn), så vil de gjerne unngå innleggelse så de har senger for de som garantert kommer til å gjøre noe veldig dumt, pluss at innleggelse kan være stressende for pasienten også. det er best at man er i et miljø man trives i, og akutt er ikke en trivelig plass, men må man så må man!

kan anbefale deg å dra nytte av andre tilbud når du føler deg veldig nedstemt. f.eks. en samtale på en helpetelefon, eller akutt team som kan komme på besøk, osv., og ANBEFALER STERKT å dra nytte av støtten du kan få av de rundt deg. jeg er en voksen dame og sover fremdeles hos mamma iblant for å føle meg trygg

Jeg har sagt alle de tingene til legevakten før og blitt nektet innleggelse likevel. Rart hvordan det er forskjell på folk. Har ikke vært innlagt akutt mange gangene heller (3-4stykk), men jeg tror de ikke bryr seg lenger. Jeg ble innlagt ganske lett i begynnelsen, mens nå er det helt umulig for meg å bli innlagt uansett hvor dårlig jeg er.

Har slitt en del med å komme inn på psyk spes som mindreårig, ble ofte 4 timer lange møter for å komme inn dog foreldrene mine som ba meg komme inn pga de ikke kunne passe meg, terskelen er høy, selv med dype kutt fra selvskading, dog med psykoselidelse kommer jeg meg ganske lett inn, da var det 30 min på legevakten, hadde ikke skadet meg selv bare trengte en pause, 10 min med lege, hjelper å overdramatisere det til en grad så var det 1 uke inn på avdeling, men de kan være veldig vanskelig å bli innlagt likevell til tider, av og til har jeg nedten bare gitt opp og gått hjem men har somoftest gått greit, dog psykoselidelse hjelper en god del i min sammenheng,, dette var i hovedstaden og lillestrøm

Kan egentlig ikke huske så veldig mye, var blod-ruset de første dagene. Dagen jeg skulle inn så hadde jeg allerede vært våken på amfetamin, gbl og benzo i flere dager, å timen før jeg gikk inn kjørte jeg i meg nokk av alt at når jeg tenker tilbake på det skulle man tro jeg hadde et døds-ønske, men var så blind på rus at jeg så ikke lengre enn nesetippen at-all.

Det jeg kan huske:
Kom inn, de gikk igjennom all bagasjon veldig nøye å lette etter rusmidler, men det var ikke en dritt å finne dag jeg hadde kjørt i meg alt. Mener å huske at de tok en lett krops visitering/sjekk, slapp å strippe og løfte på pungen, og hoste. Etter det fikk jeg en visning rundt på hele lokalet, så fikk jeg tildelt et ganske så stort men sykehus lignende rom, der det var en seng, en stol, et bord, en vask og et skap til å ha klær inni. Det var felles måltider, frokost kl 09, lunsj kl 12 til 13 (frivilig), så middag kl 15.00. Felles toalett, og obligatoriske urinprøver 1 til 2 ganger i uken eller helt random hvis de hadde mistanke om rus.

Ingen da jeg var der værken brukte eller solgte noe som helst dop, medisin får du kl 08-08.15 og igjen kl 16.00 så igjen kl 22.00. Det var en lege / psykolog på huset som var der type 3 ganger i uken, så du kunne få luftet på evt. på stress og gjerne grine til deg noen medisiner (uten hell på meg iallefall). Etter først 21 dager pisset jeg endelig reint og ble da sendt videre til en rusfri post (litt usikker på hva de blir kalt).

I helgene laget vi 'pasienter' lørdags middag, type nachos, kylling, hjemmelaget pizza osv. Fra 08:30 til 09.00 er det morgen møte der de går igjennom gjøremål for dagen, de hadde klasserom med lærer på alt ifra meditasjon, søvn til psykisk rus og tilbakefall læring, de arrangerte også turer. Man fikk også gå på butikken i 2 tiden vær dag med følge utav behandlerene. Du får tildelt en hovedbehandler og en til to erstattere, jeg var der på sommerstid så var en del sommer vikarer og studenter noe som gjorde det dagen mye lettere da de var mye engasjert i vær dagen din. Etter kl 16.00 skjer det egentlig ingenting, det er felles stuerom som du kan være på eller så satt man inne på rommet å glodde på film og serier på pc'en, var gratis wifi heldigvis så streaming var null stress. På kveldingen arrangerte et par pasienter felles film kveld, var ganske lattis og chill stemning. Minimalt rus snakk, da de vil at ikke skal snakke om rus pga fristelser. 2 ganger i løpet av natten kom sove-sjekk personer å sto i døren å tok notater av deg.

Hmm, kommer ikke på mere akkurat nå. Er bare å spørre om du lurer på noe! =)

det er absolutt forskjell på leger! mange av de har liten erfaring med psykisk syke og forstår ikke hva du trenger osv., dette er et faktisk problem jeg har møtet på før, jeg tar da kontakt med fastlegen min neste dag, siden jeg er heldig og har en fastlege som tar psyken min alvorlig.

det er en veldig trist situasjon angående det at mange på legevakta har rett og slett ikke erfaring eller kunnskapen til skulle vurdere psykiatriske tilfeller. synes selv at de skulle hatt en psykolog i tillegg til legen på legevakta, slike at de som kommer in med psykiatrisk får snakke med noen som faktisk er utdannet til
det!

har også opplevd det med at de ikke vil legge inn fordi det blir for ofte, har faktisk til og med fått en søknad fra psykolog jeg tok med til behandlingssenter der det sto "unngå innleggelse". jeg vet ikke akkurat hvorfor de gjør dette, det er muligens gode intensjoner bak, men som de sier "the road to hell is paved with good intentions". personlig har jeg vært inn og ut av institusjon siden jeg var 13, og har sikkert hatt over 100 opphold på akutten. kanskje det at jeg er jente gjør at de er mer til hjelp? uansett har jeg hvertfall opplevd forskjellige holdninger til innleggelse fra alle jeg har snakket med.

som jeg sa tidligere, prøv å søk gjennom legen din inn på rusbehandling, og derifra få sånn pakke slik at alt går glatt, er jævlig å komme ut fra avrusning og så få beskjed om at man må vente 3 uker til en seng blir ledig på psykiatrisk!