Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  38 11427
Etter 50 dager rusfri så skulle jeg ta meg kun 1 smell får å feire at jeg hadde vært så flink. Det er nå over 1mnd siden å den ene smellen har vart i over 1mnd, jeg har gått ned 6-7kg i vekt. Det eneste jeg lever får nå er å skyte.

Når siste speed er brukt opp så prøvrt jeg å finne små smuler å skyte, jeg bare må skyte selv når det bare er vann så og si. Jeg får det bare verre å verre psykisk jo mer jeg bruker. Jeg vet og vil slutte fordi jeg ødelegger livet og psyken min totalt. Føler meg fæl pga utseende og det at jeg er snart bare skinn å bein. Isolerer meg fra familien. Å skyte er viktigere enn alt, til og med meg selv. Jeg ødelegger min psykiske og fysiske helse og å leve sånn som jeg gjør nå med et evig jag etter neste skudd. Allikavel så klarer jeg ikke å slutte, selvom jeg hater å leve sånn her.

Klarer å ha maks 2-3 dager pause mellom hver runde. Da sover jeg bare fordi jeg orker ikke være våken engang. Så er det å ligge å vri seg helt til jeg har fått tak i mer å satt et skudd. 15 min etterpå så har jeg lyst på enda et skudd. Bruker å være våken i 4-5 dager hvor jeg ikke klarer å få i meg mat og ender opp med å ha inntatt altfor mye fordi jeg syns det kicket av skytinga er så godt. Klarer ikke ta vare på meg selv lenger.

Jeg er så lei nå og orker ikke mere. Jeg vet at avhengigheten kommer til å følge meg livet ut. Enten å kjempe får å la vær å ruse meg eller så blir jeg å ruse meg ihjel. Jeg føler ikke det er et liv verd å leve. Det eneste ønske jeg har er å få kontrollen over mitt eget hode igjen. Nå har sprøyter og speed tatt over kontrollen helt.

Akkurat nå så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, håper motivasjonen til å bli rusfri kommer tilbake igjen snart. Jeg rømmer fra virkeligheten fordi jeg føler alt er meningsløst og orker ingenting. Jeg er så deprimert nå og å ta speed er det eneste jeg lever får. Får å føle noe som helst. Ikke bare være en zombie som ikke klarer å få seg ut av senga.

Nå er jeg på jakt etter penger så jeg kan få meg mitt neste skudd, samtidig som jeg tenker på at jeg alltid vil ha meg et siste skudd så jeg er fornøyd og som aldri blir siste.
Må avstå helt. Finnes ingen helgepils for alkoholikere

Du klarte jo 50 dager, vil si det var en stor oppnåelse
pengejeger
Natz's Avatar
Har vært der du er nå selv. Det kan kanskje virke svart. Men tro meg, det blir bedre med tiden, en sprekk kan skje fra tid til annen, sånn er det bare. Det viktigste er å klare å ta seg selv i nakken å legge bort dopen.

Har du vurdert behandling? 8mnd i en sekt av et behandlingstilbud gjorde susen for meg.
Det er aldri for seint å reise seg opp igjen.

Men du må faktisk gjøre noe med det selv. Ingen andre kan gjøre dette for deg.

Som en veldig god, edru venn engang sa til meg - "Ta deg sammen og gjør noe med det. Ikke bare hyle over hvor vanskelig du har det."
Det at man må slutte helt for alltid og aldri mer ruse deg resten av livet helt til du dør, det er en vedkig dum måte å se på det spør du meg. 50 dager er ikke mye men klarer du et år skal jeg vedde på at du tåler et par dager uten å falle helt tilbake igen. Jævli trist måte å tenke på da "neei nå har jeg dratt det for langt så jeg kan aldri kose meg med det igjen" hold kjeft du kan det man må bare ha en lang pause og så finne glede i noe annet så ikke man har det tomtrommet fra rusen mer
Sist endret av Bluesky_; 5. mars 2025 kl. 14:22.
Skaff deg profesjonell hjelp, sørg for å bli lagt inn over lengre tid, etter alle trådene dine å dømme kan det virke som om det blir litt for vanskelig for deg å klare dette på egen hånd.

Alene blir det her fort en runddans mellom korte perioder med avholdenhet etterfulgt av perioder med injiserende misbruk av Amfetamin, av og på, av og på.

Ta deg sammen, vær så snill.
Sitat av krystallkongen Vis innlegg
Skaff deg profesjonell hjelp, sørg for å bli lagt inn over lengre tid, etter alle trådene dine å dømme kan det virke som om det blir litt for vanskelig for deg å klare dette på egen hånd.

Alene blir det her fort en runddans mellom korte perioder med avholdenhet etterfulgt av perioder med injiserende misbruk av Amfetamin, av og på, av og på.

Ta deg sammen, vær så snill.
Vis hele sitatet...
Dette vet du ikke fungerer. Opplegget vi har her til lands er verdt nada niks null.

Ja, ta deg sammen, som du avslutter med å si er faktisk det beste, om man klarer. Profesjonell hjelp finnes ikke innefor de offentlige tilbud. Jeg var en av få, som har privilegert av profesjonell behandling innenfor det private. Mye av de "profesjonelle" offentlige tilbudene har heldigvis blitt lagt ned, for de av dere som har fått dette "tilbudet(?)" vet jo hva som foregår der, hva slags oppfølging og behandling. Som blir tilbudt.

TS: vekten din er det siste du skal bekymre deg over heldigvis, men det du sier om at denne avhengigheten kommer til å følge deg resten av livet stemmer. Du kan glemme og fortrenge så mye du bare makter, men en sult som alltid vil være med deg er neste skudd, spesifikke deler av hjernen glemmer dessverre aldri, og som jeg startet å svare, så må du faktisk bare ta deg sammen. Du er en av de heldige som innser problemet før ting virkelig, virkelig går galt, du er fortsatt i øvre sjiktet, men det varer ikke så lenge, for marerittet du lever i, senere bare vil føles som en fjern drøm når du forstår at man aldri kan nå bunnen alle snakker om, for den finnes ikke.

Du faller fort dypere enn du trodde var mulig.

Sitat av Redhot Vis innlegg
Det er aldri for seint å reise seg opp igjen.
Vis hele sitatet...
dessverre så stemmer ikke dette, det er enkelte ting du ikke kan reise deg opp fra. Jeg hater å være dyster i sammenhenger som dette, men du burde ikke formidle ord som dette til en person i en krise som det TS beskriver

Sitat av Redhot Vis innlegg
Som en veldig god, edru venn engang sa til meg - "Ta deg sammen og gjør noe med det. Ikke bare hyle over hvor vanskelig du har det."
Vis hele sitatet...
jeg er dessverre enig med vennen din. Selvom vedkommende sikker langt ifra forstår så er det han sier sant. Den harde sannhet er at man ikke har noen andre, ingen hjelp med mindre man faktisk står for det selv, vi er ene og alene i denne verden, det verste er at vi forstår det for sent, i alle tilfeller

Sitat av Natz Vis innlegg
Har vært der du er nå selv. Det kan kanskje virke svart. Men tro meg, det blir bedre med tiden
Vis hele sitatet...
det hadde vært et vidunder hvis du hadde vært i TS sine sko, og faktisk du kunne fortalt at du var i samme sko - tross hvor lite han eller henne har fortalt?

Sitat av Natz Vis innlegg
en sprekk kan skje fra tid til annen
Vis hele sitatet...
Nei, det er det det ikke kan, og vi alle vet det, av oss som faktisk har vært der. Beklageligvis så vil en sprekk rase korthuset som vedkommende har brukt så så lang tid, så mye ressurser å bygge opp. Bare den minste vibrasjon er nok til at alt raser sammen. Det er synd å si, men det er bare sånn vi mennesker fungerer

Sitat av Bluesky_ Vis innlegg
Det at man må slutte helt for alltid og aldri mer ruse deg resten av livet helt til du dør, det er en vedkig dum måte å se på det spør du meg. 50 dager er ikke mye men klarer du et år skal jeg vedde på at du tåler et par dager uten å falle helt tilbake igen. Jævli trist måte å tenke på da "neei nå har jeg dratt det for langt så jeg kan aldri kose meg med det igjen" hold kjeft du kan det man må bare ha en lang pause og så finne glede i noe annet så ikke man har det tomtrommet fra rusen mer
Vis hele sitatet...
Ja, det betyr ikke at man ikke kan ruse seg på noen måte resten av livet, men er det ikke et poeng å avstå fra det vi er lenket til fysisk og psykisk å holde seg unna? Uansett om det skal være alkohol, amfetamin eller heroin? Bruk noe annet kan være en oppskrift, få det hjernen tørster etter via et annet stoff som ikke forbinder noe som helst. Eksempelvis ville jeg av egen erfaring og anekdoter si at en alkoholiker aldri ville drukket om han hadde fått Xyrem/GHB/GBL
Sist endret av C_ban@CnO; 6. mars 2025 kl. 00:20. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av C_ban@CnO Vis innlegg
Dette vet du ikke fungerer. Opplegget vi har her til lands er verdt nada niks null.
Vis hele sitatet...
Du tenker du har svaret på hvordan dette funker for alle, eller?
Sist endret av Redhot; 6. mars 2025 kl. 19:00.
Sitat av C_ban@CnO Vis innlegg
Dette vet du ikke fungerer. Opplegget vi har her til lands er verdt nada niks null.

Ja, ta deg sammen, som du avslutter med å si er faktisk det beste, om man klarer. Profesjonell hjelp finnes ikke innefor de offentlige tilbud. Jeg var en av få, som har privilegert av profesjonell behandling innenfor det private. Mye av de "profesjonelle" offentlige tilbudene har heldigvis blitt lagt ned, for de av dere som har fått dette "tilbudet(?)" vet jo hva som foregår der, hva slags oppfølging og behandling. Som blir tilbudt.

TS: vekten din er det siste du skal bekymre deg over heldigvis, men det du sier om at denne avhengigheten kommer til å følge deg resten av livet stemmer. Du kan glemme og fortrenge så mye du bare makter, men en sult som alltid vil være med deg er neste skudd, spesifikke deler av hjernen glemmer dessverre aldri, og som jeg startet å svare, så må du faktisk bare ta deg sammen. Du er en av de heldige som innser problemet før ting virkelig, virkelig går galt, du er fortsatt i øvre sjiktet, men det varer ikke så lenge, for marerittet du lever i, senere bare vil føles som en fjern drøm når du forstår at man aldri kan nå bunnen alle snakker om, for den finnes ikke.

Du faller fort dypere enn du trodde var mulig.

dessverre så stemmer ikke dette, det er enkelte ting du ikke kan reise deg opp fra. Jeg hater å være dyster i sammenhenger som dette, men du burde ikke formidle ord som dette til en person i en krise som det TS beskriver

jeg er dessverre enig med vennen din. Selvom vedkommende sikker langt ifra forstår så er det han sier sant. Den harde sannhet er at man ikke har noen andre, ingen hjelp med mindre man faktisk står for det selv, vi er ene og alene i denne verden, det verste er at vi forstår det for sent, i alle tilfeller

det hadde vært et vidunder hvis du hadde vært i TS sine sko, og faktisk du kunne fortalt at du var i samme sko - tross hvor lite han eller henne har fortalt?

Nei, det er det det ikke kan, og vi alle vet det, av oss som faktisk har vært der. Beklageligvis så vil en sprekk rase korthuset som vedkommende har brukt så så lang tid, så mye ressurser å bygge opp. Bare den minste vibrasjon er nok til at alt raser sammen. Det er synd å si, men det er bare sånn vi mennesker fungerer



Ja, det betyr ikke at man ikke kan ruse seg på noen måte resten av livet, men er det ikke et poeng å avstå fra det vi er lenket til fysisk og psykisk å holde seg unna? Uansett om det skal være alkohol, amfetamin eller heroin? Bruk noe annet kan være en oppskrift, få det hjernen tørster etter via et annet stoff som ikke forbinder noe som helst. Eksempelvis ville jeg av egen erfaring og anekdoter si at en alkoholiker aldri ville drukket om han hadde fått Xyrem/GHB/GBL
Vis hele sitatet...
Så behandling funker ikke for noen, men å høre "ta deg sammen" fra en fremmed på nettet gjør det?

Anbefaler TS å skaffe hjelp. Det er ikke alt man kan klare alene, det gjelder de aller fleste.
Sitat av Redhot Vis innlegg
Du tenker du har svaret på hvordan dette funker for alle, eller?
Vis hele sitatet...
Ja, dessverre så er det det jeg tenker når jeg vet hvilke tilbud som finnes...

Sitat av Bjarnebekjent Vis innlegg
Så behandling funker ikke for noen, men å høre "ta deg sammen" fra en fremmed på nettet gjør det?

Anbefaler TS å skaffe hjelp. Det er ikke alt man kan klare alene, det gjelder de aller fleste.
Vis hele sitatet...
dette er ikke bare et random sted på nettet. Dette stedet er ganske unikt på ganske mange områder.

Men hvor ville du gått hvis du var TS for hjelp? Hvor ville du startet å lete eller rukket ut en hånd? Jeg håper virkelig ikke svaret vil være den lokale DPS eller en annen lignende offentlig instans
Sist endret av C_ban@CnO; 7. mars 2025 kl. 05:49. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Du klarte 50 dager så det er en stor oppnåelse.

Er en veldig dum tankefelle du gikk inn I. Om man klarer å slutte en stund kan man ha for seg å bli litt mer selvsikker over kontrollen man har over avhengigheten. Så man starter å bruke igjen siden man tenker at slutting er så enkelt.

Gå I behandling er mitt første råd.
Om du ikke ønsker det kan du ta noen babysteps mot edrueligheten.
Du kan fks slutte å skyte men gå over til å droppe eller snorte.
Deretter gå litt ned i dosen og bruke amfetaminpiller en periode før slutt.

Bare en ting, ikke kjør hele livet I dass om du er avhengig. Du kan fortsatt få I deg noen vitaminer og kjøpe noe ferdigmat du kan stappe I deg. Drikk mer vann. Lett trening og jevn døgnrytme er også viktig. Prøv og fiks de tingene mens du prøver å slutte. Ikke gi opp. All de negative tankene kommer bare av at kjemien I hodet er litt out of whack
Sist endret av Palumboism; 7. mars 2025 kl. 10:57.
Har søkt meg inn i behandling nå
Sitat av Lillemy1858 Vis innlegg
Har søkt meg inn i behandling nå
Vis hele sitatet...
Nå ble jeg skikkelig glad!
Vær dedikert, minn deg selv på hvor du vil/ikke vil være og ha konkrete motivasjoner
Sitat av Redhot Vis innlegg
Nå ble jeg skikkelig glad!
Vær dedikert, minn deg selv på hvor du vil/ikke vil være og ha konkrete motivasjoner
Vis hele sitatet...
Ja ser frem til å komme meg i behandling. Blir å få plass innen 14.04
Sitat av Lillemy1858 Vis innlegg
Ja ser frem til å komme meg i behandling. Blir å få plass innen 14.04
Vis hele sitatet...
Vi heier på deg!
Det er veldig sterkt av deg å dele dette. Det er tydelig at du er i en svært vanskelig situasjon, og det krever mye mot å erkjenne dette. At du allerede har søkt behandling er et viktig og modig skritt.

Selv om det nå føles mørkt og håpløst, husk at dette ikke definerer deg. Avhengigheten har tatt mye, men den har ikke tatt alt. Det finnes fortsatt en kjerne av styrke i deg, og du har vist tidligere at du kan kjempe imot.

Det er viktig å holde fast ved håpet om at det kan bli bedre. Behandlingen du har søkt vil kunne gi deg verktøyene og støtten du trenger for å ta tilbake kontrollen. Du er ikke alene i denne kampen, vi heier på deg!
▼ ... over en uke senere ... ▼
Sitat av gibbe Vis innlegg
Det er veldig sterkt av deg å dele dette. Det er tydelig at du er i en svært vanskelig situasjon, og det krever mye mot å erkjenne dette. At du allerede har søkt behandling er et viktig og modig skritt.

Selv om det nå føles mørkt og håpløst, husk at dette ikke definerer deg. Avhengigheten har tatt mye, men den har ikke tatt alt. Det finnes fortsatt en kjerne av styrke i deg, og du har vist tidligere at du kan kjempe imot.

Det er viktig å holde fast ved håpet om at det kan bli bedre. Behandlingen du har søkt vil kunne gi deg verktøyene og støtten du trenger for å ta tilbake kontrollen. Du er ikke alene i denne kampen, vi heier på deg!
Vis hele sitatet...
Setter pris på at dere heier på meg. Det hjelper masse å vite at det er noen som har trua. Føles ut som avhengigheten har tatt alt og jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger…
NA møter har vært veldig bra for meg. Jeg drev med alkohol, bønne, speed, opiater og benzo hver dag. Skøyt oxy mange ganger om dagen og kunne skyte kun vann. Nå tar jeg opiater, knuser og tar i nesa. Er borte fra bønne, alkohol og speed. Og ikke minst nåla jeg kunne skyte vann sånn som deg og det varte i mange år. Holdt meg borte fra nåla i et par år før jeg nylig hadde en sprekk på nåla. På kvelden tenkte jeg no more skal aldri tilbake dit og ødela resten av kanylene jeg hadde. Det er noe med og ta en dag av gangen også tar du neste dag når den kommer.
Alt blir en vane om du klarer og innta speeden uten nåla til i morgen også gar du morgendagen når den kommer. Men fytti så vanskelig og komme vekk fra nåla. Du har klart 50 dager så du vet at du kan. Av alle stoffer så er det speeden som har odelaht kropp å psyken aller mest. Gjør det for familien din. Søk hjelp. Begynn på na-møter. Det satt jævli langt inne for meg og begynne på møtene men nå har jeg aldri lyst til og slutte der.
Jeg har fortsatt opiater og ikke altfor store doser benzo igjen og hanskes med. Det er alltid den første tiden som er verst så blir det mer og mer en vane og være uten. Savnet blekner med tiden og du vil være så glad for at du klarte deg gjennom den første harde tiden . Masse lykke til

Har lest litt i tråden og rådene om og ta deg sammen hjelper neppe vil jeg tro. Joda det finnes god hjelp i det offentlige med oppfølging. Men da er det viktig å ta oppfølgingen på alvor. Møt opp, gå på na-møter. Mange klarer det med hjelp fra det offentlige det vet jeg fordi jeg har vært innlagt selv og der var veldig bra og strengt opplegg. Hadde jeg tatt oppfølginga på alvor hadde jeg nok klart meg bedre. Men har vert fall klart og kutte sprøyta og tre av stoffene jeg gikk på. Og har endelig begynt på NA møter som hjelper masse
Sist endret av Anita83; 30. mars 2025 kl. 11:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
må som regel prøve noen ganger. Så ikke ta det som noe stort nederlag, du klarer det når du selv er helt klar
▼ ... over en uke senere ... ▼
Er akkurat kommet frem på avrusning, skulle egt vært der igår og hadde lyst å utsette det enda lenger. Gjør akkurat det samme med akkkurat samme folk hver dag å det er et evig jag å en evig ond sirkel. Jeg får ikke lenger den godfølelsen når jeg setter en smell. Får hjertebank, blir varm og nesten litt dårlig så vil bare at det ska gå over. Den gode følelsen man fikk i starten og den følelsen som gjor at jeg fortsatte å skyte er borte å jeg jager enda etter kicket fra første skudd…

Er spent på dagene og ukene fremover. Får i det minste benzo på nedtrapping som hjelper på en sliten kropp å en sliten hjerne. Har tatt en del ksalol de siste ukene å da har jeg bare knust ksalol i pumpa å rista i vann, null filtrering. Bare flaks at det har gått bra.
Sitat av Lillemy1858 Vis innlegg
Er akkurat kommet frem på avrusning, skulle egt vært der igår og hadde lyst å utsette det enda lenger. Gjør akkurat det samme med akkkurat samme folk hver dag å det er et evig jag å en evig ond sirkel. Jeg får ikke lenger den godfølelsen når jeg setter en smell. Får hjertebank, blir varm og nesten litt dårlig så vil bare at det ska gå over. Den gode følelsen man fikk i starten og den følelsen som gjor at jeg fortsatte å skyte er borte å jeg jager enda etter kicket fra første skudd…

Er spent på dagene og ukene fremover. Får i det minste benzo på nedtrapping som hjelper på en sliten kropp å en sliten hjerne. Har tatt en del ksalol de siste ukene å da har jeg bare knust ksalol i pumpa å rista i vann, null filtrering. Bare flaks at det har gått bra.
Vis hele sitatet...
Masse lykke til, jeg heier på deg. Oppdater oss gjerne hvordan det går. Jeg håper på det blir en solsinnshistorie, det trenger vi flere av her inne på freak
Sist endret av aldarico; 10. april 2025 kl. 14:05.
Du virker veldig reflektert over situasjonen. Jeg ble glad når jeg leste nedover og så at du meldte deg inn til behandling. Du har erkjent problemet, og velger nå å gjøre noe med det. Kan ikke noe annet enn å respektere det, og ønsker deg lykke til med behandlingen!
Søk deg inn på Tyrilisentwret Skien, har vært mye i behandlinger og institusjoner, og dette er noe av det beste stedet jeg har vært borti: ordentlig fine ansatte som bryr seg å veldig bra opplegg her

Sitat av Lillemy1858 Vis innlegg
Etter 50 dager rusfri så skulle jeg ta meg kun 1 smell får å feire at jeg hadde vært så flink. Det er nå over 1mnd siden å den ene smellen har vart i over 1mnd, jeg har gått ned 6-7kg i vekt. Det eneste jeg lever får nå er å skyte.

Når siste speed er brukt opp så prøvrt jeg å finne små smuler å skyte, jeg bare må skyte selv når det bare er vann så og si. Jeg får det bare verre å verre psykisk jo mer jeg bruker. Jeg vet og vil slutte fordi jeg ødelegger livet og psyken min totalt. Føler meg fæl pga utseende og det at jeg er snart bare skinn å bein. Isolerer meg fra familien. Å skyte er viktigere enn alt, til og med meg selv. Jeg ødelegger min psykiske og fysiske helse og å leve sånn som jeg gjør nå med et evig jag etter neste skudd. Allikavel så klarer jeg ikke å slutte, selvom jeg hater å leve sånn her.

Klarer å ha maks 2-3 dager pause mellom hver runde. Da sover jeg bare fordi jeg orker ikke være våken engang. Så er det å ligge å vri seg helt til jeg har fått tak i mer å satt et skudd. 15 min etterpå så har jeg lyst på enda et skudd. Bruker å være våken i 4-5 dager hvor jeg ikke klarer å få i meg mat og ender opp med å ha inntatt altfor mye fordi jeg syns det kicket av skytinga er så godt. Klarer ikke ta vare på meg selv lenger.

Jeg er så lei nå og orker ikke mere. Jeg vet at avhengigheten kommer til å følge meg livet ut. Enten å kjempe får å la vær å ruse meg eller så blir jeg å ruse meg ihjel. Jeg føler ikke det er et liv verd å leve. Det eneste ønske jeg har er å få kontrollen over mitt eget hode igjen. Nå har sprøyter og speed tatt over kontrollen helt.

Akkurat nå så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, håper motivasjonen til å bli rusfri kommer tilbake igjen snart. Jeg rømmer fra virkeligheten fordi jeg føler alt er meningsløst og orker ingenting. Jeg er så deprimert nå og å ta speed er det eneste jeg lever får. Får å føle noe som helst. Ikke bare være en zombie som ikke klarer å få seg ut av senga.

Nå er jeg på jakt etter penger så jeg kan få meg mitt neste skudd, samtidig som jeg tenker på at jeg alltid vil ha meg et siste skudd så jeg er fornøyd og som aldri blir siste.
Vis hele sitatet...
▼ ... noen uker senere ... ▼
Trådstarter
Nå har jeg vært 1 mnd rusfri
Godt jobba. Du klarer det denne gangen jeg har troa på deg
Sist endret av Fashen; 10. mai 2025 kl. 15:39.
Trådstarter
Sitat av Fashen Vis innlegg
Godt jobba. Du klarer det denne gangen jeg har troa på deg
Vis hele sitatet...
Takk, det går veldig opp å ned om dagene men jeg har det allerede mye bedre uten
Sitat av Lillemy1858 Vis innlegg
Nå har jeg vært 1 mnd rusfri
Vis hele sitatet...
Bra jobba!
Gratulerer så mye!
Very impressive��
Trådstarter
Jeg sku gjerne fått noen råd til å takle russuget. Jeg har ikke egentlig sug etter selve rusen, men jeg har et enormt sug etter å skyte.

Føler meg veldig alene siden det virker ikke som om andre helt skjønner min avhengighet av skyte. Vil ikke leve det ruslivet lengre, men om jeg klarer det er jeg usikker på…
Hvorfor er du usikker på om du kommer til å klare å fortsette å være rusfri?

Å ha russug og lyst på nåla er ikke farlig i seg selv. Å ha en så stusselig tilværelse at det blir lett å si "faen ta dette her, nå tar jeg meg en fest" derimot er ganske risikabelt.

Anbefaler deg å begynne å trene, gå turer, høre på musikk, være ute i solen og bade, dra på telttur med fiskestang, vær med venner og gjør sosiale ting, spille PC eller PlayStation. Lag armbånd med sånn makrame eller tegne og male.

Skaffe deg litt stabilitet og nykter moro og stimuli. For all del, ikke bare sitte hjemme og ikke gjøre noe som helst. Da er det bare et spørsmål om tid før du sprekker spør du meg.
Sist endret av krystallkongen; 11. mai 2025 kl. 20:48.
Søk deg til stranden/havet og nyt de varme dagene vi får fremover, bor du ikke der det er varme fremover anbefaler jeg fremdeles å dra til stranden/havet. Driste seg til et bad gjør underverker.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Hvis man tenker at all morro er over for alltid, så setter man seg mentalt opp for å sprekke, og å kanskje tviholde på sine forståelser

Man må jo si til seg selv at andre ting vil ta over, eller tre mer frem
▼ ... noen uker senere ... ▼
Trådstarter
Nå om dagen så går jeg mye tur og sykler mye. Føler de gruppene her jeg er i behandling hjelper og jeg får snakke med psykolog. Merker jeg får russug når jeg er sliten men jeg vet at det går over.
Bra at du holder deg aktiv da. Viktig å lage seg gode rutiner som du tar med deg videre. For mange blir det bare rett tilbake til samme leilighet med samme forutsetninger etter endt behandling, da skal det ikke mye til før man er i gang igjen, så fortsett med det du gjør
Profesjonell amatør
OnkelMeth's Avatar
Hold oss oppdatert, TS.
Lykke til!
Yeh, thoughts & prayers, homie, høres ikke enkelt ut <3
▼ ... noen uker senere ... ▼
Trådstarter
Nå om dagen er jeg veldig flat følelsemessig og sliter litt med motivasjon. Jeg vil ikke tilbake til avhengigheten og vet dette er en prosess som tar tid. Har ikke så mye russug men de dagene jeg har det er det kraftig. Skal på permisjon hjem på mandag som jeg er veldig spent på. Trur det blir å gå bra siden jeg skal være ilag med familien også har jeg en samtale med rus og psykiatri mens jeg er hjemme. Takk får alle som heier
Kjempemessig, prøv p bare hold deg med familien og ikke frist skjebnen med å oppsøke gamle venner.

Ellers så er det bare p stå på. Lykke til videre.
Lag en nøyaktig plan for permisjonen hvor du holder deg opptatt med positive ting (familie, turer, trening, hobbyer) slik at du ikke kjeder deg og lar tankene begynne å spinne for mye.

Vær også helt åpen med familie. F.eks "Nå kjenner jeg veldig på russug - kan vi gjøre noe for å få tankene over på noe annet?".
Sett gjerne av en halvtime (mer eller mindre) hvor du kan snakke med nær familie om hvordan det går. Hva er lett, vanskelig - og hva du har behov for av støtte.

Ikke etterlat ting til tilfeldighetene, og planlegg alle mulige scenarioer - Da er du bedre rusta når du møter motstand.