Vennligst merk:
Det dukker jevnlig opp emner relatert til psykisk helse her inne på NFF, så punktene under kan være relevante ifht. eventuelle spørsmål knyttet opp mot psykisk helse. Med tanke på at det er flere her inne som har en eller annen form for relasjon til narkotiske stoffer tenker jeg at det kan være av interesse for enkelte å gjøre seg ett inntrykk av hvordan dette påvirker hjernen med blant annet tanke på psykisk helse. Håper også dere kan bidra med egne erfaringer og standpunkter ifht. emnet.
Hovedpunkter:
Figur: viser at hyppigste dødsårsak for forgiftningsulykker i 2018 var heroin (30%), etterfulgt av andre opioider (25%), mens hyppigste dødsårsak for selvmord var andre opioider som morfin, kodein, og oxycodon (55%), etterfulgt av andre syntetiske opioider som buprenorfin og fentanyl (27%).
Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall:
Nasjonale retningslinjer for behandling av ROP-lidelser:
Jeg kunne har fortsatt inn i evigheten her med tall, undersøkelser, artikler og nyhetssaker om jeg ville. Tenker derimot at for nå er dette nok, men forhåpentligvis kan denne debatten fortsette. Hva tenker dere om rusutløste lidelser? Kjenner du for eksempel noen som du vet er blitt psykisk syke som ett resultat av misbruk? Eller kanskje har du en opplevelse av dette selv?
Håpet mitt her er at vi kan informere hverandre angående skadene ved bruk av narkotiske stoffer, alkohol og medikamenter. Jeg er for en liberal narkotika politikk og ansvarlig bruk av rusmidler, men likevel ønsker jeg en realistisk presentasjon av omstendighetene. Det er viktig at man ikke kjører på med oppmuntring til bruk, uten å ta med eventuelle risikofaktorer. Stoff oppleves og prosesseres forskjellig fra person til person utifra biologiske faktorer, alder, kjønn, dose, type rusmiddel og miljø.
Vil også legge til en lenke for informasjon om Narkotika i Norge.
- Før vi går videre vil jeg legge inn en påminnelse til deg som for øyeblikket er påvirket av ett rusmiddel som kan trigge paranoia/angst. Det vil langt ifra være hjelpsomt å få informasjon om dette hvis det vil være en stressfaktor, spesielt ikke i ettertid av inntaket.
Det dukker jevnlig opp emner relatert til psykisk helse her inne på NFF, så punktene under kan være relevante ifht. eventuelle spørsmål knyttet opp mot psykisk helse. Med tanke på at det er flere her inne som har en eller annen form for relasjon til narkotiske stoffer tenker jeg at det kan være av interesse for enkelte å gjøre seg ett inntrykk av hvordan dette påvirker hjernen med blant annet tanke på psykisk helse. Håper også dere kan bidra med egne erfaringer og standpunkter ifht. emnet.
Hovedpunkter:
Det er en utfordring å gi et samlet bilde av narkotikarelaterte skader og problemer. Det er stor forskjell på konsekvensene av moderat hasjbruk og langvarig bruk av tyngre stoffer. Her gis en kort oversikt over helsemessige og sosiale konsekvenser av narkotikabruk, med vekt på problembruk. I tillegg til type stoff, vil måten de narkotiske stoffene inntas på - for eksempel om heroinen injiseres eller røykes - ha betydning for både omfanget og typen av skader og problemer. De fysiske og sosiale omgivelsene knyttet til bruken vil også være viktig.
For mange av de skadene og problemene som kan relateres til narkotikabruk finnes det ikke noen statistisk informasjon. I så måte kan vi si at dataene vist her eller andre steder kun viser en liten del av totalbildet. Det er for eksempel vanskelig å finne eksakte tall for narkotikarelatert kriminalitet, mens oversikt over enkelte helsekonsekvenser er tilgjengelig. Innen rammen av publikasjonen «Narkotika i Norge» finnes det egne artikler om konsekvenser som narkotikautløste dødsfall og kriminalitet.
- Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører risiko for både akutte og kroniske helseskader og problemer. Den alvorligste konsekvensen er tidlig død.
- I gjennomsnitt har 265 personer dødd årlig i Norge de siste 10 årene som en direkte konsekvens av sitt forbruk av narkotiske stoffer.
- I Norge har overdoser vært den nest viktigste årsak til død for menn under 50 år.
- Narkotikabruk er også forbundet med sosiale skader, for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet.
I denne gjennomgangen vil vi ha et hovedfokus på skader og problemer forbundet med det vi gjerne kaller problembruk eller risikofylt bruk. Det vil si en intensiv og langvarig narkotikabruk, hvor injisering av opiater og/eller amfetamin gjerne inngår. De skadene og problemene som er forbundet med slik bruk, er som regel betydelige både for brukerne og deres nære omgivelser. (Babor et al. 2010, Nutt et al. 2010).
Bruk av ett narkotisk stoff overlapper ofte med bruk av andre narkotiske stoffer, alkohol eller legemidler. Dermed er det noen ganger vanskelig å fastslå om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen eller kombinasjonen av dem. Personer som begynner med narkotikabruk kan også ha andre problemer som bidrar til oppstart eller utvikling av risikabel narkotikabruk.
Bruk av ett narkotisk stoff overlapper ofte med bruk av andre narkotiske stoffer, alkohol eller legemidler. Dermed er det noen ganger vanskelig å fastslå om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen eller kombinasjonen av dem. Personer som begynner med narkotikabruk kan også ha andre problemer som bidrar til oppstart eller utvikling av risikabel narkotikabruk.
Vis hele sitatet...
Vis hele sitatet...
Figur: viser at hyppigste dødsårsak for forgiftningsulykker i 2018 var heroin (30%), etterfulgt av andre opioider (25%), mens hyppigste dødsårsak for selvmord var andre opioider som morfin, kodein, og oxycodon (55%), etterfulgt av andre syntetiske opioider som buprenorfin og fentanyl (27%).
Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall:
Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases.
Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.
Fem kategorier av helseskader:
Pasienter med alvorlig ruslidelse har ofte samtidig psykisk sykdom, og pasienter med psykisk sykdom har mye hyppigere ruslidelse enn gjennomsnittet i befolkningen. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom har fått kortnavnet ROP-lidelser.
Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.
Fem kategorier av helseskader:
Babor og medarbeidere (2010), som har gått gjennom den internasjonale forskningslitteraturen om narkotikarelaterte skader og problemer, beskriver fem hovedkategorier av helseskader:
• Overdoser
• Andre akutte skader som ulykker, vold og suicidal atferd
• Ikke-smittsomme somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander
• Psykiske lidelser. I tillegg til at narkotikaavhengighet i seg selv klassifiseres som en psykisk lidelse, henger narkotikabruk også sammen med flere andre psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser og depresjon
• Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV.
Mens de to første kategoriene beskriver akutte skader, er de tre siste primært knyttet til langvarig bruk. Mange har undersøkt helseskader ved narkotikabruk, for eksempel Forouzanfar et al. (2016).
• Overdoser
• Andre akutte skader som ulykker, vold og suicidal atferd
• Ikke-smittsomme somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander
• Psykiske lidelser. I tillegg til at narkotikaavhengighet i seg selv klassifiseres som en psykisk lidelse, henger narkotikabruk også sammen med flere andre psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser og depresjon
• Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV.
Mens de to første kategoriene beskriver akutte skader, er de tre siste primært knyttet til langvarig bruk. Mange har undersøkt helseskader ved narkotikabruk, for eksempel Forouzanfar et al. (2016).
Vis hele sitatet...
Vis hele sitatet...
Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke.
For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.
Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.
For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.
Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.
Forekomst ifølge befolkningsundersøkelser:
Psykiske lidelser blant personer som brukte alkohol alene var
- ca 20 prosent av den generelle befolkningen med en ruslidelse hadde også en stemningslidelse (bipolar lidelse, cyklotymi, depresjoner).
- 18 prosent av den generelle befolkningen med en ruslidelse hadde også en angstlidelse.
Psykiske lidelser blant personer som brukte alkohol alene var
- personlighetsforstyrrelse 25 prosent
- stemningsforstyrrelse 16 prosent
- angstlidelse 16 prosent
- personlighetsforstyrrelse 44 prosent
- stemningsforstyrrelse 28 prosent
- angstlidelse 24 prosent
- personlighetsforstyrrelse 51 prosent
- stemningsforstyrrelse 35 prosent
- angstlidelse 27 prosent
Vis hele sitatet...
Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at ROP-lidelser ofte opptrer sammen. Forekomsten av ruslidelse hos psykisk syke og vice versa er likevel lavere i befolkningsundersøkelser enn i kliniske studier fordi det er personer med størst problemer som oftest søker behandling. En hovedtendens er at risikoen for utvikling av rusmisbruk øker med hvor alvorlig den psykiske lidelsen er. I en nyere norsk oppfølgingsstudie over 20 år av unge stoffmisbrukere (fulgt etter innleggelse i behandlingsinstitusjon) var omkring 38 prosent døde. Av disse dødsfallene skyldtes 11 prosent selvmord
Vis hele sitatet...
Vis hele sitatet...
Håpet mitt her er at vi kan informere hverandre angående skadene ved bruk av narkotiske stoffer, alkohol og medikamenter. Jeg er for en liberal narkotika politikk og ansvarlig bruk av rusmidler, men likevel ønsker jeg en realistisk presentasjon av omstendighetene. Det er viktig at man ikke kjører på med oppmuntring til bruk, uten å ta med eventuelle risikofaktorer. Stoff oppleves og prosesseres forskjellig fra person til person utifra biologiske faktorer, alder, kjønn, dose, type rusmiddel og miljø.
Vil også legge til en lenke for informasjon om Narkotika i Norge.
Sist endret av Jokke; 27. august 2020 kl. 12:52.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.