Jeg har prøvd sopp en gang tidligere, men det var ikke så spesielt som denne. Hadde latterkramper og gøy den gangen, en ganske lett tur tror jeg.
Hadde fått et glass med sopp av en kollega. Han sa at dette var nok for 3 personer.
Fikk tørka det, og fordelte det på to. Kjæresten og meg. Kaller henne for B.
Jeg tygde soppen som ikke var helt knusktørr, men heller tørr/seig.
Merket effekt fra den nesten umiddelbart etter jeg hadde tygd og svelget alt sammen. Litt svimmel og rar.
Vi satte oss på balkongen for å kikke litt utover byen. B var småtrøtt så jeg bemerket at hun lignet på en kineser.
Etter litt gikk jeg inn og kikket ut på balkongen og vinket henne inn. Merket at synet mitt begynte bli litt forvrengt. Jeg var inne her og hun var ute der, to helt forskjellige steder! Vi bare så på hverandre og klarte ikke holde igjen latteren.
Hun kom inn vi bestemte oss for å ta en tur til en park litt borti her. Det var fredagskveld og mørkt ute.
Hun begynte å lete etter shortsen sin og spurte meg hvor den var. Jeg var lynrask med å svare "In China of course". Haha, såklart liksom, hun er jo kineser.
Vi gikk så ut...
Svingte innom et toalett på turen dit. Jeg så meg i speilet og ble overrasket over hvor store pupiller jeg hadde. Så ut som et romvesen. Kun et tynt lag med blått var igjen av irisen min rundt pupillene. Sinnsykt, jeg la også merke til hvor kjekk jeg egentlig er. Ansiktet mitt var også på vei til å bli forvrengt.. Haha, på tide å gå ut igjen.
Vi stoppet rett foran en bygning 30 meter unna parken og jeg la merke til en svart ting som stakk ut. Den skilte seg veldig ut.
Jeg ropte ut, "Look there's a snake!" og pekte i retningen. Fikk som svar med en gang. "Haha, wow. What's that?!" Vi beundret denne slangen litt før vi gikk videre.
Rett etter vi kom inn i parken kikket jeg opp og fikk øye på månen. "WOW, the moooooooooon!" Begge to brøt ut i latter. Haha, månen!"
Tullet litt rundt på gresset i parken. Hun var så utrolig liten, hun hadde plutselig krympet til et bittelite vesen. Hun virket så sårbar, sykt liten. Hun sa jeg så ut som en kjempe. Vi brukte litt tid på å finne et sted for å legge oss ned.
Jeg kikket i retningen vi kom fra før parken. Der var jaggu meg bygningen med slangen på. Hadde vi bare gått den korte avstanden der?? Føltes ut som det var et sted som vi hadde forlatt for lenge siden og gått langt unna.
Etter vi hadde lagt oss på gresset i parken fikk vi et helt nytt perspektiv. Vi kalte det rett og slett "The ground perspective" Alt var annerledes. Vi var plutselig så fryktelig nærme bakken, så nærme at jeg ble forbløffet. Hvor fantastisk ! Nesten så jeg smeltet sammen med bakken.
Vi lå der kanskje 90 minutter. Vi var alt fra en nedsmeltet klump med hemningsløs latterkrampe til helt rolig og intime der vi holdt rundt hverandre. Alt var annerledes. Det var ikke mange ordene vi kunne si til hverandre før en av oss brølte ut i latter. Jeg lå der med tårer i øynene av all latteren.
Det virket som folk i parken var langt langt unna, at de ikke kunne se eller høre oss. Men i realiteten var de nok bare noen få meter unna. Tror folk forsto at vi hadde tatt ett eller annet.
Etter en liten stund pustet jeg ut og så opp. Hvor jeg rett etterpå utbrøt "Look there. It's the moon. AGAIN!"
Tror vi holdte på å dævve av latter. Der var seriøst månen igjen, den var der enda. Mind was blown.
Bygninger begynte å bli levende. Akkurat som innsiden kom ut og utsiden gikk inn. De pulserte, de lyste fantastiske farger. Biler som kjørte hadde røde streker etter seg etter baklysene. Alle farger var sterkere og bevegelser forvridd. Folk gikk som om de var zombier. Skyene vrengte seg som et kaleidoskop, jeg så tigeranskikt, bjørneansikt, ulv. Hele synsfeltet mitt fylt av et stort tigeransikt. Insektlydene i parken var 10x forsterket.
B klarte absolutt ikke ligge i ro med armer og bein, hun følte hun ble sugd ned mot bakken. Kunne kjenne at vi hadde gress og jord på huden veldig godt. Jeg prøvde hele tiden å børste av meg jord uten at jeg tenkte over det. Generelt sett hadde vi mye latter i den parken. Aldri ledd så hemningsløst før, alt var morsomt.
Da vi skulle ut av parken klarte vi nesten ikke snakke lenger, ord fløt inn i hverandre og bare rare lyder kom ut.
På turen hjem gikk vi langs en gate som var kanskje 80 meter lang. Det var konstruksjon som foregikk der, så det var et 2,5 meter høyt bølgeblekkgjerde som var satt opp der med forskjellige bilder som prydet gjerde.
Tok en evighet å gå langs gata, hvert bilde var en helt ny verden. Nesten så vi kunne gå inn i bildet. Brukte hvertfall 30 minutt på å komme oss 80 meter.
Hadde en veldig smooth landing. Og jeg følte bare takknemlighet for å ha hatt denne opplevelsen.
Jeg har vært så mange ganger i denne byen og parken, men nå var det en helt ny opplevelse. Som en drømmeversjon av det jeg har sett mange ganger før.
Klarer ikke å slutte å tenke på turen. Fantastisk, men også skremmende. Glad jeg hadde B med meg.
Hadde fått et glass med sopp av en kollega. Han sa at dette var nok for 3 personer.
Fikk tørka det, og fordelte det på to. Kjæresten og meg. Kaller henne for B.
Jeg tygde soppen som ikke var helt knusktørr, men heller tørr/seig.
Merket effekt fra den nesten umiddelbart etter jeg hadde tygd og svelget alt sammen. Litt svimmel og rar.
Vi satte oss på balkongen for å kikke litt utover byen. B var småtrøtt så jeg bemerket at hun lignet på en kineser.
Etter litt gikk jeg inn og kikket ut på balkongen og vinket henne inn. Merket at synet mitt begynte bli litt forvrengt. Jeg var inne her og hun var ute der, to helt forskjellige steder! Vi bare så på hverandre og klarte ikke holde igjen latteren.
Hun kom inn vi bestemte oss for å ta en tur til en park litt borti her. Det var fredagskveld og mørkt ute.
Hun begynte å lete etter shortsen sin og spurte meg hvor den var. Jeg var lynrask med å svare "In China of course". Haha, såklart liksom, hun er jo kineser.
Vi gikk så ut...
Svingte innom et toalett på turen dit. Jeg så meg i speilet og ble overrasket over hvor store pupiller jeg hadde. Så ut som et romvesen. Kun et tynt lag med blått var igjen av irisen min rundt pupillene. Sinnsykt, jeg la også merke til hvor kjekk jeg egentlig er. Ansiktet mitt var også på vei til å bli forvrengt.. Haha, på tide å gå ut igjen.
Vi stoppet rett foran en bygning 30 meter unna parken og jeg la merke til en svart ting som stakk ut. Den skilte seg veldig ut.
Jeg ropte ut, "Look there's a snake!" og pekte i retningen. Fikk som svar med en gang. "Haha, wow. What's that?!" Vi beundret denne slangen litt før vi gikk videre.
Rett etter vi kom inn i parken kikket jeg opp og fikk øye på månen. "WOW, the moooooooooon!" Begge to brøt ut i latter. Haha, månen!"
Tullet litt rundt på gresset i parken. Hun var så utrolig liten, hun hadde plutselig krympet til et bittelite vesen. Hun virket så sårbar, sykt liten. Hun sa jeg så ut som en kjempe. Vi brukte litt tid på å finne et sted for å legge oss ned.
Jeg kikket i retningen vi kom fra før parken. Der var jaggu meg bygningen med slangen på. Hadde vi bare gått den korte avstanden der?? Føltes ut som det var et sted som vi hadde forlatt for lenge siden og gått langt unna.
Etter vi hadde lagt oss på gresset i parken fikk vi et helt nytt perspektiv. Vi kalte det rett og slett "The ground perspective" Alt var annerledes. Vi var plutselig så fryktelig nærme bakken, så nærme at jeg ble forbløffet. Hvor fantastisk ! Nesten så jeg smeltet sammen med bakken.
Vi lå der kanskje 90 minutter. Vi var alt fra en nedsmeltet klump med hemningsløs latterkrampe til helt rolig og intime der vi holdt rundt hverandre. Alt var annerledes. Det var ikke mange ordene vi kunne si til hverandre før en av oss brølte ut i latter. Jeg lå der med tårer i øynene av all latteren.
Det virket som folk i parken var langt langt unna, at de ikke kunne se eller høre oss. Men i realiteten var de nok bare noen få meter unna. Tror folk forsto at vi hadde tatt ett eller annet.
Etter en liten stund pustet jeg ut og så opp. Hvor jeg rett etterpå utbrøt "Look there. It's the moon. AGAIN!"
Tror vi holdte på å dævve av latter. Der var seriøst månen igjen, den var der enda. Mind was blown.
Bygninger begynte å bli levende. Akkurat som innsiden kom ut og utsiden gikk inn. De pulserte, de lyste fantastiske farger. Biler som kjørte hadde røde streker etter seg etter baklysene. Alle farger var sterkere og bevegelser forvridd. Folk gikk som om de var zombier. Skyene vrengte seg som et kaleidoskop, jeg så tigeranskikt, bjørneansikt, ulv. Hele synsfeltet mitt fylt av et stort tigeransikt. Insektlydene i parken var 10x forsterket.
B klarte absolutt ikke ligge i ro med armer og bein, hun følte hun ble sugd ned mot bakken. Kunne kjenne at vi hadde gress og jord på huden veldig godt. Jeg prøvde hele tiden å børste av meg jord uten at jeg tenkte over det. Generelt sett hadde vi mye latter i den parken. Aldri ledd så hemningsløst før, alt var morsomt.
Da vi skulle ut av parken klarte vi nesten ikke snakke lenger, ord fløt inn i hverandre og bare rare lyder kom ut.
På turen hjem gikk vi langs en gate som var kanskje 80 meter lang. Det var konstruksjon som foregikk der, så det var et 2,5 meter høyt bølgeblekkgjerde som var satt opp der med forskjellige bilder som prydet gjerde.
Tok en evighet å gå langs gata, hvert bilde var en helt ny verden. Nesten så vi kunne gå inn i bildet. Brukte hvertfall 30 minutt på å komme oss 80 meter.
Hadde en veldig smooth landing. Og jeg følte bare takknemlighet for å ha hatt denne opplevelsen.
Jeg har vært så mange ganger i denne byen og parken, men nå var det en helt ny opplevelse. Som en drømmeversjon av det jeg har sett mange ganger før.
Klarer ikke å slutte å tenke på turen. Fantastisk, men også skremmende. Glad jeg hadde B med meg.
