Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Vis resultater av avstemningen: Lærte du noe nytt?
Ja 10 62,50%
Nei 6 37,50%
Bidro med mitt eget 1 6,25%
Flervalgsavstemning Stemmegivere: 16. Du kan ikke stemme på denne avstemningen
  6 10049
Vennligst merk:
  • Før vi går videre vil jeg legge inn en påminnelse til deg som for øyeblikket er påvirket av ett rusmiddel som kan trigge paranoia/angst. Det vil langt ifra være hjelpsomt å få informasjon om dette hvis det vil være en stressfaktor, spesielt ikke i ettertid av inntaket.
Sitter i skrivende øyeblikk med en artikkel fra folkehelseinstituttet angående skader og problemer knyttet til bruk av narkotika i forbindelse med en oppgave.
Det dukker jevnlig opp emner relatert til psykisk helse her inne på NFF, så punktene under kan være relevante ifht. eventuelle spørsmål knyttet opp mot psykisk helse. Med tanke på at det er flere her inne som har en eller annen form for relasjon til narkotiske stoffer tenker jeg at det kan være av interesse for enkelte å gjøre seg ett inntrykk av hvordan dette påvirker hjernen med blant annet tanke på psykisk helse. Håper også dere kan bidra med egne erfaringer og standpunkter ifht. emnet.

Hovedpunkter:
Det er en utfordring å gi et samlet bilde av narkotikarelaterte skader og problemer. Det er stor forskjell på konsekvensene av moderat hasjbruk og langvarig bruk av tyngre stoffer. Her gis en kort oversikt over helsemessige og sosiale konsekvenser av narkotikabruk, med vekt på problembruk. I tillegg til type stoff, vil måten de narkotiske stoffene inntas på - for eksempel om heroinen injiseres eller røykes - ha betydning for både omfanget og typen av skader og problemer. De fysiske og sosiale omgivelsene knyttet til bruken vil også være viktig.
  1. Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører risiko for både akutte og kroniske helseskader og problemer. Den alvorligste konsekvensen er tidlig død.
  2. I gjennomsnitt har 265 personer dødd årlig i Norge de siste 10 årene som en direkte konsekvens av sitt forbruk av narkotiske stoffer.
  3. I Norge har overdoser vært den nest viktigste årsak til død for menn under 50 år.
  4. Narkotikabruk er også forbundet med sosiale skader, for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet.
Bakgrunn:
I denne gjennomgangen vil vi ha et hovedfokus på skader og problemer forbundet med det vi gjerne kaller problembruk eller risikofylt bruk. Det vil si en intensiv og langvarig narkotikabruk, hvor injisering av opiater og/eller amfetamin gjerne inngår. De skadene og problemene som er forbundet med slik bruk, er som regel betydelige både for brukerne og deres nære omgivelser. (Babor et al. 2010, Nutt et al. 2010).

Bruk av ett narkotisk stoff overlapper ofte med bruk av andre narkotiske stoffer, alkohol eller legemidler. Dermed er det noen ganger vanskelig å fastslå om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen eller kombinasjonen av dem. Personer som begynner med narkotikabruk kan også ha andre problemer som bidrar til oppstart eller utvikling av risikabel narkotikabruk.
Vis hele sitatet...
For mange av de skadene og problemene som kan relateres til narkotikabruk finnes det ikke noen statistisk informasjon. I så måte kan vi si at dataene vist her eller andre steder kun viser en liten del av totalbildet. Det er for eksempel vanskelig å finne eksakte tall for narkotikarelatert kriminalitet, mens oversikt over enkelte helsekonsekvenser er tilgjengelig. Innen rammen av publikasjonen «Narkotika i Norge» finnes det egne artikler om konsekvenser som narkotikautløste dødsfall og kriminalitet.
Vis hele sitatet...

Figur: viser at hyppigste dødsårsak for forgiftningsulykker i 2018 var heroin (30%), etterfulgt av andre opioider (25%), mens hyppigste dødsårsak for selvmord var andre opioider som morfin, kodein, og oxycodon (55%), etterfulgt av andre syntetiske opioider som buprenorfin og fentanyl (27%).

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall:
Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases.

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.
Fem kategorier av helseskader:
Babor og medarbeidere (2010), som har gått gjennom den internasjonale forskningslitteraturen om narkotikarelaterte skader og problemer, beskriver fem hovedkategorier av helseskader:

• Overdoser
• Andre akutte skader som ulykker, vold og suicidal atferd
• Ikke-smittsomme somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander
• Psykiske lidelser. I tillegg til at narkotikaavhengighet i seg selv klassifiseres som en psykisk lidelse, henger narkotikabruk også sammen med flere andre psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser og depresjon
• Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV.

Mens de to første kategoriene beskriver akutte skader, er de tre siste primært knyttet til langvarig bruk. Mange har undersøkt helseskader ved narkotikabruk, for eksempel Forouzanfar et al. (2016).
Vis hele sitatet...
Pasienter med alvorlig ruslidelse har ofte samtidig psykisk sykdom, og pasienter med psykisk sykdom har mye hyppigere ruslidelse enn gjennomsnittet i befolkningen. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom har fått kortnavnet ROP-lidelser.
Vis hele sitatet...
Nasjonale retningslinjer for behandling av ROP-lidelser:
Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke.
For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.
Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.
Forekomst ifølge befolkningsundersøkelser:
  • ca 20 prosent av den generelle befolkningen med en ruslidelse hadde også en stemningslidelse (bipolar lidelse, cyklotymi, depresjoner).
  • 18 prosent av den generelle befolkningen med en ruslidelse hadde også en angstlidelse.
En annen studie fokuserte kun på primære eller rusavhengige personlighetsforstyrrelser, stemningsforstyrrelser og angstlidelser for de tre gruppene – alkohollidelse alene, narkotikalidelse alene og både alkohol- og narkotikalidelse.

Psykiske lidelser blant personer som brukte alkohol alene var
  • personlighetsforstyrrelse 25 prosent
  • stemningsforstyrrelse 16 prosent
  • angstlidelse 16 prosent
Psykiske lidelser blant personer som brukte narkotika alene var:
  • personlighetsforstyrrelse 44 prosent
  • stemningsforstyrrelse 28 prosent
  • angstlidelse 24 prosent
Psykiske lidelser blant personer som brukte både alkohol og narkotika var:
  • personlighetsforstyrrelse 51 prosent
  • stemningsforstyrrelse 35 prosent
  • angstlidelse 27 prosent
Vis hele sitatet...
Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at ROP-lidelser ofte opptrer sammen. Forekomsten av ruslidelse hos psykisk syke og vice versa er likevel lavere i befolkningsundersøkelser enn i kliniske studier fordi det er personer med størst problemer som oftest søker behandling. En hovedtendens er at risikoen for utvikling av rusmisbruk øker med hvor alvorlig den psykiske lidelsen er. I en nyere norsk oppfølgingsstudie over 20 år av unge stoffmisbrukere (fulgt etter innleggelse i behandlingsinstitusjon) var omkring 38 prosent døde. Av disse dødsfallene skyldtes 11 prosent selvmord
Vis hele sitatet...
Vis hele sitatet...
Jeg kunne har fortsatt inn i evigheten her med tall, undersøkelser, artikler og nyhetssaker om jeg ville. Tenker derimot at for nå er dette nok, men forhåpentligvis kan denne debatten fortsette. Hva tenker dere om rusutløste lidelser? Kjenner du for eksempel noen som du vet er blitt psykisk syke som ett resultat av misbruk? Eller kanskje har du en opplevelse av dette selv?

Håpet mitt her er at vi kan informere hverandre angående skadene ved bruk av narkotiske stoffer, alkohol og medikamenter. Jeg er for en liberal narkotika politikk og ansvarlig bruk av rusmidler, men likevel ønsker jeg en realistisk presentasjon av omstendighetene. Det er viktig at man ikke kjører på med oppmuntring til bruk, uten å ta med eventuelle risikofaktorer. Stoff oppleves og prosesseres forskjellig fra person til person utifra biologiske faktorer, alder, kjønn, dose, type rusmiddel og miljø.

Vil også legge til en lenke for informasjon om Narkotika i Norge.



Sist endret av Jokke; 27. august 2020 kl. 13:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hadde orka å lest noe om den kunne blitt sammenligna med alkohol, og det kanskje ikke var fra FHI.
Mye interessant her, og man skal helt klart være obs. på skader som kan forekomme ved rusbruk så budskapet er bra!
Kan desverre ikke svare på noen av spørsmålene dine, men det er veldig synd at du Ikke sammenligner "narkotika" med alkohol
Snakket om illegal rus med en psykolog engang. Det var en venn av en bekjent så ikke pasient/behandler rolle og det var kanskje årsaken til at svarene ble som de ble? Det ble vel svart ganske generelt var mitt inntrykk. Det som ble poengtert var at ja noen illegale rusmidler kan trigge ymse psykiske reaksjoner. Angst, paranoia, psykose osv. Det som var litt overraskende var når han fortsatte med å si det er lite forskning på om de som bruker illegale rusmidler og får psykiske utfordringer var disponert for feks psykose, angst eller paranoia, altså om det lå latent og ville brutt ut uansett om det ble brukt rus eller ei. Det ble dog tatt litt ned og han snakket om mengde, hyppighet og varighet på periodene med inntak av illegale stoffer, og mente at det også spilte inn. Det virket altså som psykologen mente at ja noen vil slite etter bruk, men kanskje ville de blitt psykisk syke selv om de aldri hadde tatt noe droger.
Sitat av pilleknaskern Vis innlegg
Hadde orka å lest noe om den kunne blitt sammenligna med alkohol, og det kanskje ikke var fra FHI.
Vis hele sitatet...
Skulle gjerne møtt forventningene dine, men oppgaven ber ikke om informasjon om ett bredt tema som allerede har en haug med publisert statistikk urelevant til studiet mitt, herr Pilleknasker. FHI er en pålitelig kilde i skolesammenheng, derfor anbefaler jeg deg å snuse på ett par studier å finne ut av det selv.
Sitat av Bebbo Vis innlegg
Mye interessant her, og man skal helt klart være obs. på skader som kan forekomme ved rusbruk så budskapet er bra!
Kan desverre ikke svare på noen av spørsmålene dine, men det er veldig synd at du Ikke sammenligner "narkotika" med alkohol
Vis hele sitatet...
Takk for det, og jeg er helt enig. 'Rus' for meg inkluderer selvsagt alkohol og medikamenter, og som nevnt over kunne jeg fortsatt inn i evigheten med statistikker og ligninger her, men tenkte dette var mest relevant for øyeblikket.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Snakket om illegal rus med en psykolog engang. Det var en venn av en bekjent så ikke pasient/behandler rolle og det var kanskje årsaken til at svarene ble som de ble? Det ble vel svart ganske generelt var mitt inntrykk. Det som ble poengtert var at ja noen illegale rusmidler kan trigge ymse psykiske reaksjoner. Angst, paranoia, psykose osv. Det som var litt overraskende var når han fortsatte med å si det er lite forskning på om de som bruker illegale rusmidler og får psykiske utfordringer var disponert for feks psykose, angst eller paranoia, altså om det lå latent og ville brutt ut uansett om det ble brukt rus eller ei. Det ble dog tatt litt ned og han snakket om mengde, hyppighet og varighet på periodene med inntak av illegale stoffer, og mente at det også spilte inn. Det virket altså som psykologen mente at ja noen vil slite etter bruk, men kanskje ville de blitt psykisk syke selv om de aldri hadde tatt noe droger.
Vis hele sitatet...
Interessant! Har også fundert litt på det emnet, for hva kom først? Høna eller egget? Leser det også som at flere med psykiske lidelser vil være utsatt for misbruk av div. rusmidler, og det er vanskelig å anslå om psykose-lidelser ligger latente eller ikke. En kan selvfølgelig peke på arv og miljø, men som mye annet når det kommer til psykologien så er det vanskelig å fastlå.
Sist endret av Jokke; 27. august 2020 kl. 23:13.
Ja det var noe slikt psykologen og sa, at kanskje var det slik at mentale problemer alt var utviklet og det var disse som trigget utforskning av rus. Eller at rusen kun utløste noe som alt ville kommet frem senere uansett. Husker bare at jeg ble litt overrasket over å høre en psykolog snakke om rus uten noen form for fordømming, eller uten å kjøre skremselstaktikk. Han sa det vel som han så det?

Nå er jo jeg en enkel sjel fra landet uten noe fagkunnskap om emnet så jeg kan jo ikke ha en fornuftig formening om det han sa eller trekke det i tvil eller mene særlig om det. For det vil jo bare bli mine tanker og ikke noe mer. Men alle historiene en ble servert som ung at "kun et forsøk på stoff kan være nok" slik droger ofte ble omtalt at "ingen kan vite om de blir gale av narkotika før de prøver, og en gang kan være nok til å måtte leve resten av livet på institusjon". Nei det tror jeg nok var mest missinformasjon og skremsel. Så kanskje er sannheten en plass i midten? At moderat bruk, i fornuftige doser og med stor nok kontroll slik at ikke rusbruken sklir ut til en mange dagers eller ukers lang fest en mulig tilnærming for de som vet de kommer til å teste ut?

For mye av alt blir vel feil uansett?
Sist endret av _abc_; 27. august 2020 kl. 23:25.
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Ja det var noe slikt psykologen og sa, at kanskje var det slik at mentale problemer alt var utviklet og det var disse som trigget utforskning av rus. Eller at rusen kun utløste noe som alt ville kommet frem senere uansett. Husker bare at jeg ble litt overrasket over å høre en psykolog snakke om rus uten noen form for fordømming, eller uten å kjøre skremselstaktikk. Han sa det vel som han så det?

Nå er jo jeg en enkel sjel fra landet uten noe fagkunnskap om emnet så jeg kan jo ikke ha en fornuftig formening om det han sa eller trekke det i tvil eller mene særlig om det. For det vil jo bare bli mine tanker og ikke noe mer. Men alle historiene en ble servert som ung at "kun et forsøk på stoff kan være nok" slik droger ofte ble omtalt at "ingen kan vite om de blir gale av narkotika før de prøver, og en gang kan være nok til å måtte leve resten av livet på institusjon". Nei det tror jeg nok var mest missinformasjon og skremsel. Så kanskje er sannheten en plass i midten? At moderat bruk, i fornuftige doser og med stor nok kontroll slik at ikke rusbruken sklir ut til en mange dagers eller ukers lang fest en mulig tilnærming for de som vet de kommer til å teste ut?

For mye av alt blir vel feil uansett?
Vis hele sitatet...
Hvis jeg leser deg rett her, og misforstå meg riktig skulle jeg til å si, så vil jeg si meg enig i at det er direkte propaganda for å misslede massene i en (antageligvis?) sårbar alder hvor inntrykk som nettopp dette er ment for å forebygge 'skade'.

Jeg tror jeg og du antageligvis kommer fra to forskjellige generasjoner, noe som er bra fordi vi kan utveksle informasjon og lære mye av hverandre, fordi det du beskriver her er noe som overrasker meg veldig. Har selv en del venner og bekjente som er en del år eldre enn meg som beskriver det samme av hva de fikk servert i skolesammenheng når de var 'på min alder'.

Er for en objektiv presentasjon av statisikkene når det kommer til ethvert emne som omtaler bruk av rusmidler: alkohol, narkotika og legemidler.

Skremselspropaganda bidrar ikke til skadereduksjon i mine øyne.
Sist endret av Jokke; 27. august 2020 kl. 23:31. Grunn: overflødig