Vil dele et sitat av Ingvar Ambjørnsen som ble sagt under Trygdekontoret 2015 episoden heter Pyskedelika, spol i videoen til 22:14 om du vil se klippet fra episoden, link:

https://tv.nrk.no/serie/trygdekontor...0315/avspiller

SITAT

Ingvar Ambjørnsen:
Men jeg har lyst til å si en ting, å det er at... jeg bruker ofte et bilde når du går inn i en sånn opplevelse så går du inn i et annet rom, og dette rommet er ikke en illusjon, dette rommet eksisterer.

Jeg har den første gangen jeg kom opp på LSD så kjente jeg meg igjen, her har jeg vært. Å jeg visste når jeg var der, jeg var mellom seks og syv år gammel, jeg var en liten gutt... og dette skjedde meg en sommer ettermiddag.

Hva som utløste det, jeg kan love deg at det ikke var LSD eller psilocybin men ett eller annet brakte meg inn i det rommet og der var jeg i mange timer.

Thomas Seltzer: Det var et helt reelt minne?

Ingvar Ambjørsen: Åå i høyeste grad. Og den tilstanden der har vært med på eller formet mitt liv.



Her må det være noen psykonauter jeg håper vil dele sine meninger om hva Ingvar Ambjørnsen mener, og også dele sine egne opplevelser knyttet til dette hadde vært spennende å lese.

Har noen spørsmål jeg funderer over.

1. Hvordan oppleves dette rommet?
- Spacer man totalt ut fra omgivelsene rundt deg og ser dette rommet fysisk, og kan dette oppleves med øynene åpne eller kun lukkede øyne?
Fortell gjerne detaljert om rommet Ambjørnsen snakker om.

2. Hva mente han med at det verken var LSD eller psilocybin som brakte han til denne tilstanden/minne/rommet, jeg vil jo helt klart si at det åpenbart var substansen.
- Hva mener dere han prøve å si?

3. Hva slags type minne kunne det vært han ble brakt tilbake til?
- og hva slags minner er det generelt folk blir brakt tilbake til under en sopp eller LSD trip? Kun traumatiserte opplevelser eller kan det lige godt vært et koselig og vakkert minne?

Setter stor pris på alle svar! Har fundert mye det Ambjørnsen sa den gangen.

Jeg tipper han mener et rom av kreativitet, frihet og lek. Uten bekymringer og hvor man er så i nuet at man føler seg connected til omgivelsene på et indre og dypt plan. Litt som enkelte øyeblikk når man er barn ja.

1) Rommet er mer en tilstand. Ikke en tripp tilstand men en tilstand, et indre kammer man kan åpne også ved hjelp av LSD.
Det oppleves som her og nå uten videre analyser mens man er der.
2) At det er mulig å komme dit uten rus så det er ikke rusen som bringer deg dit. Men at rusen dyttet han dit og minte han på at rommet eksisterer.
3) Foreksempel å hoppe på trampoline som barn. Den indre friheten og utfoldelsen man kan føle da mens man ser på trekronene rundt seg og føler seg i en verden hvor bare her og nå finnes. Eller at man ligger i en blomstereng og tiden står stille, man registrerer alle lukter og skjønner man er del av noe større når man ligger å ser opp på skyene.

Jeg har ikke blitt bragt tilbake til noen minner, mer følelser. Og minner skaper jo følelser. Følelsene har alltid vært gode og varme, også de gangene trippen har blitt badtripp så har det skjedd uten vonde minner.

Fine svar som gjør det lettere å forstå hva han prøver å utdype.

Er det kun høye doser dette er oppnåelig på? Hvilken dose størrelse kan man ta forvente å oppleve noe slikt? Ca gram med flein og ca microgram LSD?