Min første trippraport dette, har fra før av bare erfaring med trøffler og cannabis.
Dette var altså min første "skikkelige" tripp. Mine medsammensvorne var langt mer erfaren og har prøv det meste av naturens psykoaktive stoffer.
Settingen var nærmest perfekt, ute i en svensk skog, nydelig vær, varmt i luften og ett bra bål å hvile øynene på. Solen var akkurat gått ned, og vi lå i soveposene og preika mens vi venta på at soppen skulle ta oss med storm
Vi var meg, og to av mine beste venner som vi kan kalle Kari og Ola..
Etter en liten time begynnte en stigende kribling å spre seg i kroppen. Denne kjente eg igjen fra mine turer på trøffler, og eg lå der med et stort glis en liten stund før Kari begynner å le og snakker om hvor fantastisk godt hun liker denne soppen. Eg og Ola sier oss meget enig, og vi fleiper litt mens soppen tar bedre tak.
Vi finner ut at vi vil ha litt musikk, og prøver å koble Ipoden til reisehøytaleren. Det tar sin tid, Ipoden er en underlig sak, men vi får lyd i den til slutt. Eg blir liggende med øynene lukket en stund, og nyter mønsteret som spilles i takt med musikken.
Eg snur meg og ser innover i skogen, alle plantene ser så utrolig levende ut, og hodet mitt er fylt med beundring og ren glede.
Kari begynner å prate om mange dype og personlige temaer, og eg finner ut at eg ikkje er i stand til å svare noe mer enn med enkle ord. Eg hører dog alt hun sier og klarer til en viss grad å følge med før eg forsvinner såpass dypt inn at Kroppen min og naturen går mer eller mindre i ett. eg er ute av stand til å registrere om eg klarer å bevege på meg, og føler heller ingenting fysisk med kroppen.
Her mister eg alt tidsperspektiv, og begynner å lure på om eg er blitt gal, og har vært det lenge.. eg slår meg til ro med mitt gamle ordtak; De galne har det godt. og fokuserer på den følelsen som nå trer fram meget sterkt.
Kjærlighet.
Faktisk så er det eneste eg føler utenom kjærlighet, bare frustrasjon over at eg ikke er i stand til å forklare kor sterk den er, og kor taknemlig eg er for å få være der med Kari og Ola.
Dette var vel peaken, og eg kommer sakte mer til meg selv. og evnen til å kommunisere kommer tilbake. Kari og Ola har også hatt en fantastisk tripp, og det lille eg og Ola klarer å kommunisere, er kor glad vi var for å være der.
Kari begynner å snakke igjen, og preiker ivei om kor fantastisk dette var.
Vi delte en joint, og eg så mønster og figurer i naturen uansett hvor eg snudde meg etterpå. Vi gratulerte Kari med bursdagen, og snakka om universet og andre dype temaer.
Nå var det begynt å lysne, vi fikk fyr på bålet og de andre gikk seg en tur mens eg døste ved bålet og tenkte på kor herlig livet var der og da
Dette var altså min første "skikkelige" tripp. Mine medsammensvorne var langt mer erfaren og har prøv det meste av naturens psykoaktive stoffer.
Settingen var nærmest perfekt, ute i en svensk skog, nydelig vær, varmt i luften og ett bra bål å hvile øynene på. Solen var akkurat gått ned, og vi lå i soveposene og preika mens vi venta på at soppen skulle ta oss med storm
Vi var meg, og to av mine beste venner som vi kan kalle Kari og Ola..
Etter en liten time begynnte en stigende kribling å spre seg i kroppen. Denne kjente eg igjen fra mine turer på trøffler, og eg lå der med et stort glis en liten stund før Kari begynner å le og snakker om hvor fantastisk godt hun liker denne soppen. Eg og Ola sier oss meget enig, og vi fleiper litt mens soppen tar bedre tak.
Vi finner ut at vi vil ha litt musikk, og prøver å koble Ipoden til reisehøytaleren. Det tar sin tid, Ipoden er en underlig sak, men vi får lyd i den til slutt. Eg blir liggende med øynene lukket en stund, og nyter mønsteret som spilles i takt med musikken.
Eg snur meg og ser innover i skogen, alle plantene ser så utrolig levende ut, og hodet mitt er fylt med beundring og ren glede.
Kari begynner å prate om mange dype og personlige temaer, og eg finner ut at eg ikkje er i stand til å svare noe mer enn med enkle ord. Eg hører dog alt hun sier og klarer til en viss grad å følge med før eg forsvinner såpass dypt inn at Kroppen min og naturen går mer eller mindre i ett. eg er ute av stand til å registrere om eg klarer å bevege på meg, og føler heller ingenting fysisk med kroppen.
Her mister eg alt tidsperspektiv, og begynner å lure på om eg er blitt gal, og har vært det lenge.. eg slår meg til ro med mitt gamle ordtak; De galne har det godt. og fokuserer på den følelsen som nå trer fram meget sterkt.
Kjærlighet.
Faktisk så er det eneste eg føler utenom kjærlighet, bare frustrasjon over at eg ikke er i stand til å forklare kor sterk den er, og kor taknemlig eg er for å få være der med Kari og Ola.
Dette var vel peaken, og eg kommer sakte mer til meg selv. og evnen til å kommunisere kommer tilbake. Kari og Ola har også hatt en fantastisk tripp, og det lille eg og Ola klarer å kommunisere, er kor glad vi var for å være der.
Kari begynner å snakke igjen, og preiker ivei om kor fantastisk dette var.
Vi delte en joint, og eg så mønster og figurer i naturen uansett hvor eg snudde meg etterpå. Vi gratulerte Kari med bursdagen, og snakka om universet og andre dype temaer.
Nå var det begynt å lysne, vi fikk fyr på bålet og de andre gikk seg en tur mens eg døste ved bålet og tenkte på kor herlig livet var der og da
