Tur-rapport 19.03.2011 - 5 gram tørket Pscilocybe Cubensis

Dagen før trippen hadde jeg snakket med to av de jeg bor sammen med, og det virket som begge to skulle være borte på lørdagen.
Jeg tenkte for meg selv at kanskje jeg da får mulighet til å trippe for meg selv i leiligheten for første gang, så jeg bestemte meg for å legge opp lørdagen best mulig i fohold til en trip på kvelden.

Etter jobb kjøpte jeg inn frukt, nøtter og appelsinjuice. Jeg dusjet, gjorde yoga og ryddet + vasket i leiligheten.
Jeg var enda ikke sikker på om tredjemann skulle være hjemme eller ikke, så jeg bestemte meg for å gjøre klar rommet mitt så jeg kunne være uforstyrret selvom han skulle bestemme seg for å bli hjemme.
Den ene jeg bor med kom hjem mens jeg fortsatt gjorde meg klar, men jeg sa i fra til han at jeg skulle trippe. Jeg fikk han til å hente urt på rommet sitt så jeg hadde litt å putte i vaporizeren.

Alt var så klart som jeg kunne få det, med unntak av at tredjemann fortsatt var hjemme.
Etter litt tenking bestemte jeg meg for å ikke la det stoppe meg. Hvis han kikket inn på rommet mitt hadde jeg tenkt å si at jeg satt og mediterte.
Jeg tok fra de fem grammene jeg hadde målt opp tidligere og fyllte opp glasset mitt med appelsinjuice. Jeg tok et par gode trekk fra vaporizeren, og spiste deretter soppen så fort jeg klarte og skylte ned med appelsinjuice.
Etter dette ble jeg bare sittende i skredderstilling på kontorstolen med øynene lukket.
Jeg syntes jeg kunne merke ganske fort at pulsen økte, men jeg hadde ikke noen klokke å ta tiden med. Jeg ville ikke vite tiden for jeg mener at dette ødelegger trippen.
Jeg merket at hodet føltes annerledes i større og større grad jo lenger jeg satt i stolen. Jeg kunne puste dypere og dypere og forsvant lenger og lenger av gangen inn bak øynene mine mens jeg mediterte.
Noen ganger mens jeg satt og mediterte var det som om jeg plutselig husket igjen at jeg satt der. Da hadde jeg i det som virket som mange minutter sittet helt stille og bare pustet dypt og rolig. Hvis jeg gjorde dette lenge nok var det som tomheten bak øyelokkene utvidet seg og ble til et enormt rom. Jeg følte på meg at i dette rommet kunne hva som helst skje, men jeg turte ikke å slippe meg helt løs her. Tredjemann var fortsatt hjemme, og så lenge han var det syntes jeg at jeg burde være i stand til å snakke med han hvis han skulle banke på døren min.

Dette tror jeg var en stor feil med denne trippen. Jeg gikk inn i den med det i bakhodet at jeg ikke ville at tredjemann skulle vite hva jeg drev med. Dette slår meg i ettertid som en veldig dårlig sinnstemining å gå inn i en tripp med. Spesielt når jeg tok så mye som 5 gram.

Jeg merket at jeg ble mer og mer påvirket og jeg ble mer og mer nervøs for at tredjemann skulle komme inn på rommet.
Etter det som føltes som en god stund bestemte jeg meg for å sette på musikk så det ikke skulle se så rart ut hvis tredjemann stakk hodet inn av døra.
Jeg kunne høre flere og flere lyder fra andre steder i leiligheten, andre steder i huset og utenfra.
En annen kompis hadde sagt til meg at det var SYKT MANGE lyder da han trippet alene på rommet sitt. Etter å ha snakket med han om turen min tror jeg nesten at jeg opplevde enda flere lyder. Det var helt sinnsykt mange lyder som kom fra over alt. Jeg hørte hver gang noen beveget seg i leiligheten over. Hver gang noen gikk i en dør i leiligheten vår. Hva tredjemann sa i telefonen og på skype. Og alle partylydene som kommer fra Oslo sentrum en lørdag kveld.
En stund var jeg ikke sikker på om musikken jeg hørte kom fra mine høytalere, eller fra et annet sted i huset. Jeg skrudde musikken min mer og mer ned i tilfelle den var veldig høy. I ettertid innser jeg at den ikke kan ha vært spesielt høy i det heletatt. Jeg kunne kjenne vibrasjonene fra bass alle andre steder i huset, og høy trance/house/dub-step kom dundrende fra alle retninger.

Jeg begynte å merke at jeg måtte legge meg ned, men jeg ville ikke gjøre det i tilfelle tredjemann kom inn.
Etter en stund hørte jeg at han snakket med noen i telefonen og avtalte å dra ut. Jeg hørte at han spurte den andre jeg bor med om noe, og til slutt hørte jeg han gå ut av døra.
Jeg ble sinnsykt lettet da han endelig dro og jeg følte at nå kunne jeg endelig slappe av og legge meg i senga.
På dette tidspunktet føltes det som det hadde gått en evighet, men det kan ha vært alt fra 45min til 2 timer.
Verden var i hvert fall veldig, veldig rar på dette tidspunktet. Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle ha på musikk eller ikke, men til slutt skrudde jeg den av.
Jeg prøvde å lukke øynene og slappe av, og ordene fra en youtubefilm kom fram i hodet mitt "all you gotta do is breathe".
Jeg pustet som om livet mitt avhang av dette (noe det forsovet gjør :P), og det føltes veldig, veldig viktig å puste. Dessuten føltes det veldig bra å fylle lungene med så mye luft som mulig.

På dette tidspunktet og i 1-2 timer skjedde det så mye rart i hodet mitt at jeg ikke klarer å sette alt i rekkefølge, og jeg vet at jeg har glemt en del.
Neste gang skal jeg vurdere å legge mobilen min klar til at jeg kan bruke den som diktafon.

Jeg fikk det for meg at jeg ble overvåket. Jeg ble overvåket av en form for politi som kunne koble seg rett på min opplevelse og vite alt jeg gjorde. Jeg klarte ikke bestemme meg for om dette var tilfelle eller ikke, så jeg endte opp med å konkludere med at da var det uansett ikke noe jeg fikk gjort med det nå.
Jeg måtte kikke bort mot vinduet og døra mange ganger, for jeg var HELT sikker på at jeg kom til å se blålys.
En helt ubeskrivelig redsel grep meg da jeg trodde at politiet visste alt jeg drev med og at de var på vei for å arrestere meg. Jeg var så redd at jeg ikke kunne bevege meg en gang.
I perioder kom jeg litt ned igjen fra paranoiatrippen min og husket at det "bare" var jeg som trippet på sopp. Dette var betryggende, men jeg glemte det igjen etter kun kort tid.

Flere og flere tanker spant gjennom hodet mitt. MYE fortere enn at jeg klarte å følge med på dem.
En stund følte jeg meg som en slags Jesus som alle kunne putte de dårlige følelsene sine på. Verdenen min knuste ned rundt meg med sånn styrke at litt fra eller til gjorde ikke noe. "Kom og putt sorgene deres her" tenkte jeg. "Kom her så skal jeg gi dere en klem".
Plutselig husket jeg at jeg hadde skåret opp frukt. Jeg klarte å samle meg nok til å reise meg opp fra senga, og gå bort til benken jeg hadde satt tallerkenen med frukt på.
Papaya og annans lå i pent oppkuttede biter på en tallerken omkranset av levende lys. Det hele så fullstendig magisk ut. Som et hemmelig tegn jeg hadde gitt meg selv fra fortiden. Det var som om jeg hadde satt opp et skilt med "dette kan du trygt spise", og det var veldig betryggende.
Jeg tok med meg tallerkenen og satte den ved siden av senga.
Nå skylte en ny bølge av rarhet over meg. Verden tettet seg inn rundt meg og jeg trodde enden på hele jorda var nær. Jeg måtte konsentrere på å huske å puste, ellers trodde jeg at jeg kom til å sovne og dø. Jeg så for meg planetene, stjernene og galaksene som klikket på plass som i et gigantisk urverk. Dette aktiverte det jeg tolket som den hendelsen maya-kalenderen spår. Jeg så for meg at sola eksploderte som en supernova, og sjokkbølgen kom nærmere og nærmere jorda.
Jeg ville ikke at dette skulle skje, og gikk inn i fornektelse. Dette skjer ikke sa jeg til meg selv. "Jeg er her fortsatt, fortsatt, fortsatt, fortsatt, fortsatt, fortsatt……" sa jeg om igjen og om igjen et uvisst antall ganger. Jeg så mot vinduet og forventet å se flammer. Selvom jeg ikke så noen flammer var jeg fortsatt lamslått av redsel.

En stund trodde jeg at alle skulle komme inn døra mi hvert øyeblikk. Og med alle mener jeg ALLE! Absolutt alle mennersker jeg kom på trodde jeg at skulle komme inn døra.
Jeg trodde kolleger fra jobben var på vei, venner fra barneskolen, romkameraten min som ikke var hjemme den kvelden, romkameraten min som var hjemme, moren og faren min, søsteren og broren min, politiet, president Obama og en hel rekke flere personer.
Først føltes det som de kom for å ta meg pga jeg hadde spist sopp. Det gikk etter hvert over i at jeg trodde alle var på vei fordi verden skulle gå under snart.
Jeg tenkte at jeg måtte hjelpe dem for de kom jo pga verden skulle gå under. Kom hit så skal dere få frukt og en klem. Jeg tenkte også "jeg må sette på noe hyggelig musikk for dem". Jeg hev meg over iPhonen men var først ikke helt sikker på hva jeg skulle gjøre med den.
En stund ble jeg liggende å se på et bilde av meg og vennegjengen på tur i skogen. Dette roet meg veldig ned og gjorde at jeg følte at jeg kunne holde ut situasjonen.
Til slutt var allikevel ikke bildet nok, og jeg måtte sette på musikk. Jeg visste ikke hva jeg skulle sette på, men det føltes VELDIG viktig at jeg satte på riktig musikk. Jeg var helt desperat, for jeg klarte ikke finne ut hva som var riktig. Men så oppdaget jeg star-lista på spotify og fant ut at den var redningen. Jeg hadde jo laget en liste med den beste musikken, så det måtte jo være riktig. Jeg bladde meg ned til den første låta jeg kjente igjen navnet på og jeg har sjelden hørt noe så magisk som da musikken strømmet ut av høytalerne mine. Nå ble det brått veldig veldig viktig at jeg hadde iPhonen koblet til lader. Den måtte ikke gå tom for strøm! Selvom den hadde 60% strøm stresset jeg veldig med å få den koblet til laderen. Laderkabelen var bare akkurat lang nok til at jeg kunne koble til laderen mens jeg hadde telefonen koblet til høytalerne mine. Jeg ble utrolig lettet over at det akkurat gikk.
Hver gang en sang nærmet seg slutten var jeg bekymret for at den skulle stoppe og ikke spille en ny sang. Et par av sangene jeg hørte på hadde 10-15sek med stillhet på slutten, og da ble jeg virkelig bekymret for at den hadde stoppet.
Jeg lå sånn i det som føltes som evigheter og hørte på sanger i stjerne-lista. På et punkt kom de to beste sangene jeg vet rett etter hverandre. Der og da føltes det som om det var meningen at de skulle komme på, og de gav mye mening midt i opplevelsen min.

Jeg klarte etter hvert å spise litt av papayaen og ananasen jeg hadde kuttet opp. Papaya med lime har forresten blitt noe av det beste jeg vet etter denne kvelden!
Jeg var fortsatt sikker på at alle menneskene jeg kjente om, og alle jeg ikke kjente, var på vei. Men jeg følte meg klar til å møte dem. Jeg hadde jo musikk, frukt og en myk seng de kunne sitte på.
Etterhvert fikk jeg en følelse av at nå var det over. Verden kom ikke til å gå under likevel. Alle menneskene som hadde vært like ved å storme inn døra mi stoppet. Sola som hadde utvidet seg nesten så mye at den slukte jorda begynte å trekke seg sammen igjen. "Dette var peaken" tenkte jeg. "Det skjer ikke noe mer enn dette".
Virkeligheten min føltes fortsatt ganske ustabil, men jeg merket at det begynte å bli bedre nå.
Jeg klarte til slutt å legge meg ned på ryggen i senga å puste sakte og rolig. En enorm ro bredte seg ut i hele kroppen min. Jeg kunne kjenne hver eneste lille del av kroppen min, og det føltes utrolig godt.
Mens jeg lå der på ryggen klarte jeg å roe ned kaoset i hodet mitt mer og mer. Jeg kunne ligge og observere tankene mine uten å bli oppslukt av dem.
Jeg klarte blandt anent å skjønne "law of attraction" som forklares i "The secret", for de som har lest om det. Jeg så for meg hvordan hvem som helst kunne klare hva som helst bare han/hun trodde på det. Jeg forestilte meg at jeg magnetiserte til meg de hendelsene og objektene som jeg trenger for å oppfylle drømmene mine.

Nedturen var som å bli løftet ned igjen fra trippen på skyer. Etter at jeg innså at nå var alt det vonde over hadde jeg ikke en eneste dårlig følelse under nedturen. Jeg bare lå i senga og filosoferte om livet og virkeligheten.
Akkurat hva jeg tenkte på og kom fram til husker jeg ikke så godt. Som nevnt tidligere har jeg lyst til å ha en diktafon klar neste gang, bare fordi jeg er interessert i å høre mine egene tanker etter at jeg har kommet ned igjen fra en trip.

Da jeg hadde ligget en stund sånn i senga og bare observert tankene mine bestemte jeg meg for at nå var det endelig på tide å komme seg ut av rommet og gå på do.
Det var ubeskrivelig deilig å strekke på beina og vandre rundt i leiligheten. Jeg så meg selv i speilet på badet og ble bare stående å se på meg selv. Det føltes helt rart å se seg selv i speilet. "Dette er det andre ser når de møter meg" tenkte jeg. Jeg var fortsatt påvirket av soppen for det lå et mønster av geometriske former som et trasparent lag over alt jeg så på. Bortsett fra dette laget som lå over alt var synet mitt veldig skarpt og klart. Pupillene var fortsatt digre la jeg merke til.

Jeg gikk ut i stua og satte meg i sofaen. Da jeg kikket ut av vinduet så jeg månen som holdt på å bli borte bak et hus. Denne dagen var det såkalt "supermåne". Månen var på sitt nærmeste punkt i banen rundt jorda, og det var fullmåne. Månen lyste derfor opp enda mer enn vanlig. Jeg husket på at lyset fra månen egentlig er reflektert sollys, og trakk derfor slutningen at sola fortsatt koker som vanlig bak jorda et sted. Dette føltes artig å tenke på etter å ha trodd en stund at sola skulle fullstendig sluke jorda.
Jeg tenkte høyt "ja du er der fortsatt og passer på oss", og følte det veldig betryggende at sola kom til å stå opp om morgenen igjen.
Etter å ha sittet litt i stua gikk jeg tilbake på rommet mitt og satt meg på yogamatta og strakk litt på kroppen. Jeg ble sittende å meditere litt før jeg la meg i senga igjen.
Jeg sov ikke så mye den natten, men jeg lå og observerte tankene mine. Etter en god stund sovnet jeg nok for plutselig slo jeg opp øynene og så at klokka var 11:00 morgenen etter.

Selvom det føltes som jeg ikke hadde sovet stort mer enn et par timer var jeg ganske utvilt.
Hodet var som vanlig helt utslitt etter en trip, og jeg lå lenge inne på rommet mitt før jeg bestemte meg for å stå opp.
Jeg følte en slags trang til å snakke om opplevelsen min med noen, men jeg orket ikke gjøre det med en gang. Jeg var rett og slett for utslitt mentalt til å snakke med noen akkurat da. Jeg ble sittende lenge ved PCen og surfe på nett. Til slutt gikk jeg inn på rommet til den ene kompisen min og snakket litt med han. Jeg fikk ikke fortalt så mye av opplevelsen til han, for han skulle dra på jobb. Senere på kvelden kom den andre jeg bor sammen med hjem, og jeg fortalte han om hva som hadde foregått på rommet mitt forrige natt. Litt senere kom han som hadde vært på jobb hjem igjen og ble med på praten.
De hørte på hva jeg hadde å fortelle, og det føltes godt å kunne tømme ut litt av opplevelsen min.

I dagene etterpå har jeg merket en større indre ro enn tidligere. Jeg synes jeg kom ut av opplevelsen veldig bra og litt smartere enn jeg hadde vært før. Til tross for at dette sikkert vil klassifiseres som en bad-trip av noen tar jeg det som en nyttig opplevelse. Jeg føler at jeg har lært en hel del om meg selv som jeg ikke ville lært uten denne opplevelsen. Jeg erfarte også at det å ta en så stor dose uten å være helt sikker på situasjonen ikke er smart. Jeg skal sørge for å være alene eller bare sammen med andre jeg stoler 100% på før jeg tripper neste gang. Spesielt hvis jeg skal ta så mye som 5gram.
Jeg har også bestemt at jeg skal tømme noen av tankene mine ut i form av kunst. Jeg leker meg litt i fruity loops om dagen for å lære meg nok til å lage en sang.
Jeg prøver også å tegne og male for jeg synes dette er utrolig bra måter å uttrykke følelsene sine på.

Flott skrevet! Men fy faen for en dose da :P Tror nok ikke jeg hadde turt og kastet meg ut i en så kraftig tripp aleine.
Knakk sammen av latter når jeg leste "Jeg var fortsatt sikker på at alle menneskene jeg kjente om, og alle jeg ikke kjente, var på vei. Men jeg følte meg klar til å møte dem. Jeg hadde jo musikk, frukt og en myk seng de kunne sitte på." Haha, så sykt klassisk sopptankegang :P.

Jeg hadde ventet ganske lenge på en bra mulighet til å ta en 5grams dose.
Neste gang satser jeg på å være i skogen, eller på en hytte langt fra andre folk! Byen er rett og slett alt for full av bråk.

Ja, jeg trakk på smilebåndet da jeg skrev det og :P

Fin rapport. Bra skrevet, og det ser ut som du hadde en fin opplevelse. Merker jeg får mer og mer lyst til å ta en heroisk dose alene.

Det ble en fin opplevelse til slutt ja.
Men en stund var det bokstavelig talt det skumleste jeg har opplevd, så man skal ikke ta lett på det.

Jeg vil anbefale deg å sørge for å ha leiligheten/huset/stedet du velger helt for deg selv.
Rens deg fysisk og psykisk på alle måter du tror er bra.
Og husk; stol på deg selv! De fleste negative effekter jeg har fått i noen tripp er pga jeg tviler på min egen dømmekraft.

Post gjerne en tripprapport hvis du prøver!

Synes dette var en godt skrevet rapport! Høres ut som du gjorde en badtrip om til en veldig stor og lærerik opplevelse. Du unngikk å freake helt ut, selv om du hadde noen veldig skremmende tankemønstere. Noe som er ganske sterkt gjort etter min mening.

Noe jeg lurer på var om du fikk noen virkelig heftige visuals ettersom du tok en så stor dose? Hvis du kunne beskrevet de og kanskje sammenlignet de med visuals fra tidligere tripper. Jeg lurer også på hvorfor du ikke ville at den ene kompisen skulle vite at du tripper? Lurer på dette fordi jeg kanskje er i en lignende situasjon.

Takk, takk! =)

Jeg får egentlig veldig lite visuals av sopp.
Når jeg lukker øynene kan jeg se mønstre som repeterer seg uendelig i alle retninger.
Jeg klarer aldri å "feste blikket" på et punkt på disse mønstrene, så jeg klarer aldri helt å se hva de er.
Fraktaler er kanskje en grei beskrivelse.

Jeg synes ikke egentlig at jeg fikk noe spesielt mye sterkere visuals enn jeg har fått på 3gram og 4 gram tidligere.
Men jeg tror at det kunne vært mer hvis jeg hadde klart å slippe meg løs i starten før bad-trip delen kom.
Da føltes det som rommet bak øynene utvidet seg til et uendelig stort rom, og jeg hadde følelsen av at jeg kunne konstruere hvilken som helst virkelighet her.

Grunnen til at jeg ikke ville at den ene kompisen min skulle vite er fordi han er så negativ til alt annet enn alkohol.
Han har lenge klaget over at jeg røyker cannabis, så jeg har egentlig bare droppet å si noe om sopp.
Dette slo jo ganske negativt tilbake kan du si, så jeg angrer vel litt på dette.
Jeg tror neppe det ville blitt så mye bråk om han hadde funnet det ut den kvelden. Men å skjule hva du driver med er jo ikke akkurat en bra sinnstilstand å gå inn i en kraftig tripp med. Skal definitivt ikke gjenta det! :P

Soppvisuals er jo også da noe spesielle og varierer fra tripp til tripp. Jeg pleier ikke å få så veldig mye visuals før jeg røyker cannabis, og det må ihvertfall 2.5g til for å få skikkelige visuals. Med lukkede øyne derimot pleier det å være ganske mye artig uansett.

På doser oppimot 8-10g mens det er lyst jeg fått relativt pene, glitrende og heftige visuals, mens i mørket har jeg sett verden bli om til en fraktal på 2.5g, men med langt mindre visuell aktivitet ellers. Så det har litt med setting å gjøre også.

Sinnstilstanden har litt å si også, er man aktiv så roer jo visuals seg gjerne litt ned, mens om man spacer ut eller føler noe veldig sterkt, så blir de mer intense.

McKenna kalte jo 5g tørr for en heroic dose, men selv har jeg to ganger tatt 8g av to forskjellige batches uten å ha hatt en spesielt heftig tripp. Den mest utfordrende trippen min har vært på 4g. Set og setting spiller selvfølgelig en stor rolle. Fin rapport forresten.

5g cubensis er ikke "heroisk" for de fleste. bare det at mange opplever å bli slått i bakken og bare sikler i senga når de de overdriver med for liten "erfaring". så kan sopp variere mye i potens også, mange som ikke veit det. men prøv 5g flein, da skal du få heroisk.

Har vurdert at det var årsaken, men en av gangene tok eksen min på 55 kg 4g av samme batch og fikk etter 40 min problemer med å gå oppreist fordi "bakken var bølgete som vann". Selv klarte jeg ikke etterhvert å vite hva som var virkelig eller ikke, men trippen var langt ifra så intens som mange på the shroomery har påstått de har fått. Kanskje de bare overdriver og jeg har derfor for store forhåpninger. Om man opplever sansebedrag og hallusinasjoner er vell individuelt, siden jeg aldri har opplevd det.

Jeg er veldig fan av denne metoden til McKenna med sopp, "just sit and watch", men også med cannabis. Om man sitter seg ned og lar tankene strømme og ser på visuals så kommer det en hel pakkeløsning servert før man vet ordet av det... Synes ofte innholdet som kommer servert til meg på tripp er det som er av mest verdi, det vil da si tanker som jeg ikke fremprovoserer så veldig mye selv. Jeg mener dette er en av de mest effektive måtene å trippe på om man skal få noe utav det.

Angående dosering så er det som tidligere nevnt ikke sant at høye doser nødvendigvis er så nifst bare basert på doseringen, så jeg vil fortelle litt om mine egne erfaringer der. Som vi alle vet, så er jo setting noe av det viktigste, mageinnhold, dagsform, også videre. Jeg anbefaler tom mage som generell guideline for dosering av sopp, dvs ikke julemiddag halvannen time i forveien, men en vanlig middag 3-4 timer før fungerer helt greit.

Lave doser er vel så interessant, om man spiser f.eks 1/3g og går ut, på byen, på handlerunde, whatever egentlig, det viktige her er interaksjoner med mennesker og det å observere seg selv i dagliglivet. Er som regel aldri særlig skummelt i så lave doser, og man er sjelden så påvirket at man ikke kan kommunisere skikkelig.

På et gram og oppover kan man allerede få en badtrip om ting skulle gå dårlig. Fra to gram til fem gram synes jeg opplevelsen er nesten like kraftig på den måten uansett, spesielt under peaken. Men det er noen effekter som er unike for høyere doser, som gjør dette til en veldig annerledes opplevelse.

Jeg har nådd det nivået på 6-7g flein og 18g cubensis (mest vellykket). På fleinen var det følelsesmessige aspektet mye sterkere og mer markert i forhold til resten av trippen, mens på cubensis var det en fin balanse mellom det visuelle, emosjonelle og tankene. På så høye doser så begynner følelsene dine å splittes, slik at man er i en tilstand av totalt kaos og total sjelefred på en gang, som et eksempel, eller panikk og ekstase på en gang. På dette nivået er allerede hele bevisstheten din kraftig intensifisert, og alle sanseinntrykkene blåser regelrett hodet av deg, uten at det føles så veldig unormalt eller bekymringsverdig av den grunn. Sansene blir blandet, som om det ikke er like mye skille mellom dem som til vanlig, meget vanskelig å forklare til noen som ikke har opplevd det. Kan være både skremmende og veldig befriende. Med litt vett så skjønner man at man er kraftig på tur.

En annen ting er spasmer, rykninger og andre ukontrollerbare bevegelser. Dette kommer gjerne ned i doser på 2.5g også, men som regel så må man da ha opplevd det noen ganger før for å kunne sette det i gang, på en måte. Man blir fylt med en helt enorm energi i tillegg, men man er fremdeles ganske soppstein, men nå på en annen måte. Disse spasmene og rykningene henger gjerne veldig tett sammen med hvordan trippen utarter seg psykisk. Man vrir seg gjerne i helt utenkelige posisjoner, og får faktisk vridd og strekt godt på kroppen.

Generelt sett så beveger man seg lett, selv om verden gløder og alt har lange tracers. Ansiktsuttrykket er omtrent som denne smileyen her og man er i en form for highspeed-transemodus. Jeg skjønner veldig godt hvordan vikingene kunne brukt dette i krig (selv om det kanskje bare er en myte), for jeg kan se for meg at det er helt enormt å sloss slik. Sylskarpt syn, bevegelsessensorene på høygir, lange tracers som gjør at man ser hele bevegelsen til andre personer og objekter, også videre.

Mentalt sett så sliter dette godt i egoet, for å si det mildt, og negative følelser og "litt" noia er som regel ikke til å unngå å komme bortpå, men dette er jo gjerne en del av det en psykonaut tripper for. Sterke visjoner og ut-av-kroppen-reiser forekommer også, med og uten lukkede øyne. Siden følelsene er så splittet er det nå lettere å mestre dem. På et eller annet vis er man bare tvunget til å finne roen i alt kaoset, enten det eller å freake ut og smelle ned i tidenes badtrip/psykose.

For de som håndterer dette opplegget her (de aller fleste med litt godt oppbygd erfaring og forberedelser), så roer det hele seg ned etter en stund, og plutselig så har du stålkontroll. Trippen blir litt roligere etter peaken, og heretter er det mye mer kontrollert hele veien. Man er i en ekstrem zen-tilstand, og kan under resten av trippen ha bedre kontroll og nytte av de tingene soppen fører med seg.

På mindre doser så kan man gjerne henge seg mer opp i ting, og freake ut over en bestemt greie. Negative tankemønstre om en spesiell ting er ikke uvanlig heller, og man kan lenge sitte og plotte på noe jævla nifst noe, som resultat av en liten vrangforestilling eller et sjokk på grunn av noe rart, f.eks en merkelig kroppsfølelse. Har en kamerat som freaket helt ut på grunn av at det ringte på døren når han trippet, for å ta et eksempel der, og en annen som flushet dop for et par tusen når brannbilen kjørte forbi i et halvsentralt boligstrøk med blålys, mens han fikk dejavu og max noia... Ting om ens egen psyke, virkelighetsbilde og kommunikasjon med andre folk som man kan komme utfor å tenke grundig på på en tur, kan også blusse opp til panikk. På de kraftigste trippene så glemmer man det meste underveis og tankene flyter stort sett nesten helt fritt.

Så for heroiske doser, vær alene, helst mest mulig uskadeliggjort og trygg, eller med en person du stoler på 270% som har erfaring med store doser selv. Det er en helt annen kategori og man fungerer såpass annerledes på store doser at det er helt andre forutsetninger for hvordan trippen går. Og nei, det hopper ikke seigmenn fra taket og slike disney-hallusinasjoner, men skikkelig speise ting kan skje, men man blir ikke på langt nær like forstyrret og schizo i hodet slik som man kan bli av dissosiativer (og vær glad for det). Man greier fremdeles å gjøre enkle oppgaver, og man blir ikke uten videre ute av kontroll. For å oppsummere, det er ikke så skummelt som man skulle tro, men det er skummelt allikevel, på en annen måte enn ved ikke fullt så store doser.

Tørket eller...?

Joa, knusktørre, inntatt over mellom 2 og 3 timer dog, men de siste 12 grammene eller noe sånt inntatt i løpet av en halvtime.

Har du noen gang skrevet en rapport fra denne opplevelsen?
Den har jeg veldig lyst til å lese i så fall.

Interresant lesning Rottegift - som alltid når deg gjelder større doseringer av psykedelika.

Kjenner meg igjen i spasme beskrivelsene dine. Første gang jeg opplevde dette var på en moderat dose ferske flein. Da jeg inntok soppen på tom mage - kicket dem inn før mine to kamerater merket noe som helst. Det føltes som om noe kriblet i ryggraden min, før den bøyde seg bakover med kraft og brystkassa ble skutt fremover. Det føltes som om noe, et vesen eller en ånd, tok over kroppen min og styrte den. Det føltes en smule brutalt og freaket meg litt ut til å begynne med.

Etter denne opplevelsen har jeg fått slike spasmer ved gjentatte anledninger om jeg prøver meg på litt større doseringer. Om jeg gir seg hen til psilocybinets makt kan kroppen først begynne å svaie, før ryggraden vris og bøyes, eller jeg ruller rundt i lyng i merkelige forvridde positurer. Jeg har drevet taekwondo og yoga og har alltid vært myk og fleksibel, og ganske kroppslig bevisst, spesiellt når jeg tripper. Jeg har tenkt at dette kanskje influerer disse merkelige positurene. Trippekompis kan ha trodd jeg bare har stått og stretcha i merkelige positurer litt - mens jeg egentlig bare har latt soppen styre, og den har tatt over kroppen min.

Litt sprøtt. Men det føles uansett deilig og befriende og helbredende på en måte å bli strekt og vridd på denne måten.

bearass:
<Spirituelt svada, folk uten relevant erfaring please ignore>
Visst, i all min religiøse overbevisning (hadde jeg kunne skrive religion på profilen min hadde jeg skrevet sopp ) så tror jeg også at dette er renselse. Jeg føler at jeg vrir meg som en klut når jeg spiser sopp, på alle måter. Jeg driter som faen, pipler svette som stinker avfallsstoffer (nesten som piss), full i slim i munnen og generelt sett føles det som alt dritt forsvinner fra hele min organisme. - Hvis jeg da velger å ha en slik tripp. Den må gjerne fremprovoseres etter første gang man opplever det, for det er bare én av soppens mange funksjoner.

Jeg tror noe av grunnen til at man vrir seg er for å få ut psykiske spenninger som ligger seg fysisk på kroppen. Blodet må flyte riktig... Jeg opplever på denne typen tripp at jeg av og til faller ned i meg selv, og kommer tilbake med en INTENS følelse som går over etter noen sekunder, men som jeg gjerne må slå eller skrike ut. Den kommer gjerne også med et vondt minne på kjøpet, og mange navn har dukket opp på mine turer, for å si det sånn.

Prøv å gå til f.eks Magne Brakstad eller en han har lært opp/en som bruker samme teknikkene (en eller annen form for massasje) og se hvor mye psykisk ballast som forsvinner de to ukene etter man har vært der - om du skulle tvile på det jeg sier eller eventuelt vil ta det et par hakk videre. Eneste grunnen til at jeg anbefaler ham er fordi jeg har vært hos en han har lært opp selv, og merket alt sinnet og angsten min regelrett forsvinne fra kroppen min fra jeg går ut av døren etter behandlingen og i en ukes tid fremover.

Denne kraften er jo akkurat det soppen er! Jeg kjenner meg dog igjen med at det kan være skummelt, da jeg oppdaget healing for første gang med kjæresten min på tur så hadde jeg så mye energi flytende igjennom kroppen min at jeg følte jeg nesten kunne drept noen med et enkelt slag. Da var det paradoksalt å se den spinkle skrotten min i speilet

Denne kraften kan man også "speile", flytte på i kroppen, danse med den, osv osv. Alt mulig rart. Interessant og spennende er det ihvertfall.
</svada>

Skulle nesten skrevet det her på PM til deg men jeg føler heller det bør stå her slik at andre som faktisk interesserer seg for psykedelika/spiritualitet også kan se det.

harald25:
Den kommer når jeg gidder, men hukommelsen fra opplevelsen er fuzzy og det er vanskelig å ordlegge alt. I tillegg er det veldig mye personlig involvert i en slik dyp tripp og det er egentlig nesten det eneste som foregår - dypt personlige ting, eller ting som reflekterer deg selv ekstreeemt mye. Men jeg skal prøve å få skrevet det om på en måte slik at rapporten er givende for noen andre å lese når jeg får skrivekick neste gang Great success var det ihvertfall!

Jeg har merket noe lignende på mine turer, men aldri tenkt på det sånn som du fremstiller det.

Flere ganger jeg har prøvd å sitte stille på en tur har jeg merket et ubehag/rastløshet i kroppen.
Dette føler jeg har ødelagt opplevelsen på noen av turene mine.
De gangene jeg derimot har tatt disse ubehagene/rastløsheten som et tegn på at jeg skal strekke meg, tøye ut etc har jeg følt meg mye bedre etterpå.

F.eks. mot slutten av denne turen klarte jeg ikke finne en behagelig stilling å ligge i. Så jeg la meg langflat på ryggen i senga og strakk meg så langt jeg klarte. Vred og vente på alle muskler og ledd som ikke føltes bra.
Etter dette lå jeg med den deiligste følelsen jeg kan huske i hele kroppen lenge. Det var rett og slett ikke et eneste punkt i hele kroppen som føltes ubehagelig.

Dette er en greie jeg har begynt å praktisere mer i mitt daglige liv.
Hver gang jeg har sittet stille lenge, eller merker noe ubehag i kroppen strekker jeg meg alt jeg kan (så langt det lar seg gjøre der jeg er da :P).
Sitte lenge stille i et klasserom/møte/ved spisebordet/i sofaen når man ser film/etc har blitt en helt annen opplevelse!

Religion: sopp.
Helt enig!

Ett triks som funker for meg er at samme dagen jeg vet jeg skal trippe, kjefter jeg på meg selv, så ofte jeg klarer. Når trippetiden er inne er jeg alt for sliten til å tenke negative tanker. Og da spesielt om meg selv, men også generelt sett.

Ellers en bra rapport =)

Bare en ting jeg lurer på, du skriver først at du sier ifra til tredjeman at du skal trippe, men er senere redd for at han skal få vite hva du driver med.
Skriveleif eller glemte du at du hadde fortalt han det?

Ellers artig lesing

Jeg finner ikke noe sted jeg har skrevet at "jeg sa ifra til tredjemann".

Jeg har bodd sammen med 3 andre.
2 av dem visste hva jeg drev med. Og nummer 3 visste ikke.

Å være redd for at noen skal finne ut hva du driver med er i hvertfall en dårlig sinnstilstand å ha når man tripper!

Da forstår jeg Bare ble litt forvirret over en to tredjeman, hehe.