Hei!
Jeg valgte å skrive denne mest for min egen del, men også for de som er ute etter å prøve LSD for første gang. Jeg sleit litt med å finne rapporter fra førstegangsbrukere som jeg følte ga meg noe nyttig informasjon.
Det begynner å bli en stund siden jeg prøvde LSD for første gang. Jeg har valgt å dele denne triprapporten, om du vil kalle den det, inn i to deler. Den første delen blir en beskrivelse av trippen og den andre blir vel på en måte tanker jeg har gjort meg i ettertid og hvordan denne opplevelsen har påvirket meg.
DEL 1:
Setting:
Jeg og en god kompis (Per) hadde tatt turen inn i skogen og opp i fjellene. Himmelen var blå og snøen lå hvit og urørt over alt. Målet var en liten hytte som lå helt uforstyrret til. Vi ankom hytten fredagen som gikk med til klargjøring av hytten og det som må kunne kalles en stor mengde røykings (dette skal vise seg å få innvirkning på trippen vår).
Vi hadde planlagt denne turen nøye og vi hadde med oss en lapp dosert med LSD hver. Annet utstyr som var pakket med var en lavalampe og hver sin indianerhodepryd (typen som er svær og full i fjær). Per hadde tidligere litt erfaring fra psykadelika i form av sopp, men aldri LSD. Jeg hadde aldri prøvd noe annet enn cannabis, men hadde lest meg kraftig opp på hvordan dette stoffet ville virke. Grunnen til jeg ville prøve LSD i utgangspunktet var at jeg ville se rare ting og få ville halliser. Etter å ha lest meg opp på stoffet skjønte jeg at dette ikke var tilfellet, men jeg ble uendelig mye mer interessert i stoffet jo mer jeg lærte.
Selve turen:
Vi våknet passe bakskeve lørdagen og vi var begge spent på dagen som lå forran oss. Vi laget til et fat med masse oppskjært frukt og hadde masse god drikke tilgjengelig. Vi hadde bestemt oss for å ha noe å se på mens vi ventet på effektene og valget falt på Erik Bye: Giganten av alle ting. DVD ble satt i laptop og lappen ble tygget og svelgt.
Lappen smakte ikke noe ting og siden jeg var skikkelig sløv fra kvelden før sank jeg ned i sofaen for å se på filmen. Den viste seg å være veldig sterk og intens etterhvert som tiden gikk. Etter 30min sier jeg til Per "Jeg vet det bare har gått en halvtime så det er umulig at det er reelt, men jeg har den sykeste følelsen i kroppen akkurat nå". Jeg fikk selvføleglig til svar at dette skulle ta hvertfall en time og mest sannsynelig 2 timer før vi kjente noe. Jeg anser meg selv som ikke lettlurt når det gjelder virkningen av rusmidler og jeg kunne sverge at her var det LSD'n som hadde begynt å virke. Jeg hadde en intens kribling i beina, armene og magen. Dette var kombinert med følelsen du har akkurat det øyeblikket du er vektløs i toppen av en karusell eller lignende. 10 min etter gir Per klar beskjed om at han kjenner samme følelsen selv. Jeg hadde lest på forhånd at det var denne fasen av trippen som kunne være ubehagelig så jeg var ikke redd eller noe takket være grundig research på forhånd.
Det har vel kanskje gått 40 min siden inntak nå og kun et par fruktbiter ble spist. Vi fant ut at vi skulle gå ut. Begge hadde minst 3-4 lag klær som måtte på og vi så ut som de polfarerne. Jeg anslår at vi brukte 15 min på å kle på oss alt og det faktum at jeg hadde tatt LSD var glemt her. Det eneste fokuset vi hadde var å kle på oss og komme oss ut for å se på utsikten. For dere som ikke har prøvd LSD så mister man ikke noe av finmotorikken eller noe slikt så ikke vær bekymret for at du skal falle eller sjangle.
Når døren åpnet seg til verden utenfor var det noe av det sykeste jeg har opplevd i hele mitt liv. En lang og snødekt dal lå forran oss med et massivt vann med is på i midten. Solen var i ferd med å forsvinne bak et fjell. Det skal sies at jeg ikke er noe friluftsmann og ser som regel like gjerne ned i asfalten som opp i trærne når jeg går, men nå så jeg hvor uendelig vakker naturen er. Jeg sto utenfor hyttedøren og det kjentes ut som jeg var knyttet fast frempå et lyntog eller noe. Følelsen av å bli beveget eller skøvet i stor fart fremover gjorde at jeg bare måtte smile. Hva er dette for noe? Tenkte jeg. Jeg snudde ryggen mot Per, som sto stille med et glis om munnen, og gikk et par meter vekk. Når jeg snudde meg så det plutselig ut som om Per var fryktelig langt vekke. Alt ble helt stille og jeg holdt pusten og ventet på at universet skulle slå meg i skallen. Jeg kunne se meg selv ovenifra som en liten prikk i snøen blant alle små træne og den lille hytten. Her var jeg ikke et menneske eller noe som helst. "Jeg" hang i luften å se ned på galskapen. SAPP! Så var jeg tilbake i min egen kropp igjen. Fra jeg snudde meg å så Per til jeg fikk tilbake "kontrollen" igjen tok kanskje 5 sek. Jeg lo litt til meg selv og gikk bort til Per og tenkte at å forklare noe så sykt hvertfall ikke var mulig nå.
Vi rigget til to stoler i snøen og satt oss ned for å nyte..... alt. Vi må ha sett gale ut. Fullt polfarerutstyr med solbriller og det hele. Begge med de psykoseglisene
<--- Jeg hadde en syk spyttproduksjon og ble sittende å spytte i snøen og glise omhverande. Det var som å se verden for første gang. Eller verden blir kanskje feil fordi ingenting utenfor denne dalen eksisterte ikke eller ble ihvertfall ikke ofret en tanke. Klarheten og fargene i alt var voldsomt og enkelte ting var mer intense enn andre. Det var spesielt et fjell som gynget og "danset" og det var slitsomt å se på, men likevel så gøy. Løsningen ble å se på fjellet i øyenkroken. Når det første "sjokket" hadde gitt seg byttet vi solbriller og det hele begynte på nytt. Jeg gikk fra å ha røde glass til å ha grønne glass. En ny bølge av intesivitet og inntrykk slo meg og jeg lo høyt. Fy faen så gøy dette er! Vi må ut på tur! Vi gikk på stien innover i skogen og kniste som to småjenter. en forhøyning i snøen kunne skjule uendelig skatter og urørt snø fristet mer enn noe annet å hoppe og leke i. Vi var barn igjen og lykkelige.
Vi fant ut at vi burde ta turen tilbake til hytten og heller gå ut igjen senere når det hadde blitt mørkt. Når vi åpnet døren møtte et annet univers eller verden oss. Inne i hytten var det dempet belysning, the doors hamret ut av de bærbare høytalerne som var koblet i telefonen og spotify. Det var fyr i peisen (tror vi brente oss igjennom 4 sekker på to gager) og lavalampen kastet et rødt lys som danset på veggene. De neste 4 timene gikk med å å bare ligge på gulvet og skravle til vi fikk sår på tunga. Vi hadde begge fine visuals og hytten var levende. Det var likevel samtalen som sto i fokus.
Hvis jeg skal beskrive de fire timene så må jeg bare si at vi ble hippier. ALT var kjærlighet og lykke. Alle måtte få oppleve det vi opplevde nå og euforien var kanskje den sterkeste jeg har opplevd.
5 timer inne i trippen og vi merker/tror vi har peaket. Det er vanskelig for meg å analysere hvor ruset vi var på dette tidspunktet, men vi var helt klart på tur. Som to cannabisnytere begynner vi begge å prate om hva ville en spliff gjort med stemningen/formen nå. Etter en halvtime blir vi enig om å rulle en spliff for så å ta et "opptenningstrekk" hver. Dette trekket skulle få virke i en halvtime før vi tok statussjekk igjen. Her satt vi på en båndopptaker(!) for å kunne se tilbake på hvordan vi hadde det i etterkant. Vi lager nok mekk til to spliffer og Per ruller den ene. Alt jeg kan si er at 20 min inn i båndopptakeren flirer vi som om vi skulle vært i ferd med å bli synnsyk. Vi proklamerer til båndopptakeren at oppskriften til den beste formen er en syrelapp og 2 spliffer. Vi var nå meget ruset. Røykingen gjorde ikke noe negativt med turen, men vi ble jo ikke like klar i hodet. Utbyttet var imidlertid verdt det og vi røyket tett frem til vi sovnet.
Etter en stund fant vi frem indianerfjærene og satt over bordet for hverandre. Vi jabbet videre om livet og universet, men synet av disse fjærne ble for mye. Det eneste som kunne tydes fra opptakene blandt den maniske latteren var at vi hadde endelig skjønt hvorfor indianerne brukte disse hodeprydene. Det var for at de skulle ha noe å le av når de spiste peyote selvfølgelig! Vi lo så hardt av hverandre at det nesten ble ubehagelig. Vi tok av oss pryden og fortsatte kvelden. Etter dette ble det mer som any other røykekveld bare at vi var hinsides det som skulle vært mulig av fjernhet. Det gikk vel godt over 3g med potent pot per pers denne kvelden.
Jeg har beskrevet en del av hva jeg opplevde her, men jeg vet ikke hvor nyttig det er for folk som ikke har trippet før. jeg hadde lest triprapporter, forskning på LSD og sett en drøss dokumentarer. Det eneste som er sikkert er at du ikke er i stand til å forestille den hva hjernen er i stand til å sette igang.
"Turn off your mind, relax, and float down stream. It is not dying."
Bad trip er et ord de fleste av dere som leser her(som ikke har prøvd psykadelika) har hengt seg opp i. Jeg vil bare si at med god planlegging, en du stoler på og en uforstyrret plass med tilgang til natur(ikke nødvendig, men når du ser det så skjønner du) ser jeg det på som vanskelig å få en dårlig opplevelse ut av dette her.
Forhåndsregler er det nok om her på forumet så les de store samletrådene før du begynner å tukle med skallen din.
DEL 2:
Hmmmm. Jeg må komme tilbake til denne tror jeg. Skrev hele den blekka over her i et strekk og jeg føler for en pause
En ting jeg kan si derimot er at før mitt møte med LSD var det selve trippen som jeg var ute etter. I ettertid ser jeg hvor kraftig og spennende dette stoffet er og det er hva denne turen ga meg i ettertid som er den beste opplevelsen
Jeg valgte å skrive denne mest for min egen del, men også for de som er ute etter å prøve LSD for første gang. Jeg sleit litt med å finne rapporter fra førstegangsbrukere som jeg følte ga meg noe nyttig informasjon.
Det begynner å bli en stund siden jeg prøvde LSD for første gang. Jeg har valgt å dele denne triprapporten, om du vil kalle den det, inn i to deler. Den første delen blir en beskrivelse av trippen og den andre blir vel på en måte tanker jeg har gjort meg i ettertid og hvordan denne opplevelsen har påvirket meg.
DEL 1:
Setting:
Jeg og en god kompis (Per) hadde tatt turen inn i skogen og opp i fjellene. Himmelen var blå og snøen lå hvit og urørt over alt. Målet var en liten hytte som lå helt uforstyrret til. Vi ankom hytten fredagen som gikk med til klargjøring av hytten og det som må kunne kalles en stor mengde røykings (dette skal vise seg å få innvirkning på trippen vår).
Vi hadde planlagt denne turen nøye og vi hadde med oss en lapp dosert med LSD hver. Annet utstyr som var pakket med var en lavalampe og hver sin indianerhodepryd (typen som er svær og full i fjær). Per hadde tidligere litt erfaring fra psykadelika i form av sopp, men aldri LSD. Jeg hadde aldri prøvd noe annet enn cannabis, men hadde lest meg kraftig opp på hvordan dette stoffet ville virke. Grunnen til jeg ville prøve LSD i utgangspunktet var at jeg ville se rare ting og få ville halliser. Etter å ha lest meg opp på stoffet skjønte jeg at dette ikke var tilfellet, men jeg ble uendelig mye mer interessert i stoffet jo mer jeg lærte.
Selve turen:
Vi våknet passe bakskeve lørdagen og vi var begge spent på dagen som lå forran oss. Vi laget til et fat med masse oppskjært frukt og hadde masse god drikke tilgjengelig. Vi hadde bestemt oss for å ha noe å se på mens vi ventet på effektene og valget falt på Erik Bye: Giganten av alle ting. DVD ble satt i laptop og lappen ble tygget og svelgt.
Lappen smakte ikke noe ting og siden jeg var skikkelig sløv fra kvelden før sank jeg ned i sofaen for å se på filmen. Den viste seg å være veldig sterk og intens etterhvert som tiden gikk. Etter 30min sier jeg til Per "Jeg vet det bare har gått en halvtime så det er umulig at det er reelt, men jeg har den sykeste følelsen i kroppen akkurat nå". Jeg fikk selvføleglig til svar at dette skulle ta hvertfall en time og mest sannsynelig 2 timer før vi kjente noe. Jeg anser meg selv som ikke lettlurt når det gjelder virkningen av rusmidler og jeg kunne sverge at her var det LSD'n som hadde begynt å virke. Jeg hadde en intens kribling i beina, armene og magen. Dette var kombinert med følelsen du har akkurat det øyeblikket du er vektløs i toppen av en karusell eller lignende. 10 min etter gir Per klar beskjed om at han kjenner samme følelsen selv. Jeg hadde lest på forhånd at det var denne fasen av trippen som kunne være ubehagelig så jeg var ikke redd eller noe takket være grundig research på forhånd.
Det har vel kanskje gått 40 min siden inntak nå og kun et par fruktbiter ble spist. Vi fant ut at vi skulle gå ut. Begge hadde minst 3-4 lag klær som måtte på og vi så ut som de polfarerne. Jeg anslår at vi brukte 15 min på å kle på oss alt og det faktum at jeg hadde tatt LSD var glemt her. Det eneste fokuset vi hadde var å kle på oss og komme oss ut for å se på utsikten. For dere som ikke har prøvd LSD så mister man ikke noe av finmotorikken eller noe slikt så ikke vær bekymret for at du skal falle eller sjangle.
Når døren åpnet seg til verden utenfor var det noe av det sykeste jeg har opplevd i hele mitt liv. En lang og snødekt dal lå forran oss med et massivt vann med is på i midten. Solen var i ferd med å forsvinne bak et fjell. Det skal sies at jeg ikke er noe friluftsmann og ser som regel like gjerne ned i asfalten som opp i trærne når jeg går, men nå så jeg hvor uendelig vakker naturen er. Jeg sto utenfor hyttedøren og det kjentes ut som jeg var knyttet fast frempå et lyntog eller noe. Følelsen av å bli beveget eller skøvet i stor fart fremover gjorde at jeg bare måtte smile. Hva er dette for noe? Tenkte jeg. Jeg snudde ryggen mot Per, som sto stille med et glis om munnen, og gikk et par meter vekk. Når jeg snudde meg så det plutselig ut som om Per var fryktelig langt vekke. Alt ble helt stille og jeg holdt pusten og ventet på at universet skulle slå meg i skallen. Jeg kunne se meg selv ovenifra som en liten prikk i snøen blant alle små træne og den lille hytten. Her var jeg ikke et menneske eller noe som helst. "Jeg" hang i luften å se ned på galskapen. SAPP! Så var jeg tilbake i min egen kropp igjen. Fra jeg snudde meg å så Per til jeg fikk tilbake "kontrollen" igjen tok kanskje 5 sek. Jeg lo litt til meg selv og gikk bort til Per og tenkte at å forklare noe så sykt hvertfall ikke var mulig nå.
Vi rigget til to stoler i snøen og satt oss ned for å nyte..... alt. Vi må ha sett gale ut. Fullt polfarerutstyr med solbriller og det hele. Begge med de psykoseglisene
<--- Jeg hadde en syk spyttproduksjon og ble sittende å spytte i snøen og glise omhverande. Det var som å se verden for første gang. Eller verden blir kanskje feil fordi ingenting utenfor denne dalen eksisterte ikke eller ble ihvertfall ikke ofret en tanke. Klarheten og fargene i alt var voldsomt og enkelte ting var mer intense enn andre. Det var spesielt et fjell som gynget og "danset" og det var slitsomt å se på, men likevel så gøy. Løsningen ble å se på fjellet i øyenkroken. Når det første "sjokket" hadde gitt seg byttet vi solbriller og det hele begynte på nytt. Jeg gikk fra å ha røde glass til å ha grønne glass. En ny bølge av intesivitet og inntrykk slo meg og jeg lo høyt. Fy faen så gøy dette er! Vi må ut på tur! Vi gikk på stien innover i skogen og kniste som to småjenter. en forhøyning i snøen kunne skjule uendelig skatter og urørt snø fristet mer enn noe annet å hoppe og leke i. Vi var barn igjen og lykkelige.Vi fant ut at vi burde ta turen tilbake til hytten og heller gå ut igjen senere når det hadde blitt mørkt. Når vi åpnet døren møtte et annet univers eller verden oss. Inne i hytten var det dempet belysning, the doors hamret ut av de bærbare høytalerne som var koblet i telefonen og spotify. Det var fyr i peisen (tror vi brente oss igjennom 4 sekker på to gager) og lavalampen kastet et rødt lys som danset på veggene. De neste 4 timene gikk med å å bare ligge på gulvet og skravle til vi fikk sår på tunga. Vi hadde begge fine visuals og hytten var levende. Det var likevel samtalen som sto i fokus.
Hvis jeg skal beskrive de fire timene så må jeg bare si at vi ble hippier. ALT var kjærlighet og lykke. Alle måtte få oppleve det vi opplevde nå og euforien var kanskje den sterkeste jeg har opplevd.
5 timer inne i trippen og vi merker/tror vi har peaket. Det er vanskelig for meg å analysere hvor ruset vi var på dette tidspunktet, men vi var helt klart på tur. Som to cannabisnytere begynner vi begge å prate om hva ville en spliff gjort med stemningen/formen nå. Etter en halvtime blir vi enig om å rulle en spliff for så å ta et "opptenningstrekk" hver. Dette trekket skulle få virke i en halvtime før vi tok statussjekk igjen. Her satt vi på en båndopptaker(!) for å kunne se tilbake på hvordan vi hadde det i etterkant. Vi lager nok mekk til to spliffer og Per ruller den ene. Alt jeg kan si er at 20 min inn i båndopptakeren flirer vi som om vi skulle vært i ferd med å bli synnsyk. Vi proklamerer til båndopptakeren at oppskriften til den beste formen er en syrelapp og 2 spliffer. Vi var nå meget ruset. Røykingen gjorde ikke noe negativt med turen, men vi ble jo ikke like klar i hodet. Utbyttet var imidlertid verdt det og vi røyket tett frem til vi sovnet.
Etter en stund fant vi frem indianerfjærene og satt over bordet for hverandre. Vi jabbet videre om livet og universet, men synet av disse fjærne ble for mye. Det eneste som kunne tydes fra opptakene blandt den maniske latteren var at vi hadde endelig skjønt hvorfor indianerne brukte disse hodeprydene. Det var for at de skulle ha noe å le av når de spiste peyote selvfølgelig! Vi lo så hardt av hverandre at det nesten ble ubehagelig. Vi tok av oss pryden og fortsatte kvelden. Etter dette ble det mer som any other røykekveld bare at vi var hinsides det som skulle vært mulig av fjernhet. Det gikk vel godt over 3g med potent pot per pers denne kvelden.
Jeg har beskrevet en del av hva jeg opplevde her, men jeg vet ikke hvor nyttig det er for folk som ikke har trippet før. jeg hadde lest triprapporter, forskning på LSD og sett en drøss dokumentarer. Det eneste som er sikkert er at du ikke er i stand til å forestille den hva hjernen er i stand til å sette igang.
"Turn off your mind, relax, and float down stream. It is not dying."
Bad trip er et ord de fleste av dere som leser her(som ikke har prøvd psykadelika) har hengt seg opp i. Jeg vil bare si at med god planlegging, en du stoler på og en uforstyrret plass med tilgang til natur(ikke nødvendig, men når du ser det så skjønner du) ser jeg det på som vanskelig å få en dårlig opplevelse ut av dette her.
Forhåndsregler er det nok om her på forumet så les de store samletrådene før du begynner å tukle med skallen din.
DEL 2:
Hmmmm. Jeg må komme tilbake til denne tror jeg. Skrev hele den blekka over her i et strekk og jeg føler for en pause
En ting jeg kan si derimot er at før mitt møte med LSD var det selve trippen som jeg var ute etter. I ettertid ser jeg hvor kraftig og spennende dette stoffet er og det er hva denne turen ga meg i ettertid som er den beste opplevelsen
