Dette er en setning fra en scene fra Fleksnes der han leser i en bok om leder psykiatri.
Dette spørsmålet dukker opp i hodet mitt når jeg gjør hjernedøde oppgaver på jobb da hjerner begynner å vandre.
Stadig vekk så hører jeg på dokumentarer at de sier "dette er uten menneskelig forståelse.". Spesielt når de snakker om dimensjoner/størrelser av stjerner eller kvasarer i verdensrommet, også når de snakker om kvante fysikk.
Det de sier er rett og slett at menneskets hjerne har ikke kapasitet nok til å fatte/forstå eller visualisere hvor stort noen objekter i universet faktis er.
Jeg kan innrømme at når de viser data animasjon av måner, planeter, stjerner, solsystem, etc. ved siden av hverandre så klarer ikke jeg å se for meg at jeg faktisk forstår hvor stort dette egentlig er.
Hva er deres meninger om at menneskets hjerne ikke klarer å bearbeide denne informasjonen på den faktiske skalaen?
Dette spørsmålet dukker opp i hodet mitt når jeg gjør hjernedøde oppgaver på jobb da hjerner begynner å vandre.
Stadig vekk så hører jeg på dokumentarer at de sier "dette er uten menneskelig forståelse.". Spesielt når de snakker om dimensjoner/størrelser av stjerner eller kvasarer i verdensrommet, også når de snakker om kvante fysikk.
Det de sier er rett og slett at menneskets hjerne har ikke kapasitet nok til å fatte/forstå eller visualisere hvor stort noen objekter i universet faktis er.
Jeg kan innrømme at når de viser data animasjon av måner, planeter, stjerner, solsystem, etc. ved siden av hverandre så klarer ikke jeg å se for meg at jeg faktisk forstår hvor stort dette egentlig er.
Hva er deres meninger om at menneskets hjerne ikke klarer å bearbeide denne informasjonen på den faktiske skalaen?