Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 3207
Dette er en setning fra en scene fra Fleksnes der han leser i en bok om leder psykiatri.

Dette spørsmålet dukker opp i hodet mitt når jeg gjør hjernedøde oppgaver på jobb da hjerner begynner å vandre.


Stadig vekk så hører jeg på dokumentarer at de sier "dette er uten menneskelig forståelse.". Spesielt når de snakker om dimensjoner/størrelser av stjerner eller kvasarer i verdensrommet, også når de snakker om kvante fysikk.

Det de sier er rett og slett at menneskets hjerne har ikke kapasitet nok til å fatte/forstå eller visualisere hvor stort noen objekter i universet faktis er.
Jeg kan innrømme at når de viser data animasjon av måner, planeter, stjerner, solsystem, etc. ved siden av hverandre så klarer ikke jeg å se for meg at jeg faktisk forstår hvor stort dette egentlig er.

Hva er deres meninger om at menneskets hjerne ikke klarer å bearbeide denne informasjonen på den faktiske skalaen?
De fleste mennesker med normal genetikk har en øvre grense på IQ 160.
Benyamin Nethanyahu blir av enkelte vurdert til omtrent IQ 180.
Ordinære jordboere i Fleksnes-klassen skal ikke bry seg med slikt :-)
TVen og fotballkampen venter :-)
Vi er vel limitert til det vi er oppvokst med og det vi har hatt rundt oss. Jeg tror kreativiteten har en grense. At vi kan lage noe nytt med å sette sammen to eller flere ting, bygge på andres ideer og deres sammensetninger, men at det er umulig å skape noe helt nytt.
Menneskets mentale kapasitet vil jo være begrenset iom at hjernen har en begrenset størrelse, et begrenset antall nevroner, en begrenset kjemisk og elektrisk aktivitet osv.

Dessuten vet vi jo at hjernen er dårlig på enkelte ting og bedre på andre. Grovt sett kan vi si at alt det en datamaskin gjør bra gjør mennesker dårlig og omvendt.

Tenk på hvor rart det er at hjernen omtaler seg selv du
Sist endret av belisarius; 8. september 2013 kl. 00:34.
Fight Club
TylerDurden's Avatar
Trådstarter
Det kan hende jeg husker feil, men jeg mener å huske at fleinsopp skulle hemme to hjernedeler som har i oppgave å begrense vår oppfattelse av realiteten, slik at verden ikke skal virke så overveldende. Om vi fks. begynner å miste effekten av disse hjernedelene over tid(akkurat som blindtarmen og halebeinet forsvinner ettersom vi ikke har bruk for dem lengere), kan ikke vi da se for oss at vi faktisk kan forstå mer i fremtiden?

Første post så skal det selvfølgelig stå at de sier "dette er UTENFOR menneskelig forståelse."

Dette hadde vært flott om en mod kunne redigert det slik at vi unngår misforståelser.
Ja vi er begrenset. Men vi er gode til å lage hjelpemidler som hjelper oss slik at vi kan forstå mer. Og det kan godt tenkes at vi på et tidspunkt blir i stand til å forbedre oss selv på en måte som reduserer disse begrensingene, eller at vi skaper noe som er bedre enn oss selv.

F.eks at teknologien og neurologisk kunnskap kommer til det nivået at vi kan simulere en mennesklig hjerne i en datamaskin rimelig lett slik at vår "bevissthet" faktisk kan leve i "skyen" eller at vi lager en kunstig intelligens som er smartere enn oss.
Hjernen er en helt sinnsyk maskin, så man kan trene seg opp til og bli super smart, både med og uten hjelpemidler. alt ligger psykisk.
Måten vi mennesker bearbeider noe som er for stort for å fattes, er å dele det opp til mindre bilder, sånn at vi til slutt kan se det hele bildet.

Jeg tror at hver og en av oss -kunne- trent oss opp til 180 i IQ om det var ønskelig. Ingen er født med et visst antall IQ, det trener man seg liksom opp til med evner og miljø man vokser opp i.
Sitat av spittfire88 Vis innlegg
Hjernen er en helt sinnsyk maskin, så man kan trene seg opp til og bli super smart, både med og uten hjelpemidler. alt ligger psykisk.
Vis hele sitatet...
Jeg er ikke enig i at alt ligger psykisk. Barns hjerner tilpasser seg omgivelsene (og dette kan observeres fysisk), så mye av grunnlaget for et menneskes mentale kapasitet legges åpenbart i løpet av de første leveårene. Dvs. at god stimuli påvirker barn i en positiv retning, og vice versa.

En voksen menneskehjerne tilpasser seg til en viss grad omgivelsene den og, men ikke i like stor grad. Ja, man kan trene opp kognitive evner til en viss grad, men jeg har ingen tro på at alle kan bli "super smart[sic]" uten hjelpemidler. Jeg har imidlertid tro på at medisiner som stimulerer veksten av visse deler av hjernen kan ha en betydelig effekt!
Du har dumme mennesker også har du smarte menneske.

Dumme mennesker kan faktisk ikke noe for at de er dum og det virker ikke som at de har noe ønske om å bli smartere, det kan virke som de har en grense, men det ligger nok mye i hva de er lært opp til.

Du vet når du møter et smart menneske.
Jeg har lært at ALT går, du må bare finne riktig løsning, smarte mennesker som vil bli smartere har ingen grense, hjernen kan trenes opp og kan jobbe helt sinnssykt raskt.
Se på autister, noen er jo rene superdatamaskinen.

Det har mye å si hva du har blitt fortalt som liten unge, da det er da hjernen virkelig tar til seg informasjon, og er det feil info så blir du dum.

Hva iq'en din er er en ting, men hvor kreativ du er en annen.
Du kan være så smart du bare vil, men er du kreativ ikke nok så klarer du ikke få det ut av hodet.

Dette er et tema som interesserer meg sterkt, så jeg lest mye om det, men kan ikke gå lenger inn på det uten å linke til kilder. dårlig tid
Sist endret av Trollanon; 13. september 2013 kl. 11:48.
Sitat av Djiises Vis innlegg
Hva iq'en din er er en ting, men hvor kreativ du er en annen.
Du kan være så smart du bare vil, men er du kreativ ikke nok så klarer du ikke få det ut av hodet.
Vis hele sitatet...
Ønsker bare å påpeke at intelligens og kreativitet har en sterkt sammenheng, og at ordet kreativitet betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Ola Nordmann vil kanskje forbinde det med kunst og musikk, mens andre knytter det til faglig nyskapning, og evnen til å løse abstrakte problemstillinger på nye og ukonvensjonelle måter.
Sist endret av Orph; 13. september 2013 kl. 11:52.
Det jeg syntes er mest fascinerende er alle instinktene mennesket har. Foreksempel til å overleve, flight or fight instinktet osv.

Begrensningene vi har i hodet som verner kroppen mot å løfte mer den tåler. Men i tilfeller der for eksempel et familiemedlem eller en nær person ligger under en bil, så kan kroppen mobilisere nok til å løfte fronten på en bil. Dette er fantastisk og viser at det er mange begrensinger som bare er en del av det å verne vår egen kropp.

http://en.wikipedia.org/wiki/Hysterical_strength

Tror menneskekroppen har få begrensinger når det kommer til styrke og vilje. Hvis man blir puttet inn i en situasjon der man ikke har annet valg enn å være sterk så tror jeg man ville overrasket seg selv.

heartslava.
Menneskets utvikling handler om arv og miljø. Vi utvikler oss hele livet, og det hele begynner som vi vet med et befruktet egg, og begynner inne i livmoren. Det omfatter både arvede, iboende egenskaper og egenskaper vi utvikler i samspill med miljøet rundt oss. Noen er heldige, og andre ikke. Når det gjelder hvor arvspiller inn ligger grunnlaget i det befruktede egget. Det er der det tidlige utviklingsstadiumet hos et individ ligger ettersom det er her arvestoffet fra våre foreldre ligger. Men arvestoffet kan altså ikke fungere av seg selv. Det er avhengig av omgivelsene rundt seg for å kunne fungere. De riktige omgivelsene de ni første månedene er altså i livmoren. Dette blir jo individets første miljø, og det virker inn på fosterets utvikling. Genene våre er ikke direkte på atferd men er grunnleggende for hva som kan skje senere. I denne sammenhengen er det vesentlige de miljøfaktorene som inngår i det sosialemiljøet. Som påvirkning av grupper, relasjoner (far, mor, søsken etc) og andre sosiale situasjoner. Miljøet og kulturen der du vokser opp er veldig vesentlig. Ja, ikke minst kosthold og livsstil. Faktorer som virker inn på intelligens, altså forskjeller i hvordan vi tenker, er blant annet genetiske forutsetninger, familien, nabolaget, venner, barnehagen, skole og andre faktorer som kan spille inn. Som vi vet er intelligens et begrep det har hersket stor uenighet om, og da særlig hva man skal legge i begrepet. Noen mener at hukommelse og kreativitet og evne til sosial tilpasning bør være en del av intelligensen mens andre står fast på det intellektuelle, evnen til problemløsning, logisk tenkning og evnen til læring er det sentrale.

Vi kan si det slik at i sum er intelligens er et definisjonsspørsmål. Det er individets generelle evne uavhengig kunnskap og trening til bevisst å løse nye oppgaver på en best mulig måte. Dette gjelder alle oppgaver som sosial tilpasning, læring språk, finne nye løsninger osv. Dette er en vid definisjon og skal dekke de fleste forhold. Men vi må se den i det miljøet den brukes i. I andre kulturer vil ikke de kunnskapene vi setter pris på og mener er viktige vil ikke nødvendigvis ha like stor betydning i andre kulturer. Derfor har psykologer jobbet med å finne den "egentlige" intelligensen. Noe som da gjelder over alt. Ettersom det foreløpig har vist seg umulig kan man dele opp intelligens som noe todelt.
G-faktor, generell intelligens, betegnelsen på den grunnleggende intelligensfaktor som skulle utgjøre en slags fellesnevner for resultatene på ulike intelligensprøver (selve kjernen i vår intelligens) og den siste som er S-faktor. Det gjelder slikt som tallforståelse, språk og romforståelse. Nå har det seg uansett slik at begrepet intelligens blir sett på som meget ensidig, stort sett. Det gir ikke rom for mangfoldet og forskjelligheten i menneskelig begavelse. IQ-tester er kritisert fordi de ikke er kulturnøytrale, fordi de krever ferdigheter som ikke henger direkte sammen med intelligens (f.eks. motorikk og leseferdigheter). Tenk deg prestasjon i en situasjon. Det betyr at resultatet på enhver slik test, også på en IQ-test, er avhengig av ulike faktorer som dagsform og av andre eksterne omstendigheter.

Uansett, flytter man til et mer stimulirikt miljø vil man som oftest se en intelligensmessig forbedring etter tid. Å få prøve ut evnene sine med mange og varierte erferinger vil kunne sikre en god utvikling hos et barn. F.eks gjennom å delta aktivt i samtaler med andre (både voksne og barn), gjennom bøker, bilder, leker og annet. Som jeg har nevnt tidligere har også kosthold og livsstil veldig, veldig mye å si. Da særlig i barneårene da det er der grunnlaget blir lagt for en normal vekst av hjernen og nervesystemet.

Tenker å lage en liten tråd om dette da det finnes mange måter å stimulere intellektet sitt på, og ikke minst få en bedre hverdag.
[COLOR="Purple"]
Mvh
Lucy
[/COLOR]
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av TylerDurden Vis innlegg
...kan ikke vi da se for oss at vi faktisk kan forstå mer i fremtiden?
Vis hele sitatet...
Forstå mer på bekostning av noe annet? Jeg skjønner egentlig ikke hva du spør om. Åpenbart er forståelseskapasiteten vår begrenset av biologiske årsaker, som nevnt ovenfor. Videre er vi uansett lenket fast til et partikulære subjekt i større eller mindre grad, og et totalt kosmisk/allstedsnærværende perspektiv i henhold til "den faktiske skalaen" (hva nå i allverden det skal bety) er umulig.
Tysk dvergpornograf
Appelsinhud's Avatar
Sitat av TylerDurden Vis innlegg
Stadig vekk så hører jeg på dokumentarer at de sier "dette er uten menneskelig forståelse.". Spesielt når de snakker om dimensjoner/størrelser av stjerner eller kvasarer i verdensrommet, også når de snakker om kvante fysikk.

Det de sier er rett og slett at menneskets hjerne har ikke kapasitet nok til å fatte/forstå eller visualisere hvor stort noen objekter i universet faktis er.
Jeg kan innrømme at når de viser data animasjon av måner, planeter, stjerner, solsystem, etc. ved siden av hverandre så klarer ikke jeg å se for meg at jeg faktisk forstår hvor stort dette egentlig er.

Hva er deres meninger om at menneskets hjerne ikke klarer å bearbeide denne informasjonen på den faktiske skalaen?
Vis hele sitatet...
Det jeg tenker angående dette er at vi ikke har referanser til så store objekter og derfor sliter vi med å visualisere hvor store de er.

Hvis noen forteller deg om en stor bygning og forklarer deg at den er 3 ganger så stor som Postgirobygget, da klarer du med en gang å visualisere størrelsen det er snakk om fordi du (sannsynligvis) har sett postgirobygget med dine egne øyne.

Vi klarer ikke helt å visualisere så store objekter som andre planeter og stjerner. Selv om vi til en viss grad klarer å forestille oss størrelsen på planeten vår, blir det ikke en god visualisering med tanke på perspektivet vårt av planeten. Vi går rundt på den og observerer den som en eneste stor flate. Hadde vi hatt muligheten til å se en annen planet rett foran nesa vår, med f.eks Postgirobygget rett ved siden av som referanse ville vi ikke hatt noe problem med å forstå størrelsen. Men det vil jo være vanskelig å få til i praksis.

Blir det samme med avstander. Du har ikke noe problem med å forstå hvor langt 1000 kilometer er, det er en avstand som er kjent for deg, som du har opplevd selv og dermed har du den referansen lagret. Forteller noen deg om noe som ligger 1000 lysår unna, klarer du fint å regne deg fram til hvor langt dette er i kilometer. Men det er så enormt at du ikke klarer å forestille deg det, fordi du ikke har opplevd det selv og dermed ikke har de nødvendige referansene.

Evnen til slik visualisering uten referanseobjekter er kanskje et tegn på intelligens? Det er et annet spørsmål som noen andre muligens har svaret på.