Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  32 5151
Hei.

Har nettopp fått greie på at mitt søsken bruker heroin, og jeg håper å få prate litt med noen som har peiling.

Jeg vil ikke skrive så mye her ute til alles skue, er det noen som kunne tenke seg å slå av en prat på PM?

Jeg ønsker å hjelpe, men ting er vanskelig. Vil gå frem på riktig måte.

Takk til den som gidder
Er vedkomne myndig eller forsørget av foreldre?

Hvis forsørget, sørg for at personen ikke får mer penger. Bedre at det kommer ut nå, og at personen kommer seg ut av det heller enn at det eskalerer. Heroin blir eksponensielt vanskeligere å kutte ut.

Skyter eller røyker vedkomne?
Prøv uansett å skaffe nalakson og sørg for at personen har tilgang.

Samle en gjeng med folk som virkelig bryr seg og ta en forståelsesfull og skikkelig samtale. Ikke få stakkaren til å skamme seg, nå er tiden inne for å vise toleranse, tålmodighet og bare hjelpe.

GL
Jeg har vært opiatmisbruker i 14år. Er nå i LAR.
Få han med til fastlege og få henvisning til et eller annet sted. Det tar ofte lang tid å få plass så forsøk å få på plass et støtteapparat i mellomtiden.

Han eller hun kommer til å hate deg for å si det til foreldre, men kommer til å være deg evig takknemlig om h*n kommer seg ut av det.

Lykke til. Sikkert lurt å ringe rustelefonen og få noen råd før du går i gang.
Desverre er det nok sånn at om h*n ikke er helt nede i søla og virkelig ute å sykler på felgen så kommer ingenting av det du har å si til h*n å få h*n til å forandre mening... Folk har usansynlig skjeldent lyst eller behov for å forandre livsstil og slutte å ruse seg før det har gådd aaaltfor langt.

Vil anbefale deg å prøve å finne ut av hva som er grunnen til at h*n ruser seg, det er i mine øyne rette veien å angripe situasjonen på. men jeg er ingen ekspert foruten 20 år på ræva med ulovlige rusmidler, dog ingen avhengigheter.
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Skaden er skjedd på en måte. Det er en prosess som har gått ganske langt hvis man er blitt sprøytebruker eller opiatavhengig.
Spekulasjon, da du kun skriver kort at hun bruker heroin.

Før noen prøver/begynner å bruke heroin, har det ofte skjedd masse.
Hvis bruken har pågått en tid - så har det også skjedd masse.

Du bør være klar over at hvis du skal prøve å redde eller bidra til en avrusnings- og rehabiliteringsprosess,
så vil det koste mye både i penger og arbeid, det vil ikke nødvendigvis lykkes - hverken på kort eller lang sikt.
Hverken rusfrihet eller jobbdeltagelse er garantert statistisk, selv etter endt 12 måneders behandling.

Jeg syns man skal prøve å snakke med hovedpersonen selv - få til en god relasjon, en dialog,
om det er mulig. Hvis personen selv ikke er motivert, så er det fryktelig lite man kan gjøre,
annet enn å håpe på psykose/tvangsvedtak - en forferdelig situasjon - eller at noe mirakuløst skjer.

Penger har noe å si for fattige, avhengige og syke, så i den grad man kan helpe dem å få seg en deltidsjobb
de fungerer i - så er dette veldig bra. Det kan føre til mersmak på et mer normalt liv med mindre rus.
Det holder dem unna kriting, kriminalitet, det hjelper dem å planlegge liv og bruken sin.

og så bør man selvfølgelig få "ekte" opiatavhengige inn i substitusjonsprogrammer, benzo tilgjengelig i noen tilfeller,
med mål om en nedtrapping på lengre sikt, slik at man igjen kan velge selv om man vil være avhengig eller ikke av opiater,
benzo og substitusjonsbehandling. Det har jo mye å si andre vurderinger at man er inne i et sånt program.
Sist endret av meaculpaUIO; 21. januar 2020 kl. 14:02.
Trist å høre at noen du bryr deg om har havnet i en vanskelig situasjon. Slikt er ikke lett å forholde seg til, hjelpe med eller noe som helst annet. Allikevel skal du gi deg selv et klapp på skuldra for å gjøre det du kan for å være til hjelp. Det er avgjørende å vite at man har mennesker som bryr seg!

Som andre har lagt frem, tror jeg det er viktig å involvere personen det gjelder. Bare h*n kan gjøre noe med situasjonen og alt du og andre kan gjøre er å støtte og bidra med medmenneskelighet, ros, veiledning, gode samtaler og kjærlighet.

Viktig å huske på at du og familien tar vare på dere selv også. Ofte kan man glemme seg selv i sånne situasjoner, noe som ikke er positivt hvor h*n eller dere selv.

Tror også det er viktig å alliere seg med andre folk slik at man har flere ben å stå på. Det er slitsomt å stå i situasjonen over tid og derfor viktig å kunne ta pauser av og til, men allikevel vite at det er andre som er tilgjengelig for h*n. Alliansen kan lages med andre som står h*n nær, organisasjoner for pårørende eller at familien planlegger godt hvordan og hvem som skal ta hovedansvaret til enhver tid. Men, det vil selvfølgelig kreve mye av deg og familien forøvrig.

Ønsker deg, h*n og familien din det beste og håper det løser seg.
Sender deg en pm slik at du kan ta kontakt igjen hvis det er noe å hjelpe til med.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Takk for alle svar.

Han er doomed
Hva... skal det bety?
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Hva... skal det bety?
Vis hele sitatet...
at de rundt har gitt opp misbrukeren, oftest pga tillitsbrudd, begge veier.
Sitat av Realist1 Vis innlegg
Hva... skal det bety?
Vis hele sitatet...
TS har prøvd en del forskjellige ting og siden h*n starta tråden har han gitt opp da søsken gir faen/tar ikke i mot hjelp og TS er lei av å gi og ikke få noe tilbake.
Anonym bruker
"Laktoseintolerant Levitan"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan redder man folk som elsker Heroinen mer enn livet ?
Sitat av Lama_del_hey Vis innlegg
Takk for alle svar.

Han er doomed
Vis hele sitatet...

Han er fortsatt din bror, heroin eller ei. Fortsatt et tenkende og følende menneske. Han har fortsatt de samme behov han hadde før du viste om heroinen. Broren din er fortsatt et menneske du er glad i og bryr deg om. Tenk over det og forsøk å gi medmenneskelighet og varme til din bror. Det trenger han minst like mye som alle andre. Selv om dere blir skuffet, redd, bekymret og forbannet over valgene han har tatt og fortsetter å ta så er han fortsatt en bror, en sønn og et medmenneske.

Han er ikke nødvendigvis doomed, kanskje er det bare ikke rett til for å kutte ut akkurat nå? En som er avhengig kan sjeldent kutte ut og bli nykter fordi andre presser på. Det må gjerne komme etter ett at nykterhet blir et tema for ham selv. Kanskje valgte han rus for å døyve indre smerte, kanskje er det ting i hans liv eller hans historie som er for smertefulle å takle nykter? Ingen andre vet hvorfor han er der han er nå. Det kan være mange grunner og årsaker til det. Rusavhengigheten kan endre seg, om et halvt år. Eller ett år eller kanskje må det gå flere år?

Om dere fortsatt støtter ham, viser ham varme og medmenneskelighet og forsøker å akseptere at slik er situasjonen hans akkurat nå så kan dere faktisk bidra til at han raskere kommer til et punkt hvor han oppriktig ønsker å kutte ut rusen og at han finner den indre styrken som trengs for å stå i situasjonen og å søke hjelp.

Det er kynisme plenty i det miljøet din bror nå beveger seg, aksept og medmenneskelighet vil være en sjeldenhet som nok vil verdsettes langt mer en du kanskje klarer å forestille deg.
Sist endret av _abc_; 8. februar 2020 kl. 10:39.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvordan redder man folk som elsker Heroinen mer enn livet ?
Vis hele sitatet...
Kanskje å "redde" ham ikke er det eneste målet som går an å ha? Hvordan redder du en bror med ALS, uhelbredelig kreft eller kronisk schizofreni? Du kan ikke det, men du kan gjøre ditt for at han skal ha et så bra og verdig liv som mulig, fordi han er et like verdifullt menneske med sykdommen som uten.

Setningen din oppsummerer fint hva som er galt med samfunnets syn på rusavhengighet.
Sist endret av *pi; 8. februar 2020 kl. 10:55.
Sitat av *pi Vis innlegg
Kanskje å "redde" ham ikke er det eneste målet som går an å ha? Hvordan redder du en bror med ALS, uhelbredelig kreft eller kronisk schizofreni? Du kan ikke det, men du kan gjøre ditt for at han skal ha et så bra og verdig liv som mulig, fordi han er et like verdifullt menneske med sykdommen som uten.
Vis hele sitatet...
liker tankegangen, en tankegang de som "ikke har vært der" virkelig burde adoptere.

men som "kronisk ruser" og med schizo onkel så føler jeg ikke det er på samme nivå. sry mine (mis)bruksvenner, men.. ja dette er en sykdom, en sykdom som ikke rammer alle, og rammer i forskjellig grad de den rammer.

men se på valget (skikkelig generalisering men). vi rusavhengige vil fly rundt i vill desperasjon og gjøre masse dumt vi angrer på i etterkant, da det ikke er sånn vi egentlig er osv..
og selv om rus suget alltid vil kunne være der, så har vi et slags valg hvertfall.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av *pi Vis innlegg
Kanskje å "redde" ham ikke er det eneste målet som går an å ha? Hvordan redder du en bror med ALS, uhelbredelig kreft eller kronisk schizofreni? Du kan ikke det, men du kan gjøre ditt for at han skal ha et så bra og verdig liv som mulig, fordi han er et like verdifullt menneske med sykdommen som uten.

Setningen din oppsummerer fint hva som er galt med samfunnets syn på rusavhengighet.
Vis hele sitatet...
Nei vettu hva jeg synes du har et skikkelig galt syn på rusmisbruk om du sammenligner det med ALS eller uhelbredelig kreft hvorfor skulle noen gitt opp broren sin pga det, og tror du broren eventuelt hadde likt kreften sin mer en livet? Det virker som for meg at du tror at man blir rusmisbruker av å prøve heroin en gang, og at det ikke er noen vei tilbake fra å missbruke dop. Vet du hvor mange folk som slutter med heroin? det er faktisk en del, men da trenges det faktisk egeninsatts og vilje til å bli frisk, mens andre bare gir faen for de har funnet noe dem elsker i livet.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nei vettu hva jeg synes du har et skikkelig galt syn på rusmisbruk om du sammenligner det med ALS eller uhelbredelig kreft hvorfor skulle noen gitt opp broren sin pga det, og tror du broren eventuelt hadde likt kreften sin mer en livet? Det virker som for meg at du tror at man blir rusmisbruker av å prøve heroin en gang, og at det ikke er noen vei tilbake fra å missbruke dop. Vet du hvor mange folk som slutter med heroin? det er faktisk en del, men da trenges det faktisk egeninsatts og vilje til å bli frisk, mens andre bare gir faen for de har funnet noe dem elsker i livet.
Vis hele sitatet...
tror du virkelig en rusmisbruker liker rusen over alt annet? at rus slutt kommer når vi vil og virkelig prøver, og da blir vi plutselig friske?

nå tviler jeg på pi har no spes egenerfaring med rusmisbruk (bare egen observasjon på forum), men ser ut som pi har et mye mer riktig syn på rus enn deg hvertfall.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Nei vettu hva jeg synes du har et skikkelig galt syn på rusmisbruk om du sammenligner det med ALS eller uhelbredelig kreft hvorfor skulle noen gitt opp broren sin pga det, og tror du broren eventuelt hadde likt kreften sin mer en livet? Det virker som for meg at du tror at man blir rusmisbruker av å prøve heroin en gang, og at det ikke er noen vei tilbake fra å missbruke dop. Vet du hvor mange folk som slutter med heroin? det er faktisk en del, men da trenges det faktisk egeninsatts og vilje til å bli frisk, mens andre bare gir faen for de har funnet noe dem elsker i livet.
Vis hele sitatet...
Hvor får du det fra at jeg tror man blir misbruker etter en gang? Eller at ingen kan slutte med heroin?

Jeg synes det er du som har et forenklet syn her, hvis du tror det kun er dårlig innsats det står på når man ikke klarer å bli nykter. At alle som ikke slutter med heroin elsker livet som heroinist er en idiotisk påstand. Frivillighet/ufrivillighet er ikke så svarthvitt som du virker å tro.

Har man en bror som bruker heroin og man klarer å hjelpe dem ut av det og inn i Ten sing og familieliv med hjemmelagde kjøttkaker til middag, så fint det. Men det er et problem at det ikke er noen vilje til å hjelpe dem det ikke er realistisk for.

Sitat av Munted Artist Vis innlegg
nå tviler jeg på pi har no spes egenerfaring med rusmisbruk
Vis hele sitatet...
Ingen førstehåndserfaring, men en del annenhånds.
Sist endret av *pi; 8. februar 2020 kl. 11:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
realistisk er det for alle, men noen kan få rusen ut av kroppen og klar som ever på en måned etter fler års bruk, og andre kan trenge 50 år på å nedtrappe det samme.

sammenlign det heller med en form for allergi (pollen?), der de fleste ikke reagerer, 5-10% blir litt snufsete og tar kanskje litt antihistamin i sesongen, og et fåtall må ha det i hue hver dag med medisinering og det hele for å ikke gå på en smell som kan ta livet av deg ved et "uhell".
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
entropi det er ikke det jeg sier, det er mange som rett og slett ikke vil slutte med heroin fordi dem elsker det, da mener jeg det er veldig dumt av familie å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp da det er en helt jævlig situasjon å være i for familien. Jeg må spesifisere at jeg reagerte litt på at du sammenlignet rusmisbruk med uhelbredelig kreft, da det er mange som kommer seg ut av rushelvette hele tiden. Jeg har masse erfaring med rus, og har sett flere folk gå fra nydelige mennesker til å ligge i grava.

Synes du jeg skriver at alle som ikke slutter med heroin gjør det fordi de elsker livet sitt som heroinist? Vel jeg synes det er du som ser skikkelig svart - hvitt på dette. Jeg sa at mange ikke slutter fordi dem har ikke noen vilje til å gjøre det - samme om familie støtter dem eller ikke.
Hvor lenge synes du at familien skal prøve noe som de opplever som en tapt kamp og som reduserer livskvaliteten dem betraktelig.
Tror du ikke det skal ganske mye til før broren i denne tråden skriver det han skrev? Tenk hvor mye han har prøvd å kanskje ligget våken om nettene redd for at broren skal ligge død når han kommer på besøk dagen etter. Joda rusmisbruk er jævlig og slutte med, men det er ikke på langt nær så umulig som jeg synes du har fremstilt her, da det faktisk er fult mulig, men man kan faktisk ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp...
idk.. føler litt ekstra på detta tema om dagen og kveldsdosa har kicka i så håper folk skjønner hva jeg mener med den allergi sammenligninga, ser det er dårlig forklart men xD
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Munted Artist Vis innlegg
tror du virkelig en rusmisbruker liker rusen over alt annet? at rus slutt kommer når vi vil og virkelig prøver, og da blir vi plutselig friske?

nå tviler jeg på pi har no spes egenerfaring med rusmisbruk (bare egen observasjon på forum), men ser ut som pi har et mye mer riktig syn på rus enn deg hvertfall.
Vis hele sitatet...
Ja jeg tror det er en del av problemet. Jeg sliter med rus selv jeg. Og jeg vet jo at jeg får redusert livskvalitet om jeg fortsetter sånn, men fortsatt så prioriterer jeg å ruse meg.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ja jeg tror det er en del av problemet. Jeg sliter med rus selv jeg. Og jeg vet jo at jeg får redusert livskvalitet om jeg fortsetter sånn, men fortsatt så prioriterer jeg å ruse meg.
Vis hele sitatet...
ikke lett å plutselig face veggen av ting som har bygd seg opp over så lang tid, facet den før og vet jeg ikke er klar for det igjen nå, om noengang om vi snakker alt på en gang.

ser ikke ut som fremskritt for omverdenen, men hver dag vet jeg at jeg gjør store positive forandringer for fremtiden min akkurat nå.

men så kan det plutselig skje noe da, og da er det rett tilbake i snegleskallet for å beskytte seg selv mens man bearbeider det som har skjedd på den måten man kan best. -og åra går.
Sitat av Munted Artist Vis innlegg
realistisk er det for alle, men noen kan få rusen ut av kroppen og klar som ever på en måned etter fler års bruk, og andre kan trenge 50 år på å nedtrappe det samme.
Vis hele sitatet...
Det er sikkert mulig for alle i teorien, men jeg mener det ikke er et realistisk mål å få alle heroinmisbrukere til å slutte med heroin, og at å ha det som eneste mål i behandlingen av rus som samfunnsproblem gjør veldig mye skade. Det er noe som heter at det beste blir det godes fiende.

Jeg mente ikke å sammenlikne heroinavhengighet med kreft eller andre sykdommer som sådan, men holdningen folk har til de som lider av det. Kan du ikke bli frisk så jaja, da er det ikke noe i kan gjøre for deg, synd det, du er "doomed". Sånn snakker man ikke til/om folk med andre problemer. Det finnes mange nyanser av livskvalitet også som rusavhengig, akkurat som det finnes mange nyanser av livskvalitet som kreftpasienter. Selv om sykdommen eller grunnen til den ikke er den samme i det hele tatt. Poenget er at det er ikke meningsløst å hjelpe folk med mindre du kan fjerne problemet deres.
Sist endret av *pi; 8. februar 2020 kl. 11:42.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Munted Artist Vis innlegg
ikke lett å plutselig face veggen av ting som har bygd seg opp over så lang tid, facet den før og vet jeg ikke er klar for det igjen nå, om noengang om vi snakker alt på en gang.

ser ikke ut som fremskritt for omverdenen, men hver dag vet jeg at jeg gjør store positive forandringer for fremtiden min akkurat nå.

men så kan det plutselig skje noe da, og da er det rett tilbake i snegleskallet for å beskytte seg selv mens man bearbeider det som har skjedd på den måten man kan best. -og åra går.
Vis hele sitatet...

Jada jeg føler med deg og kjenner meg igjen i det. Hvertfall når jeg ser tilbake på ting jeg har gjort så blir jeg helt lei meg av hvordan jeg har prioritert ting tidligere, og hvordan min familie har prøvd å hjelpe meg, men at jeg ikke har innsett hva jeg har holdt på med på den tiden. Liksom jeg sitter ikke her å snakker dritt om rusmisbrukere, jeg deler heller mine følelser og tanker rundt hvordan jeg har opplevd/opplever mitt missforbruk.
Synes ofte at rusmisbrukere blir karakterisert som hjernedøde personer som ikke har muligheten til å velge hva man vil prioritere i hverdagen. Men vi rusmisbrukere er faktisk bare vanlige mennesker! Så da kan man faktisk ta valg i livet sitt selvom det er vanskelig, hvis jeg feks har uhelbredelig kreft som var nevnt over her, så kan jeg faktisk ikke ta et valg om at jeg vil prioritere å bli frisk fra det. Men når det gjelder rus så tror jeg det kan være første steget til en rusfri hverdag for noen. Her må jeg joe spesifisere at jeg sa noen før dere kaster dere over meg å sier at jeg tar alle under en kam.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Synes ofte at rusmisbrukere blir karakterisert som hjernedøde personer som ikke har muligheten til å velge hva man vil prioritere i hverdagen. Men vi rusmisbrukere er faktisk bare vanlige mennesker! Så da kan man faktisk ta valg i livet sitt selvom det er vanskelig, hvis jeg feks har uhelbredelig kreft som var nevnt over her, så kan jeg faktisk ikke ta et valg om at jeg vil prioritere å bli frisk fra det.
Vis hele sitatet...
Poenget var altså ikke at det er likt å ha kreft og å være heroinavhengig. Poenget var at det er mye man kan gjøre for en pasientgruppe selv om ikke alle blir friske. Men når det gjelder rusmisbrukere så virker det som at alt annet enn full friskhet er helt uinteressant for samfunnet. Det sagt, så forstår jeg godt pårørendes behov for å holde en viss avstand og ta vare på seg selv.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Joda rusmisbruk er jævlig og slutte med, men det er ikke på langt nær så umulig som jeg synes du har fremstilt her, da det faktisk er fult mulig, men man kan faktisk ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp...
Vis hele sitatet...
Ja det er nettopp det da, at det kanskje finnes andre måter å hjelpe og støtte folk på enn å få dem til å slutte.

Jeg sier ikke at det er umulig å slutte, langt fra. Men noen slutter ikke, og de skal også ha et liv.
Sist endret av *pi; 8. februar 2020 kl. 12:12. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ok, jeg skjønner. Bare så det er sagt så er ikke jeg den anonyme personen som skrev "Hvordan elsker man heroinen mer en livet".
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ok, jeg skjønner. Bare så det er sagt så er ikke jeg den anonyme personen som skrev "Hvordan elsker man heroinen mer en livet".
Vis hele sitatet...
Nei, det vet jeg
Anonym bruker
"Avhengig Flaggermus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
"Hvordan redder man folk som elsker Heroinen mer enn livet ?" var det jeg prøvde å skrive. Det var en annen anonym bruker som skrev.
håper folk som ikke allerede vet dette ser hvor lite "feil" som skal til før det ser ut til at folk sporer av og diskuterer om noe vi forsåvidt er enige om(?), og at uansett hvor miserabelt det står til så er det både folk som vil hjelpe, forstår og folk som vil forstå.

sånn jeg ser det er hovedoppgaven til alle som vil hjelpe å dele personlige erfaringer og korrekt info med alle som er mottagelige.
når den enkelte nær deg faktisk vil ha hjelp så sier den ofte ifra om den vet du vil hjelpe og kan kommuniseres med på den problemstilte sine vilkår
Sitat av Munted Artist Vis innlegg
sånn jeg ser det er hovedoppgaven til alle som vil hjelpe å dele personlige erfaringer og korrekt info med alle som er mottagelige.
når den enkelte nær deg faktisk vil ha hjelp så sier den ofte ifra om den vet du vil hjelpe og kan kommuniseres med på den problemstilte sine vilkår
Vis hele sitatet...
Og du kan hjelpe folk ganske mye ved å være der og behandle dem med respekt og omsorg, selv om du ikke kan løse problemet deres. Det gjelder alle typer problemer, rus eller ikke. Et vanskelig og problemfylt liv trenger ikke å være et uverdig liv.
Sitat av *pi Vis innlegg
Og du kan hjelpe folk ganske mye ved å være der og behandle dem med respekt og omsorg, selv om du ikke kan løse problemet deres. Det gjelder alle typer problemer, rus eller ikke. Et vanskelig og problemfylt liv trenger ikke å være et uverdig liv.
Vis hele sitatet...
er levende bevis for det, gjennom alt mitt shit er det 1 person som aldri ga opp og hørte på meg som person før noe annet. min bestemor.
per dags dato er nærmeste slekt inneforstått med og respekterer at denne skal spilles i hennes begravelse, og før den tid skal jeg hvertfall vise at jeg klarer å slutte sløse bort livet mitt, det er det minste jeg kan gjøre.

men for å fortsette i de spora så blir det senga nå og no reflektering i morra på hvorfor jeg ble rusa og ikke bare tok bort det verste av abstinensene som planlagt.. en dag av gangen xD