Personlig setter jeg den store gensea når du sitter med nåla i amen og påstår til meg at du IKKE er narkoman... Da skal jeg innrømme at du har det skråeste blikket fra meg noen sinne. Det er endestasjon i livet. Og du kan velkge av å gå av her eller bli med helt til St.Peter (ikke no krisen men brukte eks." Ikke med det at ikke je gog s.tpeter har en avtale på hold og jeg skyter IKKE så har jeg innaeforstått at jeg mest sansynlig nok ikke lever et langt liv. Nå er det bare spørsmålet om livet jeg lever ta livet av meg eller depresjonen og selvmordstankene kommer meg i forskjøpet. Men jeg prøver bare ta en dag av gangen. Imorra kan jeg f.eks si "wooo overlevde enda en dag". Og sånn fortsetter jeg... Når livet er på sitt mørkeste er hver dag et nytt lys. Men tror stygt at det går mot enden. Jeg føler livet har om ikke no, en svært begrenset effekt på meg. Men jeg håper... atr en dag jeg våkner ser jeg lysetr, ikke nødvendigvis lyse i "himmelen" eller det blafrende lyset av helvete eller om jeg svever blandt stjerne med eller uten consciousness.. Jeg aksepterer at livet er en haug tilfeldigheter. Og desverre har noen av mitt livs store stjerner forlatt meg både fordi ei frytkekelig kjerring ikke lot meg røyke meg nattings for å få sove i løpet av natten som førte til grusomt mangel på sqøvn over et halv år hvor jeg kun hadde samvær med min dater i helger.. Hun Fikk føste vite om hasjen i sener tid ca 2 år etter vi hadde flyttet fra hveradnre og jeg hadde pendlet fra norges eldste by til svenskegrensa 2 ganger i helga for å hente og levere fordi hu aldri var i form til reise... En sakte men sikker plan på å fjerne viljen min til å reise så lenge. Og når hun ved første anledning så at jeg hadde sporstoffer av hasj dog legen sa jeg kun brukte dette i perioder med insomnia hvor ingen legemidler untatt benzo fikk meg i søvn. Men jeg takket NEI til benzo da jeg visste hvor avhengighetsskapende fordi jeg har sett så ALTFOR mange venner bli totalt ødelagt av de forskjellige stoffene fra sobril til flinipam. Men jeg funker desverre ikke uten søvn... Jeg var aldri ruset rundt ungen med unntak av en gang da jeg var på nærhjetr av psykose fordi jeg ikke hadde sovet på over 3 døgn. Og jeg tok meg en pinne og ble desverre stoppet av onkel blå hvor jeg fikk en stusselig bot på 3 lapper.. Njet problem tenker jeg før de hadde ringt til barnemor og jeg fikk total nekt på samvær med min datter før jeg var 100% nykter... Jeg prøvde alt legen ga meg for å få noe søvn.
Sliter med 2 grader insomnia. En som kommer og går og et evig problem med innsovningsprobler. Nå er jeg på Remeron. Men har fåttt så sterk angst spesielt for sprøyter. At jeg kvier meg over alt i verden til så lite som en blodprøve. Jeg hater stoffer sterkere enn marijunana da jeg ser på dette som en medisin jeg tyr til om jeg ikke har fått sovet på over 48t. Da tar jeg spliff og får 8t nydelig søvn og ingen negative merkbare bivirkninger dagen derpå. Jeg var oppe med dattern min eller tilogmed 1t før og tok meg av alt.. Og tok først denne natta-spliffen ca 2-3t etter at ungen hadde tatt kvelden. Dette for å være en fungerede far dagen derpå. Og dette kun da i perioder jeg slet med innsovningen og ikke ville vært 100% dagen derpå. Hvor jeg nærmest hadde superhuman reflexes om hun ramlet av ei huske hadde jeg som regel tak i hun før hun traff bakken. Jeg var ALDRI ruset slik at hun lurte på "Hva er det du ser så trøtt ut for pappa"....annet enn når jeg ikke hadde røyket for på flere dager. Konsumerte da kanskje 1-2g i løpet av en uke alt etter hvor tøff uka var. Men sliter fortsatt noe med angst og muligens PTSD etter et par væpnede ran som førte til at jeg våknet midt på natta i full kald0svette og panikkangst og noen gang er tilogmed full søvnparalysee ofte med mørke skikkelser i rommet eller oppå meg som gjorde at jeg følte at jeg ikke fikk puste. Dette førte ofte til at min datter våknet av dette og fikk liv i meg etter en 5-10 minutter riste og at hun ble redd fordi jeg ikke våknet med en gang. Jeg kunne ikke røre en muskel i kroppen inkl at hun var nær å ringe 113 et par ganger fordi hun var redd.....
Når jeg røyker har jeg en 80-95% sjanse for en god natts søvn. 100% pappa i løpet av dagen. I sommere opptil 14-21 dager. Men siden moren er så firkantet. Prøvde jeg urinprøver, jeg hadde måneder med rene urinprøver men også et depriomerende liv med mye manglede søvn og totalt umulig å holde på en jobb over lenger tid da jeg kunne finne på å kollapse i løpet av dagen. Jeg er aktiv i løpet av dagtid, prøver å gå turer så ofte som mulig på alt fra 1-3 timer, gjerne etter middag. Og får for tiden remeron, noe som gjør at hvis jeg først sovner, så vet jeg ikke hva jeg gjør når jeg sovner hvis jeg i det hele tatt gjør noe. Men jeg sovner fotsatt ekstremt sent/tidlig. Som igjen gjør det totalt umulig å planlegge noe dagen etterpå. Jeg vil så gjerne være den jeg kan være for folk men det er så frustrerende å ikke kunne overholde så mye som en legetime om jeg ikkke får den etter kl 13. Eller om jeg døgner og tar den dødstidlig om morgenen.
Jeg er rådvill... Jeg vil ha kontroll på søvnen min slik at jeg kan holde en jobb... Når det kommer til jentungen må jeg desverre bare si hun fra meg til hun finner meg selv og vi kan ta en voksen samtale med hun. Hun er nå 13 år... Og jeg håper bare hun tar kontakt etter hvert slik at jeg kan fortelle henne alt jeg savner henne over alt på jord, elsker henne men moren nekter meg å fortelle henne om min situasjon, hun nekter meg å snakke med henne i det store og det hele. Og det hele er så fryktelig frustrerende. Jeg ruser meg ikke for å leve, jeg ruser meg for å sove (røyker hasj, og kanskje på de verste dagene tar en kvart rivotril.....Ikke noe jeg ikke fungerer på om jeg blir vekt på kvelden, eller har problemer å våkne av.. Disse er skaffet illegalt av en som får de av legen men ikke bruker alle. Jeg tar aldri mer enn 0.25-0.5 i døgnet hvor 1 er på morgen og en rett før sengetid om jeg har en dag jeg ikke føler jeg takler.
Jeg savner jenta mi, etter at jeg mistet hun har jeg mistet helt viljen til å leve, viljen til å jobbe mot noe. Jeg prøver hele tiden å kunne ut inntak men så kan det kanskje gå en bra uke, så får jeg ikke sove på alt fra 3-5 dager.. Og man er jo for faen ikke tilregnelig etter så lenge våken. Jeg har også holdt meg totalt rusfri opptil 1 år. Uten noe endring annet enn at insomniaen blir værre og stresset i kroppen sprer vitiligoen min (ja jeg har michael jackson sykdommen) Og den sprer seg ekstremt mye fortere under stress. Jeg vil jo ikke se ut som en fuckings dalmatiner.... Det ødelegger selvbilde mitt... Og i legens øyne er jeg kun en narkoman, tross jeg nå hvertfall 10 ganger har takket nei til a og noen b prepareter... Jeg har sagt meg enig i å PRØVE et svakt et som de minste valiumene eller da jeg blir så hissig og lett irritert på sobril noe jeg ikke vil skal gå utover min datter... Jeg vil bare ha livet mitt tilbake.... Jeg vil bare ha jenta mi tilbake.... Men jeg får nok ikke noen av dem... Har søkt meg inn til psykolog nå men da må de ha blodprøver og jeg skal prøve å få tatt det imorgen da jeg har skaffet meg 10mg valium som jeg kan ta med morgen kaffen... Jeg driter i hva de finner, det skal jeg være helt ærlig om.
For man kommer ingen vei med en psykolog som ikke VET hva du gjør og hvorfor du gjør det. Jeg gir ikke opp....aldri, selv hvor mye jeg har lyst.. For det er ei jente over dammen som vil ha igjen pappaen sin.. Og det er en pappa som vil ha igjen livsgleden min... Men mellom oss sitter det mest firkantede menneske som ikke vil barnets beste (dette har jeg sett i så mange tilfeller) Som blir sint fordi vi ikke sender med ALLE lekene og ALLE klærne hun får på denne siden av familien. Men hver gang vi sender hun hjem til oss har hun på seg slitte 2 år+ gamle klær og beholder de og sier de er i "parken"........ Selvom hun skal til oss en uke det er ferie der. Hun får unger ca hver 2 år for å holde overgangsstønaden igang og har ikke jobba siden før hun ble gravid med neste---av nå 4..... Og hun lar meg ikke se min egen datter selvom hele familien min er der... Var så vidt jeg fikk lov å bli inviert til julemiddag med HELE familien...bare fordi hun skulle være der... Da hadde jeg sittet hjemme. Mens 110% av familien min spiste mat og hygget seg med kaffe og kaker og fulll julemat.. Jeg lurer på om det blir like vanskelig å få sett hun iår om hun i det hele tatt kommer siden hun VET jeg skal være der...... Jeg slutta et år, leverte urinprøver 1 år.. og Bodde med hun året før hvor vi var oppå hverandre 24/7 hvor jeg ikke røre rus men slet så mye med søvn at forholdet sakte men sikkert falt ifra hverandre fordi jeg var så irritabel fordi jeg ikke fikk sove mer enn kanskje hvis jeg var heldig 1-2t hver natt og pendlet til tbg og brukte hele lønna mi på å holde oss i livet + hele husleia... Og når vi flytta så mente faren hennes som eide huset at jeg skulle dekke all fiktiv skade på 10k + selvom begge våre navn sto i konstrakten og jeg hadde stått for HELE depostitumet og HELE husleia mens de 6000 hun fikk brukte hun kun på seg selv.... Tror ikke jeg engan fikk bursdagspresang på mer enn 100 kr... Mens jeg ga henne smykker til 1500 fordi bursdagen hennes også var Årsdagen vår. Men hun kunne ikke annet enn å klage fordi hun ikke ville ha sølv. selvom det var hvitt gull.. Det var ikke bra nok for alle som stå det ville jo tro det var sølv.
Etter vi flytte fra hveradnre skrev vi diverse samværskontrakter men hun overholdt ikke en eneneste en.. etter 1 år i moss, som bare var for meg å ta buss til horten og båten over måtte hun ha min blessing for å flytte vekk og jeg ga den i god trod etter tomme løfter. Så skulle hun absolutt flytte til Halden fordi hun hadde moren og noe familie dit. Og lovet på tro å ære å møte meg ved togstasjonen... Men det endte med 2 leveringer så ble hun så "sliten av å reise" etter 2 togturer var det sommer og buss for tog halve turen... Hun røre seg ikke en GANG og klaget for faen fordi jeg var kanskje 15 minutter forsinket pga trafikk... Jeg måtte ta båten, LØPE eller jogge med ungen på slep som ble sliten, så måtte jeg bære hu for å rekke toget...var akuratt forsinket og da ble hun skikkelig forbanna fordi hun hadde brukt såååå mye av dagen på å dra dit som var 10 min kjøretur og at jeg måtte betale bensinen, noe jeg ikke gjorde og sa at jeg brukte 900 kr på frakt. Så hvis jeg skal ta bensin så får hun dekke halve reisen, noe hun igjen lovte. Men nektet å betale... Er som om hun bare ville ha meg for et barn, så hun kunne få barnebidrag og sin egen lille barbie... Jeg observerte ved senere tid at on again off again kjæresten slo dattern min og hun var frekk nok til å si at jeg skulle holde kjeft om det i barnevernmøtet...Noe jeg IKKE gjorde og dro frem bilder som gjorde hun helt franstisk og sa hun hadde ramlet i trappa osv.... Så tok jeg frem et lydklipp der <Datter>sier <mors kjærester> slår jeg og tar fra meg bamsen min.... Men dette var da ikke noe for barnevernet å ta seg av min sporadiske medisnereing for å ikke bli syk i hodet var mye mer i fokus. Barns vevlære har faen ikke noe å si, de holder med mor til ende og annen og jeg har med tungt hjertet gitt opp..sender pakker til ehnne på jul og nyttårsaften der jeg beklager at jeg ikke er der men mamma vil ikke at jeg skal være der....Kast brevet i peisen etter du har lest det å si det var bare et tomt kort. Dattern min gråter nesten daglig fordi hun ike får se faren sin...gjorde det de første åra hvertfall... Jeg ser på smilene hennes og vet at mor er tilbake med slå-pappa.... Men jeg får ikke gjort noe.
Og det er noe av det mest maktesløse jeg har følt meg... Og jeg vet ikke hvor lenge til jeg klarer dette.... Kanskje jeg bare skal forsikre meg sørge for at pengene ender på søsters konto og at hun skal disponere det på ting aylin kan ha der men ikke få med hjem til mor.. Alle som tror på meg har ingenting de får gjort.. Og dattern min er ødelagt...fra den lille pappadalten hun var.. Ville aldri se film alene, skulle alltid ligge på pappa og kose og se film....og veit du hva jeg hadde sett FROST minst 1000 ganger... Og hadde gjort hva som helst for å kunne se den med hun en gang til...Kanskje på andre tiden.... Kanskje ikke... Alt er bedre enn dette.. Jeg har mistet en del av sjelen min og barnemor er bare ute etter å gi meg mer smerte...har jeg det bra en periode kommer hu med et eller annet for å sparke meg når jeg er nede og jeg har ingenting jeg kan si tilbake... Er dette helvete? For det er sllk tortur føles.. Just kill me now.
Har prøvd advokater og alt som er.. Men alt er bare "mor har rett". Likestilling be damned. Alt damer er ute etter er å få vilja si også får bare menene ta det som de tar det.. Jeg er lei av å sloss og vil bare det beste for min datter.. Men når jeg ikke engang kan sørge for det har jeg ikke noe...Jeg er bare så lei meg, såra og fra meg av maktesløshet. Får ikke gjort noe med det om jeg ikke tar hun på noe, og da blir plutslig min datter uten en mor.. Og det er jo faen ikke bra det heller.. Så må jeg bare gi slipp å la hun. Sånn if you truly love it let it go.. Med nok insomnia trigger jeg vel tidlig demens.. Håper det... Bare glemme alt, det hadde vært en drøm
Sliter med 2 grader insomnia. En som kommer og går og et evig problem med innsovningsprobler. Nå er jeg på Remeron. Men har fåttt så sterk angst spesielt for sprøyter. At jeg kvier meg over alt i verden til så lite som en blodprøve. Jeg hater stoffer sterkere enn marijunana da jeg ser på dette som en medisin jeg tyr til om jeg ikke har fått sovet på over 48t. Da tar jeg spliff og får 8t nydelig søvn og ingen negative merkbare bivirkninger dagen derpå. Jeg var oppe med dattern min eller tilogmed 1t før og tok meg av alt.. Og tok først denne natta-spliffen ca 2-3t etter at ungen hadde tatt kvelden. Dette for å være en fungerede far dagen derpå. Og dette kun da i perioder jeg slet med innsovningen og ikke ville vært 100% dagen derpå. Hvor jeg nærmest hadde superhuman reflexes om hun ramlet av ei huske hadde jeg som regel tak i hun før hun traff bakken. Jeg var ALDRI ruset slik at hun lurte på "Hva er det du ser så trøtt ut for pappa"....annet enn når jeg ikke hadde røyket for på flere dager. Konsumerte da kanskje 1-2g i løpet av en uke alt etter hvor tøff uka var. Men sliter fortsatt noe med angst og muligens PTSD etter et par væpnede ran som førte til at jeg våknet midt på natta i full kald0svette og panikkangst og noen gang er tilogmed full søvnparalysee ofte med mørke skikkelser i rommet eller oppå meg som gjorde at jeg følte at jeg ikke fikk puste. Dette førte ofte til at min datter våknet av dette og fikk liv i meg etter en 5-10 minutter riste og at hun ble redd fordi jeg ikke våknet med en gang. Jeg kunne ikke røre en muskel i kroppen inkl at hun var nær å ringe 113 et par ganger fordi hun var redd.....
Når jeg røyker har jeg en 80-95% sjanse for en god natts søvn. 100% pappa i løpet av dagen. I sommere opptil 14-21 dager. Men siden moren er så firkantet. Prøvde jeg urinprøver, jeg hadde måneder med rene urinprøver men også et depriomerende liv med mye manglede søvn og totalt umulig å holde på en jobb over lenger tid da jeg kunne finne på å kollapse i løpet av dagen. Jeg er aktiv i løpet av dagtid, prøver å gå turer så ofte som mulig på alt fra 1-3 timer, gjerne etter middag. Og får for tiden remeron, noe som gjør at hvis jeg først sovner, så vet jeg ikke hva jeg gjør når jeg sovner hvis jeg i det hele tatt gjør noe. Men jeg sovner fotsatt ekstremt sent/tidlig. Som igjen gjør det totalt umulig å planlegge noe dagen etterpå. Jeg vil så gjerne være den jeg kan være for folk men det er så frustrerende å ikke kunne overholde så mye som en legetime om jeg ikkke får den etter kl 13. Eller om jeg døgner og tar den dødstidlig om morgenen.
Jeg er rådvill... Jeg vil ha kontroll på søvnen min slik at jeg kan holde en jobb... Når det kommer til jentungen må jeg desverre bare si hun fra meg til hun finner meg selv og vi kan ta en voksen samtale med hun. Hun er nå 13 år... Og jeg håper bare hun tar kontakt etter hvert slik at jeg kan fortelle henne alt jeg savner henne over alt på jord, elsker henne men moren nekter meg å fortelle henne om min situasjon, hun nekter meg å snakke med henne i det store og det hele. Og det hele er så fryktelig frustrerende. Jeg ruser meg ikke for å leve, jeg ruser meg for å sove (røyker hasj, og kanskje på de verste dagene tar en kvart rivotril.....Ikke noe jeg ikke fungerer på om jeg blir vekt på kvelden, eller har problemer å våkne av.. Disse er skaffet illegalt av en som får de av legen men ikke bruker alle. Jeg tar aldri mer enn 0.25-0.5 i døgnet hvor 1 er på morgen og en rett før sengetid om jeg har en dag jeg ikke føler jeg takler.
Jeg savner jenta mi, etter at jeg mistet hun har jeg mistet helt viljen til å leve, viljen til å jobbe mot noe. Jeg prøver hele tiden å kunne ut inntak men så kan det kanskje gå en bra uke, så får jeg ikke sove på alt fra 3-5 dager.. Og man er jo for faen ikke tilregnelig etter så lenge våken. Jeg har også holdt meg totalt rusfri opptil 1 år. Uten noe endring annet enn at insomniaen blir værre og stresset i kroppen sprer vitiligoen min (ja jeg har michael jackson sykdommen) Og den sprer seg ekstremt mye fortere under stress. Jeg vil jo ikke se ut som en fuckings dalmatiner.... Det ødelegger selvbilde mitt... Og i legens øyne er jeg kun en narkoman, tross jeg nå hvertfall 10 ganger har takket nei til a og noen b prepareter... Jeg har sagt meg enig i å PRØVE et svakt et som de minste valiumene eller da jeg blir så hissig og lett irritert på sobril noe jeg ikke vil skal gå utover min datter... Jeg vil bare ha livet mitt tilbake.... Jeg vil bare ha jenta mi tilbake.... Men jeg får nok ikke noen av dem... Har søkt meg inn til psykolog nå men da må de ha blodprøver og jeg skal prøve å få tatt det imorgen da jeg har skaffet meg 10mg valium som jeg kan ta med morgen kaffen... Jeg driter i hva de finner, det skal jeg være helt ærlig om.
For man kommer ingen vei med en psykolog som ikke VET hva du gjør og hvorfor du gjør det. Jeg gir ikke opp....aldri, selv hvor mye jeg har lyst.. For det er ei jente over dammen som vil ha igjen pappaen sin.. Og det er en pappa som vil ha igjen livsgleden min... Men mellom oss sitter det mest firkantede menneske som ikke vil barnets beste (dette har jeg sett i så mange tilfeller) Som blir sint fordi vi ikke sender med ALLE lekene og ALLE klærne hun får på denne siden av familien. Men hver gang vi sender hun hjem til oss har hun på seg slitte 2 år+ gamle klær og beholder de og sier de er i "parken"........ Selvom hun skal til oss en uke det er ferie der. Hun får unger ca hver 2 år for å holde overgangsstønaden igang og har ikke jobba siden før hun ble gravid med neste---av nå 4..... Og hun lar meg ikke se min egen datter selvom hele familien min er der... Var så vidt jeg fikk lov å bli inviert til julemiddag med HELE familien...bare fordi hun skulle være der... Da hadde jeg sittet hjemme. Mens 110% av familien min spiste mat og hygget seg med kaffe og kaker og fulll julemat.. Jeg lurer på om det blir like vanskelig å få sett hun iår om hun i det hele tatt kommer siden hun VET jeg skal være der...... Jeg slutta et år, leverte urinprøver 1 år.. og Bodde med hun året før hvor vi var oppå hverandre 24/7 hvor jeg ikke røre rus men slet så mye med søvn at forholdet sakte men sikkert falt ifra hverandre fordi jeg var så irritabel fordi jeg ikke fikk sove mer enn kanskje hvis jeg var heldig 1-2t hver natt og pendlet til tbg og brukte hele lønna mi på å holde oss i livet + hele husleia... Og når vi flytta så mente faren hennes som eide huset at jeg skulle dekke all fiktiv skade på 10k + selvom begge våre navn sto i konstrakten og jeg hadde stått for HELE depostitumet og HELE husleia mens de 6000 hun fikk brukte hun kun på seg selv.... Tror ikke jeg engan fikk bursdagspresang på mer enn 100 kr... Mens jeg ga henne smykker til 1500 fordi bursdagen hennes også var Årsdagen vår. Men hun kunne ikke annet enn å klage fordi hun ikke ville ha sølv. selvom det var hvitt gull.. Det var ikke bra nok for alle som stå det ville jo tro det var sølv.
Etter vi flytte fra hveradnre skrev vi diverse samværskontrakter men hun overholdt ikke en eneneste en.. etter 1 år i moss, som bare var for meg å ta buss til horten og båten over måtte hun ha min blessing for å flytte vekk og jeg ga den i god trod etter tomme løfter. Så skulle hun absolutt flytte til Halden fordi hun hadde moren og noe familie dit. Og lovet på tro å ære å møte meg ved togstasjonen... Men det endte med 2 leveringer så ble hun så "sliten av å reise" etter 2 togturer var det sommer og buss for tog halve turen... Hun røre seg ikke en GANG og klaget for faen fordi jeg var kanskje 15 minutter forsinket pga trafikk... Jeg måtte ta båten, LØPE eller jogge med ungen på slep som ble sliten, så måtte jeg bære hu for å rekke toget...var akuratt forsinket og da ble hun skikkelig forbanna fordi hun hadde brukt såååå mye av dagen på å dra dit som var 10 min kjøretur og at jeg måtte betale bensinen, noe jeg ikke gjorde og sa at jeg brukte 900 kr på frakt. Så hvis jeg skal ta bensin så får hun dekke halve reisen, noe hun igjen lovte. Men nektet å betale... Er som om hun bare ville ha meg for et barn, så hun kunne få barnebidrag og sin egen lille barbie... Jeg observerte ved senere tid at on again off again kjæresten slo dattern min og hun var frekk nok til å si at jeg skulle holde kjeft om det i barnevernmøtet...Noe jeg IKKE gjorde og dro frem bilder som gjorde hun helt franstisk og sa hun hadde ramlet i trappa osv.... Så tok jeg frem et lydklipp der <Datter>sier <mors kjærester> slår jeg og tar fra meg bamsen min.... Men dette var da ikke noe for barnevernet å ta seg av min sporadiske medisnereing for å ikke bli syk i hodet var mye mer i fokus. Barns vevlære har faen ikke noe å si, de holder med mor til ende og annen og jeg har med tungt hjertet gitt opp..sender pakker til ehnne på jul og nyttårsaften der jeg beklager at jeg ikke er der men mamma vil ikke at jeg skal være der....Kast brevet i peisen etter du har lest det å si det var bare et tomt kort. Dattern min gråter nesten daglig fordi hun ike får se faren sin...gjorde det de første åra hvertfall... Jeg ser på smilene hennes og vet at mor er tilbake med slå-pappa.... Men jeg får ikke gjort noe.
Og det er noe av det mest maktesløse jeg har følt meg... Og jeg vet ikke hvor lenge til jeg klarer dette.... Kanskje jeg bare skal forsikre meg sørge for at pengene ender på søsters konto og at hun skal disponere det på ting aylin kan ha der men ikke få med hjem til mor.. Alle som tror på meg har ingenting de får gjort.. Og dattern min er ødelagt...fra den lille pappadalten hun var.. Ville aldri se film alene, skulle alltid ligge på pappa og kose og se film....og veit du hva jeg hadde sett FROST minst 1000 ganger... Og hadde gjort hva som helst for å kunne se den med hun en gang til...Kanskje på andre tiden.... Kanskje ikke... Alt er bedre enn dette.. Jeg har mistet en del av sjelen min og barnemor er bare ute etter å gi meg mer smerte...har jeg det bra en periode kommer hu med et eller annet for å sparke meg når jeg er nede og jeg har ingenting jeg kan si tilbake... Er dette helvete? For det er sllk tortur føles.. Just kill me now.
Har prøvd advokater og alt som er.. Men alt er bare "mor har rett". Likestilling be damned. Alt damer er ute etter er å få vilja si også får bare menene ta det som de tar det.. Jeg er lei av å sloss og vil bare det beste for min datter.. Men når jeg ikke engang kan sørge for det har jeg ikke noe...Jeg er bare så lei meg, såra og fra meg av maktesløshet. Får ikke gjort noe med det om jeg ikke tar hun på noe, og da blir plutslig min datter uten en mor.. Og det er jo faen ikke bra det heller.. Så må jeg bare gi slipp å la hun. Sånn if you truly love it let it go.. Med nok insomnia trigger jeg vel tidlig demens.. Håper det... Bare glemme alt, det hadde vært en drøm
Sist endret av Coffern; 27. november 2020 kl. 03:14.
Grunn: quote som ikke skulle være med
