Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1312
Jeg har ikke brukt minus lenge, men det er av og på. Røyka det mest, hver gang jeg røyker det så er den følelsen overvinnelig enn mange andre rusmidler, jeg har ikke vært særlig klok og fortalt det til litt for mange at jeg har prøvd det som ikke er smart mtp på omdømme sitt.
Mange fordommer ift heroin bruk som ikke er rart. Så jeg har nok et litt heroin kar rykte på meg. Folk snakker, sånn er det sosialet spillet bare.
Men alltid når jeg er avholds eller abstinent, så tenker jeg på heroin 60% av dagen og den følelsen den gir meg. Kan tenke meg mange her inne med samme erfaring kan relatere. Mange aktiviteter og rusmidler, slår ikke det minus gir meg. Speed og kokain er deilig. Men den gode flukten heroin og høye doser benzo gir meg er en følelse som ikke kan slås.
Anabole Steroider som jeg har lite erfaring med har jeg også stor savn etter, den sinnsyke selvtillit følelsen, ingen frykt, og at jeg blir dobbelt så svær bare etter 3 økter. Nå trener jeg naturlig ofte med inspirasjon fra militær trening, det gir meg en god følelse, og jeg liker å se progresjonen jeg får, og gleder meg til den dagen kroppen min er veldig atletisk, ja det hjelper utrolig på selvfølelsen, men det testo ga meg var noe helt annet, gå rundt og føle deg som kongen på haugen slår nesten alle rusmidler utenom heroin. Ja jeg har ikke noe sunt forhold til rusmidler slik jeg beskriver i denne tråden. Det å gå rundt og føle deg uovervinnelig er noe av det jeg savner mest fortiden. Men det med heroinen er en ond sirkel som jeg dessverre har slukt meg opp i. Alle aktiviteter er så mye bedre, og i små doser så kan jeg gå rundt og de fleste vil ikke merke at jeg har røyka heroin, kommer selvfølgelig ann på dosering. Mange som kan relatere?
Anonym bruker
"Uvøren Lomre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Edit: Tittelen er at når du har prøvd så er det slik for meg at mange aktiviteter og følelser bare kjedelige.
Heroin blir som en utrolig kjæreste som jeg gir meg alle de gode følelsene jeg søker og trenger i livet mitt nå.
En dårlig kjæreste som jeg har frykt for å forlate. Jeg vil kalle meg en sporadisk bruker, men om jeg ikke gir meg før leken er god, så vil jeg nok ikke være en "sporadisk" bruker lenger, og da vil livet bare handle om det, og da er det nok ikke lenge jeg før jeg blir en slave av minusen. Jeg er fortsatt ung, og vil snu om livet. Men jeg er litt redd, redd for at jeg ikke kommer av det komplekset blandingsmisbruket jeg har kommet meg inn i. At jeg ikke vil fungere uten, faen jeg er redd for å ikke komme ut av det. Og jeg vet de fleste farene mtp på bol, både fysisk og psykisk, men fader som jeg savner den følelsen. Skal snart inn i langtidsbehandling og jeg gruer meg som faen. Jeg vil prøve å snu om livet. Jeg er litt redd for at mitt omfattende amfetamin misbruk har ødelagt de kjemiske reseptorne i hjernen min, dopamin, serrotonin osv, at jeg ikke kan føle meg bra uten. Jeg er bare 21. Hjernen min er ikke ferdig utviklet engang. Fack. Jeg håper jeg klarer dette.
Når vi forelsker oss så skilles det ut ett lykke og bedøvelseshormon som heter oxytocyn. Samme når vi har sex eller får trøst og omsorg.

Det samme hormonet blir skilt ut i serdeles høye doser når man tar heroin og andre opiater. Man føler seg rett og slett forelsket og tatt vare på.

Perfekt medisin for neglisjert oppvekst og kjærlighetssorg, men heroin er ei hore som krever sitt.
Heroin er en enveis-tur til helvete.
Sitat av vinkelslip Vis innlegg
Heroin er en enveis-tur til helvete.
Vis hele sitatet...
Flytende ned og krypende opp.
Sitat av Alf Vis innlegg
Flytende ned og krypende opp.
Vis hele sitatet...
Det besynderlige jeg har sett av ødelagte mennesker pga det stoffet er virkelig en grunn til å holde seg unna. Heldigvis rydder statspappa opp å gir de metadon som er mer avhengighetsskapende da... lol
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Edit: Tittelen er at når du har prøvd så er det slik for meg at mange aktiviteter og følelser bare kjedelige.
Heroin blir som en utrolig kjæreste som jeg gir meg alle de gode følelsene jeg søker og trenger i livet mitt nå.
En dårlig kjæreste som jeg har frykt for å forlate. Jeg vil kalle meg en sporadisk bruker, men om jeg ikke gir meg før leken er god, så vil jeg nok ikke være en "sporadisk" bruker lenger, og da vil livet bare handle om det, og da er det nok ikke lenge jeg før jeg blir en slave av minusen. Jeg er fortsatt ung, og vil snu om livet. Men jeg er litt redd, redd for at jeg ikke kommer av det komplekset blandingsmisbruket jeg har kommet meg inn i. At jeg ikke vil fungere uten, faen jeg er redd for å ikke komme ut av det. Og jeg vet de fleste farene mtp på bol, både fysisk og psykisk, men fader som jeg savner den følelsen. Skal snart inn i langtidsbehandling og jeg gruer meg som faen. Jeg vil prøve å snu om livet. Jeg er litt redd for at mitt omfattende amfetamin misbruk har ødelagt de kjemiske reseptorne i hjernen min, dopamin, serrotonin osv, at jeg ikke kan føle meg bra uten. Jeg er bare 21. Hjernen min er ikke ferdig utviklet engang. Fack. Jeg håper jeg klarer dette.
Vis hele sitatet...
Du kommer til å føle deg dritt og være deprimert i lang tid etter du har gått av dritten. Det er det som er den virkelige kampen. Å stå i det.

Etter 3mnd så begynner det værste å lette.
Etter 6mnd så begynner du å få interesser.
Etter 9mnd så begynner du å kjede deg.
Etter 12mnd så har de aller fleste sprukket.

Dette var vertfal slik min reise så ut. Jeg sprakk ikke og jeg fikk ett liv der suget og tankene ble sjeldnere og sjeldnere. Par ganger i uken, men også svakere og svakere.
Sitat av Alf Vis innlegg
Du kommer til å føle deg dritt og være deprimert i lang tid etter du har gått av dritten. Det er det som er den virkelige kampen. Å stå i det.

Etter 3mnd så begynner det værste å lette.
Etter 6mnd så begynner du å få interesser.
Etter 9mnd så begynner du å kjede deg.
Etter 12mnd så har de aller fleste sprukket.

Dette var vertfal slik min reise så ut. Jeg sprakk ikke og jeg fikk ett liv der suget og tankene ble sjeldnere og sjeldnere. Par ganger i uken, men også svakere og svakere.
Vis hele sitatet...
Fader Ja har lest om det her. Har ikke brukt det såå mye og lenge, men lenge nok til å være ganske hekta. Akkurat det jeg har brukt det mot, depresjon, psykisk smerte. Har nå prøvd det meste på en alder av 21. Og siden ungdomsalder har store deler av livet mitt handlet om rus og krim. Nå har jeg nådd endestasjonen, heroin.

Vil ikke gi opp håpet på et bedre liv. Vært i behandling og har sett folk klare kampen mot heroin, og de har et ganske bra liv rusfritt.
Ett eksempel er en kar som har ca 6år rusfrihet fra heroin og alle mulige drugs, men minus var hoved dopet hans. Han er treningsnarkoman, jobber ved rusinstitusjon, og bytta ut avhengigheten og kicket av krim livet med crossfit og flere partnere, altså sex avhengighet som er jo åpenbart mye bedre enn minus og krim livet. Lært mye i behandling og jeg ser at det er mulig og bli lykkelig igjen med hardt arbeid, dedikasjon, NA møter. Og en meningsfull jobb. Jeg gir ikke opp håpet og skal prøve så godt jeg kan og krige meg gjennom det. Psykiske smertet har vært tilstede siden jeg var 12år så det er noe jeg er vant til. Gonna keep my chin up og prøve
Sist endret av Samael99; 22. november 2020 kl. 05:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Samael99 Vis innlegg
Fader Ja har lest om det her. Har ikke brukt det såå mye og lenge, men lenge nok til å være ganske hekta. Akkurat det jeg har brukt det mot, depresjon, psykisk smerte. Har nå prøvd det meste på en alder av 21. Og siden ungdomsalder har store deler av livet mitt handlet om rus og krim. Nå har jeg nådd endestasjonen, heroin.
Vis hele sitatet...
Du er ung, noe som betyr att restuttisjonen går glattere. Hvis du virkelig går inn for det, kan du koble om belønningssystemet ditt med nye og sunne erfaringer.
Her er tyrili behandlingssenter jævla gode. Håper du skal dit.

Pass deg så du ikke blir en klisjé.
De fleste ryker utpå igjen, men hvis du klarer det så kommer du til å føle deg som fakkings supermann. Testoen freser og serotoninen bobler.
Sitat av Alf Vis innlegg
Du er ung, noe som betyr att restuttisjonen går glattere. Hvis du virkelig går inn for det, kan du koble om belønningssystemet ditt med nye og sunne erfaringer.
Her er tyrili behandlingssenter jævla gode. Håper du skal dit.

Pass deg så du ikke blir en klisjé.
De fleste ryker utpå igjen, men hvis du klarer det så kommer du til å føle deg som fakkings supermann. Testoen freser og serotoninen bobler.
Vis hele sitatet...
Ja det er det. Føler meg som en klisjé allerede. Skal ikke til tyrilli, men til et annet sted med godt rykte. Klisjén som fra hasj til heroin. Har vært rusfri 1år, og det var ikke spesielt gøy eller givende. Jeg måtte også til en viss grad være rusfri, grunner som jeg ikke vil oppgi her.
Har en omfattende problemstilling når det gjelder benzodiazepiner, vært av og på lenge. Omfattende amfetamin avhengighet, og trenger det for å føle meg normal og fungere. Så jeg skal prøve, men ja de fleste jeg har vært i behandling med har fyket utpå igjen og ofte i drøyere rusmisbruk enn de slet med før de gikk inn. Inkl meg, det har bare blitt drøyere og mer omfattende. Året jeg var nesten helt clean, var ensomt vil jeg si, hadde rusutløst psykose og det gikk sterkt over psyken og kognitiv og sosial fungering. Det som er skummelt med min hjerne kjemi er at jeg blir psykotisk når jeg bråslutter med benzo så det er en ond sirkel. Jeg er ikke den mest sosiale narkisen heller, kan fint ruse meg alene i mange anledninger, som er egt ganske trist når jeg ser situasjonen objektivt sett. PTSD og borderline kan gjøre meg usosial i noen perioder. Men når jeg er med nære kompiser og fester f.eks så føler jeg mye bedre enn om jeg er alene og ruser meg. Sosial isolasjon tapper meg for livsgnist generelt. Rusmiljø eller ei, jeg gir f. Når jeg er med nærmeste kompiser så er jeg ikke redd for å bli dømt eller moralisert. I mine rusfrie perioder så jeg har ikke gjort stor innsats ved å skape et nytt nettverk fordi jeg retten og sletten syns det er kjedelig og lite givende. Og det er ikke rart mtp alle stimulanter og slikt som jeg har putta i meg som utløser enorme doser dopamin i hjernen. Da blir det å chille med gutta og game fifa ekstremt kjedelig.
Du høres ut som en smart kar med mye selvinnsikt, ikke gi opp håpet, det er ett helvette og en stor byrde å bære på skuldrene sine, ønsker deg all lykke til å vær stolt over alt du oppnår, dette er ditt oppdrag og ditt helvette som du må gå gjennom selv, og du kommer til å komme ut av det sterkere enn før.
Alle inne her har vell lest tråden til BloodShotEyes og hans loggføring av start til slutt oml heroinbruk, som får meg på gråten hver gang.

<3 All lykke til, ikke gi opp.