Hvor går livet videre ?

1. desember 2014

Har du noen gang ikke følt deg helt vel i din egen hverdag, karakterer fra skolen er ikke helt der du ønsker det, du kommer ikke inn på studier pga dette ? du har en jobb som du egentligt hater ? føler du deg rett å slett ikke hjemme i 7-3 hverdag ?

Hva gjorde du ?

Jeg sitter med dette problemet nå, tatt oppfag for å få studiekompetansen til å studere, men får det fortsatt ikke helt til med tanke på hvilke studier det er snakk om. Har også et fagbrev fra før av, men dette yrket gikk jeg lei av rimelig kjapt etter svenneprøven. Flytta til Oslo nettopp, for dama fikk seg grei jobb i flybransjen, og for å prøve å få meg på en annen tanke så flyttet jeg med, har en jobb som er helt ok, men tenker for mye på det kjedelige livene til "vanlige" folk, som får unger, hus, sparer, pensjon, åså dør ? ingen ting å fortelle om, være stolt over å ha klart, mestret noe ?

Jeg sitter nå i denne situasjonen, og har lenge vurdert den franske fremedlegionen, men syns fremdeles det høres litt ekstremt ut, lest bøker og sett en del dokumentarer/intervjuer. Har prøvd å finne diverse private sikkerhets firmaer, som oppererer i krigsherja land, men lite med info å få greie på. ( Tips motas gjerne )

Har også tenkt på å finne meg en båt/skip som du kan betale deg ombord på, forså å arbeide for mat og plass på båten, mens det reiser rundt i verden.

Trenger litt hjelp og tips her, jeg er 25år og føler bare oftere og oftere at jeg ikke helt passer inn i den "normale" normen av et menneske skal være.

Så noen som har vert borti noe av den samme "midtlivs krisa" ta gjerne kontakt

Hjelm1

671 257

1. desember 2014

Løsninga er ulik for alle, det gjelder å finne noe som engasjerer. Noen er heldige og får betalt for det de elsker å drive med. Jeg ville anbefalt deg å prøve ut mange forskjellige ting. For meg er det gitar, tegning og maling, lesing og meditasjon. Det er få som kommer ferdig og som vet hva de vil bruke resten av livet på. Vi lærer jo hele tiden.

Har eksamen i et fag som privatist imorra, da er jeg ferdig med vgs. Tenkt på å ta fag som privatist?

Løsninga er ulik for alle, det gjelder å finne noe som engasjerer. Noen er heldige og får betalt for det de elsker å drive med. Jeg ville anbefalt deg å prøve ut mange forskjellige ting. For meg er det gitar, tegning og maling, lesing og meditasjon. Det er få som kommer ferdig og som vet hva de vil bruke resten av livet på. Vi lærer jo hele tiden.

Har eksamen i et fag som privatist imorra, da er jeg ferdig med vgs. Tenkt på å ta fag som privatist?

Sist endret av Hjelm1; 1. desember 2014 kl. 13:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

Creeps

225 14

1. desember 2014

Forsvaret, om du vil ha noe å "skryte" av og fortelle om når du blir eldre?

Hjelm1

671 257

1. desember 2014

Mange bruker friluftsliv til å hevde seg og å få en mestringsfølelse. Du kan prøve å gå Norge på tvers, en ukes tur som kjennes på kroppen. 118 km ca.

Det viktige må vel være at du kan skryte ovenfor deg selv

Mange bruker friluftsliv til å hevde seg og å få en mestringsfølelse. Du kan prøve å gå Norge på tvers, en ukes tur som kjennes på kroppen. 118 km ca.

Det viktige må vel være at du kan skryte ovenfor deg selv

Sist endret av Hjelm1; 1. desember 2014 kl. 14:30. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

random12345677

289 63

1. desember 2014

Sitat av Hjelm1

Mange bruker friluftsliv til å hevde seg og å få en mestringsfølelse. Du kan prøve å gå Norge på tvers, en ukes tur som kjennes på kroppen. 118 km ca.

Vis hele sitatet...

118 km? Hvor fikk du det i fra?

Hobby

869 309

1. desember 2014

Sitat av random12345677

118 km? Hvor fikk du det i fra?

Vis hele sitatet...

Mulig han tenker på denne turen. Har selv gått den, fin tur.

Aquatran

Trådstarter

146 22

1. desember 2014

Sitat av Hjelm1

Vis hele sitatet...

Hadde siste eksamen som privatist i dag faktisk, nynorsk.

Er igrunnen litt keen på en slags reise/opplevelse, der du jobber for kost og losj.

Sist endret av Aquatran; 1. desember 2014 kl. 15:02. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.

meaculpaUIO

Valgfri brukertittel

2.680 2.396

1. desember 2014

Engelsklærer i asia har jeg fått anbefalt mange ganger. Du får en gasje som betaler fylla og restaurant i tillegg til kost og losji. Hvis du kunne tenke deg å gjøre dette et halvt år, så ta kontakt. Det er noe jeg tenker på selv!

Hjelm1

671 257

1. desember 2014

Riktig, hobby.

NoSkillZ

121 27

1. desember 2014

Er ett år yngere enn deg. hadde samme følelsen selv. Fikk ordnet med en kul jobb over arktiske linja.
Kjeder man der man er i livet. så er det fullt mulig å bare flytte.
Nye omgivelser hjelper mye på humøret
Du har nett nesten uansett hvor du er i verden så holde kontakt med venner er null stress
Jobben min er Snø-skuter guide i Lappland, så a4 er den ihvertfall ikke

Men 10 ganger mer morsomt enn selger i sportbutikk som var det siste yrket mitt etter millitæret

SoppVandreren

2.105 769

1. desember 2014

Jeg er akkurat der du er, bare 21år. Har jobbet på den samme utdanningen i to år nå (Pluss vgs), men driter meg stadig ut på eksamen. Hadde eksamen tirsdag forrige uke, noe som jeg følte gikk ganske greit. Da får jeg forhåpentligvis allmenn-utdanning. Videre vil jeg få fagbrev i noe mekaniskt og prøve meg som noe i Statoil o.l. Vurderer også å få en bachelor grad, men tanken på å ikke være ferdig utdannet før 28år holder meg en del tilbake. For tiden jobber jeg på en trelast, og hater egentlig hverdagen min der. Veldig godt miljø, men selve jobben er her dødsgørr og lønna er dritt.
Føler liksom at jeg aldri kommer noen plass, men vil så gjerne reise irundt i verden og oppleve noe nytt, leve livet med en varierende jobb i flere land hvis det hadde vært mulig, eller bare komme meg ut til et annet land langt unna Norge, noe varmere

Om noen har tips ang. yrkene sveiser/industri-dykker eller tilkomstteknikker, gjerne send en PM for kurs o.l.

Sist endret av SoppVandreren; 1. desember 2014 kl. 21:36.

YankeenAtion

Legionær

804 402

1. desember 2014

Aquatran... Fremmedlegionen er ikke noe for folk med mindre du har noe relevant bakgrunn. Kravene og bare det å være der er ekstremt hardt. Annbefalt med militærerfaring fra før av. Da tenkjer jeg ikke på førstegangstjeneste. Du binder deg der i fem år. Mens du er der så kan du ikke eie noe, du bor på leir og omtrent alt er forbudt. Kjæreste, bil, hus, pc, mobil osv.

Vi var to stykker som dro ditt sammen etter noen år i det norske luftforsvaret. To sjersanter som var lei av det sivile livet etter dimmitering. 08-16 jobb, man - fre. Husker det veldig godt, var også i omtrent samme alder som deg. Vi var begge fem år i fremmedlegionen. Etter disse fem årene ble vi "ansatte". Da var vi frie til å gjøre som vi ville. Ha et liv siden av det militæret. Etter dette valgte jeg å dra hjem igjen til Norge, men han jeg dro med ordnet seg jobb i et sikkerhetsfirma som har objekter i sentral-afrika. Har ikke sett han siden, hender det dukker opp noe på Facebook fra tid til annen. Dog så skal det sies at det var jo fryktelig spennende for de som måtte like sånt. Sett utrolig mye å vært med på en del ting som kanskje ikke så mange andre har fått opplevd. En alternativ måte å finne seg selv på, samt riste av seg litt før man eventuelt slår seg ned.

Det jeg vil frem til er at dette med leiesoldat eller sikkerhetsvakt i konfliktsoner ikke er noe du må ta lett på. Det er veldig vanskelig å komme inn i miljøet. Du blir garantert ikke ansatt om du ikke har noe å komme med. Sjeldet de firmaene er villige til å lære opp personel. Enten så driver de med opplæring av lokale mennesker på oppdrag, ellers så er de der for å beskytte gruver, oljerigger eller personer. Da vil de ha noen som kan sakene sine. For det andre så er det veldig mange userriøse aktører der ute. Disse firmaene er veldig sky for media, så det å vite hvem som er til å stole på kan være vanskelig. Det er også en forskjell på sikkerhetsvakter og leisoldater. Jeg håper ikke at du vurderer det siste, da det bryter med en del lover og du risikerer streng straff om du skulle bli tatt. Sikkerhetsvakt derimot hvor du er stasjonert på et fast objekt er ikke noe problem. Husk at man må følge det landets lover hvor man er plassert. En sikkerhetsvakt eller styrke er ikke de som angriper først. Man velger ikke side eller tar del i noe konflikt. Du beskytter kunden og deres eiendommer. Blir det angrepet så besvarer man med samme mynt, hever aldri konfliktsnivået.

steffena92

174 23

2. desember 2014

Vil si at ca. 90 % har STORE drømmer som oppleve alle verdens hjørner, spille konsert foran 20 000, bli millionær, gå Alaska på tvers osv. Men realiteten er vel det at 90 % av disse igjen møter på vanskeligheter i livet og finner
"Jobb -> sofan'" hverdagen mye enklere, VIPS så er man 80, ungene dine klør etter arven du aldri fikk brukt og den billige gravstenen din kjøpt bruk på finn.no står klar.

De aller aller fleste velger den enkle og trygge livs tilværelsen, men det er helt umulig å se for seg når man er yngre. Jeg f.eks kunne ALDRI i livet sett for meg et A4 liv, kan igrunn ikke det nå heller men merker at jeg sakte men sikkert søker den enkle og trygge hverdagen.

Kvakvorkvifor

39 4

2. desember 2014

Har vært i samme sko som deg, hvor jeg har følt meg litt "lost". Den søken etter noe annet enn A4-livet har kanskje bunn i at jeg føler meg mislykket, da jeg aldri fullførte utdanningen min, er uten jobb, uten kjæreste og er lutfattig og eier ingenting.

Fremmedlegionen tror jeg du bare skal droppe.
Hvis du finner noe som holder deg opptatt, som en hobby eller en interessant jobb, så tror jeg ikke du blir å ha denne "midtlivskrisa" di lenger.

meaculpaUIO

Valgfri brukertittel

2.680 2.396

2. desember 2014

Litt deprimerende lesning, Kvak. Du nevner ikke at du kom deg ut av det?

hvagjordo

199 74

2. desember 2014

Send meg en PM så kan jeg prøve å skaffe deg jobb her i Filippinene der jeg jobber. 19500 kr i mnd. Skift jobb så mye fri. Vært her i 7 mnd, angrer ikke

dinosauren

Extinct

570 186

2. desember 2014

Reis og opplev!
Jobb som frivillig, wwoofing, Couchsurfing, haik verden rundt.

Det må være et eller annet du har lyst til. Hva enn det er, hvor enn det er, gjør det! Spar penger og gjør det. Det er verdt det.

Selv reise jeg til afrika og jobbet som frivillig. Likte det så godt at jeg gikk tilbake på skolebenken og er snart ferdig med en bachelor.
Jeg var også som deg, tok et fagbrev i noe jeg mista helt interessen for. Så reiste jeg litt og fant både nye interesser og motivasjon.
Finn deg noe du syns er interessant, om det er dyr, gatebarn, sykepleier, gårdsarbeid, språklærer. Et eller annet er det sikkert og det finnes mange muligheter hvis du vil.

Du må skjemme deg selv bort litt. Gjøre noe for deg selv, få motivasjonen tilbake. Det er hardt, men det går.

Hvis du allerede har noe du har litt lyst til, men ikke vil reise så søk på en høyere utdanning innenfor emnet. Der får du mange muligheter til å gjøre litt diverse og du han ta et semester eller to i utlandet.

Det er kanskje et litt cheesy sistat for noen, men jeg digger det.
"Twenty years from now you will be more disappointed by the things that you didn't do than by the ones you did do. So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover."

Veldig mye av det jeg har gjort i de siste åra har basert seg på det. Har fått muligheter til å gjøre masse spennende og syke ting, og jeg spør alltid meg selv; kommer jeg til å angre på det hvis jeg ikke gjøre dette?

bloodshotEyes

1.493 1.158

3. desember 2014

Lurer på dette hver eneste dag. De siste 3 årene har jeg såvidt hatt nok motivasjon til å leve, så studier eller jobbing 8 timer dagen er det bare å glemme, slik det er nå. Har vært i rus/psykisk behandling i 4,5 år, de siste 3 månedene har jeg vært så og si rusfri, alikevel har jeg enda ikke fått ett øre av nav (å være rusfri er ikke et krav btw, just sayin' at skattepengene dine ikke går til å ruse meg), så om jeg skal spise et annet sted enn Evangeliesenteret o.l må jeg ty til kriminalitet (ps. aldri stjeling. en "code" jeg har stått ved, uansett) eller snylting.

Det handler dog bare ikke om penger. Jeg må jo tilbake til arbeidslivet en dag, og det ser ut som at det beste for meg er å begynne på en praksisplass for å så jobbe meg oppover. Jeg satt i kassa på rema 15-20 timer i uka, og å fake-laugh'e og smile mens jeg fantaserte om shotguns i kjeften eller et skudd minus jeg ikke ville våkna av, ble rimelig slitsomt etterhvert. Pga min psykiske tilstand og sosiale evner hadde jeg heller ikke sjans til å klatre noe høyere enn bunnivået (butikkmedarbeider). Jeg spurte NAV om de kunne hjelpe meg i å finne noe som passet meg bedre, men nope.

Jeg er ikke kresen. Så lenge jobben er mindre sosial enn butikk, og ikke er overdrevent krevende fysisk eller mentalt, hadde jeg vært fornøyd. Om de fant noe som kundeservice over tlf eller chat (jeg er teknisk innstilt, god på problemstillinger innenfor data og har tålmodighet) ville jeg blitt sjeleglad. Jeg får vel bare fortsette å "mase" på de i hjelpeapparatet samt NAV, da jeg har rettigheter til hjelp.

De gangene jeg nesten har fått sikra meg økonomisk hjelp fucker enten jeg eller personen i hjelpeapparatet opp. Da jeg fucka opp forsov jeg meg til en time hos en lege som skulle sende søknad til NAV. Dette var andre gangen jeg forsov meg iløpet av de ca 15 timene jeg har hatt der så hun tenkte vel "nok er nok, han fortjener det ikke, han må vise vilje, vi må vise baller og kreve punktlikhet" etc, jeg har egentlig ikke peiling.

Da hjelpeapparatet fucka opp var det en mail/elektronisk signatur elns som ikke ble sendt, i tillegg til at søknaden måtte bli skrevet av en ordinær lege, og ikke sosionom som han var. En spesialisterklæring fra en person som kjenner meg inn og ut i 2 år burde veie mer enn hva en lege, (i andres tilfeller ofte fastlege), ville skrevet ned etter en 10 min samtale syns nå jeg, men NAV var bare interessert i erklæring fra lege.

Jeg antar jeg har rota meg et stykke unna temaet, men dette er 1 av de rundt 10 dagene de siste 2-3 mnd jeg har rusa meg, noe som forhåpentligvis ikke vises altfor godt i posten. Peace

Sist endret av bloodshotEyes; 3. desember 2014 kl. 03:47.

bendiks

2.804 1.118

3. desember 2014

Jeg var selv litt i samme situasjon som deg. For meg hjalp det veldig å tjene opp litt penger for så å reise litt rundt. Opplev verden, beveg deg, få ting i perspektiv. Jeg reiste i fire måneder, og når jeg kom hjem var ting satt mer i perspektiv og jeg satte mer pris på ting og mennesker rundt meg. Når jeg så hvordan folk har det i andre land innså jeg også hvor viktig det er med en god utdannelse, ikke bare for å tjene penger, men for å gjøre noe viktig som gagner deg. Nå studerer jeg medisin og det er veldig hardt, men når jeg føler meg demotivert tenker jeg ofte på alle menneskene jeg møtte underveis når jeg reiste og hvordan de har det nå. Syns det hjalp veldig i alle fall. Lykke til.