Om du vil være åpen eller ikke er jo et valg som du må ta basert på egne tanker og erfaringer. er du riktig uheldig så sier du nei også ber de om urinprøve å da kan det hende at ting ikke blir enkelt, siden du da lyver for dem.
om du får medisin nekt eller ikke er alt ettersom lege/psykolog som vurderer det.
om du får medisin nekt pga. røykinga, så vil de nokk bare be deg om å slutte å røyke for så å ta urinprøver til de er fornøyde + litt til for å sjekke at du er clean.
hvor lang tid dette vil ta er jo avhengig av hvor mye du røyker.

Ikke hold det hemmelig. Det er ikke noe problem med tidligere hasjrøyking.

Hvis psykiateren er inneforstått med at du tidligere røyka hasj bør ikke det være noe problem. Bare slutt med det en måned.

det BØr kanskje ikke være ett problem.. men psykiatere har strenge rutiner

Man må ha vært clean i tre måneder.

Du vil ikke få noe ut av psykologisk hjelp hvis ikke psykologen vet at du tilbringer mye av tiden din i hasjrus.
At vi røyker påvirker oss alle, selv når vi ikke røyker.

Er det da noe problem OM man holder det hemmelig?


Gjelder urinprøvene generelt for disse medisinene?

Selvfølgelig. Det er gode grunner bak disse reglene. Som tidligere nevnt påvirker hasjrøyking psyken og da kan du ikke få en diagnose. Sjansen for å bli feildiagnostert er høy. Jeg leste det som at sofa bare røyka i perioder. Da er det like greit å bare slutte nå som han får utredning.

Hei,

lurer litt på hvorfor du vil ha en utredning på at du har ADHD?

medisiner og forenkling av problemet, adhd er noe dritt

Om du får/har fått diagnosen ADHD så skal jeg sjøl stikke til fastlegen til uka, det der er virkelig en perfekt oppsumering av meg selv....

Helt enig Scizofrenic! Har akkurat samme symptomene... Stopper fullstendig opp med meg vis jeg må tenke på flere oppgaver samtidig, en oppgave går meget godt men flere så blir det kaos.

(quote)Jeg tror de fleste ville hatt problemer med å tro at jeg har ADHD utenfra, siden jeg virker som en veldig avslappet type, men det er jeg virkelig ikke på innsiden. Jeg føler ofte at oppførselen min sett utad er noe jeg selv har konstruert for å beskytte meg selv fra andres angrep. Noe jeg er redd for er at selv ikke psykiateren vil klare å se hvordan jeg egentlig er på grunn av min veldig avslappede væremåte.(qoute)

Det er som om jeg skulle sagt det selv!

Ikke rådet noen vil høre, for alle mener det ikke gjelder dem, men min erfaring at minst 50% av problemene folk under 18 sliter med er kosthold/treningsrelaterte. Kroppen vår er ikke regulert for å sitte stille så jævli mye, og det er enda verre i puberteten/ungdomsåra med mye hormoner og drit. Majorititen av elevene jeg ser med konsentrasjonsproblemer / makk i rævva får i seg jævla mye sukker. Unødvendig aggresjon er også et typisk eksempel på en jævla dårlig regulert kropp.

Tren jevnlig over lang tid, og hold sukkerinntaket ned.

Nicket ditt forteller alt DumDiDum....

Her er det veldig relevant at ADHD har blitt en mennesketype som de har fått mer fokus på oppigjennom årene - spesielt ADD, eller ADHD-PI som det nå kalles i DSM, fordi det kan være utrolig mye mer usynlig. I gamle dager har det alltid vært en mye større fokus på å "skjerpe seg" og det å slutte å være så lat. Dette er noe av det værste jeg hører, som en person som selv sliter med disse problemene, og det går faktisk veldig negativt utover en person med tanke på selvbilde i det lange løp, når man får det trøkt ned i trynet gang på gang gjennom hele skolegangen, sammen med alle de andre påkjenningene det er å være annerledes på den måten. Det har tatt mye tid og mange likesinnede, men mer erfarne mennesker (og en del fleinsopp ) for å reparere de problemene man sitter igjen med etter noe slikt.

Spesielt bittert er det når jeg vet og har bekreftet gang på gang utenfor skolesammenheng hvor evnen min ligger, og generelt sett på alle arenaer som faktisk er bedre for å lære på. Jeg fikk faktisk høre fra lærerene min på VGS at om jeg bare hadde kunnet jobbe med skolen, så hadde jeg vært en plain sekser i alle fag, og alle mine medelever fikk sjokk når de hørte at jeg lå på et snitt på ca. 3 og med et fravær som omtrent satt skolerekord.

Etter min mening er ikke læringen i skolesystemet i Norge noe særlig god, for å si det sånn.

Kanskje, kanskje ikke. Kanskje du også tar feil? Det er forskjell på personer må du huske. Det kan være noen av dem som er geniunt rastløse også skjuler dette, og med vilje rett og slett lager faen for å få en form for stimuli i det kjedelige klasserommet. For en person med ADHD er det ikke bare vanskeligere å følge med - det er faktisk også vanskeligere, og særdeles uinteressant, å i det hele tatt prøve, men veldig mye mer tiltalende å lage faenskap. For, på et eller annet vis må vi få ut denne rastløsheten. Jo lengre man venter, jo mer eksplosivt blir det. Som en annen nevner tidligere, kan også denne rastløsheten være veldig usynlig for en utenforstående.

Her er jeg fullstendig enig med deg. Ungene i dag ser ut til å konsumere uendelig mye mer brus og, ja, dritt på skolen i dag. Foreldre er heller ikke særlig opplyst om kosthold, noe som ser ut til å bedre seg nå fremover ettersom fokusen på det også har blitt sterkere i medier og blandt folk generelt. Målet blir å integrere dette i familiene slik at barna får en sunn kost fra de er unge, som også forhindrer problemer i fremtiden, og promoterer generelt bedre helse. Men, som vi vet, er brus og digg er tilgjengelig i butikkene nær skolene, og som alltid er barn og unge rebelske og vil prøve så godt de kan å fuele junk/sukkeravhengigheten sin, "som andre narkomane"
- For det er jo så mye bedre. I det korte løp...

Selv har jeg selvfølgelig tatt hånd om kosthold (uraffinerte råvarer ftw, takk til Googæl på forumet for mange gode tips ) og begynt med Eye-Q tran og hele pakken. Og så klart, det hjelper. Men det hjelper gjerne bare en smule. Det å tilpasse livsstilen (VIKTIG!) og læringen til denne mennesketypen som ADHD er, er uten tvil den beste veien å gå. Men jeg må bare få sagt at når jeg fikk prøvd en ritalin for kort tid siden, og kjente på den roen, den konsentrasjonen om ting som byr meg tvert imot, noe skolen ofte gjør for elever og det totale fraværet av lopper i blodet, så, ja, ble jeg motivert til å ta opp igjen denne utredningen for å få denne medisinen som jeg tidligere var så sterkt imot.

Stygg kultur det der. Rett og slett. At vi mennesker har sluttet å forstå hva som er bra for oss, og bare tar det som føles "digg" der og da... Men den ser vi igjen over alt, så at vi ser den i klasserommet blandt barn som er sårbare for slikt, overrasker meg ikke et fjernt sekund.

Og for en siste preken for dere som ikke vet hvordan det er å være et menneske med ADHD. Vi har ikke dårlig konsentrasjon. Den er selektiv. Og vi har gode reflekser/skarpe antenner. Vi trenger ro og interesse for å konsentrere oss. Det som for mange andre er ro, er for oss totalt støy. Vi merker temperaturskiftningen i rommet, vi merker tegnestiften som faller i gulvet, vi merker når sidemannen klør seg i øret og endrer pusterytme. Vi bryr oss særdeles lite om autoritet og vi har lav toleranse for ... bullshit. Vi søker stimuli, og den må ofte endres når vi går lei. Vi trenger å bruke oss opp, fysisk og psykisk, fordi det strømmer en konstant "go-go"-følelse igjennom oss.

Fyller man derimot opp våre krav, så har du et menneske med en kapasitet du aldri kan forestille deg. Et menneske i stand til å jobbe for tre andre, som kan vise omsorg og veilede som ingen andre. Så ikke gi oss for mye pes, please

Hva med jentene som satt og holdt kjeft, fikk passe karakterer og ikke var til bry, men som hadde det grusomt uten å vite hvordan de skulle uttrykke det til noen? Som ikke fikk noen diagnose mens de gikk i klassen din, men etter flere år med depresjoner og mislykka jobbforsøk?
ADHDere kan også være (ytre) hypoaktive, og nå er det stadig fler kvinner som får diagnosen i voksen alder.

ADHD selv å er veldig enig i denne lille forklaringen.

Update: Det står nå i et eller annet arkiv at jeg har diagnosen ADHD. Utredninga tok forbanna lang tid, og jeg har enda ikke started med medisiner, men det er likevel en lettelse å få det bekreftet.

Jeg var ærlig hele veien, og utenom kanskje en ekstra urinprøve førte ikke åpenheten min om cannabis til noen problemer.

Hva besto utredningen av, egentlig? Har selv nå nylig fått diagnosen ADD (som egentlig ikke heter ADD lenger, men ADHD), men jeg vet ikke helt om jeg vil gå med på den etter fem-seks psykologtimer og fylt ut to forskjellige skjemaer. Det blir for vagt, synes jeg.

Jeg kan tydeligvis det, for jeg blir satt på ritalin i mars. Må først levere urinprøve nå denne måneden og i februar. Samt ta EEG og EKG. Så det går, tydeligvis. Må innrømme jeg fikk litt bakoversveis da jeg fikk videre henvisningfra psykolog til psykiater og trodde jeg skulle sette i gang med utredningen, men fikk beskjed om at jeg hadde faktisk fått diagnosen.

Vet du (eller noen?) om det er mulig å klage på dette, og få en grundigere utredning? For jeg tror ikke jeg helt går med på dette.

Ja, man kan kanskje si det
Jo, jeg kan vel det. Men det skal helst ikke være sånn, da. Men det går seg til. Håper jeg