Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  371 89983
Som liten hadde jeg mange redsler som mørket, mummidalen, trange omgivelser, og min fantasi til tider..

Jeg hadde mye mareritt og den jeg husker best var en tegnefilm for barn om noen oste-zombie-lignende folk som bodde i kloakken (de tålte ikke lyset), og var farlig å komme borti o.l. og jeg drømmte lenge at jeg falt ned i kloakken og måtte prøve å løpe unna, men klarte det aldri..

Og Min utrolige fantasi skapte alltid noe skummelt.
Som feks: rundt 5 årsalderen, satt jeg og lille broren i køyesenga under dyna i mørket, og jeg fortalte en veldi skummel historie, og det endte med at ingen turte slå på lyset.
Kan huske da jeg var 7-8 år at jeg alltid før jeg klarte å søvne følte en stor trang til å samle nok mot til å sprette halveis opp i senga for å se om det blå monsteret i sesam stasjon var der. Jeg kunne gjøre dette en 5-6 ganger på en kveld før jeg fikk sove.

Men det skumleste må være da jeg bodde i usa og var 3 år. Jeg hadde noen kompiser som bodde i nabolaget, og han ene kompisen min hadde en dobberman som jeg husker som en ganske så "vill" bikkje. Så engang da jeg kom bort til han kompisen for å leke med den store nye ballen mamma hadde kjøpt meg så husker jeg den satans bikkja begynte å springe etter meg, jeg sto bare helt stille , redd som faen, mens jeg så på bikkja komme nærmere. Da den nådde meg hoppet den oppå meg så jeg falt på ryggen, for så å ta den nye ballen min og lage høl i den.

Når jeg tenker over denne episoden i ettertid, så vet jeg nå hvorfor jeg var så redd bikkjer da jeg var mindre. Heldigvis er jeg ikke det nu
Jeg så en helt jævlig film som jeg ikke husker hva heter, men det var hvertfall en dritstygge plante som spiste mennesker... og en syk scene hos tannlegen... noe mer husker jeg ikke, bare den jæææævla planta. noen som vet hvilken film dette er btw?
Det må nesten bli da jeg bodde i Brasil, i syv/åtte-årsalderen. Jeg, mamma og en venn av mamma gikk i jungelen for å komme til en fazenda, en liten gård i et ryddet område langt inne i jungelen. Vi fulgte en meget dårlig sti, tråkk må man vel heller kalle det, og passerte etterhvert noen høye gjerder. Bak gjerdene var et endeløst hav av banantrær, vi var altså ved en plantasje.

Brått hører vi høylytt bjeffing og knurring fra plantasjen, og fem-seks digre, svarte beist av noen hunder kastet seg mot gjerdet med frådende munn. De prøvet av all kraft å bryte seg gjennom gjerdet og det var tydelig at hvis de kom seg gjennom den skjøre konstruksjonen, ville de drepe oss. Vi beinsprang deretter innover stien for å komme oss vekk. Hundene fulgte etter oss langs med den andre siden, så det hørtes som de var kommet igjennom og var rett bak oss. Jeg snublet og landet langflat på magen. Jeg hørte hundenes brøling rett ved meg og var sikker på at nå kom jeg til å bli revet i fillebiter, og jeg startet å hylgråte i vill redsel. Heldigvis tok mammas venn meg opp og bar meg videre. Vi kom oss så unna når stien tok til venstre, fra plantasjen. Så redd må jeg si at jeg virkelig aldri vært.

Det kan også nevnes at den dagen kastet jeg mango som vi hadde tatt fra trærne på en stor edderkopp som prøvet å stikke meg. Den var visstnok en av de giftigste edderkopptypene i Brasil, men det var bare gøy.
Sist endret av exocytose; 27. mai 2010 kl. 00:00. Grunn: avsnitt
Sitat av Ampier Vis innlegg
Jeg så en helt jævlig film som jeg ikke husker hva heter, men det var hvertfall en dritstygge plante som spiste mennesker... og en syk scene hos tannlegen... noe mer husker jeg ikke, bare den jæææævla planta. noen som vet hvilken film dette er btw?
Vis hele sitatet...
Høres ut som Little Shop of Horror, det er en remake og en orginalverson, jeg liker best remaken, var det en musikal?

Ellers må det sies at det skumleste jeg var borte i var en drøm jeg hadde, jeg var forskjølet og drømte at jeg var på en gård med hester, mamma sa at det var morder hester og at jeg måtte rope hvis de bet meg. Jeg gikk utrolig nok bort til hestene og klappet de fordi de var så fine, men da bet en meg. Siden jeg var forskjølet greide jeg ikke rope, mamma kom springendes inn døra til stallen til slutt, men da hadde alt blitt mørkere og jeg så bare henne begynne å gråte mens jeg våknet fra drømmen. Når jeg våknet lå jeg i søvnparalyse eller noe sånt fordi jeg greide ikke å bevege meg. Jeg hadde mistet stemmen helt så jeg greide ikke lage lyd heller. Det var creepy.
Merkelig nok har jeg aldri vært noe redd for hester, selv etter drømmen der.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Trollmannen i mummitrollet og peter og ulven
Min verste ting var vel da jeg var 8-9 år, jeg gikk opp på bondegården med noen venner, plutselig kom den svæære bamsen(en av de store svarte pellsdotter av en hund) og overfalt meg. Den ville vel bare leke, mens han dro og kødda med meg. herregud da, det må jo finnes grenser. jeg fikk svære og mange skrubbsår, samt. blod overalt

det endte jo tilslutt, når bonden kom og bar monsteret vekk.
etter at dette skjedde, nærmet jeg meg sjelent den gården.
Jeg var dritredd hufsa, fikk mareritt om at hu ødela huset våres og drepte alle,inkludert meg, i familien min. I et hus vi bodde i før, var det liksom at alle skumle skapninger som fantes. De gjemte seg bak dodøra, og hver natt da jeg skulle på do, knep jeg igjen øynene helt til jeg hadde kommet meg på do og skrudd på lyset. Helt fram til jeg var en 10-11 år påstod jeg at disse monsterene fantes o.O
Har blitt slått etter med balltre, fått en samekniv kasta etter meg fra kloss hold, blitt bundet fast til et tre og forlatt, blitt låst inne i en bekmørk bod og forlatt (dette var skummelt), blitt jaga gjennom skogen av en psykisk ustabil voksen japaner (aldri hatt så høy puls før), blitt jaga gjennom gatene av en tilbakestående voksen mann (han jagde meg helt hjem, jeg fikk låst døra i siste liten, sekunder før han febrilsk begynte å rive og røske i dørhåndtaket).. En annen ting: jeg og naboen lagde et høyhus av paller som må ha vært minst 5 meter høyt. Dette fallt sammen mens jeg var i øverste etasje. Drømmer enda om denne skranglete konstruksjonen.

Naboen hadde 3 ville doberman-hunder som titt og ofte klarte å rømme ut av huset. Han kom springende etter, skrikende om at vi (ungene på lekeplassen) måtte stå helt stille inntil en vegg for å ikke bli angrepet. Husker enda hvor dyrisk ville og intense disse skapningene var. Etter han hadde fått kontroll på dem igjen, noe som kunne ta et kvarter, delte han ut penger til oss. Fikk vel 50 kroner for hver gang, så det kom jo noe positivt ut av det.
Broderen var altid så snill at han viste meg skrekkfilmer som Alien, Poltergeist, Evil dead osv, da jeg var i 8-10 års alderen. Jeg gikk konstant og bekymret meg for at det lå et alien-egg inni meg :P
Svartedauden-bildene til Theodor Kittelsen! Jeg veit ikke hvor mange mareritt jeg har hatt pga. pesta. Det morsomme er at de bildene jeg synes var sykt skumle som liten elsker jeg nå.
Det skumleste jeg opplevde som barn var å nesten drukne ved Pirabadet i Trondheim. Jeg stod på bunnen av bassenget, og tenkte "Nå dør jeg". Det var en ekkel følelse å tenke på at man dør, heldigvis ble jeg reddet opp av en skallet mann. Dette er noe jeg alltid kommer til å huske!
sindre@puse.cat:~$
Synderen's Avatar
Vi hadde akkurat installert hus-alarm, det var magnetkontakter på ytterdøren så man hadde bare et lite tidsrom på å taste inn koden på tastaturet. Var 6-7 år når dette skjedde, gikk i første klasse på barneskolen. Det var første gang jeg kom hjem til tomt hus etterat alarmen var installert og jeg klarte ikke å taste inn riktig kode. Alarmen gikk og jeg ble livredd, løp rett ut i skogen bak huset å gjemte meg. Var livredd for at politiet skulle komme å ta meg:P
Som liten var eg redd for Bernt & Erling, schizofrener & mørket!

Kan fortelje om ein gong eg skulle til ein kamerat av meg, vi kan faktisk kalle han for ''S''!
Naboen til S er det vi kallar for schizofren eller ustabil, det gjekk ein del rykte om at denne personen hadde hagle, gjekk amok med kjøkkenkniv og var ekstremt farlig. Men dette var jo kun rykte laget av andre naboungar, men det er ganske så vanskeleg og ikkje tru på slikt når du er liten.

Eg gjekk forbi huset til denne personen, plutseleg kom der noko klirring frå eit vindu. Eg såg til venstre, der står det ei dame og ropar til meg:'' DRA DEG VEKK! SLUTT OG MOBB MEG! HELVETES DRITUNGE!, plutseleg opnar ho døra og kjem gåande mot meg.

Eg spring til huset til S for og ringe på men med min uflaks så er ingen heime!

Klarte og lure meg vekk frå denne dama ved og krype under eit par piggtrådar på nabomarka. Kunne derfrå sjå dama forstatt leite som ein galning etter meg!

Ellers var Bernt & Erling frå Sesam Stasjon alltid eit helvete rett og slett når eg skulle prøve og sove!
Sist endret av Mysterious; 15. juli 2010 kl. 20:45.
bli voldtatt av min kjære onkel.
Skumleste jeg opplevde som liten var når jeg sov hos pappa.
Som liten hadde jeg fått høre at det hadde dødd en kar i huset og jeg sov i den mørke kjelleren.
Husker at jeg lå under dyna med en ekkel følelse av at noen stirret på meg, turte ikke å trekke dynen vekk fra øynene.
Hjalp ikke noe mer når alle dørene i kjelleren sto åpne når jeg våknet.
Sist endret av Awareness; 15. juli 2010 kl. 20:49.
Etter å ha lest innleggene her må jeg bare si: WOW. Dere har hatt så mye mer begivenhetsrik barndom enn meg :P

Forøvrig, når jeg var barn (kanskje sånn rundt 8 år) var jeg redd for 1-klasse portettbildet mitt. Altså et bilde av meg selv. Jeg syns jeg så så skummel ut på det bildet, jeg hadde veldig skeive tenner som barn før jeg fikk regulering som tenåring, så det så ut som jeg hadde hoggtenner. I tillegg var bildet slik tatt at uansett hvor man stod i rommet så "fulgte" liksom blikket deg. Bildet hang i stua, som jeg måtte gjennom for å komme til soverommet til foreldra mine, så om jeg var først oppe om morgenen og skulle se TV osv, så hadde jeg helt noia for å måtte gå forbi det bildet. Ganske latterlig å være redd for seg selv.
Når jeg var liten var jeg veldig redd for 2 stykker. Ene var onkelen min, som alltid skulle ha "kyssekurs" på meg, da tok han basically tungekyssa nesen min.

Så var jeg redd for ene kompisen til moren min. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, jeg bare husker at jeg alltid gjemte meg hver gang han kom. Moren min hadde en del tvilsomme venner, men jeg vet ikke om det var en drøm eller ikke, men tror han alltid skulle kysse meg å elns. Men dette er veldig uklart å jeg aner egentlig ikke om det virkelig skjedde. Men jeg var livsredd for han.

Jeg har også en veldig ugrei fetter som syntes det var morsomt å vise sin 4 år gamle kusine skumle filmer, for så å forlate hun ute i mørket.

En annen skummel situasjon var når jeg var 8 elns. Meg å kusinen min skulle overnatte hos mormoren vår. Etter jeg hadde lagt meg kom onkelen min og var drit sur for at kusinen min ikke var hos han den helgen. Husker bare at morfaren min og onkelen min sto å skrek til hverandre, og kusinen min hylte å løp inn på bade mens onkelen min jaget etter henne. Så begynte onkelen min å hamre på baderomsdøren. Han slo hull i døren, og etter dette kom jeg ned for å sjekke hva som skjedde. Når jeg kom ned begynte mormoren min å gråte, og onkelen min ble kastet ut.

Dette gir vell ett godt inntrykk av min familie?

En siste uhyggelig situasjon som har hjemsøkt meg lenge var når jeg var 10 og mormoren min og morfaren min skulle kjøre hjem. Etter morfaren min gikk ut av bilen snudde mormoren min seg mot meg å sa " Han truer meg med kniv!!" Hun sa flere ting men dette er det eneste jeg husker. Så husker jeg ansiktutrykket hennes utrolig godt. Det var virkelig frykt og desperasjon i blikket. Det bør også sies at besteforeldrene mine kranglet hver dag. Når min mormor døde når jeg var 14 ble jeg oppriktigt overrasket over at morfaren min gråt. Jeg var alltid sikker på at de hatet hverandre.

Dette er et lite utdrag av min spennede barndom!
Sist endret av kristiner; 15. juli 2010 kl. 21:30.
Barne tv kan være traumatisk. Jeg hadde mareritt i mange år om de jæklene som jaget fragglene, de het gorgene eller noe sånt..
Har alltid mislikt klovner etter at jeg så en skummel klovn som åt unger elns i en film av "stephen king". Var vel rundt 10 år gammel.

Når jeg var veldig liten å jeg og broren min var hos besteforeldrene våre, jeg og broren min gikk å lekte på lekeplassen for å leke, litt etter skulle vi gå hjem til besteforeldrene våre igjen, da kom en haug med store, bjeffende å knurrende hunder løpende ut fra naboen sitt hus, broren min tok beina fatt å sprang fra meg å inn til bestemor, jeg stod igjen vettskremt å livredd, hundene bestemte seg for å "sirkle" rundt meg å knurre (var så sykt livredd), litt etter kom bestemor ut å skremte vekk beistene å løfta meg opp å bærte meg inn (tror at jeg hadde problemer med å puste). Dette er da brent inn i hjernen min å er veldig redd for hunder fortsatt. Har hatt mange flere episoder med hunder enn dette, men orker ikke liste opp alle.

Hvorfor kan ikke folk skjønne at det fins mennesker som er livredd for hunder?
Når jeg er på stranden å bader, ser jeg masse folk som lar hundene løpe rundt løse, de løper også ofte bort til meg! (trodde det var båndtvang i Norge jeg?). Det er faktisk helt jævlig å måtte være redd for at beistene løper etter meg hele tiden. FOR de løper faktisk etter meg! Plis ha hundene i bånd..

Det var alt.. yeeeeeh-
Sitat av yogurt Vis innlegg
Har alltid mislikt klovner etter at jeg så en skummel klovn som åt unger elns i en film av "stephen king". Var vel rundt 10 år gammel.

Når jeg var veldig liten å jeg og broren min var hos besteforeldrene våre, jeg og broren min gikk å lekte på lekeplassen for å leke, litt etter skulle vi gå hjem til besteforeldrene våre igjen, da kom en haug med store, bjeffende å knurrende hunder løpende ut fra naboen sitt hus, broren min tok beina fatt å sprang fra meg å inn til bestemor, jeg stod igjen vettskremt å livredd, hundene bestemte seg for å "sirkle" rundt meg å knurre (var så sykt livredd), litt etter kom bestemor ut å skremte vekk beistene å løfta meg opp å bærte meg inn (tror at jeg hadde problemer med å puste). Dette er da brent inn i hjernen min å er veldig redd for hunder fortsatt. Har hatt mange flere episoder med hunder enn dette, men orker ikke liste opp alle.

Hvorfor kan ikke folk skjønne at det fins mennesker som er livredd for hunder?
Når jeg er på stranden å bader, ser jeg masse folk som lar hundene løpe rundt løse, de løper også ofte bort til meg! (trodde det var båndtvang i Norge jeg?). Det er faktisk helt jævlig å måtte være redd for at beistene løper etter meg hele tiden. FOR de løper faktisk etter meg! Plis ha hundene i bånd..

Det var alt.. yeeeeeh-
Vis hele sitatet...
Stephen King's IT !
Sitat av Erlend55 Vis innlegg
Det skumleste jeg opplevde som barn var å nesten drukne ved Pirabadet i Trondheim. Jeg stod på bunnen av bassenget, og tenkte "Nå dør jeg". Det var en ekkel følelse å tenke på at man dør, heldigvis ble jeg reddet opp av en skallet mann. Dette er noe jeg alltid kommer til å huske!
Vis hele sitatet...
i "Strømmen" eller? kanskje i dypbassenget?

anyway, jeg har hatt litt skumle drømmer.
Første var når jeg var 2-3 år, jeg så meg selv i tredjeperson gående på en eng xD og plutselig var det en stor maskin som kom mot meg for å rive meg i fillebiter, på hver side av enga var det gjerder, og selvfølgelig måtte maskina dekke opp hele plassen, nå hadde jeg en vei å springe rett frem fra den, problemet var at den var raskere enn meg, akkurat i det øyeblikket den skulle knuse meg våkna jeg og skrek, så kom mamma og roet meg ned...
Marerittet kom hver dag til jeg byttet soverom...

når jeg var 5 år var jeg syk, jeg hadde diabetes i tillegg som gjorde det enda værre. Jeg spiste ca. ingenting den dagen, på kvelden hadde jeg lavt blodsukker. Pappa var jo så genial å ga meg melk >.< Noe som ikke er det smarteste når man er syk. jeg kastet vel opp 5-8 ganger den kvelden, senere hadde jeg to mareritt. Det ene er nevnt ovenfor, noe som jeg synes er rart kom tilbake. Det andre var litt mer forvridd, fortsatt i tredjeperson, jeg hoppet fra planet til planet, altså jeg var mye større enn normalt. Plutselig datt jeg ned mellom to og våknet, begynte seff. å skrike.

Noe som skjedde i virkeligheten, men som kun de rundt meg synes var skummelt var når jeg hoppet ned trappe med en sånn hoppeball, tanken var det at hvis du kaster en sprettball ned en trapp får den mer og mer sprett, dessverre glemte jeg å regne ut skalaen Jeg var ca. 7 år. Farmor synes det så ut som om jeg kom rett fra WW2.

Men som mange andre sier, de er redde for ufsa og mange andre fra mummidalen, jeg elsket dem når jeg var liten.

vedder på at jeg har noen skriveleifer.

edit: Hurra, jeg er først på side 7 :P
Sist endret av VegBerg; 15. juli 2010 kl. 22:22.
Flukeman aka The Host fra X-files. Etter den episoden turte jeg ikke se mer på det før nå i nyere tid. Skulle gjerne postet bilde av ham, men siden det er mørkt ute å jeg er alene så tør jeg ikke finne bilde, det får dere gjøre selv
Sitat av Henrik-Vanger Vis innlegg
Dette har jeg da faktisk hørt om, nede i USA så er visst dette et kjent fenomen. Bare at dette er som regel menn i svart dress som blir sett her og der (Nei ikke FBI eller noe sånt). Disse skal forsvinne så fort man får øye på dem.
Vis hele sitatet...
Det du snakker om, er såkalte "Men in black"(En episode om det her enda mer). Det er folk som er sendt ut av regjeringen i USA, for å få folk som har beviser på at det finnes aliens, til å holde kjeft.Enten ved å true, eller bortføre etc.etc
Det står litt om dette i ei bok kalt "Må IKKE åpnes"(Mer info HER).Hele boka handler generelt om ting som "allmenheten-ikke-må-vite". Ellers blir det totalt kaos. Egentlig om konspirasjoner og statshemmeligheter. Og det verste er at den er laget for barn.

Vet det høres sykt ut, men så er det igrunnen mye sykt her i verden.
Når jeg var 3-5 år var jeg pissredd for at en rev skulle komme opp ved sengen min og bite meg. Sov alltid med armer og ben godt under dyna :P Det gjør jeg ennå, selv om jeg for lengst er blitt kvitt frykten for reven.

Faren min sa at han hadde et glass med tunger, som han hadde kuttet ut av munnen på barn som bannet. Han fortalte meg hver gang jeg sa noe stygt at hvis jeg gjorde det igjen, kuttet han ut min også. Etter han hadde sagt dette 2-3 ganger skremte det meg ikke lenger, og jeg ble veldig ivrig etter å få se dette glasset. Ble veldig skuffet når han fortalte meg at det ikke eksisterte :P

Også er det en drøm jeg husker spesielt godt, som skremte meg veldig. Foreldrene mine hadde nettopp kjørt til byen, og jeg var hjemme alene. Jeg gikk ut og skjøt på muren på utsiden av huset med en lekepistol, og så kom politiet. De gikk i blått, som på barne-tv, og hadde ekte pistoler i beltet. De nektet å tro på at det bare var en lekepistol, og prøvde å fange meg, og jeg begynte å løpe. Jeg kom meg litt nedover i hagen, da en av de tok frem en slags pisk, som surret seg rundt meg, og jeg klarte ikke å løpe lenger, så våknet jeg.
Hadde denne drømmen flere ganger når jeg var liten, har den til og med noen ganger nå. Var alltid redd hver gang jeg så en politibil kjøre forbi oss :P
Jeg var kanskje sånn 13-14 år og var på besøk hos besteforeldrene mine. Bestemor har alltid mange allers, norsk ukeblad og hjemmet liggende som jeg pleier å lese. Satt en kveld og så i bladene og kom over en artikkel der en vampyr hadde ranet en bensinstasjon i Akershus. Var også bilde av denne vampyren. Han var helt grusom, grå i annsikte og skjellete hud om jeg husker riktig. Hadde også noen helt syke øyne. Jeg leste jo ikke artikkelen og trodde det var en ekte vampyr.
Bestefar klippte ut bilde av bladet slik at jeg skulle slippe å se det. Søstra mi sa av en eller annen grunn at bestefar hadde hengt det opp på det ene soverommet. Haha, gikk ikke inn dit på flere år. Og det annsikte forfulgte meg i mange år. Bare jeg lukket øyene så jeg bildet.

Mulig jeg var yngre også, men gikk i alle fall rundt å trodde at det fantes vampyrer.
▼ ... over en uke senere ... ▼
;pPpPpPPpppP
Fanz44's Avatar
Sitat av mrs.hudson Vis innlegg
Jeg har alltid vært lettskremt av meg, og ting som filmen The Ring har virkelig fucka med huet mitt

I sommerferien for ca 3 år siden lå jeg i senga mi. Jeg har et ganske avlangt vindu som dekker hele den ene veggen på rommet mitt, og senga mi står under dette vinduet. På grunn av varmen var vinduet oppe. Gardinene var trukket for.

Anyways. Jeg lå i senga og fikk ikke sove, da jeg plutselig hører lyder utenfor vinduet. Redd som jeg er, så stiger pulsen min med en gang og jeg blir livredd. Jeg ligger der i mange minutter og bare ser inn i veggen, i frykt for hvem som står utenfor vinduet mitt. Etterhvert får jeg samlet meg litt, og bestemmer meg for å snu på hodet for å se bort på vinduet. Det jeg ser skremmer livet ut av meg. En skygge beveger seg frem og tilbake ved vinduet. Jeg kom fram til at dette måtte være en mann som måtte være rundt 180 cm høy, sånn i forhold til hvor høy skyggen var i forhold til vinduet.

Jeg fortsetter å følge med på vinduet, i håp om at mannen går uten å skade meg. Skyggen beveger seg helt bort til enden av vinduet, og pulsen min stiger enda mer. Kommer han til å komme inn? Neida. Jeg hører et "Mjau" og nabokatten stikker hodet inn og ser på meg. Den hadde hoppet inn gjennom gløtten på vinduet og gått frem og tilbake mellom glasset og gardina. Jeg var ganske letta når jeg så at det bare var katten
Vis hele sitatet...
Jeg hadde freaka hvis ei katt hadde klatra inn vinduet mitt.
Longtime lurker.
Biggie smalls's Avatar
Husker en drøm jeg hadde som liten, 3-4ish, Det var tordenvær og lynte som bare det. Jeg våknet at jeg grein og grein, skjønte ikke hvorfor, vet enda ikke hvorfor. En annen drøm varte i ca 2uker natt etter natt, sangen hadde en ekkel themesong med pirater på sjørøverskip og shit.

Hufsa har jeg alltid vært redd for, så nettopp ett klipp av hufsa på Facetube, og klarte ikke og se, fikk helt frysninger og turte rett og slett ikke mer, hvorfor vet jeg ikke..

EDIT: 6.klasse ble jeg bitt av en hund i trynet, den hang i ansiktet mitt, man kunne faktisk stikke fingeren igjennom fra kinn A til B.. men jeg er ikke redd for hunder!
Sist endret av Biggie smalls; 26. juli 2010 kl. 04:50.
Må nok bli med i mengden å fortelle at jeg var redd for både hufsa,hattifnatter og nissen.Husker spessielt godt på et bilde
der jeg å ei som da var mi stesøster som tilfeldigvis var
beste venneninnen min før vi ble det. Satt på fanget til en
gråhåret nisse, selfølgelig skulle de voksn ta bilde,der satt
en smilende nisse og to hysteriske ,gråtende,hylende 4-5 åringer.
:P

Av en eller annen grunn så ble jeg mer redd for elg, ulv eller bjørn enn skumle monstre..
husker engang jeg kom hjem litt sent på kvelden, gikk i tredje eller andre klasse. Så turde jeg ikke gå inni hagen og bort til husdøra fordi det var en skog rett ved hagen, og tenk om det sto en stor elg der ! så jeg kasta steiner på vinduet så mamma skulle komme og åpne :'D

Det var jo selfølgelig litt gøy å løpe for livet ut av skogen når ei venninne så en narkis og ble shitredd, liker igrunn det adneralinet man får når man løper for livet,så ler somregel mens jeg gjør det by some reason :'D

Men må jo inrømme at den store dammen i hagen var litt creepy da...
og syns fremdeles den dag i dag at det er forfærdelig å gå på trapper med huller mellom trappetrinnene i
mørket,tenk om noen plutselig tar tak i foten din å drar !
Eller når en setter beina uttafor senge kanten D:

Husker engang jeg løp opp i etasjen over oss med balltre i 8ene klasse fordi jeg var helt bombe sikker på at jeg hørte noen der og det var innbrudd :'D

Jo i femteklasse hadde jeg vunnet en stor porselensklovn på basar eller julekalender eller wtf, uansett jeg skulle legge meg,så kikket jeg på denne klovnen i evigheter,innbildte meg at den snudde på seg og glodde på meg og tenkte på alle mulige måter på hvordan den skulle drepe meg. Så jeg løp og la den på badet så jeg kunne sove :'D

husker jeg hadde en drøm i førsteklasse som var damn creepy,tenk å våkne opp fra et mareritt går rundt i rommet ditt og du er fremdeles i marerittet bare du er i virkeligheten ! ... øynene mine hadde sotte seg fast så jeg greide ikke åpne dem, derfor det var sånn... men uansett i fem seks sekund eller to minutt eller noe sånn så var jeg faen så redd.. til jeg klødde meg i øyet og fikk åpnet dem :'D

Men det skumleste jeg har opplevd var vell engang i 6 klasse der jeg følte at det var en bil som forfulgte meg,den kjørte sakte bak meg,da mener jeg seriøst tregt , helt fra huset jeg gikk ut fra og ned på veien og litt lenger ned. Til jeg bestemte meg for å gå bort til et hus å late som å dinge på som om jeg liksom " bodde " der eller noe, for å skremme vekk bilen,med engang jeg gjorde dette så funka det faktisk... bilen satte opp farta og senere kjørte den faktisk forbi igjen... Jeg løp to tre kilometer i strekk i ren redsel for den skumle bilen etter det ,vær gang jeg skulle gå den veien der :'D
Sist endret av ju-ju; 26. juli 2010 kl. 12:54.
Sommeren jeg fylte 13 var familien på ferie i Tunisia. Billigste (7000kr) og farligste (mordforsøk) ferien min hittil. Det starta friskt med at far og mor blei skikkelig sjuke og alt av penger, pass og kredittkort ble stjelt. Noen dager seinere gikk jeg og broren min, som var 17 da, rundt i gamlebyen og kikka på varene i de hundre butikkene som så dønn like ut. I den ene butikken får vi øye på noen skilpadder og stikker inn. Kikker littegrann og beveger oss mot utgangen. Men det vil ikke han som eier butikken- han blir mer og mer innpåsliten, og når vi prøver å dysse det ned blir han bare jævlig irritert, så han drar fram en dritsvær kniv fra beltet og begynner å vifte med den. Heldigvis kommer en annen fyr som jobba i butikken og holder han igjen. Kunne ha blitt stygt der, så vi stressa videre i retning hotellet, runder et hjørne og plutselig står vi bare noen meter unna en hel gjeng med AK-47, pistoler og diverse maskingevær jeg ikke så så nøye på. Beina ut av den gamlebyen som noen ninjaer på amfetamin!
og syns fremdeles den dag i dag at det er forfærdelig å gå på trapper med huller mellom trappetrinnene i
mørket,tenk om noen plutselig tar tak i foten din å drar !
Eller når en setter beina uttafor senge kanten D:
Vis hele sitatet...
Du er ikke alene
Må vel bli søplebilen som hentet små slemme unger i disse store svarte sekkene 05:00 om morgenen, fordi dem ikke hadde oppført seg. uhm, helt til jeg ble overbevist om at de faktisk kastet søppel, og ikke små slemme unger i store svarte plastsekker.
Det verste jeg viste når jeg var liten var hoggorm, husker jeg hadde mareritt med at det kom flere tusen hoggormer etter meg og bestemora mi redda meg Hater forresten hoggorm nå også !
Jag har alltid hatt litt skummel fantasi. Når jeg var liten tror jeg at jeg må ha dagdrømt mye når jeg tenker over det i ettertid. Hver gang vi kjørte bil så spurte jeg om vi hadde bensin på tanken, jeg var veldig redd for at vi skulle bli ståene langs veien. Selv om det er marginale konsekvenser man får ut av det så var jeg livredd for det.

Jeg spurte om det så fort vi satte oss i bilen, og etter vi hadde kjørt ca 5 min begynte keg å dagdrømme. Det samme gang etter gang. Inegn satt i setene foran! Mamma og pappa var borte, bare jeg som satt i midten bak alene. Rattet sto også stille men bilen kjørte fordet. Og utenfor bilen var det som om det var tjukk tåke og jeg kunne aldri se skikkelig ut.

Så plutselig detter bilen ned, bare ned. Veien tok slutt og bilen datt bare nedover i tåka. Den landet aldri. Så var vi fremme og jeg ble vekt ut av dagdrømmen.
Det er mye!
Overvill fantasi til de graaader.
Enkelte dager har jeg vært så redd at jeg ikke engang har turt og gått på do.
Har løpt inn til doen, gjort meg ferdig så fort jeg kan, og løpt tilbake og gjemt meg under dyna og venta på og bli angripet av alt som finnes.
Men værste, huhm, omg ,det er vanskelig og velge, men sett noen skumle filmer.
Men alt det overnaturlige og romvesner og slikt har skremt vettet ut av meg, og jeg er enda redd det, ser ikke grøssere eller filmer som inneholder spøkelser eller andre overnaturlige ting, takler det ikke.
Har vært masse enkelt episoder hvor jeg har vært så redd at jeg har liggi under dyna og grått meg i søvn, fordi jeg har trodd at noen har stått på verandaen utenfor, eller i skapet eller i gangen.
Men det værste var frykten for at de skulle drepe familien min. REtt og slett.
Da jeg var yngre så jeg the ring, filmen skremte livet av meg! fikk i ca 2 år etterpå problemer med å være alene hjemme og sove om nettene. filmen kan enda den dag i dag skremme meg. men hær er det som til dags dato har skremt vannet av meg.

jobber som nattevakt på et hotell. en natt oppdager jeg at det er innbrudd i kjelleren på hotellet, ringer politiet å sier at de må komme for jeg tørr ikke å gå ned dit alene (jeg er ei jenta på 1,50cm) i tilfelle det er noen der enda. de er tre stykker som kommer 2 mannfolk å ei dama. vi går ned i kjelleren å der oppdager jeg at alt av dører er åpen, blant annet til en gang jeg aldri hadde vert i før. vi begynner å gå bortover gangen det er helt mørkt og politiet har lommelykter de lyser med. hele tiden tenker jeg bare på the ring jenta! tilslutt kommer vi inn i et lokal og oppdager at vi er i kontorbygget som er under hotellet. det er helt mørkt og stille der, politiet visker seg i mellom "hvor er lysbryteren?". hun politi dama lyser mot veggen og rett på en maske med langt svart hår!!!
jeg setter i et så høyt hyl at politiet hoppet så å si himmel høyt av hylet mitt! de får tilslutt på taklyset å der står jeg å stri gråter! :P

når jeg fikk roet meg ned måtte jeg jo forklare hele greia med The Ring og hvorfor jeg ble så redd den maska, vi fikk oss alle en go latter av d :P
Valgfri brukertittel
Nygaard's Avatar
Sitat av Hoppetussa Vis innlegg
Feberfantasier/mareritt: jeg hadde uvanlig mange sånne når jeg var liten. Jeg var halvt våken, men jeg drømte allikevel. Jeg ligger i senga mi og observerer alt det syke som foregår rundt meg. Når jeg hadde sånne mareritt ble alt forvrengt. Alt skjer veldig fort, jeg føler meg uvanlig stor eller liten. Det er bare veldig sykt.
Vis hele sitatet...
Seriøst. Der satt du fingeren på en følelse jeg egentlig hadde glemt, men som jeg hadde veldig ofte en periode rundt 5-10årsalderen ca. Skummelt og veldig ubehagelig, særlig siden jeg når det skjedde var klar over at det jeg opplevde ikke var ekte. Jeg klarte likevel ikke komme meg ut av det, selv om jeg prøvde så hardt jeg kunne. Det føltes nesten som at et slags dragsug, en trekkraft jeg ikke kunne komme meg unna, holdt meg i tilstanden, gjerne i opptil flere timer av gangen og forholdsvis ofte. Det var dog ikke noe som hendte i forbindelse med feber eller mareritt, men helst i innsovningsfasen, særlig dersom jeg ble liggende å tenke på at jeg ikke ville oppleve det. Etterhvert sluttet opplevelsene heldigvis å inntreffe, jeg har nok kun hatt et par slike etter barneskolealder.
Sitat av tøffel Vis innlegg
For å være helt seriøst,uten noe tull. Mumidalen var det der verste jeg viste som liten. Jeg er nå 21 å synes enda mye av mumidalen er skummellt..
Vis hele sitatet...
På skolen vår hadde vi besøk av en utvekslingsstudent fra new zealand. For å vise ham litt av vår kultur hviste vi ham mumidalen. Han ble skikkelig sjokkert da vi fortalte han at dette var barneTV.

Serriøst hufsa er skummel :S
Sitat av Archj Vis innlegg
Den der er jeg litt enig i. Jeg likte stort sett å se på Mumitrollet, men når den jævla Hufsa kom, så lå jeg i et hjørne og grein

Bortsett fra det, så hadde jeg ikke noen nevneverdige skumle opplevelser som jeg kan komme på, med unntak av mareritt (slemme jedier som skulle ta meg).

edit: kom på en ting. CC, et kjøpesenter i Drammen, hadde i min barndomsperiode en stor og oppblåst julenisse på taket i juletidende. Gjett hvem som grein i bilen og måtte bli bært inn på senteret, hoho!
Vis hele sitatet...
HAHA! Så sant som det er sagt. Jeg fulgte også med på Mumitrollet når jeg var liten pjokk. Husker første gang jeg så Hufsa som det var i går, får fortsatt litt ståpels av å tenke på det.

Jeg hadde egentlig en ganske avslappet barndom uten store traumer, men det er en lite greie jeg husker veldig godt. Jeg var vel rundt 10 år den gangen, og vi hadde nettopp pusset opp kjelleren i huset jeg bodde i. Jeg hadde fått nytt gutterom i kjelleren. Jeg hadde en veldig miljøbevist far som gjorde rutine av å slå av alt lys i hele kåken om natten. Det var absolutt ingen fordel da jeg var (og fortsatt er) mørkeredd som fy.

Det var en natt utpå høsten en gang, vi hadde nettopp fått installert ny boligalarm med et helvetes horn (var som en blanding av flyalarm og dårlig elektronika) jeg var jo i drømmeland da plutselig den jævla alarmen gikk av. Jeg tror det var kombinasjonen av at jeg sov som en stein, blandet med at det var drittvær ute og det var bekmørkt i kjelleren som gjorde at jeg skvatt så jævli. Jeg skalv som et aspeløv i flere timer, og sleit med å sove i flere dager etterpå.
Sitat av M72 Vis innlegg
Det verste jeg har opplevd var vel da jeg var ca 8-9 år gammel.

Ved barneskolen vår er det en stor skog, og der fikk vi ALDRI lov til å gå. Denne skogen strekker seg ca 15 km i bredde. Bortenfor skolen ligger det forskjellige anlegg.
Rett utenfor skogen er det en fotballbane, en stall og en skytebane (skytebanen var delvis inne i skogen).

Ved denne skytebanen er det en liten sti gjennom skogen. Her er det tettest med trær. Stien er ca 100 m lang, og fører til en litt større sti ved et boligområde.
I denne stien ved skytebanen har det gått myter/rykter om en øksemorder - som aldri hadde blitt funnet. Øksemorderen pleide å kappe av hode, bein og armer, for så begrave dem i bakken, og senere spise resten av kroppen.

Setting: Meg og en kompis (vi kaller han M).

M og jeg skulle hjem til M for å spille Nintendo, og den kjappeste veien hjem til han var gjennom skytebanen og gjennom den stien. Vi tenkte da at vi kunne gå denne veien, siden da kan vi plukke opp brukt ammo som ligger strødd utover bakken. Dette var da noe vi samlet på.
Etter å ha fyllt opp sekken og lommene bestemte vi oss for å gå videre. Vi kom til stien som førte gjennom skogen til den større stien. Ikke hadde vi i tankene om denne øksemorderen, og fortsatte inn i stien uten en smule frykt om hva som kan skje.
Vi gikk helt vanlig inn i stien, og ca 10 meter inne i stien var det så tett med trær at det nesten var bekmørkt. M gikk litt fortere enn meg og snudde seg mot meg og gikk baklengs for å kunne prate med meg. Plutselig, så stoppet jeg opp. Jeg kunne ikke røre meg. Jeg følte at det var noe som holdt fast i beinet mitt, og jeg tittet ned, men ingenting var der. Jeg kunne fortsatt ikke røre beinet mitt. Jeg ser opp igjen, og M har begynt å løpe.
Jeg klarte å få foten løs og begynte å løpe jeg og. Mens jeg løp, så snudde jeg meg tilbake for å se om det var noe der, og der så jeg to hvite armer(noe jeg syns så ut som armer) og ble skrekkslagen og fortsatte å løpe.
Da jeg kom ut av denne stien, så jeg M sitte på en stein. Han var kjemperedd, blek og han gråt. Jeg tok han i armen og startet å løpe hjem til M.
Da vi kom hjem til han pratet vi en del om hva som hadde skjedd og vi satte oss ned for å spille Nintendo.
Jeg hadde trøbbel med å sove i flere uker. Hver gang jeg lukket øynene følte jeg at det var noe som tok tak i beinet mitt.

En måned/noen uker senere dro M og jeg hjem til M igjen, men denne gangen gikk vi den større og litt lengre stien. Vi gikk forbi der den lille stien sluttet og vi kunne se at området var avsperret med Politi-bånd.


Selv nå, noen ganger, så føler jeg at noe tar tak i foten min, og jeg vet fortsatt ikke hva det er.
Vis hele sitatet...
Politi-bånd? Så det var armer du så på bakken? Hadde det virkelig skjedd et mord der?
▼ ... mange måneder senere ... ▼
var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT, og blei mer og mer psyka (?) opp rundt det temaet. vi har et jorde rett utafor huset, og en skog i enden. dette var på vinteren så vi var jo selvfølgelig ute å aka og hadde det gøy på dette jorde.

Plutselig en kveld hører vi et sykt hyl fra skogen, det var noe av det sykeste jeg har hørt. Vi blei jo livredde å prøvde å komme oss hjem så fort som mulig. Og siden vi hadde fått "bigfoot" i tankene var jo det det første som slo oss.
Vi gjemte oss på verandaen hjemme, og lå der å kikka opp i skogen, lå der kansje et par timen.
det kom stadig flere hyl fra skogen, og vi ble jo mer og mer sikkre på at "bigfoot" lever! hah
siden kameraten vår hadde sett noen "rare" spor i snøen tidligere, så blei det enda mer ille!

Vi gikk i flere uker å tenkte på de hyla vi hadde hørt, og vi kom ikke fram til noenting.
ja, noen uker etter disse hylene igjen, så var vi på jordet å aka, jeg, boren min og kammeraten.
dette var da på kvelden, så vi forsikra oss om at vi ikke skulle gå helt til enden av jordet.
plutselig hører vi det hylet igjen, klarer ikke beskrive det het.
Vi forta oss hjem og la oss på verandaen, denne gangen hørte pappa det og, han viste helle rikke hva det var.

Dagen etter fikk vi høre at naboen, som bor i skogkanten i "hjørnet" av jordet, hadde fått seg trekkhunder.
det var alstså disse som hadde laga alle disse hyla osv. kan si det var en lettelse å høre! haha

var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT, og blei mer og mer psyka (?) opp rundt det temaet. vi har et jorde rett utafor huset, og en skog i enden. dette var på vinteren så vi var jo selvfølgelig ute å aka og hadde det gøy på dette jorde.

Plutselig en kveld hører vi et sykt hyl fra skogen, det var noe av det sykeste jeg har hørt. Vi blei jo livredde å prøvde å komme oss hjem så fort som mulig. Og siden vi hadde fått "bigfoot" i tankene var jo det det første som slo oss.
Vi gjemte oss på verandaen hjemme, og lå der å kikka opp i skogen, lå der kansje et par timen.
det kom stadig flere hyl fra skogen, og vi ble jo mer og mer sikkre på at "bigfoot" lever! hah
siden kameraten vår hadde sett noen "rare" spor i snøen tidligere, så blei det enda mer ille!

Vi gikk i flere uker å tenkte på de hyla vi hadde hørt, og vi kom ikke fram til noenting.
ja, noen uker etter disse hylene igjen, så var vi på jordet å aka, jeg, boren min og kammeraten.
dette var da på kvelden, så vi forsikra oss om at vi ikke skulle gå helt til enden av jordet.
plutselig hører vi det hylet igjen, klarer ikke beskrive det het.
Vi forta oss hjem og la oss på verandaen, denne gangen hørte pappa det og, han viste helle rikke hva det var.

Dagen etter fikk vi høre at naboen, som bor i skogkanten i "hjørnet" av jordet, hadde fått seg trekkhunder.
det var alstså disse som hadde laga alle disse hyla osv. kan si det var en lettelse å høre! haha

Blei langt :O
Sorry for skrivefeil :P
Sist endret av freakyy; 21. juli 2011 kl. 05:48.
Sitat av freakyy Vis innlegg
var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT, og blei mer og mer psyka (?) opp rundt det temaet. vi har et jorde rett utafor huset, og en skog i enden. dette var på vinteren så vi var jo selvfølgelig ute å aka og hadde det gøy på dette jorde.

Plutselig en kveld hører vi et sykt hyl fra skogen, det var noe av det sykeste jeg har hørt. Vi blei jo livredde å prøvde å komme oss hjem så fort som mulig. Og siden vi hadde fått "bigfoot" i tankene var jo det det første som slo oss.
Vi gjemte oss på verandaen hjemme, og lå der å kikka opp i skogen, lå der kansje et par timen.
det kom stadig flere hyl fra skogen, og vi ble jo mer og mer sikkre på at "bigfoot" lever! hah
siden kameraten vår hadde sett noen "rare" spor i snøen tidligere, så blei det enda mer ille!

Vi gikk i flere uker å tenkte på de hyla vi hadde hørt, og vi kom ikke fram til noenting.
ja, noen uker etter disse hylene igjen, så var vi på jordet å aka, jeg, boren min og kammeraten.
dette var da på kvelden, så vi forsikra oss om at vi ikke skulle gå helt til enden av jordet.
plutselig hører vi det hylet igjen, klarer ikke beskrive det het.
Vi forta oss hjem og la oss på verandaen, denne gangen hørte pappa det og, han viste helle rikke hva det var.

Dagen etter fikk vi høre at naboen, som bor i skogkanten i "hjørnet" av jordet, hadde fått seg trekkhunder.
det var alstså disse som hadde laga alle disse hyla osv. kan si det var en lettelse å høre! haha

var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT, og blei mer og mer psyka (?) opp rundt det temaet. vi har et jorde rett utafor huset, og en skog i enden. dette var på vinteren så vi var jo selvfølgelig ute å aka og hadde det gøy på dette jorde.

Plutselig en kveld hører vi et sykt hyl fra skogen, det var noe av det sykeste jeg har hørt. Vi blei jo livredde å prøvde å komme oss hjem så fort som mulig. Og siden vi hadde fått "bigfoot" i tankene var jo det det første som slo oss.
Vi gjemte oss på verandaen hjemme, og lå der å kikka opp i skogen, lå der kansje et par timen.
det kom stadig flere hyl fra skogen, og vi ble jo mer og mer sikkre på at "bigfoot" lever! hah
siden kameraten vår hadde sett noen "rare" spor i snøen tidligere, så blei det enda mer ille!

Vi gikk i flere uker å tenkte på de hyla vi hadde hørt, og vi kom ikke fram til noenting.
ja, noen uker etter disse hylene igjen, så var vi på jordet å aka, jeg, boren min og kammeraten.
dette var da på kvelden, så vi forsikra oss om at vi ikke skulle gå helt til enden av jordet.
plutselig hører vi det hylet igjen, klarer ikke beskrive det het.
Vi forta oss hjem og la oss på verandaen, denne gangen hørte pappa det og, han viste helle rikke hva det var.

Dagen etter fikk vi høre at naboen, som bor i skogkanten i "hjørnet" av jordet, hadde fått seg trekkhunder.
det var alstså disse som hadde laga alle disse hyla osv. kan si det var en lettelse å høre! haha

Blei langt :O
Sorry for skrivefeil :P
Vis hele sitatet...
Hadda blitt adskillig kortere hvis du ikke hadde kopiert deg selv
Kasta snøballer på ruta til naboen. Han kom ut, kasta meg på bakken og tok kvelertak på meg. Var vel 9ish og han rundt 40 år.

Det var det eneste jeg husker. God natt
Standard medlem
Bombasa's Avatar
Sitat av freakyy Vis innlegg
var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT,
Vis hele sitatet...
Du er flink som fant youtube i 2001.
Sist endret av Bombasa; 21. juli 2011 kl. 06:19.
Sitat av freakyy Vis innlegg
var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT, og blei mer og mer psyka (?) opp rundt det temaet. vi har et jorde rett utafor huset, og en skog i enden. dette var på vinteren så vi var jo selvfølgelig ute å aka og hadde det gøy på dette jorde.

Plutselig en kveld hører vi et sykt hyl fra skogen, det var noe av det sykeste jeg har hørt. Vi blei jo livredde å prøvde å komme oss hjem så fort som mulig. Og siden vi hadde fått "bigfoot" i tankene var jo det det første som slo oss.
Vi gjemte oss på verandaen hjemme, og lå der å kikka opp i skogen, lå der kansje et par timen.
det kom stadig flere hyl fra skogen, og vi ble jo mer og mer sikkre på at "bigfoot" lever! hah
siden kameraten vår hadde sett noen "rare" spor i snøen tidligere, så blei det enda mer ille!

Vi gikk i flere uker å tenkte på de hyla vi hadde hørt, og vi kom ikke fram til noenting.
ja, noen uker etter disse hylene igjen, så var vi på jordet å aka, jeg, boren min og kammeraten.
dette var da på kvelden, så vi forsikra oss om at vi ikke skulle gå helt til enden av jordet.
plutselig hører vi det hylet igjen, klarer ikke beskrive det het.
Vi forta oss hjem og la oss på verandaen, denne gangen hørte pappa det og, han viste helle rikke hva det var.

Dagen etter fikk vi høre at naboen, som bor i skogkanten i "hjørnet" av jordet, hadde fått seg trekkhunder.
det var alstså disse som hadde laga alle disse hyla osv. kan si det var en lettelse å høre! haha

var vel en 10-11 år siden.
jeg, broren min og en kamerat hadde vikla oss inn i noen bigfoot videoer på YT, og blei mer og mer psyka (?) opp rundt det temaet. vi har et jorde rett utafor huset, og en skog i enden. dette var på vinteren så vi var jo selvfølgelig ute å aka og hadde det gøy på dette jorde.

Plutselig en kveld hører vi et sykt hyl fra skogen, det var noe av det sykeste jeg har hørt. Vi blei jo livredde å prøvde å komme oss hjem så fort som mulig. Og siden vi hadde fått "bigfoot" i tankene var jo det det første som slo oss.
Vi gjemte oss på verandaen hjemme, og lå der å kikka opp i skogen, lå der kansje et par timen.
det kom stadig flere hyl fra skogen, og vi ble jo mer og mer sikkre på at "bigfoot" lever! hah
siden kameraten vår hadde sett noen "rare" spor i snøen tidligere, så blei det enda mer ille!

Vi gikk i flere uker å tenkte på de hyla vi hadde hørt, og vi kom ikke fram til noenting.
ja, noen uker etter disse hylene igjen, så var vi på jordet å aka, jeg, boren min og kammeraten.
dette var da på kvelden, så vi forsikra oss om at vi ikke skulle gå helt til enden av jordet.
plutselig hører vi det hylet igjen, klarer ikke beskrive det het.
Vi forta oss hjem og la oss på verandaen, denne gangen hørte pappa det og, han viste helle rikke hva det var.

Dagen etter fikk vi høre at naboen, som bor i skogkanten i "hjørnet" av jordet, hadde fått seg trekkhunder.
det var alstså disse som hadde laga alle disse hyla osv. kan si det var en lettelse å høre! haha

Blei langt :O
Sorry for skrivefeil :P
Vis hele sitatet...
Kan ikke tro at jeg nettopp alt dette uten å legge merke til at det var det samme bare copy/pasted.
Night
Sist endret av Kalars; 21. juli 2011 kl. 06:23.
Standard medlem
Bombasa's Avatar
Sitat av Kalars Vis innlegg
Kan ikke tro at jeg nettopp alt dette uten å legge merke til at det var det samme bare copy/pasted.
Night
Vis hele sitatet...
Tror du glemte ordet ''leste'' også.
God natt.
(° ͜ʖ °)
Zyke's Avatar
Det sterkeste jeg husker fra min barndom er å bli nesten druknet. Helt for jævlig følelse å ikke få puste og være helt hjelpeløs, verste var vel at det var i en sølepytt.

@Bombasa Lese- og skriveferdigheter blir drastisk redusert ved mangel på søvn.
Det må være mareritta jeg har hatt, som har gått opp og opp igjen..
Det handlet om at hele verden ble svart-hvit, og at jeg var alene med sykkelen min.
Alltid så skulle jeg sykkle til en jeg kjenner, men før jeg kom dit så kom det ett kjempe-ekorn og jaga meg. Sluttet alltid etter litt løping da jeg våknet.

Nå i etterkant har jeg skjønt hvor ekornet kommer ifra, det er "Serla-ekornet", det ekornet man ser på dasspapir-plastikk.

Tok det værste marerittet jeg har hatt, som har fulgt meg natt etter natt.
Kommer ikke på den værste "IRL-opplevelsen" jeg har hatt i farta.
Sist endret av ballestank; 21. juli 2011 kl. 06:47.
Sitat av Kalars Vis innlegg
Kan ikke tro at jeg nettopp alt dette uten å legge merke til at det var det samme bare copy/pasted.
Night
Vis hele sitatet...
Kan ikke tro at jeg ikke la merke til at du ikke skrev "leste" før Bombassa påpekte det..

Skal være like tøffe som dere, og si G'night!

Sitat av AndreasWB Vis innlegg
Det sterkeste jeg husker fra min barndom er å bli nesten druknet. Helt for jævlig følelse å ikke få puste og være helt hjelpeløs, verste var vel at det var i en sølepytt.

@Bombasa Lese- og skriveferdigheter blir drastisk redusert ved mangel på søvn.
Vis hele sitatet...
Not really. Jeg og en kompis pleier og diskutere/trolle diverse folk på face/msn, helst etter vi har vært våkne i 24 timer og har aldri merket noen stor forskjell i skriveferdighetene mine.
Se pappa bli lagt i bakken og satt håndjern på av politiet, for så og se politibilen kjøre vekk med han.
De kom da han prøvde å stikke av da mamma sa ifra til politiet at han dealet og brukte dop i kjelleren..
Så han prøvde å stikke av i familiebilen og knuste ruta og greier, utrolig skummelt når man er 7 år.