Politiet gjør opp, men takk for info tho.

Fikk med et brev jeg skulle gi til huseier, så sender hun det inn og får dekt kostnadene.

Pakningene på den døra var uansett rimelige slitt allikevel, ringeklokka har aldri fungert, og håndtaket på døra har mye slark

Ekstrem oppussing - Razzia edition

Sov utrolig dårlig forrige natt, hadde mareritt eller mer søvnparalyse der det kom en mann med noe knust medisin i ei skje med syltetøy og sa "Her kommer jeg med medisinen din!" Ropte hjeeeeelp som faen, for det kjentes ut som jeg var bindt fast i sengen, fikk ikke til å røre meg.

Uansett...
Godt å vite at jeg ikke skal betale en drit, og det var godt å høre politibetjenten si SELVSAGT så skal du ikke betale! Hadde vært jævlig kjipt hvis jeg måtte ha funnet håndverker, lagt ut penga, så sendt inn kvitteringer etc.

Men ellers er jeg bare veldig spent på hvordan det blir i konfliktrådet, hva legen har å si, og til hvordan han reagerer til det jeg har å si, og hvordan forholdet blir i ettertid, om vi fortsatt blir venner igjen, eller om enten jeg eller fastlegen finner ut at vi parter samarbeidet.
Det er veldig kjedelig å starte på nytt med en fastlege, så jeg håper at det ordner seg, men ikke på urimelige krav.

Det er ganske/veldig vanlig å spørre om inntekt under avhør ja.

Det er ikke noe good cop/bad cop i Norge. Eller skal ikke være. Norsk politi gjennomfører avhør etter KREATIV-metoden, som blant annet går ut på å få fram sakens fakta og ikke har som mål å "ta" noen som sådan. Man får forklare seg med egne ord, og så får man eventuelle spørsmål rundt ting som må utdypes, og så er man ferdig.

Joda de prøver seg på cood/bad cop :P Om de lykkes er en annen ting..

Et eksempel:

Jeg satt i et nokså rolig avhør, ingen alvorlig sak. Plutselig kommer enda en politibetjent inn og nærmest roper at jeg er rusa og de skal ta prøver. Og "kommer aldri ut herfra før alt er på bordet!".

Jeg tror de forstod at jeg forstod, for det ble litt awkward silence og ingen urinprøve.

Nå skal det sies at bekhterevs er en god diagnose, selv om det ikke virker slik når man står midt oppe i det og har vondt.
Jeg har selv hatt bekhterevs i flere år, og det er en kronisk revmatisk lidelse du må slite med resten av livet.

Samtidig så er det en lidelse du helt fint kan leve med, og det er en av de bedre formene for revmatisme, det finnes mange former for revmatisme som er betydelig verre, for å ikke snakke om andre sykdommer.

Bekhterevs er også til dels en "livsstilssykdom", og med det mener jeg at den kan bedres betydelig med den rette livsstilen, altså kosthold og fysisk aktivitet.

Det er også en lidelse du kan fungere helt fint med, Jens Stoltenberg har for eksempel hatt bekhterevs siden ungdommen, det samme har veldig mange andre, og selv om det finnes ulike grader er ikke dette en sykdom du vil bli totalt handlingslammet av, men du må regne med smerter i perioder.

Med tiden blir du som de fleste andre vant til å leve med dette, og vil innse at det går helt fint, det er ingen grunn til å gi opp på grunn av en forholdsvis godartet sykdom som bekhterevs som du kan leve godt med resten av livet, selv om alle selvfølgelig gjerne skulle vært foruten en slik sykdom, man må bare gjøre det beste ut av det.

Du fremstår gjennomgående arrogant og lite forståelsesfulle her. Alt handler om deg og dine problemer, men det er helt åpenbart at dette ikke har vært lett for legen heller, og måte du har behandlet ham på er alt annet enn akseptabelt.

Vær takknemlig for at han trekker saken og dersom han er villig til å beholde deg som pasient så går han "above and beond" for yrker så det bør du også sette pris på. Om han henviser deg til en annen lege er det verdens mest naturlige ting...

Finn en ny lege og be han om å sende en rekvisisjon til Sunnaas om du kan få et opphold på Cato Senteret.
Terapautene der har meget god erfaring om Bekhterev og andre revmatiske sykdommer.

Har selv nettopp vært der inne på et 4 ukers rehabiliteringprogram og kan ikke få skrytt nok om menneskene som jobber der.
Jeg gikk ut derifra med en langt bedre tankegang og mindre lidelser, men du må uansett være forbredt på at det må også mye egentrening til.

https://www.catosenteret.no/

Kritikk? Jeg hadde tolket det som trusler og hadde selvsagt rapportert inn vedkommende. Jeg ville jo heller aldri hatt noe å gjøre med han etter dette. Mener du at fastlegen skal finne seg i alt?

Du har kanskje ikke gjort noe ulovlig, men det er jo ikke sikkert han tror på at du har vært helt ærlig eller at politiet sine beviser har vært gode nok. Hvordan skal han kunne ha deg som en pasient når han er redd for deg? Dette burde du strengt tatt forstå. Med mindre det er svært viktig for deg å ha han som fastlege så kan du jo enkelt bytte til en annen.

Da er vel ikke alle like tøffe som deg da. Personer som trenger psykiatrisk hjelp blir som oftest henvist til en psykolog, så det er kanskje ikke så mye annet han kan hjelpe deg med enn å skrive ut medisiner?

Men dette er jo gode grunner til å bytte fastlege!?

Problemet er at han kjenner meg, og jeg orker ikke å begynne på nytt med en annen fastlege. Det tar laang tid å bli kjent med pas/lege.

Jeg er også redd for at ny lege skal bytte medisiner eller kødde med de, for jeg liker de slik som de står nå, skulle bare likt helst å unngå å betale 1500kr for Lyrica i måneden når jeg kvalifiserer meg til å få den på blå resept.

Jeg har også trua på han innerst inne, siden det var han som endelig fant ut hva som feilte ryggen min, men han er en noob på psykiatri, men en plass må han begynne.

Og jeg tror mye løser seg med en samtale face2face, for det har vi ikke hadd siden episoden med politiet, og det er det siste jeg har sendt han melding i dag om, om at han i det minste kan ha en samtale med meg før han kaster meg ut, såpass fortjener jeg imo.

Igjen så høres du bare ut som en sutrete lyrica junkie, som har blitt anmeldt etter å true legen sin, siden han ikke gir etter å fyller på medisin skapet ditt. Det at du selv-kvalifisert deg til å få den på blå resept er likegyldig, legen din mener tydeligvis at du ikke er kvalifisert og du er redd for å bytte lege for du antageligvis for samme resultat.

Beste behandling mot Bekhterev er fysisk aktivitet, ikke sitte hjemme i sofaen og knaske lyrica. Da blir du bare verre i ryggen og fucked up i hodet.

Det at du har brent bruene dine til legen din og han ikke vil ha noe mer med deg å gjøre forstår jeg godt med den holdningen din. Finn deg en ny fastlege og prøv å hør på hva han sier og anbefaler i stede for å gi deg selv både diagnosene og behandlingen mens du bruker legen kun som et verktøy til å få fylt på avhengigheten din.

Du møtte litt motgang i hverdagen og ønsket da en "enkel" vei ut, via valium. Jeg har som utenforstående ingen problemer med å se at legen ikke ønsket å gi deg dette.

Du virker ganske satt i din tankegang om hva som vil hjelpe og hva som er bortkastet. Dette antar jeg kommer av noen runder i apperatet. Det er lett å miste tilliten når en blir kastet fra person til person i nav og helse.
Du sier selv at denne legen kjenner deg, da må du og legge litt bak det han mener. Jeg tror ikke legen vil deg vondt.

Prøv å se dette fra legens synspunkt. Hadde jeg vært deg hadde jeg byttet fastlege, det er åpenbart at du og denne fastlegen ikke deler syn på hva som er best for deg.

Jeg kan ikke se problemet med å skrive ut en medisin som jeg allerede har blitt kasta etter av han, og tidligere fastlege gjennom mine 4 år i psykiatrien, men ting ble som det ble da.

Ble oppringt av legen nå, og det var uaktuelt å fortsette, og ifølge han hadde han aldri sagt at han ble med i forliksrådet, så politiet har kommet med feilinfo her.

Han sa også at han aldri følte seg truet, men at det var hans sekretærer som følte seg truet fordi de måtte lese alle meldingene og de følte et ubehag.
Så hvorfor han da anmeldte meg er fordi HAN følte seg truet er meg et under...
Så har byttet fastlege nå, men legen sa han skal følge meg med meds frem til jeg får møtt den nye.
Er nok til det beste at vi parter vei, fikk en annen oppfatning av han i negativ retning etter den lengre telefonsamtalen, så nå gleder jeg meg til ny fastlege.

Ut i fra det lille du har skrevet i denne tråden så er det liten tvil om du trenger hjelp, og burde få den hjelpen du trenger.

Jeg har også full forståelse for legen din, og at han trekker seg.
Ut i fra det du skriver så har du mentale lidelser du trenger hjelp til å takle, men det fremstår også som du har omtrent null tillit til legen din, samt at du sannsynligvis har en alvorlig narsissistisk personlighetsforstyrrelse, altså at du er ekstremt opptatt av deg selv og mener du vet best selv.

Det må selvfølgelig være opp til legen din hvilke medisiner han ønsker å behandle deg med, hvilke spesialister han sender til deg og så videre, ikke deg.
Det er også legen din som må stå inne for en søknad om indivudell refusjon, og det er svært spesifikke og strenge krav for å få dette innvilget.
Det er i første instans fastlegen som vurderer om slik stønad kan gis og om det bør søkes, deretter søkes det eventuelt til NAV som avgjør om fastlegen har rett eller ikke og om du kan få refusjon. Det er altså legen din som avgjør om det bør søkes, og som tar seg av søknaden, ikke du, og dersom legen mener det ikke bør søkes, så er han selvfølgelig i sin fulle rett til det.
Det er ingen automatikk i at du kan få refusjon selv om du kjenner noen andre som har fått det, det er en individuell vurdering ettersom refusjon for Lyrica ikke er forhåndsgodkjent for dine lidelser.

Når man leser det du skriver her, og vet at du har skrevet brev til legen hver uke, så må det sies at du har hatt en svært tålmodig lege.
Det er også slik at en del av det du skriver får det til å virke som om du kan være en fare for deg selv eller andre, og det er kun min uprofesjonelle vurdering ut i fra noen innlegg på et forum, legen din har sannsynligvis lest langt mer av det du har skrevet i dine ukentlige brev.
Alt helsepersonell har varslingsplikt i slike saker, og dersom legen ikke varslet politiet ville han ha brutt sin plikt til å varsle om slike saker.

Forhåpentligvis har legen din også varslet helsemyndighetene, slik at du kan bli innlagt snarest for en psykiatrisk vurdering og få den hjelpen du trenger.

Når det kommer til Bekhterevs så oppfører du deg som om dette nærmest er døden og at du ikke kan leve med dette.
Det er selvfølgelig individuelt hvordan man opplever en slik diagnose, dine mentale lidelser gjør det sikkert ikke bedre, men Bekhterevs er som tidligere nevnt generelt sett en god diagnose. Blant revmatisme må det være en av de bedre sykdommene man kan diagnostiseres med, ettersom livsstilsendringer ofte kan kurere mange av symptomene.

Bekhterevs er en sykdom du kan leve helt fint med, og rundt 40 000 mennesker i Norge gjør nettopp det, de lever helt fint med en forholdsvis vanlig sykdom i vårt land, og de aller fleste av de er i jobb og fungerer helt normalt, selv om det følger med en del smerter og dårlige perioder (jeg har for ordens skyld selv Bekhterevs, og har hatt det i mange år).

Jeg regner med at diagnosen er satt at revmatolog og at du følges av opp av revmatologisk på nærmeste sykehus, dersom det ikke er tilfelle bør du snarest be din nye fastlege om dette. Blodprøver alene er ikke sikker diagnose på Bekhterevs, kun en indikasjon.

Videre bør du snarest også be din nye fastlege om henvisning til nærmeste sykehus og psykiatrisk avdeling.
Enkelte steder finnes det psykiatrisk legevakt du kan henvende deg til direkte, og de fleste sykehus vil ta deg i mot dersom du velger å møte opp selv og mener du trenger hjelp. Henvend deg i såfall til nærmeste akuttmottak snarest.

Nå er du vel allerede innunder psykiatrien, og det høres derfor rart ut at de ikke følger deg opp, særlig etter denne hendelsen med den forrige fastlegen din burde de snarest ta deg inn på en vurdering for å finne ut av om de skal legge deg inn eller ikke ?

Det vil selvfølgelig fremdeles være opp til behandlende psykiater hvilke medisiner du bør behandles med, og hva som bør gjøres for deg.
Du virker til å være svært forutinntatt i forhold til hva du selv mener må gjøres og hvilke medisiner du bør ta og hva legen bør gjøre, dette bør du nok også nevne for den som behandler deg slik at du kan få hjelp med narsissismen din og skepsisen du helt tydelig har ovenfor helsevesenet.

Det skal strengt tatt ikke være nødvendig å sende brev til legen hver uke, dersom du mener du trenger akutt hjelp, så henvender du deg snarest til sykehuset og ber selv om å bli innlagt ved psykiatrisk avdeling til observasjon og eventuell behandling.

Det er åpenbart at flere av de som svarer her ikke har vært i en tøff situasjon uten å få hjelp, det å ikke få hjelp når man sliter kan drive et hvert menneske til desperasjon. Jeg forstår veldig godt at brevet kan tolkes som en trussel, samtidig så forstår jeg også at trådstarter føler behov for å understreke alvorligheten i den situasjonen han er i, nettopp ved å bruke det mest ekstreme konkrete eksempelet man kan bruke. Desperasjon i ord er naturlig.

Personlig så synes jeg verken lege, politi eller trådstarter kan klandres nevneverdig for utfallet av denne konkrete hendelsen. Trådstarter tar selvfølgelig lærdom av dette, men det å bruke et ekstremt eksempel for å understreke et poeng er jo ikke akkurat uvanlig.

Mangel på oppfølging/behandling driver mennesker til desperasjon, hvordan hvert enkelt individ får utløp for desperasjonen kan man bare trille terningen på. Hver uke har man gjennomsnittlig 10 selvmord her i Norge, så å sitte her å kjefte på trådstarter for det brevet synes jeg er ganske egoistisk.

La nå det menneske få leve i sin egen trygghet, ved å tro at politiet klarer alt. Er ikke vår oppgave å skape dette mennesket en viss form for virkelighet. Men dessverre - ofte blir det sånn.

Fin fin Fredag $

Det å ha vært i en tøff situasjon, hatt en vansklig tid eller møtt veggen i hjelpeapperatet er ingen unnskyldning for å ikke oppføre seg. Å ha en slik bakgrunn vil selvfølgelig farge valg av tiltak for å få assitanse eller hjelp. Det er ikke dermed sagt at en dermed kan gjøre som en vil og ikke få kritikk for sine valg når en velger å legge dette ut på et forum.
Nå startet TS med å spørre om erstatningsplikt ved skade på dør, men TS har også vært med på å styre samtalen hit vi er nå. Jeg har stor forståelse for hvorfor han gjorde som han gjorde og bakgrunnen for dette, jeg vil likevel si at dette ikke var bra gjort og burde vært løst på en annen måte. TS har også vist i sine svar en delvis evne til selvkritikk.
Dermed kan jeg også forstå den reaksjonen som enkelte har hatt mot TS. Dette har heller ikke bare vært positivt og enkelte bør og tenke på formuleringer før en poster.

Generellt: Legger en ut en tråd på forum må en forvente å få tilbakemeldinger fra personer som er for og fra personer som er imot. Det at TS (Generellt) eventuelt har lidelser, mentale utfordringer, politisk standpunkt,depresjon, har opplevd personlig sorg/tap, etc. er ikke et grunnlag for at TS skal skjermes og ikke utfordres.

Jeg tok meg nå tid til å skrive et lengre innlegg i et forsøk på å hjelpe, og det kan være greit med en realitetssjekk enkelte ganger, særlig når man skriver som om en mild revmatisk sykdom og det å ikke få resept på Lyrica er slutten på livet.

Dersom du mener jeg kaster dritt på TS så trenger du ikke bekymre deg videre, dette blir det siste jeg skriver.