Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  26 4882
Hei,

Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal forklare dette, annet enn å skrive hva som foregår oppe i det forvirrende hodet mitt. Jeg opplevde for en stund siden hvor stort "narkotika-miljøet" rundt meg egentlig var. Jeg må ha vært blind!
De fleste enten bruker det eller har prøvd det, eller kjenner noen som gjør det. Jeg har selv alltid vært nysgjerrig og hoppet derfor på bølgen.
Dere som trodde den store avgjørelsen var om jeg skulle prøve det eller ikke tar feil! det valget var enkelt og jeg angrer ikke på det. Jeg føler meg opplyst og angrer på mange utsagn om "narkotika" som jeg har sagt tidligere.
De fleste av de utsagnene var fordi jeg rett og slett uttalte meg om ting jeg ikke visste noe om! Og jeg er ofte rundt folk som gjør det samme, som baksnakker andre for ting de ikke vet noe om. Nå føler jeg at speeden er ett rusmiddel på lik linje med alkohol og tobakk selv om dette kanskje er min egen fordreide oppfatning. Men jeg er ett medlem av arbeiderklassen og jobber så mye jeg kan for å oppnå det som samfunnet setter som minimum; grei leilighet, grei bil, flatskjerm, sydenturer, skiturer, klær fra ett bra merke osv... Disse små helgaturene mine er liksom blitt redningen bort ifra alle disse "kravene" jeg føler henger rundt meg. Hvorfor skal samfunnet rundt meg fortelle meg hvordan jeg skal leve og hvordan jeg BØR være? Jeg sitter nå med store spørsmål i magen min.. Skal jeg leve videre med to personligheter; en på hverdager som jobber for harde livet, og en i helgene som speeder for å komme seg bort? Eller skal jeg velge en av disse livsstilene og miste enten jobb/venner/familie/kjæreste. Har noen av dere hatt slike virkelighetsspørsmål hvor dere stiller dere selv det samme spørsmålet? Jeg sliter med dette og lever nå egentlig ett dobbeltliv hvor jeg har klart å lure begge sider, men det er slitsomt
Hvis du bruker så mye speed at du må leve et dobbeltliv for å håndtere hverdagen din så bør du vel heller vurdere å slutte med speeden. Men hvis forbruket ditt er moderat og innenfor fornuftige rammer, så ser jeg virkelig ikke problemet her. Det går da fint ann å leve et "normalt" liv og samtidig nyte alternative rusmidler i ny og ne. Man behøver ikke å leve et dobbeltliv bare fordi man ikke legger ut hele privatlivet sitt til alle man møter på i arbeidslivet.
Vist du bruker narkotika for å unnslippe virkeligheten så har du virkelig ett problem!

Jeg skjønner det du mener med "bølgen" og det irriterer meg! Du skal bare gjøre det andre mener er rett, ellers så er du ett utskudd. Nå idag så er det desverre folket som bestemmer, f.eks at Jeans det er finklær selvom det opprinnelig var arbeidsklær. Mens narkotika det er fyfy og alkohol kan du drikke deg helt bort av på fest uten og bli sedd ned på.
Du må finne deg selv, din egen stil og kjøre den fullt ut. Eneste måten du kan bli kvitt disse tankene på er å finne ett levesett du føler deg komfortabel med. Prøv og hev deg over diverse press fra samfunnet rundt deg og prioriter det du selv føler er viktig. Hvis menneskene rundt deg ikke aksepterer deg for den du er, er de ikke verdt å være rundt.
Du behøver jo ikke leve slik som "alle andre", du kan gå egne veier, leve en livsstil som du trives med. Samtidig mener nå eg at det er viktig å presse seg selv, ha ambisjoner og prøve å bli mer enn hva man er. For meg er det en sentral del av livet.
Det virker som du er lei av det vanlige kjøret i hverdagen. Kanskje det da er på tide å bytte jobb, evt. få en annen stillig som du trives bedre med og føler er en utfordring. Kanskje du skulle begynt å studere igjen?
Trådstarter
5 5
Jeg har ett forbruk som jeg vil påstå er moderat og begrenser dette til fest eller ei turehelg med venner.. Problemet med å fortsette slik er at mine venner som ikke er klar over mine vaner ikke vil godta det og derfor forsvinne, det vil også respekten fra flere som kjenner meg på den måten. Jeg har klart å holde alt skjult men det er slitsomt og lyve til dine nære venner. Men jeg føler ikke på noen måte at jeg Må ha noe eller at jeg er avhengig men at jeg velger å bruke det som erstatning for andre rusmidler, så kan resten sitte å rølpe på spritfylla.
Folk legger ut bilder av seg selv med hodet i skåla og oppkast på buksa med kommentarer som "fy faen hvor full jeg var HEHE" og det er totalt akseptert blant de aller fleste. På jobb ler de av historier fra kolleger som har vært på helgefylla. Men jeg orker ikke å la dette handle om legalisering eller bli til en diskusjon om hvorvidt alkohol burde vært ulovlig. Jeg forstår bare ikke hvorfor folk ikke kan være seg selv uten at alle andre skal blande seg eller spre sine negative meninger? Hvordan valgte dere livsstilen deres?
Er uenig i at det er totalt akseptert blant de aller fleste å blir "drita" og i tillegg legge ut om det. Det blir vel heller sett ned på, iallefall etterhvert som man blir litt voksen. I norsk kultur er det gjerne et stort drikkepress, men man kan ta klare standpunkt og blir respektert for det, det er bedre enn å melde seg helt ut av fellesskapet.

Generelt ser eg nok ned på folk som har et behov for jevnlig å ruse seg, det er svakt og forhåpentligvis blir de verste luket ut gjennom naturlig utvalg.

Moralpreken er gjerne ikke det du er ute etter, men er det du får.

"Get back to life, get back to reality"
Sitat av Emilas Vis innlegg
Generelt ser eg nok ned på folk som har et behov for jevnlig å ruse seg, det er svakt og forhåpentligvis blir de verste luket ut gjennom naturlig utvalg.
Vis hele sitatet...
Å herregud! Er det mulig å være mer trangsynt? De som må ha diverse narkotiske stoffer av medisinke grunner, er de som i dine øyne er lavest i samfunnet?

Sitat av Emilas
Moralpreken er gjerne ikke det du er ute etter, men er det du får.

"Get back to life, get back to reality"
Vis hele sitatet...
Du sier noe der...
Sitat av Sky Vis innlegg
Wtf? *tegn*
Vis hele sitatet...
Ok, var ganske drøy den der. Tenkte jo da på rusmisbrukere, men de har jo også ofte større problemer som har ført dem der.

Det var en ufølsom og dårlig ettertenkt utspill, beklager det og trekker det tilbake.
Sitat av Emilas Vis innlegg
Det var en ufølsom og dårlig ettertenkt utspill, beklager det og trekker det tilbake.
Vis hele sitatet...
Blir jo et bra diskusjonsforum om alle trekker tilbake sine meninger. Enten står man for det man skriver, eller så driter man i å skrive.
Sitat av sum_user Vis innlegg
Blir jo et bra diskusjonsforum om alle trekker tilbake sine meninger. Enten står man for det man skriver, eller så driter man i å skrive.
Vis hele sitatet...
Skulle ha tenkt bedre gjennom hva jeg skrev, enig i det, men uenig i at man ikke skal kunne trekke tilbake eller endre meninger om man først driter skikkelig på draget

Til trådstarter:
Beklager at eg førte tråden din off topic.
Sist endret av Emilas; 16. juni 2009 kl. 22:28. Grunn: Off topic
Trådstarter
5 5
Sitat av Emilas Vis innlegg
Er uenig i at det er totalt akseptert blant de aller fleste å blir "drita" og i tillegg legge ut om det. Det blir vel heller sett ned på, iallefall etterhvert som man blir litt voksen. I norsk kultur er det gjerne et stort drikkepress, men man kan ta klare standpunkt og blir respektert for det, det er bedre enn å melde seg helt ut av fellesskapet.

Generelt ser eg nok ned på folk som har et behov for jevnlig å ruse seg, det er svakt og forhåpentligvis blir de verste luket ut gjennom naturlig utvalg.

Moralpreken er gjerne ikke det du er ute etter, men er det du får.

"Get back to life, get back to reality"
Vis hele sitatet...
Jeg tror du representrer den siden som mener at de lever i den riktige "virkeligheten" og at de såkalte "svake" ikke har samme viljestyrke til å leve i den virkeligheten du gjør. Din virkelighet er din egen, du oppfatter samfunnet rundt deg på din egen måte, og har tydeligvis dine egne krav. Men at andre ikke oppfatter samfunnet rundt deg på samme måte tolererer du ikke og ser derfor ned på disse personene. Hvordan vet du at disse personene som ruser seg ikke lever i en tøffere virkelighet enn deg? Du må gjerne utdype hva du mener hvis jeg tok helt feil?
Det du sier kan godt stemme, her har man jo bare bare sin egen livserfaring å baser seg på.
I naturen er det den sterkestes rett, slik var(/er?) det for mennesker også. Evnen til å tilpasse seg omgivelsene gir oss grunnlag til å overleve og utvikle oss.

I dag er det jo slik at man skal ta seg av og hjelpe de "svakeste", det er det som gjør oss til mennesker.

Rusmisbrukere kan i teorien hvem som helst bli dersom de rette kortene blir lagt på bordet, derfor beklager eg den dårlig ettertenkte utspillet mitt.

Jeg er ikke enig eller fornøyd med hvordan vårt samfunn og vår verden drives i dag. Men det er nå en gang slik den er, og man må tilpasse seg den for å overleve. Så får man heller jobbe for å skaffe de endringene i samfunnet man mener må til, for å gjøre verden til et bedre sted for fremtidige etterkommere.
Sist endret av Emilas; 16. juni 2009 kl. 22:48.
Dette er forresten et perfekt eksempel på symptomteorien på spørsmålet om hvorfor folk ruser seg. Hadde eksamen om akkurat det, og det betyr at folk ruser seg på grunn av at samfunnet rundt dem er sykt, dagens prestasjonspress krever at man må ruse seg for å flykte fra virkeligheten og ''slappe av''
Hvis du må ruse deg for å ha den jobben og det livet du har, bør du heller tenke på å forandre hverdagen din.
Kan du utdype den ost? Symptomteorien? Mener du at alle som ruser seg gjør det fordi det flykter fra virkeligheten? No offence, men det hørtes ut som en teori tatt rett utifra UMN sine nettsider.
Sorry, googlet litt og fant svaret. Jeg forstod det dreide seg om rusmisbruk. Altså Remote får svare for seg selv, men jeg tror ikke han har et rusproblem, det dreier seg mer om rekreasjonelt bruk, og da blir "symptomteorien" veldig feilplassert her.

I en rusmisbruks-situasjon derimot gir symptomteorien mye mer mening.
Psykodynamisk psykoterapi opererer med flere varianter av psykodynamisk teori. Psykodynamisk terapi benyttes ofte for sammensatte og komplekse problemstillinger, og effekten varer lengre enn ved korttidsterapi. Problemer som angst, depresjon, utbrenthet, rusavhengighet og spiseforstyrrelse er noen eksempler hvor denne type terapi utgjør et godt alternativ i behandlingen.

Problemet med psykodynamisk psykoterapi, som blant annet brukes i rusomsorgen, er at det eksisterer et antall ulike teorier som ofte står i sterk kontrast til hverandre, setter hverandre i kritisk søkelys og legger stor vekt på terapeutens kompetanse, det vil si at behandlerens fantasi og tolkinger ut fra seg selv har stor betydning, som Kringlen (1971) påpeker.

I følge den psykodynamiske teorien er symptomene ofte et uttrykk for noe ubevisst. Det kan dreie seg om konflikter, følelser, tanker eller ønske som er ganske utilgjengelige for vår bevissthet. Teorien baserer seg på at mye av den mentale aktiviteten hos oss skjer i det ubevisste. De ubevisste prosesser er vanskelig å få tak i, men påvirker likevel oss hele tiden og av og til kan skape problemer i livet. Disse problemene kan være i form av symptomer (angst, depresjon, søvnforstyrrelse osv) eller relasjonelle konflikter og vanskeligheter.

Symptomteorien er en variant av psykodynamisk teori, som går ut på at ulike påvirkninger opp gjennom livet kan øke sårbarheten for rusmisbruk. Det legges her vekt på at ulike typer psykiske plager kan medføre gledesløshet, angst og depresjoner - plager som lindres ved rusbruk. En annen retning som har preget tankegangen i Norge er ulike karriereteorier som vektlegger faktorer som skoleproblemer, påvirkning fra venner og utviklingen av en negativ identitet. Kort og forenklet er symptomteorien det samme som selvmedisineringsteorien. Selvmedisinering er en av flere forklaringstyper innen ruspsykiatrien (rus/psykiatri, dobbeltdiagnose) eller rusomsorgen.

Grove forklaringstyper på rusbruk
Hm.. remote, speeder du mens du er sammen med dine nyktre venner? Jeg ser ikke helt hvilke dobbeltliv du sikter til, hvis du ikke bruker det oftere enn du gjør, med mindre du speeder sammen med de nyktre vennene dine, da. Jeg regner med at disse vennene dine ikke er arbeidskollegaer av deg, i såfall kan jeg med en stor porsjon empati, muligens forstå hvorfor du skulle være nødt til å lyve for et par utskeielser i helga eller en gang i blant..
Trådstarter
5 5
Misbruk? Hva betyr egentlig det da? Alle har sine egne oppfatninger om hvordan det defineres.. Selv ser jeg det slik at mitt forbruk som begrenses til helger og kanskje heller ikke hver helg, ikke er misbruk. Men spør du noen andre er de kanskje totalt uenig. Jeg har lenge vurdert hvor seriøst jeg skal satse på arbeidsplassen min også, men jeg holder meg fremdeles på mitt beste på jobben. Flere har sikkert oppdaget eller alltid visst at verden ikke legger alt i fanget ditt. Du må selv skaffe det du vil ha og du må også ønske det hardt nok. Jeg har ønsket meg alt lenge og hardt men har oppdaget at etter jeg har fått det jeg ville er det noe nytt som står på lista! Jeg blir aldri fornøyd? Kan man bli det?

Jeg speeder mye med mine nyktre venner, "skal bare på toalettet", "ja jeg sov på sofaen til en kompis!" "jeg nei, sov så lenge i morges så jeg skal ikke legge meg helt enda" osv... Jeg har mange bedre unnskyldninger enn dette i bakhodet fordi jeg bruker de så ofte. Du blir flink til å lyve etterhvert også til familie.
Sitat av remote Vis innlegg
Jeg forstår bare ikke hvorfor folk ikke kan være seg selv uten at alle andre skal blande seg eller spre sine negative meninger? Hvordan valgte dere livsstilen deres?
Vis hele sitatet...
hei. man trenger ikke leve et dobbeltliv... dama mi digger ikke at jeg fyrer. dersom jeg gjør det, må jeg bare sørge for at vi ikke er på samme sted, eller at vi skal møtes mens jeg enda er påvirket av noe stoff.
alle venna mine vet at jeg fyrer. en del av de fyrer selv, men det er fortsatt veldig mange som ikke gjør det. alle vet at det å røyke jo er en del av meg, og enten godtar de det, eller så får de finne noen andre å henge med.

er jo så klart ikke åpen om dette i jobbsammenheng, men jeg har jo svært lite med de fra jobben å gjøre på fritiden, og egentlig er jeg jo student...

når det kommer til fordømmelsen fra samfunnet tror jeg det gjelder et undertrykket behov for "å være bedre enn". da er det lett å peke en finger mot de som har kontroversielle holdninger og kalle dem ting som blitzere, snobber, knarkere, stoonere, freakere osv.
Sitat av sum_user Vis innlegg
Sitat av Emilas Vis innlegg
Det var en ufølsom og dårlig ettertenkt utspill, beklager det og trekker det tilbake.
Vis hele sitatet...
Blir jo et bra diskusjonsforum om alle trekker tilbake sine meninger. Enten står man for det man skriver, eller så driter man i å skrive.
Vis hele sitatet...
Men så bør det også være spillerom til at folk skal kunne endre meningene sine om ting, og dermed endre synspunkt på saken.
@remote:
Jeg trenger ingen eksempler på løgn for å skjule speedbruken, det er totalt uinteressant! Jeg vil påstå at så mange som 98% av de som har eksperimentert med speed, har en eller annen gang, kanskje opptil flere ganger, vært nødt til å dekke for sitt rusbruk eller -mønster overfor personer eller anledninger, der slik informasjon ikke faller seg naturlig å dele!

Det eneste jeg lurer på er hva slags nytelse du får av å ruse deg med dine nyktre venner som du forsøker å holde rusbruken skjult for?

Mange speedfreaks nyter rusen med nyktre venner, men de færreste av disse liker å ruse seg med de det er viktigst å holde slike utskeielser skjult for! De nyktre vennene er med andre ord vitende om speedfreakens rusbruk. Enda færre igjen ruser seg for å leve i et dobbeltliv basert på rusmønster! Hvis jeg har tolket deg rett, er du blant disse ytterst få. Med det mener jeg at du velger å speede deg blant folk som absolutt ikke skal vite om speeden, av mange forskjellige årsaker - derav du nevner en. Og med tanke på hvilke rykte speed har blant rusbrukere, er det nærliggende å tro at nyktre reagerer enda sterkere, så dine bange anelser er nok ikke på helt på jordet..

Hvis du ikke har likesinnede å speede med, jeg går da ut i fra at du er forholdsvis ny i gamet og dermed ikke har klart å opprette et misbruksmønster ennå - hva gjør rusen så spesiell, at du er villig til å face risikoen de helgene du fester med vennene dine?

Hadde du vært avhengig ville jeg forstått det uten videre forklaring, men jeg klarer ikke å se for meg situasjonen du befinner deg i, ut fra det som er blitt fortalt og da ble jeg litt nysgjerrig. For du er klar over at amfetamin er et psykoaktivt stoff med potensiale til vrangforestillingsidèer, som kan ligge skjult bak f.eks. symptomer, atferd, tankevirksomhet, personlighet, tvangstanker, etc.

Eksempelvis kan behovet for å lyve til dine nærmeste relasjoner, som venner eller familie, være starten på slike vrangforestillingsidèer, men det kan også være at behovet er reelt! Dette var bare et eksempel på hva en vrangforestillingsidè er for noe, og ingen antydning til at du har slike idèer per skrivende stund! Men du kan forsøke å tenke deg selv hvordan i helvete du skal finne ut av om dette (eksempelet) er en reell forestilling eller en vrangforestilling?

Jeg vil fraråde deg å ruse deg med venner der det er ytterst viktig å holde rusbruken hemmelig for, pågrunn av de betydelige skadene en slik avsløring kan medføre. Denne unødvendige risikoen tærer på psyken din! Jeg vil på det sterkeste fraråde deg å leke med psyken din når du er påvirket av amfetamin, spesielt der du unødvendig utsetter deg for risikoen til å utvikle vrangforestillingsidèer, som igjen kan utløse vrangforestillinger! På amfetamin er særskilt vrangforestillingsidèer vanskelig å skille fra reelle grunner, og videre utvikling til vrangforestillinger opptrer normalt som selvhenføring eller paranoia! Tilslutt kan du utvikle amfetamin-psykose, som kan ligne litt på schizofreni i symptombilde og kan vare ganske lenge, mye lengre enn de 2 ukene man har satt opp som normal varighet for denne diagnosen!

Bare et råd som sagt - verdt å ha i bakhodet, om du skulle finne tankevirksomheten din ekstra plagsomt eller ekstra besettende, eller du merker atferd og personlighetsendringer ved deg negativt i forhold til hvordan du normalt oppfører deg, eller takler en situasjon enten i nykter tilstand eller som du kan huske før du begynte å speede!
Sist endret av paranoy; 17. juni 2009 kl. 19:20.
Har en del venner som vet jeg har prøvd litt og kanskje ikke alltid sier neitakk på en fest, men de har ikke rent mel i posen selv så holder som regel kjeft. Legger ikke veldig skjul på at jeg har prøvd diverse ting, men unnlater å fortelle til de trangsynte og sta folka jeg kjenner. Blir oppgitt over å diskutere narkotika med dem, når jeg forteller det jeg vet og gir dem litt informasjon blir det fort stille. Hasj vs. alkohol debatten er alltid interessang, hvor det alltid ender opp med at "hasj er greit, alt annet teit" o.l...
▼ ... over en måned senere ... ▼
jeg må si jeg syns det meste her er uforklarelige setninger med usammenhengende meninger om symptomer og eventuelle sykdommer dette dobbeltlivet gir deg. Jeg skjønner ikke hvorfor dere påpeker så mye rart og diskuterer så mye rart rundt dette egentlig.

Sitat av Beskjeden Vis innlegg
hei. man trenger ikke leve et dobbeltliv... dama mi digger ikke at jeg fyrer. dersom jeg gjør det, må jeg bare sørge for at vi ikke er på samme sted, eller at vi skal møtes mens jeg enda er påvirket av noe stoff.
alle venna mine vet at jeg fyrer. en del av de fyrer selv, men det er fortsatt veldig mange som ikke gjør det. alle vet at det å røyke jo er en del av meg, og enten godtar de det, eller så får de finne noen andre å henge med.
Vis hele sitatet...
godt du ikke trenger det, jeg kjenner mange som heller lever et dobbelt-liv enn å innrømme hva de driver med.

Jeg syns det du gjør er ærlig og bra. Det er kanskje litt værre med amfetamin for vår kompis her remote, og jeg syns ikke du bør direkte gå rundt og fortelle at du driver med det, fordi folk slår veldig hardt ned på ting.

Nå syns jeg heller ikke du bør holde det som en egen personlig hemmelighet hvis du tror at det utvider seg til et misbruk, for det kan være veldig farlig for din egen del.

Men så lenge du klarer å balansere dette rusbruket (ikke gjøre det for ofte), bør du jo ikke ha noe problem med å leve et såkalt "dobbeltliv".
(PS. Nå syns jeg ikke noe særlig om å ruse seg med nyktre venner. hvertfall ikke makka, og ha en masse unnskyldninger på lager.)

Når det gjelder det å prøve noe, og endre meninger om narkotika etter det, så er jeg også en av dem.
Sist endret av Aceface; 10. august 2009 kl. 15:29. Grunn: måtte tilføye noe
Jeg har ikke lest alle innleggene, fikk brått litt dårlig tid. Men, amfetamin er en utspekulert jævel, er du sikker på at du ikke bare er i ferd med å lure deg selv til en unnskyldning for å bruke mer speed? Greit nok at vi lever i et forbrukersamfunn, og at man fort kan komme inn i disse tankebaner som du presenterer, men amfetamin er ikke nøkkelen til hverken å tenke, eller være seg selv.
Når du endelig har etablert deg såpass bra som du har ville det vært forferdelig synd om det var slik som gulunderstrek sier.
At underbevistheten kjører deg helt på ræva med andre ord.

Er flere jeg har møtt på i fengsel som sier at speeden aldri har gjort dem avhengige og at det er så fint med speed osv, men likevel snakker de konstant om hvor herlig det skal bli å komme ut å få seg litt speed.
Bare man nevner det magiske ordet ser man hvordan øynene deres nærmest lyser opp hele ansiktet deres før de skjønner at det hele bare var snakk og dermed er skuffelsen et faktum.

Jeg sier ikke at _du_ er slik, men syns det er verd å nevne.

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for.
▼ ... flere år senere ... ▼
Litt langt svar kanskje, men.. Jeg skjønner TS sitt spørsmål, på en måte, fordi jeg selv følte meg midt mellom to verdener i flere år, og også på sett og vis følte at jeg burde velge. På den ene siden var det studentmiljøet, fagene, ambisjonene, på den andre siden var det rusen, festene, rusvennene. Jeg trivdes med begge og ville ikke velge bort noe, men studievennene som visste litt om meg bekymret seg og maste, og rusvennene småertet meg og syntes jeg var en "streber". Jeg følte meg utenfor og annerledes begge steder og var egentlig ganske frustrert over det, samtidig som jeg ikke ville slippe noe av det.

En ting som forandret mye var faktisk at jeg fikk en studievenninne som var mye eldre. Hun var i slutten av 30-åra, hadde mann, barn, stasjonsvogn og hele greia, og det er mulig hun så at jeg levde litt hardt, for hun fortalte meg en gang at hun og mannen pleide å hive innpå noe speed og ta en skikkelig fest innimellom. Det syntes jeg var ganske spesielt men samtidig veldig fint. Jeg skjønte at det var mulig å leve godt "midt imellom". Så det har vel vært målet mitt siden (men jeg er langt fra perfekt, jeg har vinglet en del også).

Men jeg har oppdaget underveis:
1) Man kan ikke ruse seg på sentralstimulerende hver uke og holde stødig kurs i lengden.
2) Når man føler at hverdagen er grå og helgene er det som holder en oppe er det FARLIG! Det er sånn det føles når rusen har begynt å ødelegge deg.
3) Det er ikke sånn at det blir like bra eller bedre jo mer man bruker. Det er helt motsatt! Speed er aller, aller best når det brukes med måte.

Sitat av Cheese Vis innlegg
Hvis du må ruse deg for å ha den jobben og det livet du har, bør du heller tenke på å forandre hverdagen din.
Vis hele sitatet...
Dette kan være riktig. Det blir som høna eller egget. Men et hvilket som helst hverdagsliv kan føles tungt og deprimerende når rusen har fått herje for mye med deg en stund. Så jeg er ikke nødvendigvis enig i at du må endre hverdagen, men kanskje man noen ganger må gi hverdagen en sjanse.

Hvis man f.eks. hopper over en natt eller to hver helg, sider det seg selv at hverdagen blir et helvete. Da skal man jobbe, fungere og samtidig prøve å ta igjen det tapte mht søvn, mat osv. Og etter en tid skjønner man ikke engang at problemet er helgene og ikke hverdagen. Da har helgene blitt lyspunktet, mens hverdagen er bare grå. Og det er skikkelig skummelt, det der. Jeg er så innmari glad for at jeg sluttet med det før jeg rakk å ødelegge alt.