Hei. Oppretter tråden som anonymt da jeg ikke ønsker at brukernavnet mitt skal bli fordømt, og pågrunn av personlige detaljer.

I tenårene og tidlig i tyve-årene så var jeg kategorisk plassert like ved siden av anarkistene, og stemte deretter. Etter at jeg ble eldre, så har jeg bevegd meg skremmende langt til høyre (for min del) på enkelte punkter og på andre punkter har jeg vel bare moderert meg litt. Klart det kan ha en sammenheng mellom det å faktisk vokse opp og la det verdensbildet som en selv ser og bestemme prinsippene sine deretter. I tillegg til miljøendringene og vanene som endrer seg ved å flytte fra en by til en annen, og å stifte bekjentskap med andre.

Tanken om endringene som jeg har hatt de siste årene, slo meg da jeg havnet i en liten diskusjon med kjæresten min om vi bør gjøre det til en familietradisjon å reise i kirka nå i juletider. Til opplysning så har vi en tre år gammel sønn og en til på vei, og har planlagt å gifte oss i 2019, da vi kan ta oss råd til å gjøre noe skikkelig. Hun vet utmerket godt hva jeg tenker og føler, og vi har behagelige samtaler rundt emner fra abort til velferd til utenrikspolitikk.

For å gå videre, så oppstod diskusjonen etter at hun mente at vi burde ikke gå i kirken og introdusere religion for barna våre da vi begge er ateister og at det ble for lite troverdig for oss, dog, hun var enig at det kunne være koselig. Det er riktig, jeg tror ikke på Gud, og det henger nok sammen med at jeg ikke får fysikkformlene som jeg har fra utdanningen til å samsvare med noen religion. Likevel, så mente jeg at det var mangfoldige ganger bedre at barna våre skulle vokse opp med kristne verdier enn å la de omfavne verdier som samfunnet ellers gjenspeiler. Det jeg mener med siste setningen, er mye knyttet til det som jeg ser på som nedverdigende oppførsel, i mitt syn, som ofte er knyttet til det samfunnet jeg ser i dag og har oppvokst i. Om det dreier seg om sex, alkohol og rusmidler, bilder man tar på snapchat, hvordan man oppfører seg rundt autoriteter (les: lærere for barna), også videre.

Det jeg er redd for er at jeg har et forskrudd verdensbilde som hører fortiden til, og at det ikke er noe jeg bør presse på barna mine eller de rundt meg. Har jeg gått fullstendig av skaftet, eller bør jeg la begrenses og la samfunnet dra oss i retningen vi alle skal til uansett?

Hvilken garanti hat du for at ungene ikke rebellerer? Hva er sannsynligheten?

Er du komfortabel med å lære dem at epistemologien kirka bruker er bra?

Hva er det beste eksempelet på en verdi du håper de får fra kirka?

Personlig ville jeg mye heller satset på at mine barn tar med seg verdier jeg lærer dem og holder kjært.

Som ikke troende føler jeg der hadde blitt helt galt å sende dem i retning av noe jeg selv ikke tror på.

Joda de forskjellige religionene har nok mange fine og gode verdier og prinsipper. Men likevel ville jeg aldri "tvunget" ungen min inn i en religion når jeg selv tar avstand fra det.

Er ingenting som sier at kristne, ateister, muslimer og you name it kan dele samme verdier?

Ettersom samfunnet påvirker oss såpass mye som det gjør og skal (imo) kan man ikke gjøre så mye mer enn å prøve å være et godt eksempel og vise vei. Om de velger å ta den veien eller ikke er ikke opp til deg.

Hvis dere selv er ateister, så ser jeg ikke grunnen til å ta med barna til kirken? Sevfølgelig kan det være koselig å gå til kirken i juletider, men hvilke verdier og ideer er det dere har lyst å lære dem?

Det er et vanskelig spørsmål du stiller siden det ikke finnes en fasit. Jeg anbefaler å la barna vokse opp i et godt miljø, så får de heller ta sine egne valg senere i livet (om de vil bli religiøse) og danne sine egne perspektiver. De kommer til å få like gode moraler selvom de ikke blir kristne.

Skulle trodd det var jeg som skrev denne tråden.
Har det akkurat likt, tror ikke på gud men ønsker å oppdra mulige barn litt mer som det var i gamle dager. Ute å leke fremfor 1000 snaps hver dag. Å gå i kirken i jula vil jeg bare se på som kultur, må ikke være kristen.
Synes det er sinnssykt at majoriteten av dagens foreldre bare gi barnet en smarttelefon uten å ha noe kontroll på hva de holder på med.

Det du har lagd for deg selv er en veldig falsk diktomi. Det er ikke sånn at det enten er kirke eller egoisme/hedonisme som gjelder i en oppvekst. Du kan bli en drittunge av å gå i kirka og en engel ved å henge på gatehjørnet. Det er nemlig DU som lærer barna verdier, ikke et sted med arkaiske tekster og avleggs formidling et par timer i uka. Ikke la barna dine bli en politisk identitetsmarkør for deg selv ved å sende de i den "tradisjonelle" kirken. Det er DIN jobb å lære de verdier, så da bør du eventuelt konvertere og gå der selv med dem. Herre min hatt for et konstruert dilemma. Politisk ståsted avhenger mest av sosioøkonomisk stand i mitt syn. Høyre eller venstre, hva så? Dere lever sikkert omtrent likt i hverdagen 90 % av tiden. Høyre/venstre er mest en identitetsmarkør sålenge man er en ordinær velger, og forsåvidt en falsk diktomi det óg. Tid for å stikke fingeren i jorda ass, noen folk burde aldri hatt barn (sier ikke det gjelder deg).

Min oppfatning er at de fleste som går i kirken, samt de som jobber der, de kan være prest eller kirketjenere men de er alle 'skinnhellige'.. Jeg har lyst til å være kristen, er oppvokst i kristen fam. Er døpt og konfirmert, men jeg får det ikke til. Jeg tror grunnen er mye av de andre kristne. Hvor er de når shit hits the fan? Teologi er veldig interresant og er ikke helt enig med OP at det ikke kan kombineres med fysikkens verden. Det er mange kristne forskere og fysikere, men det kreves et stort sinn.

Ønsker du heller en vitenskapelig basis for hvordan du kan gi dine barn en bra oppvekst og sunne verdier, kan jeg anbefale boken "Vær til stede i ditt barns liv" av Gordon Neufeld (utviklingspsykolog) og Gabor Maté (barnelege). Den boka skulle jeg ønske mine foreldre hade hatt når jeg vokste opp.
Neufeld dekker en del av stoffet i denne forelesningen: https://youtu.be/UlMkWJY5T_w

Så flott at du engasjerer deg i barnet ditt sin oppvekst og har lyst å stifte familietradisjoner! Jeg forstår at man kan føle seg rådvill som ny forelder når man ser seg rundt etter gode tilbud for sine barn, men jeg vil advare deg fra å forhastet assosiere unge sinn med religiøse doktriner. Dere voksne er ateister og vet å skille mellom religionens positive og negative budskaper, men slike filtre har ikke barn. Det vil også ta tid før et barn er modent for å tenke kritisk om religiøse budskap. Det finnes andre hyggelige juletradisjoner man kan ha med barna sine som ikke er belastet av religiøse budskap, som lysfester, julemarkeder eller venne/familiesamlinger rundt julaften og nyttår. Men du søker mer enn å bare ha en fin tradisjon med familien din. Du vil redde barnet ditt fra dagens samfunn.

Kristendommen, eller kristne verdier, er ingen motgift mot dagens samfunn. Vårt samfunn er her på tross av kristendommens iherdige forsøk på å kvele fremgang og frihet. Jeg tror du også vet at kristne ungdommer har sex, ruser seg, bruker snapchat og viser for lite respekt til lærerstanden. Det forekommer selv blant muslimene, og enkelte av dem behandler ulydige barn som dyr! Det disse barna først og fremst lærer er forakt for andre seksuelle orienteringer (og seg selv, om de fraviker fra normen) og hvordan man lyver effektivt ovenfor foreldrene sine da foreldrene ikke er allierte.
Når man som voksen lener seg på religioners absolutte svar risikerer man å gjøre oppdragelse til en kamp mot barna som lærer dem avmakt, istedenfor et felles prosjekt som hjelper barnet rasjonelt finne frem til rett og galt, sunt og usunt. Det er ikke så ulikt den dumhet og latskap i foreldre som fører til at barn får lov til å mase seg til telefoner i alt for ung alder og har fri tilgang til å utvikle avhengige mønstre med app-er som snapchat. Det som gjelder er å være til stede og å møte barnet der det er.

Du spør om du har gått fullstendig av skaftet. Ja, det har du. Du har et barn på tre år og et på vei, og du bekymrer deg for sex, alkohol og rusmidler, snapchat og manglende respekt overfor autoriteter. Pust dypt ned i magen, kompis. Dette ordner seg!
Snapchat? Ikke la et barn på tre år ha en mobil. Diskuter med din fremtidige kone (gratulerer) når det tidligst er greit at barna får bruke mobiler under tilsyn, når de får bruke dem alene, når de kan få egne telefoner og når de kan få egne telefoner med full tilgang. Unngå å pasifisere med youtube, følg med på skjermbruken og lær etterhvert om hvordan dere foreldre kan låse ned enheter slik at barna kun kan bruke dem til det dere er blitt enige om. Respekt overfor autoriteter? Se an dine barns individuelle temperament og øv på sunne holdninger sammen med dem. Barnehagen er allerede med og hjelper sønnen din utvikle gode vaner her (dele leker, ikke slå, osv), og hvordan dere foreldre forholder dere til barna påvirker også dette. Ikke få panikk! Sex, alkohol og rusmidler? I 2030 er alle ungdommer i VR og identifiserer seg som pankjønnede aromatiske demiseksuelle wolfkin straight-edgere. Vi foreldre kommer til å ha mer å bekymre oss for enn sex og rock'n'roll.

Haha, det skulle stå "aromantiske", ikke "aromatiske". Jaja.

Du er jo faren til barnet, DU kan lære han de verdier og synspunkter du har, du bestemmer delvis hvordan ungen din skal tenke. Du kan lære ungen din å tenke selv over verdier og moraler, fremfor at det må bli slavisk fulgt av rent religiøse årsaker.