Sitat av
etse
Jeg mener fortsatt ikke det er så enkelt å bare si det er konstant - folk endrer seg.
Akkurat.
Folk endrar seg, men
årsaka til at vi feirar
17. mai, og ikkje til dømes 18, juni eller 15. oktober - er grunnlova.
Og selv om dagen offisielt handlet om å feire grunnloven så kan man ikke si at det er det dagen handler om hvis folk flest feirer dagen av helt andre årsaker.
Dersom folk på grunn av historieløyse fyller dagen med eit anna innhald - noko som diverre i stor grad har skjedd - er det likevel grunnlova som er den objektive årsaka til dagen.
Jeg tror det er mye viktigere å tenke på hvilke verdier dagen har for oss som nasjon enn å tenke på hva som var den opprinnelige grunnen.
Det er akkurat dét som er problemet: Dagen har degenerert til å bli ein ekshibisjonisme av nasjonal sjølvdyrking. Dersom du tenkjer at denne "nasjonsfeiringa" er viktigare enn å bruke ein dag i året på å feire grunnlova og fantastiske sivile rettar som demokrati, ytringsfridom og prentefridom, er eg lei for det. Kva hadde du hatt å feire utan dei? Det opplyste eineveldet?
Hvilke verdier vi knytter opp mot nasjonaldagen endrer seg - og som jeg sa i stad kan man fort gå fra å feire "grunnlovsdagen" til å feire "nasjonaldagen".
Akkurat dét har nok allereie skjedd.
[...] Og jeg tror at med tiden vil mer og mer historien om hvorfor man feirer 17. mai bli glemt. Og det er ikke nødvendigvis er direkte negativ ting (selv om det selvfølgelig heller ikke er positivt). Det er bare en konsekvens av et samfunn i endring og det at det har gått lang tid.
Folket si evne til å gløyme er enorm, og min påstand er at folk flest ikkje kan hugse løgnene til politikarane i valkampen fire år før når det skal stemme på nytt, men ein må likevel freiste å slå eit slag eller to for folkeopplysinga. Det kan nesten virke som om folk som veks opp ser på ytringsfridom, prentefridom og demokrati som sjølvsagte - som verdiar som er vunne ein gong for alltid og som aldri kan falle bort, og ikkje som ein prosess der dei må vernast mot dei kreftene som vil undergrave dei.
Tenkjer folk litt over at desse verdiane er eit unntak i ein relativt kort del av historia i staden for normen, og at det ikkje er usannsynleg, med tanke på normalitet, at vi på eitt eller anna tidspunkt igjen kan få eit autoritært styre i Noreg, er det naturleg at ein med jamne mellomrom går attende til og blæs støvet av dei verdiane som var reisverket for den demokratiske moderne norske staten for å utsette alternativa så lenge som mogleg.
Dersom ein ikkje eingong kan få seg til å gjere det på 17. mai bør ein seriøst ta seg sjølv i nakken og spørre kva i hulaste ein driv med.