Sitat av
subscribe
Du vet konkret hva problemet er, altså at du er sensitiv og mottar mye kritikk i jobben din. Det er ting du bør prøve fremfor benzo, hilsen han som ødela livet sitt på rivotril.
Kjenner meg veldig igjen i det å være sensitiv, sånne som oss kan lett bli forelsket i benzo. Det du heller bør prøve på er å akseptere at folk er forskjellig. Noen er mindre følsomme, og for sånne som oss kan de lett oppfattes som rasshøl. Sånne som oss betaler en slags pris for å ha disse sterke følelsene, det er på godt og vondt. Hvis du går ned benzo-lane, så tar du vekk den gode delen også, og jeg kan love deg at du må jobbe lenge for å finne igjen godfølelsen.
Takk for håndfast erfaring! Nei, ønsker absolutt ikke å havne nedover benzo-lane..skal nok få ordnet dette på et vis. Vi får håpe det går seg til
Har du tips til ting å prøve fremfor benzo? Har hørt så mye bra om meditasjon, kanskje det skal stå øverst på lista?
Sitat av
Anonym bruker
Du må få hjelp til å mestre sinnet ditt. Og du må lære deg å tåle kritikk. Det er et tegn på umoden personlighet å reagere på den måten du gjør når du får kritikk. Få hjelp av en psykolog f eks. En hvilken som helst dag kan kunden fra helvete henvende seg til deg og trykker på alle de gale knappene - og du kan stå uten jobb, og kanskje med en politianmeldelse på nakken. Og er det noen som kan provosere, hisse opp og være motbydelige så er det folk som går under kategorien " kunden fra helvete " - de finnes, og en av de er på vei til deg. Gjør noe med problemet ditt nå.
Takk for alle svar og tips! Etter å ha lest kommentarene hvor noen av de er rett og slett direkte kritikk enser det seg ikke en nerve inni meg. Tror jeg har innsett at det ikke er kritikken jeg reagerer på, men rett og slett nedlatende eller respektløs tone. Det er ikke sånn at jeg syns det er ille personlig eller tenker på det til daglig at "Håper ikke snakker nedlatende om meg i dag for da blir jeg sinna". Det er rett og slett en ufrivillig følelse jeg får som jeg veldig gjerne skulle vært uten, da jeg ikke kjenner meg igjen i det.
Jeg skal gjøre noe med det, og starter her
du må lære deg å tåle kritikk. Det er et tegn på umoden personlighet å reagere på den måten du gjør når du får kritikk
Den setningen burde jo gitt en liten reaksjon i meg i det minste dersom det var kritikken jeg reagerte på, men det gjør den ikke. Jeg er jo helt enig. Jeg tror jeg har misforstått meg selv.
Jeg tar jo i mot normal kritikk på jobben hele tiden, det er jo slik det er i arbeidslivet uansett arbeid og vi får det alle fra alle partene i bedriften. Sjefen, kolleger osv. og det har jeg ingen problemer med. Stort sett alltid tar jeg kritikk fra kunden og håndterer den på høflig kundeservice-skikk og da går det helt fint og får ikke høynet pulsen en smule engang.
Det er bare visse ting som får meg til å føle meg til å gå helt av skaftet. Å stille spørsmålet her tror jeg gjorde meg enda mer usikker enn jeg var tidligere, nå vet jeg ikke hvorfor det blir sånn engang. Kanskje psykolog er tingen.
Men apropos Valium, kunne det hjulpet på kort sikt, tror dere?