Bestevennen min og meg har vært bestevenner i sånn ca to-tre år. Vi var sammen og datet litt i starten men vi skjønte raskt at vi var bedre som venner. Dermed var det en del personlige konflikter med meg som førte til at det aldri ble noe mer etter dette. Vi hørte sammen, liksom. Vi gikk videre og ble sammen med nye folk men vi var fremdeles oss, bestevenner. Han var ekstremt involvert i forholdet mitt og lignende. Dermed var det en periode det ble for mye og jeg ba han trekke seg litt unna. Han gjorde ikke det og det var mye frem og tilbake. Ingen av oss var særlig gode venner mot hverandre og vi trakk oss litt unna før vi ble ekstremt nære igjen.

Det var kjempe fint frem til slutten av desember, han hadde lovet å være med på en nyttårsfest med felles venner. På selve nyttårsaften tikker det inn en melding at han ikke gidder og dermed stikker ut med sine venner i stedet.

Etter dette trakk han seg ekstremt mye unna meg. Jeg drev og fikk kontakt og det kunne ta ekstremt mange timer, noen ganger dager før han svarte meg.

Vi hadde felles venner. Jeg sier hadde ettersom det var en konflikt mellom en fyr der og meg. Alle valgte han sin side og han kastet ut diverse ting om meg og diagnotiserte meg som sosiopat og lignende ettersom han følte han hadde rettigheter til dette. Dermed spurte han også om dokumentasjon på min mentale lidelse.

Han var ekstremt involvert i vennegjengen er han som kastet disse lidelsene etter meg og han gjorde dette om til et valg. Han satte meg i et lys som et helt forferdelig menneske og sa en ganske god del stygge ting om meg. Dermed mistet jeg alt jeg hadde av sosial krets og jeg er ekstremt ensom. Jeg har forsøkt å inkludere meg selv men de kaster meg ut igjen og kommer med dårlige unnskyldninger.

Så tilbake til bestevennen: han er ekstremt involvert i den vennegjengen der og valgte de fremfor meg. Jeg har hatt ekstremt store problemer med dette ettersom han var den eneste vennen jeg hadde for noen år siden. Jeg føler han i det minste kunne sagt hade eller forklart seg selv.

Jeg har spurt om hva jeg kunne ha gjort og han sier ingenting er galt og alt er helt fint så jeg er ekstremt forvirret. Er det noe jeg kan gjøre?

Som en kar her, må jeg si at det første jeg tenkte at gutten har skjønt at "oss" aldri blir noe av. Så fremfor å fortsette noe som aldri kan bli eller blir noe, så har han gått videre. Kanskje han gjorde det på en litt rar måte, men det var slik jeg selv oppfattet dette. Men, hvem vet? :-)

Det er vanskelig å spekulere i hvorfor vedkommende ikke ønsker å ha kontakt med deg. Dersom han overhode ikke er interessert i å snakke med deg, så er nok det beste å gå videre med livet. Det kommer lite godt utav å bruke masse energi på å gruble over hva man kan ha gjort galt. Det er ikke nødvendigvis sånn at du har gjort noe galt heller, men at han trekker seg unna av personlige årsaker.

Veldig kjedelig å miste gode venner på den måten, men det høres ut som du har prøvd å prate med han uten å komme noen vei. Kanskje bedre å heller bruke energi på andre venner evt nye venner.

Høres ut som min beste kompis, men han lærte meg noe veldig godt. Ikke vær avhengig i venner, jeg henger med beste kompisen men trenger ikke han for å ha det artig.

Det hender han ditcher meg ute på byen, men like greit da jeg har det artigere alene
Moralen er, bestekompis er veldig artig, men om du ikke kan lære å ha det artig på egenhånd, da må du nesten vurdere psykolog. Ikke for å være frekk mot deg, det er trist at bestevenner ditcher hverandre men lær deg å ha det artig alene

Når du lære å være artig eller ha det skøy alene, noe magisk vil skje med deg. Du ender opp med venner overalt å bestekompisen finner deg artig og ønsker deg tilbake.
Slik er psykologi og kan bekrefte dette.

Min kjæreste dumpet meg, istedenfor å sørge og hate livet mitt ELSKET JEG LIVET.
Dro opp min karrière til høyere lønn, trente bort litt flesk å var aktiv sammen med damer, date ect. Sendte min ex aldri en melding utenom meldinger som er nødvendig: Er du hjemme, skal hente rester av sakene min.
Slettet alle bilder av hun å wiped hun ut av hodet.

Det tok 2 mnd og 21 dager før det tikket inn en bibel av tekst av anger og trygling.

Dette er samme prinsipp med venner, ikke vær avhengig i at de "hoster" (de vil ditche deg til slutt)

Høres ut som han er sjalu, snurt, lei. Som noen skrev over, så innså han at det ikke ble noe mere mellom dere 2. Da ble han nok lei av å være så nære men å aldri nå opp, pga kjæresten. Da blir man sjalu, det påvirker hele livet til folk. Dem blir sinte og kutter deg ut for at du skal føle det samme som dem... Du skjønner regla

Nå kan jeg jo ikke si at dette er korrekt for dere men høres veldig sånn ut

Or you know... så kanskje det er ganske kjipt for duden å omgås noen som ikke føler det samme. Der hvert sekund man tilbringer sammen, hver minste kontakt, er en konstant påminnelse om hva man ikke kan få.
Somehow så er det litt enklere å bare gi faen og ikke utsette seg selv for denne kjipe følelsen.

Er ikke alt som handler om hevn vettu....