Hei.

Er en kar på 21, som føler en merkelig angst, egentlig alltid gjort det. Det vil si om jeg blir konfrontert på byen f.eks, jeg blir trua med bank osv, så blir jeg svært nervøs/urolig angst inni meg. Har også en helseangst, så alt unormalt blir googlet opp, og gjør vondt verre.

Flere som sltier med det samme? Noe som kan hjelpe mot det? Evt medikamenter?

Er ellers ganske utadvendt av meg og ikke noe sosial angst og slik, men jeg blir nervøs før store forelesninger/presentasjon.

Det er helt vanlig det. I din alder er man ikke helt voksen og trygg på seg sjæl ennå! Å være nervøs før forelesninger og presentasjoner er noe tja sikkert mer enn halvparten av voksne er også seff fordi man skal prestere og bedømmes det kan være nervepirrende for alle. Og det at du blir nervøs når du blir trua med bank er en helt naturlig respons til trusler og bråk. Greia her er at du må slutte å omgås folk som får deg oppi bråk eller slutte å oppføre deg på en måte som gjør at folk truer deg med bank gå evn helt andre plasser enn du gjør i dag om det er mye bråk og tullinger der.

Medikamenter skal ikke brukes for normale menneskelige responser. Om du føler nervøsiteten hindrer deg i å gjøre vanlige ting i hverdagen er det terapi og eksponering som er veien å gå isåfall og ang helseangsten må du rett og slett bare slutte å google og si til deg selv fuck it det går bra. Er du alvorlig syk vil du og legen merke det tydelig så ikke dyrk det fordi du kjenner litt rusk i halsen eller hoven lymfeknute et par dager.

Sjekket det for noen mnd siden, testoen var på 17(helt ok) mener jeg, SBHG på 30(?), estrogenet på 20 nmol/L (litt høyt), ellers alt normalt.

Tenker kanskje å sjekke ut TRT, hørt at det endrer liv og mindset til folk, fra beta til kraftig alpha.

Joa, sant, men føler jeg er litt beta liksom, vil bli en alpha. Ikke feige ut om noen kommer å kødder med deg liksom.

Ikke nødvendigvis vold, men om noen ypper mot deg, så har jeg en tendens til å backe ut, vil bli mer alpha.

Hadde det bare vært så lett. Det er ikke bare å endre selvsikkerheten utover natta.

Jeg vil si at jeg ser over gjennomsnittet bra ut, så ditto merkelig at jeg har angst.

Ts at du reagerer med frykt når det oppstår konfrontasjoner på by'n og noen truer deg med juling er et sunnhetstegn. Det viser at du virker. En unormal reaksjon ville vært å være likegyldig, eller å svart med grov vold - kun fordi du vil fremstå som en tøffing. Det er kanskje ikke angst som er problemet ditt - men de valgene du tar i hverdagen? Du ønsker være helt på byen og være han kule kisen "som ikke tar imot dritt". Du kan bli han fyren, men da velger du kanskje bort andre ting? Om du tar imot rådene i tråden, eller kanskje drar dem ennå lengre så begynner du å bole, trene kampsport også blander du benzo og alkohol på byen - så er du voldsmann, eller kanskje drapsmann for du aner. Ja i det minste trenger du ikke bekymre deg for presentasjoner eller forelesninger om du skal på lang soning for drap.

Hva med så snu fokus og se framover. Finn noen andre idealer og forbilder? Hva kan du gjøre i forhold til studier, hvor langt vil du nå? Om du flytter fokus til noe som faktisk kan gi deg et bra liv så er det vel langt bedre enn å være han kule karen som ikke tar imot dritt og som har maks uflaks når det faktisk blir bråk på by'n og den du sender en knyttneve faktisk ramler bakover og knuser hodet i asfalten. Slikt har faktisk skjedd. Eller at du møter en som er mer gær'n enn deg og når han ser at du faktisk skal forsvare deg så stikker han en kniv eller skrutrekker 18 ganger i brystet ditt? Hvor kult er det? Å blø ihjel utenfor byens beste skjenkested en lørdag?

Du er nervøs før presentasjoner. De fleste er det. Og så lenge du ikke svimer av eller får så høy angst at du gjør i buksa så er litt nervøsitet før en presentasjon skjerpende. Det er bare å trene mer på det. Tren på presentasjonen. Med små kort med notater. Ta tiden, film deg selv og legg merke til flyten på språket. Dette fikser du. Du er helt normal og du virker. Det er jo helt flott.