Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vært snill å vurder å slå på annonsevisning, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
Denne tråden er promotert.
At en tråd er promotert betyr at staben grunnet kvalitet, viktighet eller av andre årsaker har valgt å fremheve tråden.
  277 107463
Registrer deg for å skrive svar Trådrulett
#D4AF37
moret's Avatar
aug. 2009
Hvilken: All The Light We Cannot See av Anthony Doerr

Hva
: skjebnene til en blind fransk jente og en tysk gutt flettes sammen i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. En tysk major leter etter en diamant, en fransk eremitt sender naturvitenskapelige programmer over en pirat radiokanal, to tyske barn plukker bær; så mange historier og så fantastisk nøstet sammen.

Hvorfor
: ga egentlig denne boken i julegave til daværende kjæreste, alt grunnet et sitat jeg fant på nettet en sen natt. Jeg tror ikke hun noengang leste den, men jeg bestemte meg for å lese den selv uansett. Kall det sentimentalitet

Hvordan
: helt fantastisk! 10/10.
juni 2016
1
Hvilken: "Max, Mischa & Tetoffensiven" av Johan Harstad.

Hva: Monsterroman i både omfang og størrelse, skrevet gjennom syv år av Johan Harstad. Romanens jeg-forteller og hovedperson, Max Hansen, følges i både fortid og nåtid, der han har satt seg fast i en tredveårskrise. Problematikken som opptar fortelleren beveger seg om å bli ufrivillig forflyttet til en annen verdensdel med familien sin, en onkel i Amerika som skal bli fortellerens kontrapunkt, Vietnamkrigen, en syv år eldre kjæreste, kunst og hva som egentlig er hjemme.

Hvorfor: Fikk romanen i julegave fra kjæresten, delvis fordi jeg ønsket meg den, men kom ikke igang med den før nå nylig. Til tross for mangel på noe tydelig plott eller klimaks drives man videre gjennom de 1083 sidene. Pauser for å prosessere stoffet er dog nødvendig.

Hvordan: Romanen preges av detaljert og kunnskapsrik menneske- og historieskildring, og man får et forhold til alle menneskene man møter. Teksten er tidivis preget av laaaange setninger, evigvarende monologer og avsnitt som strekker seg over flere sider. Dette til tross, så er boken lettlest og farget med et flytende (men tidvis krevende) språk, og bærer preg av å være en "Wikipedia-roman", men her på en god måte. Storkoste meg gjennom hele verket, lange passasjer til tross. 9/10!
▼ noen uker senere ... ▼
Nawesome
Provo's Avatar
nFF Crew
okt. 2006
Hvilken: "Love, Poverty and War: Journeys and Essays" av Christopher Hitchens.

Hva: En samling av Hitchens' essay om en rekke forskjellige tema.

Hvorfor: Fordi Hitchens.

Hvordan: Boken er delt i tre hoveddeler: Love, Poverty og War. Den inneholder bokanmeldelser, forord til andre bøker, reiseskildringer, krigsreportasjer, en knusende kritikk av Michael Moore's Fahrenheit 9/11, polemiske artikler om 11. september, Saddam Husseins Irak og dødsstraff og mye annet.

Jeg skal innrømme at jeg hoppet over noen få anmeldelser av bøker jeg ikke har lest av forfattere jeg knapt har hørt om, men ellers ble essayene fortært på løpende bånd. Og Hitchens skriver som vanlig helt fantastisk – både språklig og argumentasjonsmessig. Man trenger ikke å være enig med Hitchens i alt han skriver og sier, men om det er et tema man har en eller annen mening om, er det helt klart, og enkelt og greit, tilfellet at man går glipp av noe vesentlig om man ikke leser Hitchens' perspektiv på saken.
jamen yolo da.
Viva la Opium's Avatar
nov. 2004
Hvilken:
En mann ved navn Ove av Fredrik Backman.

Hva:
«Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.
Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

En roman om kjærlighet, skikkelig verktøy og betydningen av alltid å kjøre Saab.»


Sakset fra lenken over.

Hvorfor:
Anbefalt av min svigermor.

Hvordan:
Dette er virkelig en hjertevarm bok. Jeg trodde på forhånd at den skulle være utelukkende humoristisk (kanskje basert på den egentlig ganske dårlige presentasjonen av boka (som den over) som gir inntrykk av dette), men ble fort overrasket over hvor feil jeg tok av den forventede tonen. Likefullt er den ispedd en del humor, men mest av alt blir man til dels rørt når man forstår mer og mer av historien bak Ove og hans liv i borettslaget. Spesielt likte jeg den biten hvor man får innblikk i Saab-/Volvo-/BMW-feiden og dens betydning.
Watching you
vidarlo's Avatar
nFF Crew
nov. 2005
Kva bok:
Atomic Accidents: A History of Nuclear Meltdowns and Disasters: From the Ozark Mountains to Fukushima

Om boka:
Relativt lettbeint og uformell gjennomgang av uhell og ulukker med radioaktivt materiale. Frå det vart oppdaga, og til jenter mista tenner og livet, og opp til gærninger i Canada, USA og Soviet stabla uranmursteiner til reaktor. Eller manipulerte nær kritiske kuler med skrujern. Det tar for seg bakgrunnen, og nevner grunner til at det gjekk galt.

Samtidig er det ikkje snakk om formelle ulukkesrapporter, og det er ein god porsjon humor i boka, som gjer at den ikkje blir tørr. Det er tragiske ulukker, men samtidig umulig å ikkje flire til tider.
▼ noen uker senere ... ▼
Pinneknurk's Avatar
april 2007
533  351
Hvilken: "Waking up: A Guide to Spirituality Without Religion", av Sam Harris

Hva: Sam Harris argumenterer, delvis biografisk, for at det finnes mer ved virkeligheten verdt utforske enn det vi vanligvis konsentrerer oss om i vitenskap. Et spirituelt liv er typisk noe som ignoreres av vitenskapsmenn og ateister grunnet dets kobling til religion og overtro. Harris argumenterer for at et spirituelt liv er fullt mulig uten religion og overtro og at å utforske sinnet er en geskjeft de fleste burde ta del i. Som han skriver: A middle path exists between making religion out of spiritual life and having no spiritual life at all.

Hvorfor: Jeg er vanligvis skeptisk når jeg hører ordet spirituell, men når Harris har skrevet boka vet jeg at jeg ikke er nødt til å godta noe bullshit. Han er en fantastisk debatant og en god forfatter. Det er spennende å se en ikke-religiøs og rasjonell vitenskapsmanns syn på temaet. Jeg har dessuten vært fascinert av og beundret den enorme roen og selvkontrollen han har i opphetede debatter, og jeg antar dette karaktertrekket er noe han delvis har tillært gjennom sin praksis med meditasjon.

Hvordan: Av og til sliter jeg litt med å relatere til det som skrives i boka av den enkle grunn av at jeg aldri har hatt lignende opplevelser som Harris, men det er ikke noe stort problem. Jeg liker boka såpass mye at Harris har overbevist meg til å prøve å sette av 20 minutter hver dag til meditasjon. Hvorfor ikke bruke litt tid til å prøve å få en bedre forståelse av sitt eget sinn?
dumstein
Xasma's Avatar
juli 2007
Hvilken: Banalitetens tyranni av Christian Borch

Hva: Samtidshistorie slik en erfaren journalist, utenrikskorrespondent der han fokuserer på hvordan økonomiske hensyn snek seg inn der de ikke passer inn, og hvorfor de fikk innpass. Samt hvor banalt det er at befolkningen som ikke hadde noe med skapelsen av de økonomiske krisene nå skal lide, mens kjeltringene får nye styreverv, reddes av stater som presser opp penger. Eller når befolkningen tar regningen når konsulentselskaper inntar dobbeltroller og skor seg på befolkningens skattepenger mens deres løsninger er shitty shittesen gang på gang. Men vi fortsetter å bruke de med fornyet tillit etter neste anbudsrunde.

Hvorfor: Jeg hører på "Du Verden!" en podcast om norsk utenrikspolitikk og mangelen på offentlig diskusjon, der de prøver å starte en plattform for det. Fikk der høre at Borch hadde nylig skrevet en bok, og synes han på podcasten gjorde en god figur. Så når jeg var innom en bokbutikk for å kjøpe meg en tilfeldig bok, fant jeg den, og da ble det den.

Hvordan: Borch går igjennom hvordan han mener vi fra 1980-tallet har gått sovende mot et stup, og trodd overoptimistisk på at markeder kan stige inn i evigheten, bare de er frie nok. Når dette går galt, så må styresmakter banalt nok ta kontroll, og så helst gjøre markedene enda friere - for det var jo her problemet lå? Borch forklarer hvorfor det ikke er tilfelle, og slenger inn en referanseliste som er seigere enn jellyshots på gulvet dagen derpå og begrunner det meste ved å peke til giganter innen økonomi, filosofi og andre fagfelt og deres meninger. Tidvis svært treffende skrevet, men jeg må ærlig innrømme jeg etterhvert blir lei av alle fremmedordene og ordspråkene han bruker for å hamre inn poengene. Normalt er jeg veldig glad i sistnevnte, men når man har smelt inn 4-5 på en side, og det skjer regelmessig, blir det for mye av det gode. Istedenfor at boken da kan nå ut til massene, som jeg håpet han ville med dette budskapet, så ser jeg for meg at de eneste som tar opp denne boken vil være slitne samfunnsvitenskapstudenter på nachpiel som skal sirkelrunke enigheten deres om at samfunnet er fucked. Noe de for all del skal få gjøre, men jeg håpet boken skulle være skrevet mer for å treffe de som ikke allerede er enige før de åpner boken.
Nawesome
Provo's Avatar
nFF Crew
okt. 2006
Hvilken: "Superintelligence" av Nick Bostrom.

Hva: Boken fokuserer på det Bostrom kaller kontrollproblemet i forbindelse med avansert kunstig intelligens. Etterhvert som utviklingen av kunstig intelligens går fremover, og man klarer å konstruere en kunstig generell intelligens som er mer intelligent enn mennesker, står man raskt overfor en helt unik og enorm utfordring. I det den kunstige intelligensen selv er den største bidragsyteren til videre utvikling av dens egen intelligens, vil utviklingen raskt bli eksponensiell fordi for hver forbedring av seg selv vil den bli flinkere til å forbedre seg selv – et prinsipp omtalt som "rekursiv selvforbedring" (min noe krøkkete oversettelse). Den vil derfor i løpet av kort tid bli så intelligent som det er mulig å bli innenfor de rammene som måtte eksistere. Selv om software-forbedringer vil være raskest og enklest, vil den også kunne finne og gjøre forbedringer i hardware på en mye mer effektiv måte enn vi kan. Både i hardware-arkitektur, hardware-prosess og kanskje enda mer grunnleggende ting. Og om den får konstruert en nanorobot som er i stand til å bygge hva som helst på et atomært nivå, inkludert kopier av nanoroboten selv, er det ingen begrensninger for hva den kan lage. Det vil si at etter intelligenseksplosjonen er over, vil systemet sannsynligvis være i nærheten av så intelligent som det er fysisk mulig for et system å være. Hvordan skal vi da kunne kontrollere denne kunstige intelligensen? Om differansen i kognitive evner mellom oss og den er omtrent som den mellom maur og oss, hvorfor skal den bry seg mer om oss enn vi gjør om maur? Hvordan kan vi vite eller bestemme hva slags verdier den skal ha? Og om den likevel skulle være under vår kommando, hvordan kan vi forsikre oss om at den gjør det vi mener og ikke bare det vi sier?

Hvorfor: Jeg har sett boken nevnt i positive ordelag av mange og la merke til den i en bokforretning.

Hvordan: Bostrom legger frem en veldig overbevisende sak, med gode og til tider veldig underholdende eksempler på hvordan dette kan gå alvorlig galt. Jeg tror kanskje han undervurderer litt hvor stor bremsekloss hardware-forbedring vil være i en intelligenseksplosjon, men det er egentlig en ganske uvesentlig detalj. Det vil uansett bare være en bremsekloss inntil en kanal for kontinuerlig hardware-forbedring og produksjon er opprettet, og ingenting av argumentet avhenger egentlig av dette. Kontrollproblemet er akkurat like aktuelt, og det er grunn til å tro at det allerede eksisterer et ganske kraftig hardware-overheng, som gjør at den rekursive selvforbedringen kan nå svært langt også uten hardware-forbedringer. Noe som igjen betyr at når denne flaskehalsen blir avgjørende, er den kunstige intelligensen allerede smart nok til å omgå den på måter vi neppe har tenkt på. Dette er helt klart en tankevekkende og underholdende bok som også gir opphav til en viss berettiget bekymring. De potensielle fordelene med en superintelligens er ubegripelig omfattende, og om vi ikke ødelegger oss selv i mellomtiden vil vi sannsynligvis klare å lage det, men boken levner ingen tvil om at det også høyst sannsynlig vil være menneskehetens største eksistensielle utfordring.
Nawesome
Provo's Avatar
nFF Crew
okt. 2006
Hvilken: "The Hepatitis Bathtub and Other Stories" av NOFX med Jeff Alulis.

Hva: En biografi om bandet NOFX og dets nåværende og tidligere medlemmer.

Hvorfor: Jeg har vært stor fan av NOFX i drøyt 20 år.

Hvordan: Bokens kapitler er delt opp slik at bandets medlemmer (og eks-medlemmer) bytter på å fortelle historier, og det er lagt opp slik at man får en rimelig, men ikke helt, flytende tidslinje fra start til slutt. Historiene er til tider fryktelig morsomme, til tider tragiske og sjokkerende. Det dreier seg om ulykkelig barndom, overgrep, omfattende rusmisbruk, ekstrem vold, drap, opptøyer, ydmykelse, gjenger og fetisher, men også om dypt vennskap, kjærlighet, musikk og fullstendig avsindige fyllehistorier. Det er kanskje farget av mine mange år som fan og tidligere kjennskap til bruddstykker av noen historier, men denne boken fanget meg voldsomt; nesten alle av bokens 356 sider ble lest i en sammenhengende session – ikke at jeg hadde noe særlig annet å gjøre akkurat da, men jeg fikk aldri lyst til å legge den fra meg. En knallbra bok som jeg trygt kan anbefale til alle interesserte.
#D4AF37
moret's Avatar
aug. 2009
Sitat av Provo Vis innlegg
Hvilken: "The Hepatitis Bathtub and Other Stories" av NOFX med Jeff Alulis.

En knallbra bok som jeg trygt kan anbefale til alle interesserte.
Vis hele sitatet...
Kult, skal huske den neste gang jeg har en bestillingsrunde
------------------------------------------------------------------------

Hvilken: Med Himmelen Under Oss av Anja H. Hagelund

Hva: Boken handler om en Erika, en jente som sliter med tvangslidelser og psyken generelt. Hun blir tvangsinnlagt og boken følger oppholdet på hjemmet gjennom en 8måneders periode, og litt av livet etterpå.

Hvorfor: Møtte faktisk forfatteren under/etter et freaktreff som tok litt av. Klarte å overbevise henne til å gi meg tittelen på boken sin, og har husket på den siden. Endte opp med å kjøpe den litt på impuls en dag jeg kjedet meg på jobb.

Hvordan: Veldig kul bok. Tema er dystert som F, men det er allikevel morsom lesing. Satt på toget og smålo for meg selv ved flere anledninger og slukte boken i en setting.
Jeg skal ikke gjette på hvor selvbiografisk den er, men at enkelte episoder og tanker er svært virkelighetsnære tror jeg man kan ta utgangspunkt i.
Det slo meg også hvor lik jeg er en av karakterene, Ole, og hvor irriterende jeg kan ha vært for både nåveærende og tidligere bekjentskaper; det var noe skremmende :P

Kan anbefale denne til alle som liker Elling, Doppler, psykologi generelt og lettleste bøker. Terningkast 5 fra min side, en totalt upartisk rating er kanskje rundt 7,5/10
Wooo!
Blåskimmelost's Avatar
sep. 2010
582  671
Hvilken: Nordmenn under Hitlers fane av Svein Blindheim

Hva: Et av de første forskningsbaserte verkene om norske frontkjempere på østfronten. Boken er basert på Blindheims egen hovedoppgave, og er å finne i litteraturlisten til de langt fleste senere bøker om temaet.

Hvorfor: Et spennende tema, og det er i tillegg den første boken jeg leste om emnet i sin tid. Har ikke lest gjennom den på noen år nå, og fant ut at det var på tide igjen.

Hvordan: Frontkjemperne er et tema som ikke var behandlet i særlig grad før denne boken kom ut i 1977. Boken inneholder både generell informasjon om frontkjemperne og hele systemet rundt disse, samt intervjuer, personlige beretninger og forsøksvise motivasjonsforklaringer. I tillegg er der å finne et svært interessant billedmateriale. Det er litt varierende hvor uhildet Blindheim klarer å holde seg, spesielt i delene som omhandler motivasjonen, men han faller aldri for fristelsen å ta snarveier eller å være uetterrettelig. Leseren må imidlertid være klar over at boken representerer den kunnskap som var tilgjengelig i 1977. Det er gjort mye forskning siden, og det er ikke alle av Blindheims teorier som har tålt tidens tann. Både Ellingsen i "Regiment Norge" og Veum/Brenden i "De som falt" nevner noen av områdene hvor den senere tids forskning har gitt Blindheim feil. Boken fungerer imidlertid utmerket som et lettfattelig og givende utgangspunkt for videre lesning om temaet, og da gjerne de to nevnte bøker. Egil Ulateig har også skrevet mye interessant om temaet, men har grunnet et par uheldige episoder mistet noe anseelse.

Anbefales på det sterkeste!
jamen yolo da.
Viva la Opium's Avatar
nov. 2004
Hvilken:
Konspirasjonen mot Amerika av Phillip Roth.

Hva:
USA 1940: Flygerhelten Charles Lindbergh blir med stort flertall valgt til president. Den jødiske befolkningen frykter det verste, siden Lindbergh gir Amerikas jøder ansvaret for å presse USA inn i en krig med Nazi-Tyskland. Samtidig inngår han en ikke-angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til å ha problemer verken med å akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller jødeforfølgelsene i Tyskland. Philip Roth er 7 år gammel og bor med sin jødiske familie i Newark. Hva skjer nå med deres liv og deres forventninger til fremtiden?
Dette er en roman om hvordan det kunne ha gått dersom Franklin D. Roosevelt ikke var blitt gjenvalgt til president i 1940. Det er lett å trekke politiske paralleller til dagens USA. Men dette er også en sterk oppvekstskildring av Philip og hans utvikling i et miljø og en verden der alle vedtatte sannheter plutselig blir snudd på hodet.

Sakset herfra.

Hvorfor:
Boka ble anbefalt av Kyrre på Krisemøte, hvis jeg ikke husker feil. Premisset for boka hørtes spennende ut, så gav den en sjanse.

Hvordan:
Boka ble litt for kjedelig for meg. I og med at dette er en kontrafaktisk bok – som bygger på forfatterens liv iblandet fiksjon – blir det for mange uvesentlige historiske detaljer som ikke nødvendigvis bidrar til historiens fremdrift. Jeg visste ikke på forhånd helt hvor grensene mellom fiksjon og virkelighet gikk, så at de historiske personene som figurerer presenteres bakerst i boka er ganske nyttig i etterkant. Tvisten/oppklaringa i historien er ganske bra, men samtidig ble slutten litt for kjedelig.
▼ over en uke senere ... ▼
jamen yolo da.
Viva la Opium's Avatar
nov. 2004
Hvilken:
Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon

Hva:
«Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon er en subjektiv encyklopedi skrevet og illustrert av 87 skandinaviske forfattere, poeter, musikere, kunstnere og kulturaktører.
Boken inneholder 516 artikler av varierende etterrettelighet, som er valgt ut mere for sin evne til å vende en definisjon på hodet, belyse den fra en ny vinkel eller skape undring og latter, enn for sin objektive sannhetsgehalt.

Konversasjonsleksikonet kom på gata 28. november 2014, etter at en folkefinansieringskampanje samme sommer hadde bragt inn drøye 400000 kroner, et resultat på 161% i forhold til summen som måtte nås for å dekke bokas produksjonskostnader (også selv om alle fagfunksjoner unntatt binding og trykking ble gjort gratis). Dette har blitt stående som den største crowdfunding-suksessen av en bok i Norge. Utgivelsen ble tatt i mot med begeistring av presse og bokelskere, med helsides anmeldelser i Klassekampen, Ny Tid og danske Politiken.

Førsteopplaget på 1010 håndinnbundne eksemplarer i kalve-, bøffel- eller steinbitskinn solgte ut på 8 dager.»

Sakset herfra

Hvorfor:
Jeg så blant annet filmen hvor de binder inn boka for hånd, og mtp. at jeg liker skikkelig håndverk og grafisk design kombinert var denne boka høyt på ønskelista i fjor og forjor (uten at jeg fikk den ). Da jeg kom over en (ikke like fin) utgave på biblioteket lånte jeg den.

Hvordan:
Boka inneholder mye forskjellig, og det skal nok litt til å like absolutt alle de enkeltstående verkene som er i denne omfattende boka. Likevel var dette fornøyelig lesing, med tankevekkende, lattervekkende og til og med triste (oppslagsordet «spasere» tok meg skikkelig på senga) tekstsnutter.
Nawesome
Provo's Avatar
nFF Crew
okt. 2006
Hvilken: "Prost Gotvins Geometri" av Gert Nygårdshaug.

Hva: En roman om Gotvin Soleng, en prest i tettstedet Vanndal, som drar til Santiago de Compostela i skeptisk nysgjerrighet rundt de katolske miraklene som hevdes å ha forekommet der. På veien møter han en kvinne som gir ham en gåte, og derfra trekkes det i tråder som skal avsløre uforståelige sammentreff og et mønster av historisk undertrykkelse av informasjon som etterhvert får Gotvin til å trekke både sin egen tro og sin egen dømmekraft i tvil.

Hvorfor: Jeg leser ikke så mye skjønnlitteratur, selv om jeg hele tiden tenker at jeg burde lese mer av det. Men vi fikk denne boken en gang for lenge siden, og da madammen hørte den på lydbok og sa at hun likte den, så tenkte jeg at da kan jeg vel lese den jeg og.

Hvordan: Boken var ganske underholdende. Jeg måtte aktivt undertrykke pedanten i meg som ville henge seg opp i enkelte fysikkfaglige unøyaktigheter og woo, men klarte ganske raskt å skjerpe meg og bare akseptere det som en del av historien. (Det er nok bare et utslag av veldig mye irritasjon over postmodernistenes og alternativfolkets evinnelige pissprat og vrøvleri om kvantefysikk, og de som ikke kjenner seg igjen i dette vil neppe oppleve denne lille fartshumpen i innlevelsen.)

Boken er fortalt i førsteperson fra Gotvins perspektiv, og Gotvin har en ganske skikkelig og halvformell språkføring, noe som bidrar til å gi et ganske levende bilde av ham som person. Jeg liker altså selve språket slik det høres ut om det leses opp, men skriveteknisk har han noen rare sprell jeg ikke er helt overbevist om at jeg liker. Han dropper ofte å åpne en setning med stor bokstav, og setter ofte spørsmålstegn inn bak ord midt i setninger. Jeg forstår at han med dette ønsker å oppnå en løpende flyt mellom enkelte setninger og å markere usikkerhet rundt for eksempel et ordvalg eller en observasjon, men jeg synes ikke han oppnår noe som han ikke kunne oppnådd med en mer konvensjonell form for rettskrivning, og det blir mer et moment av forstyrrelse som man må venne seg til for å tenke bare på innholdet og ikke skrivestilen. Men det er klart det blir et spørsmål om smak og behag, og det er bare min opplevelse av det.

Alt i alt er det en underholdende roman som flyter godt og har et fascinerende språk, men det er heller ikke noe mesterverk.
▼ over en uke senere ... ▼
Nawesome
Provo's Avatar
nFF Crew
okt. 2006
Hvilken: "Under the Black Flag: At the Frontier of the New Jihad" av Sami Moubayed.

Hva: En innføring i den irakiske og syriske jihad-bevegelsen generelt, og om IS spesielt.

Hvorfor: Jeg så den i hylla hos en bokhandel som hadde et eller annet tilbud på engelske bøker.

Hvordan: Forfatteren er en syrisk historiker som spesialiserer seg på Syrias før-baathiske historie, men som her skriver om Syria og Irak nærmere, og i, samtiden. Bokens innfallsvinkel er det syriske islamist- og jihadistmiljøet som fikk fotfeste og ble styrket under Hafez al-Assad, og hvordan hans sønn Bashar oppfordret til slik aktivitet for så å oppfordre dem til å krysse grensen over til Irak for å kjempe mot amerikanerne. Det ideologiske og praktiske arbeidet var lagt over lang tid, og som vi vet snudde islamistene seg mot Assad i det øyeblikk borgerkrigen brøt ut for alvor. Forfatteren forteller og forklarer hvordan sammenhengen er mellom dette miljøet, al-Qaida, Nusrafronten og IS, hvor sistnevnte har bokens hovedfokus. Han går også noenlunde detaljert inn i hvordan IS er styrt internt, hvordan de såkalte fremmedkrigerne er organisert, hvordan de aktivt bruker både tradisjonelle og sosiale medier til å spre sitt budskap og kvinnenes rolle i både terrorvirksomheten og pseudostaten – for å nevne noe. Det er litt varierende hvor dypt han går ned i de forskjellige temaene han berører, og det hadde vært interessant om han gikk dypere ned i deler av dette, men jeg synes han jevnt over finner en god balanse mellom bredde og dybde.

En liten skrape i lakken for boken, er at den ganske tidlig omtaler al-Qaida som "informally created by Saudi Arabia and the United States in direct response to the Soviet invasion of Afghanistan in 1979". Jeg har flere ganger på forumet her terpet på hvordan en slik beskrivelse ikke bare er en upresis forenkling, men hvordan den er så ekstremt misvisende at den ikke kan kalles noe annet enn direkte gal. Det merkelige er at forfatteren i det etterfølgende underkapittelet henviser til boken "Holy War, Inc.: Inside the Secret World of Bin Laden" av Peter Bergen, som helt tydelig, og på en grundig måte, viser at den ovenstående beskrivelsen er feilaktig.

Jeg kan heller ikke si at jeg deler forfatterens pessimisme angående hvorvidt IS og deres pseudostat faktisk kan knuses, noe han legger ut om i bokens siste kapittel. Han påpeker – eller rettere sagt påstår – at koalisjonens flyangrep er praktisk talt fullstendig ineffektive, og lefler med tanken om at de kanskje en gang vil bli utsatt for et internt kupp som innsetter en mer spiselig og humanitært oppegående selvutnevnt kalif. Og at det internasjonale samfunnet på bakgrunn av det kan velge å anerkjenne staten, og at de kanskje til og med vil få sin plass i FN. Men det har skjedd en del siden boken ble skrevet høsten 2015, og IS gir flere tegn på å slite. Angrepene har utslettet både ressurser og kilder til ressurser, og de har mistet flere byer. Droneangrep og spesialstyrker har henrettet flere sentrale ledere. Misnøyen blant folket de hersker over øker etterhvert som de må skru opp skattene for å få ressurser på andre måter. Dagens strategi er kanskje treg og tidkrevende, og er kanskje ikke den beste strategien det er mulig å kokke sammen, men den fungerer i den forstand at IS sakte taper terreng, både geografisk og økonomisk.

Ellers likte jeg boken godt. Informasjonstett, men likevel lettlest, og med en litt annen vinkling enn andre bøker jeg har lest om samme tema. På fremsiden er det en blurb som sier "The best introduction to ISIS so far" – dette er en veldig kraftig påstand, men jeg kan i hvert fall si meg enig i at det er et godt sted å begynne.
Kjøteren's Avatar
jan. 2012
82  28
Hvilken: Politi og røver

Hva: Handler om kriminaliteten hovedsaklig i Oslo på 80 og 90-tallet, med et meget stort fokus på Tveitagjengen

Hvorfor: Fordi den har fått gode anmeldelser, og jeg trengte noe nytt å lese

Hvordan: En fantastisk bok som jeg anbefaler alle å lese. I denne boka forklarer tidligere politimann Johnny Brenna og tidligere Tveita-medlem og "ex" kriminelle Petter R Hansen om hver sin oppfatning av tiden hvor kriminaliteten "blomstret" i hovedstaden. Denne boka satt virkelig følelsene mine i sving, rett og slett på grunn av at disse har møtes i ettertid og pratet om alt som har skjedd. "Husker du biljakten da jeg kjørte fra deg eller, Johnny?"
"Ja, selvom vi vet at du sprengte minibanken, klarte vi aldri å bevise det, Petter". Etter denne boka har hvertfall jeg kommet frem til en konklusjon uten at jeg skal røpe for mye:
Politimann Johnny Brenna og Petter R Hansen er utrolig like. Eneste som skilte dem var at Johnny Brenna hadde loven på sin side.
▼ noen uker senere ... ▼
A Real Human Bean
Mullah's Avatar
juni 2001
Hvilken: Library at Mount Char av Scott Hawkins

Hva: En gruppe barn blir tatt inn av en figur som like gjerne kunne være Gud for å bo sammen med ham i hans bibliotek. Formålet er å lære bort hans kunnskap. Denne kunnskapen er både utrolig og grusom, og den koster barna.

Hvorfor: Jeg liker fantasy og likte det jeg leste om boken.

Hvordan: Det er vanskelig å si spesielt mye uten å spoile. Jeg likte boken svært godt og synes dere andre som liker mørk fantasy også bør gi den en sjanse!
▼ noen uker senere ... ▼
Morpho menelaus
AXiMe's Avatar
feb. 2010
272  227
Hvilken: A Scanner Darkly av Philip K. Dick.

Hva: Et rusmiddel ved navn Substance D er å finne overalt i Los Angeles. Det er høyst avhengighetsskapende, og fører etter bruk over lengre tid til ulike former for permanent hjerneskade, derav dets kallenavn: Death. En agent, Fred, utgir seg for å være en junkie ved navn Bob Arctor for å finne ut av hvem som produserer det, men må i prosessen ta rusmiddelet selv, og ender opp med å bli like avhengig av det som junkiene han henger med til daglig.

Hvorfor: Hadde sett Linklaters film basert på boken, og ikke minst hørt og lest mye om Dick og hans tanker, ideer og bøker fra før av. Han har også skrevet Do Androids Dream of Electric Sheep? som filmen Blade Runner er basert på, en av mine favorittfilmer.

Hvordan: Likte den svært godt. Viser veldig mye interessant tematikk og problematikk rundt rusbruk og -misbruk generelt, ofte med svært mørk og sardonsk humor. Dick dedikerte boken til mange av hans venner og venninner som enten døde av eller fikk permanente skader på hjerne eller organer av rusmisbruk; han brukte også selv speed aktivt for å skrive tidlig i karrieren sin, og perioden han skrev A Scanner Darkly i var vendepunktet for ham, og han sluttet da med nesten all bruk av rusmidler.

Anbefaler den på det varmeste til alle.
▼ over en uke senere ... ▼
Flatulence's Avatar
sep. 2006
181  220
Hvilken: The Culture of Critique

Hva: Sakset fra Goodreads: MacDonald provides a theoretical analysis and review of data on the widespread tendency among highly influential, Jewish-dominated intellectual movements to develop radical critiques of gentile culture that are compatible with the continuity of Jewish identification. These movements are viewed as the outcome of the fact that Jews and gentiles have different interests in the construction of culture and in various public policy issues (e.g. immigration policy, Israel). Several of these movements attempt to combat anti-Semitism by advocating social categorization processes in which the Jew/gentile distinction is minimized in importance. There is also a tendency to develop theories of anti-Semitism in which ethnic differences and resource competition are of minimal importance. From the perspective of the intellectual structures developed by these movements, anti-Semitism is analyzed as an indication of psychopathology among gentiles. In some cases, these movements appear to be attempts to develop a fundamental restructuring of the intellectual basis of gentile society in ways conducive to the continued existence of Judaism.

Hvorfor:Har interessert meg for det teoretiske skytset til høyreradikale grupper i Norden, men også såkalte nye høyre-grupper eller "alt right" som det også kalles. Identitære bevegelser i Frankrike og Tyskland er også interessante. MacDonald og hans ideer er nevnt blant de aller fleste gruppene, og det viser seg at han selv er hvit nasjonalist og mulig antisemitt. Liker kontroversielle bøker og emner som dette.

Hvordan: Jeg har ikke sjekket noen av kildene i boka, men omtrent 1/3 av de 550 sidene er henvisninger og kilder. Han gjør ofte et poeng av å sitere jøder gjennom teksten, til tider svært ofte. Mye av innholdet virker svært gjennomført og troverdig (for en lekmann), men den er svært tungt skrevet med sosiologisk sjargong og faguttrykk. For en som har studert samunnsvitenskap eller psykologi er den nok mer lettlest, men selv leste jeg den i små bolker på 20-30 sider. Den er spekket med informasjon om hvorvidt innflytelsesrike jøder har påvirket vestens land og riker til det ugjenkjennelige gjennom psykoanalysen, boasisk antropologi, presset for en innvandringsreform på slutten av 50- og starten av 60-tallet i Statene og flere andre områder. Han mener dette ikke nødvendigvis er bevisst, men at evolusjonærpsykologiske tilpasninger og høy intelligens er årsaken til dette.

Han avviser en verdensomspennende konspirasjon som involverer absolutt alle jøder. Han er ingen typisk hetsende og aggressiv nazist og modererer seg ofte gjennom kapitlene. Dette er en professor i dress og slips som sitter og skriver noe av det mest antisemittiske som kan tenkes, bortsett fra å benekte holocaust? At jøder styrer verden? Jeg har ofte lurt på hvorfor jøder er så overrepresentert i f. eks. media, spesielt og kanskje særlig i USA, og teoriene til MacDonald passer i grunnen som hånd i hanske til det jeg ser på som store problemer i dag.

Jeg prøvde å være kritisk da jeg begynte med den, men ble etterhvert mer og mer overbevist. Vet ikke om jeg vil anbefale andre denne boka. Kanskje det er bra at den fortsatt er en slags "forbudt bok". Nasjonalistiske bevegelser med enkelte antisemittiske innslag er på frammarsj i Europa og USA, og med "faglig tyngde" fra blant annet dette verket, er jeg rett for at det fort kan gå veldig galt, noe vi har sett eksempler på før. Dette er den siste boka i en triologi.
▼ over en måned senere ... ▼
Fashion killa
Freakywomen's Avatar
okt. 2016
71  20
Hvilken: Bok en i Stockholm noir triologien, "Cash" av Jens Lapidus

Hva: Boken handler om "JW", "Jorge" og "Mrado". "JW" er fra en liten plass i nord-sverige, flytter til Stockholm for å starte på nytt. Alle vennene hans har masse penger, men han må kjøpe brukte "raulp lauren" sko på fretex. Han roter seg senere inn i kokaindealing. "Jorge" som sitter inne for salg av kokain og rømmer fra fengselet. "Mrado" som jobber under kongen av kokain "Radovan" driver med smugling, innkreving og samtidig vil holde på foreldre retten. Alle tre fra forskjellige verdner med møtes til slutt og har en ting til felles. Ingenting jeg skrev om nå er spoilere.

Hvorfor: Tittelen fanget meg raskt, boka er en tykk hard bok med svar cover som også fanget meg.

Hvordan: Jeg virkelig elsket boka. Den er ikke lett lest men den fanger deg virkelig fra første setning. Jens skriver på en "ny" måte som jeg aldri har sett før i bøker. Jeg har lest boka to ganger for å virkelig forstå den, den er faktisk så spennende at det var ikke no problem. Jeg hoppet over prologen første gang, det skulle jeg ikke gjort. I den står det mye man trenger å ha i bakhodet før man leser selve boka. Det er også en del sider som er rapporter fra politiet, avhør, og retten som man ikke må hoppe over. Det er to sider av boka, mye vold, sex, horer, rus og narkotika. Så er det kjærlighet, familie og venner. Jens skriver også på en måte som gjør at man virkelig klarer å leve seg inn i hovedpersonen, man ser for seg dem, og alle rom, klær og gater med mange detaljer. Du blir kastet rett inn i boka, og slipper den ikke. Språket er enkelt, men noen ord er helt fremmed for meg ihvertfall.

Det er mange setninger som ga meg en god latter, som "får jeg smake?" var det en som sa til ei jente før de hadde sex. Hvis du ikke tåler hardt språkbruk er ikke boka for deg.
nov. 2016
4
Hvilken: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten Strøksnes

Hva: En perle av en bok om havet, havets historie, dets hemmeligheter og livet i havet.

Hvorfor: Undertittelen fikk meg til å ta meg med denne boka hjem.

Hvordan: Jeg ble umiddelbart sugd inn i boka. Den flyter svært godt til tross for en del lange, til dels ubegripelige digresjoner (eller egentlig ikke digresjoner, men sidehistorier eller sprang i tiden er vel riktigere). Språket gjør boka til en fryd å fordype seg i. Det er poetisk, svært utypisk for en fagbok, vil jeg si, for det minner mer om det man finner i skjønnlitteraturen. Skildringen av forfatterens vennskap med kunstneren Hugo gir boka et innslag av lun humor.
▼ noen uker senere ... ▼
okt. 2011
20  3
Hvilken: Sofies Verden av Jostein Gaarder

Hva: En original roman om filosofiens historie og filosofiske spørsmål

Hvorfor: Jeg leste en del Jostein Gaarder da jeg var liten, blant annet Sofies Verden som jeg da skjønte veldig lite av, så ville lese den på nytt nå som jeg er litt eldre

Hvordan: Herregud for en fantastisk bok. Hvis du bare er det minste interessert i filosofi, er denne boka fin å lese. Lærerik, men ikke på en kjedelig måte, langt ifra. Gaarder klarer å få deg til å stille spørsmål ved egen eksistens. Den kan være litt tung, og jeg må si jeg skumleste mye etter han var ferdig med å fortelle om Sokrates, Aristoteles og Platon. Han hinter også gjennom hele boka til at han etterhvert skal fortelle om Simone De Beauvoir, men når han først kommer til det nevnes hun såvidt i et kort avsnitt, da ble jeg skuffet. Men alt i alt, en bok om filosofiens historie med en veldig original tvist.
▼ noen uker senere ... ▼
dumstein
Xasma's Avatar
juli 2007
Hvilken: Hitch-22

Hva: Christopher Hitchens memoarer og betraktninger om hans eget liv.

Hvorfor: Etter å ha lest God is not Great, og noen essays av ham noen år tilbake, så har jeg siden sett etter Hitchens hver gang jeg er i en bokbutikk, altså en gang i året. Denne dukket opp, og jeg rasket den med meg.

Hvordan: Hitchens går igjennom livet sitt, og man ser fort og gæli at dette er han selv som betrakter seg selv med hans egne måte å se ting på. Gamle fiender får både ros, og de får kjørt seg. Det samme gjelder gamle venner, og tidvis ham selv også. Rent språklig er han like god som alltid med variert og treffende språk som smeller, men også får meg til å åpne ordboka mer enn en gang. Ender nok opp med å lese mer av han. Etter jeg har fordøyet alle bøkene jeg fikk lyst til å lese av måten han omtaler de i boken.
▼ noen uker senere ... ▼
dumstein
Xasma's Avatar
juli 2007
Hvilken: 1984 av George Orwell

Hva: En roman om overvåkning, autoriteter og retten til selvstyre over egne tanker.

Hvorfor: Orwell har vært på leselisten i mange år, og etter jeg leste Animal Farm for noen år siden fikk han et nytt besøk. At det ble akkurat denne har mye å gjøre med hvordan verden går med Big Data, cybergrenseforsvar og andre buzzwords som brukes til overvåkning.

Hvordan: Vi møter Winston Smith som jobber for Ministry of Truth, altså ministeriet som fabrikerer historie og endrer fakta rett som det er. Fortiden er jo kun det som står nedskrevet, og endrer man det - har man endret fortiden, en småskremmende adaptasjon av "the victor writes the history books". Det er også noe fjernt, men samtidig skremmende nært i beskrivelsen av en verden der barn er de perfekte angiverne, "venner" de perfekte å angi og tanketomme borgere er målet. Vi har tross alt hatt slike regimer, har fortsatt noen, og enda flere ser ut til å ville innføre det om de kunne. Absolutt verdt å lese, men ikke like underholdende som Animal Farm.

Kan også legge til at lesing av boken vil medføre at du vil irritere deg voldsomt over hvordan folk misbruker "Orwellian" i alt som har med spredning av feilinformasjon å gjøre. Det står svart på hvitt at det går dypere enn å bare si noe feil med overbevisende beslutsomhet. Mer enn det kan jeg ikke si uten å avsløre plottet, dessverre.
▼ noen uker senere ... ▼
Pinneknurk's Avatar
april 2007
533  351
Hvilken: Why String Theory? av Joseph Conlon
Hva: Tittelen sier det meste. Boken er et forsvar av strengteori skrevet av en Oxford-professor som jobber innenfor feltet. Boka kan kanskje ses på som et svar til Not Even Wrong: The Failure of String Theory and the Search for Unity in Physical Law skrevet av Peter Woit.
Hvorfor: Med håp om en karriere innenfor fysikk så føler jeg at jeg burde ha et litt mer nyansert bilde av hva strengteori kan og ikke kan gjøre.
Hvordan: Boka er populærvitenskapelig i den forstand at den ikke inneholder noe særlig matematikk, og de fleste kan nok lese den og få noe ut av den. Jeg føler dog at man vil få en del mindre ut av boka dersom man ikke har et minimum av fysikkforståelse. Forfatteren bruker en del begreper som han ikke definerer, og jeg gjetter på at den gjennomsnittelige mannen i gata ikke er komfortabel med mange disse.

Når det kommer til innholdet synes jeg boka er interessant. Mange på internett tillater seg selv sterke meninger om strengteori - til tross for total mangel på kunnskap om detaljene. Ofte presenteres strengteori bare some en kandidat for kvantegravitasjon eller som en “Theory of Everything” som ikke kan komme med noen testbare prediksjoner, men Joseph Conlon påpeker at strengteori er et konsistent matematisk/fysisk rammeverk som har mange særdeles interessante og nyttig egenskaper uavhengig av sannhetsverdien til teorien som en kandidat til kvantegravitasjon/ToE. Det viser seg at deler av strengteori er ekvivalent med deler av kvantefeltteori (den type teori som standardmodellen for partikkelfysikk er), og strengteori kan brukes til å løse problemer innenfor kvantefeltteori vi ellers ikke klarer å løse. Alt i alt klarte boka å overbevise meg om at strengteori er en geskjeft som er verdt å bedrive, også selv om det skulle vise seg at det ikke er den ultimate ToE.
dumstein
Xasma's Avatar
juli 2007
Hvilken: Rights of man, Common sense and other political writings av Thomas Paine

Hva: Diverse politiske tekster kompilert til en samling av det som for det meste omhandler revolusjon, naturlige- og samfunnsrettigheter og forsvaret av både den franske og amerikanske revolusjonen mot gamle styremåter.

Hvorfor: Har lenge vært "fan" av Christopher Hitchens som ofte referer til Herr Paine med en nesten kjærlig tone. I tillegg har jeg hørt på Revolutions av Mike Duncan, som hadde 50-60 episoder á 20-35 min der han går igjennom 1785-1805(ish) i den franske revolusjonen. Her nevnes også Paine som en viktig figur, og jeg bestemte meg for at jeg måtte lese tekstene hans. Som en liten avstikker, så anbefaler jeg både Revolutions og The History of Rome av Mike Duncan for historieinteresserte. I min erfaring gir de gode overordnede bilder med gode muligheter for å grave seg ned i materien senere.

Hvordan: Med hånden på hjertet det beste jeg noensinne har lest. Måten Paine metodisk og eklatant gruser ethvert forsvar av monarkier og arvelige titler er slående i sin enkelthet, åpenbarhet og hvor godt skrevet det er. Det er sjelden man leser en bok om statssystemer og ler av tekstene, for så god er faktisk Paine. Når han gir Edmund Burke intellektuell deng for hans kritikk av den franske revolusjonen er det med glimt i øyet og slående enkle argumenter man skammer seg over å ikke ha kommet opp med selv fremført med en veltalenhet man bør føle seg begavet om man når til anklene. Bryr en seg om menneskers universelle rettigheter, og hva de ikke har rett til så er dette tekstene for deg. Bryr du deg ikke, så bør du fortsatt lese den, for du kommer til å bry deg etterpå(mest sannsynlig allerede etter å ha lest Common Sense som er på 50-ish sider).
dumstein
Xasma's Avatar
juli 2007
Hvilken: The Prince av Niccolo Machiavelli

Hva: Anbefalinger av hvordan du bør styre en stat, uansett om du er født som the latest and greatest i en monarkisk arvelinje eller starter fra bunn av. Tar også for seg hvordan du bør ta over en stat om du skulle finne på å innvadere noen.

Hvorfor: Tja, historieinteresse og at boken tas opp overalt, hele tiden. Etter å ha lest den vil jeg tro de fleste som prater om, eller referer til den aldri har lest så mye som en side i den.

Hvordan: Begrunnet i datidens Europa og spesielt Italia går Niccolo igjennom hvordan man bør te seg dersom man skulle ta over eller arve en stat eller et område. Vevd inn med referanser og eksempler til gresk og romersk historie, samt noe persisk, tar han deg igjennom hva du bør gjøre - og kanskje viktigere hva du ikke må finne på å gjøre. Boken er kun på 150 sider, så han forholder seg kort og konsist til hvert tema, mannen har for faen ikke tid til å dandere med ord når staten skal styres med listighet. Mannen har etter min mening et ufortjent dårlig ry, da mannen eksplisitt mange ganger gjennom boken banker hjem at det verste en hersker kan bli - er hatet av sine undersåtter. Fremstå hard, og bli fryktet? Imperativt. Bli hatet? Selv ikke en festning hjelper deg da. Kanskje en hær, men mest sannsynlig ender du da som diverse romerske keisere(spoiler alert: drept av offiserer). Boken er interessant og gitt den korte lengden anbefaler jeg boken med glede.
▼ over en uke senere ... ▼
dumstein
Xasma's Avatar
juli 2007
Hvilken: The Missionary Position: Mother Teresa in theory and practice av Christopher Hitchens

Hva: For å sitere forfatteren selv: "I began the project of judging Mother Teresa’s reputation by her actions and words rather than her actions and words by her reputation."

Hvorfor: Som Provo skrev over: fordi Hitchens.

Hvordan: Hitchens går igjennom Teresas egne uttalelser og brev om hvordan verden burde være samt tidligere medarbeidere i organisasjonen hennes. Med tanke på sitatet under "hva", så ser det ikke særlig bra ut for Mor Teresa. Hennes holdning om at abort er det verste som finnes, og oppfordring til at voldtatt kvinner i Bosnia om å beholde barnet blir direkte forkastelig, her er hennes egne ord: "I feel the greatest destroyer of peace today is abortion, because it is a direct war, a direct killing — direct murder by the mother herself." Hun gjorde mer - som å motta penger fra de som stjal fra de fattige(og ikke returnere pengene når hun ble spurt om det), for så å påstå at hun hjalp de ved å legge ut feltsenger når hun egentlig hadde penger til å faktisk behandle de og dele ut smertestillende til døende av f.eks kreft. Mer opptatt av å spre guds ord ved å opprette flest mulig dødshjem enn å faktisk hjelpe er hennes hyllelse i offentligheten helt uforståelig. Mr. Hitch beviser igjen at han er en polemiker i særklasse.
Registrer deg for å skrive svar
Moderer