Tidligere i kveld når jeg var på butikken skjedde det noe som faktisk er første gang for meg. Fikk øye på en som puttet diverse produkter i lommene inne på Kiwi, det var relativt seint og svært få mennesker på butikken. Mannen var kanskje i cirka 30 årene, en helt vanlig fyr du ellers ikke ville hatt noen fordommer mot. Han var ikke klar over at jeg så han.
Jeg tenkte bare "holy shit, stjeler i en matbutikk", noe som i seg selv er ganske wtf spør du meg. Uansett, jeg begynte jo selvfølgelig å vurdere om jeg skulle eventuelt konfrontere han selv, si i fra til betjeningen (det rette å gjøre moralsk sett imo), eller om jeg bare skulle drite i det.
Var ikke i noe spesielt godt humør og hadde det litt travelt med å komme meg hjem, så denne gangen ble det det siste alternativet, heldigvis for tyven.
Hva ville du gjort om du så noen stjele foran øynene dine og tyven trodde han var uoppdaget? (er sikkert mye man kunne gjort for å fucke med tyven også, bare for å ha det litt gøy) Er det rett å være en såkalt hverdagshelt og blande seg inn i hva andre gjør selv om det ikke er ditt ansvar? Mange mener kanskje også at det er alle sitt ansvar i samfunnet å blande seg opp i saker som dette, personlig så vet jeg ikke helt hvor jeg står når det kommer til dette.
En annen historie ang. hverdagshelter gjelder en kamerat av meg. Når vi var mindre, 10-11 års alderen eller noe antar jeg, så forsøkte han å stjele en DVD på L-kjøp. Alarmen peip når han gikk ut av butikken (hadde filmen i en sekk, kjøpte heller ingenting i butikken, bra plan). Han begynte naturligvis å løpe som faen, hvor det da kom en sprek type som stod i kø for å betale springende etter som om han konkurrerte i OL. Kompisen ble deretter dratt tilbake til butikken av han, men han slapp unna ved å gråte og komme med en haug med unnskyldninger til butikksjefen.
Jeg tenkte bare "holy shit, stjeler i en matbutikk", noe som i seg selv er ganske wtf spør du meg. Uansett, jeg begynte jo selvfølgelig å vurdere om jeg skulle eventuelt konfrontere han selv, si i fra til betjeningen (det rette å gjøre moralsk sett imo), eller om jeg bare skulle drite i det.
Var ikke i noe spesielt godt humør og hadde det litt travelt med å komme meg hjem, så denne gangen ble det det siste alternativet, heldigvis for tyven.
Hva ville du gjort om du så noen stjele foran øynene dine og tyven trodde han var uoppdaget? (er sikkert mye man kunne gjort for å fucke med tyven også, bare for å ha det litt gøy) Er det rett å være en såkalt hverdagshelt og blande seg inn i hva andre gjør selv om det ikke er ditt ansvar? Mange mener kanskje også at det er alle sitt ansvar i samfunnet å blande seg opp i saker som dette, personlig så vet jeg ikke helt hvor jeg står når det kommer til dette.
En annen historie ang. hverdagshelter gjelder en kamerat av meg. Når vi var mindre, 10-11 års alderen eller noe antar jeg, så forsøkte han å stjele en DVD på L-kjøp. Alarmen peip når han gikk ut av butikken (hadde filmen i en sekk, kjøpte heller ingenting i butikken, bra plan). Han begynte naturligvis å løpe som faen, hvor det da kom en sprek type som stod i kø for å betale springende etter som om han konkurrerte i OL. Kompisen ble deretter dratt tilbake til butikken av han, men han slapp unna ved å gråte og komme med en haug med unnskyldninger til butikksjefen.