Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  62 2923
Men de sviker jo både seg selv og pasientene, hvis de står dypt plantet i dritt, og folk flest tror at helsevesenet er verdens beste, og at vi også gir empatisk, kyndig og effektiv behandling for folk med mentale lidelser, sammensatte lidelser, rusavhengige og folk som selvmedisinerer. Det er nettopp der empatien min for helsevesenet slutter; fordi hvis de ikke gjør opprør mot for dårlige rammer og setter hardt mot hardt, er villig til å streike og å gå til media med uforsvarlige forhold, så er de en del av det som opprettholder den dårlige behandlingen. Ser du den Dialogisk?

Hver generasjon har sitt ansvar
Sist endret av meaculpaUIO; 28. mars 2020 kl. 16:14.
Lvl 5 Taskenspiller
Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Det er nettopp der empatien min for helsevesenet slutter; fordi hvis de ikke gjør opprør mot for dårlige rammer og setter hardt mot hardt, er villig til å streike og å gå til media med uforsvarlige forhold, så er de en del av det som opprettholder den dårlige behandlingen. Ser du den Dialogisk?
Vis hele sitatet...
Absolutt, og jeg har ingen problemer med å se at ansatte som jobber over
evne for å gi forsvarlig behandling, kan være med på å kamuflere problemer
på systemnivå. Min opplevelse er dog at ansatte i psykiatrien stadig vekk
er ute i media og beskriver uholdbare situasjoner, uten at dette fører til endringer
i budsjettene. Jeg tror det kan handle om at politikerene er mer tilbøyelige til
å respondere på press fra andre grupper i samfunnet.
Kuttes det i budsjettene for kultur og idrett vil klagene komme fra folk med
høy sosial status, og jeg mistenker at politikerene er mer redd for kritikk fra
teatersjefen, enn fra ledelsen ved DPS...
Sitat av Nether Vis innlegg
Husk at det systemiske spiller en stor rolle i å plante holdninger i gruppen systemet ombefatter. Dette gjelder overalt. Hvis systemet er lagt opp slik at det må prioriteres mellom pasienter, så vil også dette reflekteres i holdningene som oppstår på arbeidsplassen.
Vis hele sitatet...
Nettopp! Det er det jeg snakker om når jeg snakker om holdninger på samfunnsnivå. Måten systemet er lagt opp er normgivende for hvilke holdninger som skal gjelde, og det systemet er et resultat av de holdningene vi alle i samfunnet har til psykisk sykdom. Måten tvang har vært (mis)brukt på er et glimrende eksempel på det.

Sitat av Dialogisk Vis innlegg
Min opplevelse er dog at ansatte i psykiatrien stadig vekk
er ute i media og beskriver uholdbare situasjoner, uten at dette fører til endringer
i budsjettene.
Vis hele sitatet...
Det er sikkert noe rett i det, og så kan det tenkes at det er litt som i skolen, at det ikke er spesielt enkelt å varsle.

Men tror også at det er litt sånn at man blir desentisert. Ikke fordi man er en dårlig person, ikke i det hele tatt, men fordi man er opplært i et system. Jeg vet i alle fall at jeg har vært med på ting som jeg nå, med noen flere år på baken, utdanning og erfaring innen andre systemer som ivaretar mennesker og egne opplevelser med sårbarhet, tenker hva i huleste helvette var det vi holdt på med.
Sitat av Dialogisk Vis innlegg
Absolutt, og jeg har ingen problemer med å se at ansatte som jobber over
evne for å gi forsvarlig behandling, kan være med på å kamuflere problemer
på systemnivå. Min opplevelse er dog at ansatte i psykiatrien stadig vekk
er ute i media og beskriver uholdbare situasjoner, uten at dette fører til endringer
i budsjettene. Jeg tror det kan handle om at politikerene er mer tilbøyelige til
å respondere på press fra andre grupper i samfunnet.
Kuttes det i budsjettene for kultur og idrett vil klagene komme fra folk med
høy sosial status, og jeg mistenker at politikerene er mer redd for kritikk fra
teatersjefen, enn fra ledelsen ved DPS...
Vis hele sitatet...
Det handler nok også om målbare resultater. Hver helseregion budsjetterer selv pengene de mottar fra staten, og en økning i midlene for psykiatrien innebærer dermed kutt i somatikken. Kutt i somatikken vil gå direkte ut over livsår og livskvalitet i pasientgruppen på en tydelig, målbar måte. I psykiatrien vil en økning i midler stort sett føre til flere innlagte pasienter med kompleks problematikk, og bedre behandling til en gruppe pasienter som med stor sannsynlighet aldri blir helt frisk - selv om livskvaliteten i gruppen kan øke betydelig. Mao, det er lettere å trekke midler når man kan vise til konkrete resultater. Det kan (og bør) også argumenteres for at en økning i psykiatriens midler potensielt vil hindre mange pasienter i å utvikle alvorlig sykdom, og at det dermed vil være en dobbel gevinst av investeringer, men det er i hvertfall vanskelig å måle.
Sitat av Nether Vis innlegg
Det kan (og bør) også argumenteres for at en økning i psykiatriens midler potensielt vil hindre mange pasienter i å utvikle alvorlig sykdom, og at det dermed vil være en dobbel gevinst av investeringer, men det er i hvertfall vanskelig å måle.
Vis hele sitatet...
Og ikke minst kommer den innsparingen langt frem i tid, forbi det som stort sett er politisk interessant.

Sitat av Nether Vis innlegg
I psykiatrien vil en økning i midler stort sett føre til flere innlagte pasienter med kompleks problematikk, og bedre behandling til en gruppe pasienter som med stor sannsynlighet aldri blir helt frisk - selv om livskvaliteten i gruppen kan øke betydelig.
Vis hele sitatet...
Å virkelig ta inn over seg årsakene til disse komplekse problemene, omfanget og hvilke konstander det har menneskelig og samfunnsøkonomisk... Det er mye å ta inn, og en utrolig krevende oppgave å forebygge. Jeg tror det er litt kollektiv fortrenging ute og går her.
Sist endret av *pi; 28. mars 2020 kl. 18:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Dialogisk Vis innlegg
Artikkelen er om "Lisa" som har vært innlagt på DPS siden februar
grunnet sterk angst og depresjon. Etter en måned ble hun overført
til en annen institusjon, men er nå utskrevet med begrunnelse i
koronaberedskapen. Hun bor nå med sin mor.

"Lisa": Det er veldig kritisk for meg å bli skrevet ut. Det finnes gode grunner for at jeg er innlagt, jeg er i en kritisk situasjon i livet og trenger helsehjelp.

"Lisa"s mor: Hun er langt fra ferdigbehandlet og er veldig syk. Jeg stiller spørsmål ved den faglige vurderingen som er gjort.
Hun fikk bare beskjed om å komme seg ut så fort som mulig. Det er ikke noe opplegg rundt henne.

Enhetsleder: Opphold på institusjonen som handler om kartlegging og vurdering av videre behov for kommunale tjenester er ikke en prioritert oppgave slik situasjonen er nå.

Helse- og velferdsdirektør: Vi har tatt ned aktiviteten når det gjelder psykisk helse og rus.
Vi har gjort en gjennomgang av alle brukere som mottar tjenester og gjort vurderinger slik at enkeltpersoner som må ha individuell oppfølging får det videre.
Vis hele sitatet...

Blir helt matt og satt ut av slikt jeg. Å skrive ut syke mennesker til ingenting er virkelig ikke godt håndverk. Greit at det kanskje vil være økt risiko for å pådra seg corona smitte på institusjon men i henne situasjon så må hun ha vært svært psyk med en så lang innleggelse bak seg - og når hun ble skrevet ut pga situasjonen rundt korona så kan de ikke ha vurdert hennes psykiske helse og funksjonsnivå opp mot corona'n. Hun skrives ut og sendes hjem. Uten at det er et opplegg på plass i den kommunale helsetjenesten.

En får bare krysse fingrene for at dette går bra og hun ikke blir markant dårligere slik at dette får et kritisk eller tragisk utfall.

Det er jo faktisk litt betenkelig at de som får tilbud om psykisk helsevern fra kommunen plutselig nå står helt uten tilbud og har vært det i flere uker nå og også må regne med å bli uten støtte og behandling i mange uker fremover. Kan det være forsvarlig?

Skjønner at kommunen ikke ønsker at feks psykiatriske sykepleiere eller terapeuter skal utsettes for smitte-risiko, men her burde det vel vært fokus på brukerne, eller pasientene først og fremst? Også får det bli kommunens ansvar å få til et behandlingsopplegg i tråd med smittevernsråd mtp antibac og nødvendig fysisk avstand på 1-2 meter mellom "ansatt og insatt".

Hva med alle de som var i en situasjon der pga psykisk helse og kanskje lavt funksjonsnivå var avhengig av kommunale tjenester og oppfølging for å klare å opprettholde et minimum av livskvalitet og mental helse? Nå får de bare klare seg så godt de kan på egenhånd til whenever?

Føler her ble Lisa sviktet både av døgnavdelingen hun var innlagt på og ikke minst hjemkommunen som ikke fikk på plass en nødvendig plan og oppfølging av Lisa - hun er i en kritisk fase og hennes mentale helse kan tippe begge veier. Og nå når hun står der helt alene så skjønner man jo hvilken vei det sannsynligvis tipper.

Dette er for dårlig. Og her bør noen holdes ansvarlig både på døgnbehandling og i kommunene. For her føler jeg det gjort et par elendige vurderinger og mtp at saken også har vært i avisen så burde noen ha tatt tak i dette for lenge siden.

Sitat av Nether Vis innlegg
Det handler nok også om målbare resultater. Hver helseregion budsjetterer selv pengene de mottar fra staten, og en økning i midlene for psykiatrien innebærer dermed kutt i somatikken. Kutt i somatikken vil gå direkte ut over livsår og livskvalitet i pasientgruppen på en tydelig, målbar måte. I psykiatrien vil en økning i midler stort sett føre til flere innlagte pasienter med kompleks problematikk, og bedre behandling til en gruppe pasienter som med stor sannsynlighet aldri blir helt frisk - selv om livskvaliteten i gruppen kan øke betydelig. Mao, det er lettere å trekke midler når man kan vise til konkrete resultater. Det kan (og bør) også argumenteres for at en økning i psykiatriens midler potensielt vil hindre mange pasienter i å utvikle alvorlig sykdom, og at det dermed vil være en dobbel gevinst av investeringer, men det er i hvertfall vanskelig å måle.
Vis hele sitatet...
Ja også kan det være at med bedre behandling og oppfølging ville flere langtidspasienter bli friske nok til igjen bli en del av arbeidslivet.

Og bare det å være istand til å gå på jobb ville kanskje ene og alene hjulpet kraftig på mye av tilleggsproblematikken mange psyk.pasienter sliter med. Feks isolasjon, ensomhet, økt angst siden det blir svært mye alene tid, og gradvis svekkelse av funksjonsnivå og kognitive evner når de ender opp som "de utenfor", de som ikke bidrar, de som kanskje lever som fattigfanter på lav ufør eller som pga økonomi blir avskåret fra ordinær deltakelse i det sosiale liv, feks kino, konserter, cafe-besøk osv.

Men om vi skal fortsette å kun behandle kritiske topper og ikke gjøre noe med det bakenforliggende så blir jo ikke slike pasienter friske. Eller friskere. De blir bare akkurat så bra at de ikke henger seg eller ender i psykose. Tenk hvor mye bedre livene deres ville vært om de fikk adekvat behandling og de fikk delta i samfunnet som alle andre? Og hva ville samfunnet tjent på det?
Sist endret av _abc_; 28. mars 2020 kl. 20:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Enkelt.

Skriv et brev før du går på legevakten, selvmordsbrev, om du blir avvist ber du legen gi dette til pårørende viss du dør.

I tillegg be om navn på legen, og gi beskjed at du skal sende en melding til pårørende at du ble avvist på legevakten av lege BLABLA og at du er redd for hva som skjer.

Tenker de da MÅ finne en plass til den det gjelder.
Lvl 5 Taskenspiller
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Også får det bli kommunens ansvar å få til et behandlingsopplegg i tråd med smittevernsråd mtp antibac og nødvendig fysisk avstand på 1-2 meter mellom "ansatt og insatt".

Hva med alle de som var i en situasjon der pga psykisk helse og kanskje lavt funksjonsnivå var avhengig av kommunale tjenester og oppfølging for å klare å opprettholde et minimum av livskvalitet og mental helse?

Dette er for dårlig. Og her bør noen holdes ansvarlig både på døgnbehandling og i kommunene.
Men om vi skal fortsette å kun behandle kritiske topper og ikke gjøre noe med det bakenforliggende så blir jo ikke slike pasienter friske.
Vis hele sitatet...
Nå har jeg klippet ut deler av innlegget ditt, da jeg ikke gidder å gi
gjennomtenkte svar på alt, det er tross alt lørdagskveld
Men jeg vil svare på de punktene der du refererer til kommunens ansvar,
for det er akkurat dit jeg retter min egen frustrasjon og misnøye.

I disse virustider er det både fornuftig og forståelig at det må gjøres
knallharde prioriteringer som ikke ville blitt gjort i en normal hverdag,
men i mine øyne er Trondheim kommune et stjerneeksempel på
en politisk ledelse som over tid har valgt å prioritere blant annet
idrett og kultur fremfor helsevesen, og det er dette vi nå ser konsekvensene av.

Men som artikkelen viser; frustrasjonen rettes mot de ansatte i helsevesenet,
og ikke mot den politiske ledelsen som er ansvarlige for rammeverket.
Her snakker vi dessverre om et "kulturelitistisk" Trondheim AP,
som tidligere har møtt det nasjonale ønsket om å redusere antall
institusjonsplasseringer innenfor barnevernet med å rett og slett avvikle
velfungerende institusjoner. Det er en billig løsning, og kommunen kan smykke
seg med å vise til at antall plasseringer går ned, mens kritikken rettes mot
barnevernets ansatte. Og den politiske ledelsen kan fortsette med sin
"mafialignende" opptreden uten måtte ta ansvar for sine prioriteringer.

Dette er ikke eksklusivt for barnevern, det er en stygg tendens som
gjelder helsevesenet på generell basis, med psykisk helsevern
som et meget provoserende kroneksempel.
(Merk: dette innlegget er preget av Dialogisk sin personlige misnøye,
skrevet kl 01.20 på lørdagskveld, og det er fullt mulig at jeg vil måtte
nyansere mine ordvalg i etterkant)
Sist endret av Dialogisk; 29. mars 2020 kl. 00:29.
Så var beslutningen om å gi brukerne støtte i fra kommunen i utgangspunktet feil? Kanskje trengte ikke gruppen rus&psykiatri den hjelpen kommunen har gitt dem? For om det faktisk var et reelt behov for tett oppfølging av kommunen, med bistand i hjemmet, dagsentre, terapi, samtaler med psykiatrisk sykepleiere, behandling/terapi eller gruppeterapi så ville vel alle disse tjenestene fortsatt å løpe til tross for smittevern og krise?

Om gruppen rus og psykiatri faktisk trenger de kommunale tilbudene for å ikke få en forverret livssituasjon, få tilbakefall eller havne i situasjoner der utfallet kan bli kritisk, ja da ville vel vaktmester satt opp desinfeksjons-stasjoner i gang før og etter evt. heis og trapp, skillevegger i plexiglass på møterom/samtalerom slik at nødvendig avstand mellom pasient og terapeut ble opprettholdt og et plastskjold ville hindret dråpesmitte. Da ville alle kommuner i landet gjort ALLE nødvendige tiltak for å ivareta sine brukere av kommunale tjenester samtidig som de sørget for minimal risiko for smittespredning til beskyttelse for både helsepersonell og pasient. For all stopp i slike kritiske tjenester ville jo skapt uhåndterbare situasjoner for brukermassen og også kunne ført til tilbakefall til rus, selvmord eller tunge psykoser etc.

Om en drar dette som nå skjer litt langt, og ser på hva resultatet av det kommunene har valgt å gjøre så ser jeg for meg en av disse utfallene i tiden fremover.

A) Pasienten er så syk og med nedsatt funksjonsevne at ytterligere tiltak og bistand ytes for å bedre livskvalitet og løfte pasienten slik at bedre funksjonsevne og økt stabilitet oppnåes over tid. Det vil også redusere risikoen for stadige innleggelser og mental tilbakegang/forverring. Det fattes vedtak om bistand i hjemmet, gies tilbud om terapi og tilbud om mestringsgrupper, eller annen gruppeterapi. Altså omtrent slik vi har hatt det til nå.

Men det kan jo hende kommunene evaluerer tilbudene basert på hva de ser på brukerdata frem til etter corona.

b) Fra Corona-tiden har vi sett at de fleste innenfor psykiatrien i kommunene har klart seg, noen har falt fra i selvmord og noen har fått en klar forverring av symptomer og nedsatt funksjonsnivå eller mildere psykosesymptomer. Men kommunen føler disse tilfellene likevel er innenfor da de kun utgjør xx % pasientmassen. Alt i alt så ser kommunen nå at frafallet av brukere var stort men likevel akseptabelt og vi velger derfor fremover å kutte alle tidligere tilbud innen rus og psykiatri, da alt kan løses vi telefon og det gir maksimal uttelling for de ansatte som ikke trenger booke møterom, eller sløse bort arbeidstiden sin med pasientkontakt eller 1 til 1 terapi.

Etter kun kort tid i den nye hverdagen post corona, så gjøres ytterlige grep for å styrke økonomien i kommune-norge.

c) Som et ledd i kommunens spareplan vil det ikke lengre gies kommunale tjenester slik vi gjorde før corona da det blir for kostandskrevende. Det blir 1 telefonsamtale per uke på max 30 minutter til hver bruker. At tallet på selvmord i denne gruppen har økt, gjør at flaskehalsen som tidligere var ventelister for våre tjenester nå er helt forsvunnet. Pasienter som skrives ut fra døgnbehandling kan nå få sin behandlingsplan vedtatt og igangsatt straks etter utskrivelse og for å spare ressurser så blir denne planen unison for alle brukerne og vi utarbeider en tjeneste som sender denne planen som en link i en sms/mms til brukerne. Og for å spare penger så utarbeides det script slik at kommunen kan outsource dette til callsentre. Stillingene som tidligere var innen psykiatri og rus avvikles og ansatte får andre arbeidsoppgaver eller forsvinner ved naturlig avgang. Siste punkt er informasjon om økt økonomisk kompensasjon til avd.ledere, seksjonssjefer, og kommunalt lønnet ledelse, som det nå er rom for etter kraftige kutt i rus og psykiatri....
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Lyst å bli innlagt?
Heng deg/ skjær eller slå deg sjøl/ kutt håndleddspulsårene dine rett utenfor psykiatriske
Ja, du må kanskje på akutten først (sy igjen håndledda),
MEN du blir nok lagt inn til observasjon etterpå...
Vis hele sitatet...
Problemet da er at de vil jo oppfatte dette kun som et forsøk på å få oppmerksomhet, og ikke som et reelt selvmordsforsøk eller at man virkelig vil dø. Og man vil dermed bli utskrevet dagen etter, om man i det hele tatt blir innlagt.


Hvordan kan man fake psykose?
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av tommen82 Vis innlegg
Enkelt.

Skriv et brev før du går på legevakten, selvmordsbrev, om du blir avvist ber du legen gi dette til pårørende viss du dør.

I tillegg be om navn på legen, og gi beskjed at du skal sende en melding til pårørende at du ble avvist på legevakten av lege BLABLA og at du er redd for hva som skjer.

Tenker de da MÅ finne en plass til den det gjelder.
Vis hele sitatet...
Legevakten i byen her er kjent med vennen min fra tidligere og har innlagt han et par ganger (ikke mange) før, men nå har mest sannsynlig legevakten skrevet ned i systemet sitt at vennen min IKKE skal bli innlagt uansett hvor psykisk dårlig vennen min er. Så jeg tror dessverre de bare hadde ledd av et selvmordsbrev og ikke brydd seg.

Noen som vet hvordan det ville blitt å dratt til legevakt i annet fylke og bedt om innleggelse (annet fylke med annet jounrlasystem)?
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Legevakten i byen her er kjent med vennen min fra tidligere og har innlagt han et par ganger (ikke mange) før, men nå har mest sannsynlig legevakten skrevet ned i systemet sitt at vennen min IKKE skal bli innlagt uansett hvor psykisk dårlig vennen min er. Så jeg tror dessverre de bare hadde ledd av et selvmordsbrev og ikke brydd seg.

Noen som vet hvordan det ville blitt å dratt til legevakt i annet fylke og bedt om innleggelse (annet fylke med annet jounrlasystem)?
Vis hele sitatet...
Men har dere prøvd som jeg foreslo at pårørende melder bekymring? Har dere rundt ham en vaktordning eller noe nå, hvis han er akutt suicidal?
Sist endret av *pi; 29. mars 2020 kl. 14:31.
Anonym bruker
"Vanskelig Rødspette"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
Men har dere prøvd som jeg foreslo at pårørende melder bekymring?
Vis hele sitatet...
Ja, pårørerende var med til legevakten en gang (med samme utfall, dvs sendt hjem med beskjed om at man kan ringe ambulant akutteam på tlf i 2uker). Men vennen min ønsker helst ikke å blande inn pårørende.