Jeg er elendig med nye folk. Blir ekstremt utrygg ig blir konstant på vakt 24/7. kommer ikke til å få sove, og kommer generelt sett til å føle meg jævlig utrygg konstant. Blir alltid sånn når jeg er borte fra de jeg er trygge på..

Vil jo ha hjelp men vet ikke im jeg klarer å være innlagt en hel uke helt alene uten en eneste sjel jeg kjenner..

For noe tull. Det går helt fint å legges inn.trenger ikke være redd for å legge skurken på hylla eller søke etter unnskyldning for å ikke gjøre det.

Du klarer deg helt fint uten.

Hilsen meg

Man trenger ikke ruse livet av seg for hver minste eller største motgang man kommer over..det virker til å være en kjensgjerning over hele forbanna samfunnet, alltid letteste veien ut. Nei, livet er ikke en dans på roser. Hopp uti det, og ha det like jævlig som alle oss andre. Main character syndromet

Det er mange veier til Rom. Men det er jo det her legen din anbefaler så det er kanskje den beste? Den korteste hvertfall.

Ved å motivere til å legges inn for å slutte med hasj? Hold deg til Linux din gamle grinebiter.

Jo du kan gjøre det selv men det har du jo selv sagt at du ikke klarer. Ta i mot hjelp fra som de enda ønsker å hjelpe deg.

Tjæsj. Tror både du og jeg er enige om trådstarter sitt beste angrepsmetode her? Hvis.man ikke klarer det selv må eller bør man ta i mot hjelp, fra det offentlige for å i det minste få kontroll på hva enn som forårsaker destruktiv oppførsel?

Hvis ikke er det vel andre enn meg som bør revurdere hva jeg holder på med i det daglige.

Det henger kanskje ikke helt sammen men den karakteriseringen som jeg ga til deg personlig, som enabler, og det kan jeg gjerne ta tilbake. Det jeg mener er at folk som selvrapportert ikke klarer å slutte med whatever "narkotika" (rusmidler) hva enn de måtte være, alkohol, nikotin, weed, speed, heroin og så videre, bør i første omgang ta i mot den skrale offentlige hjelpen som det er å tilby i dette ganske landet. Da presiserer jeg litt at dersom man selv ikke klarer å avstå fra avhengighet. Det er noe trådstarter innleder med. Det er så utrolig mange som forteller at de lar være å søke hjelp på grunn av et visst stigma, mye av det stigmaet mener jeg at ofte ligger i hodet på den som har problemet. Sjelden har jeg sett noen som egentlig har blitt stigmatisert mer fordi de har fått help. Heller ikke de som helt overraskende har trengt dette. Heller det motsatte i grunn. Hasjavhengighet og depresjoner i to år er lite, tatt i betraktning. Men klarer man ikke selv håndtere det så er det beste å ta i mot den hjelp som kan tilbys. Fair nuff, og i mer lydende ordelag?

Og selvfølgelig, har du nytt rusen i to år og føler du har forstått både deg selv og andre bedre enn andre har forstått seg selv og deg så er det helt naturlig at du føler deg utilfreds med andre personer rundt det. Eller har forstått verden i sin komplese enhet. Sier ikke at ikke er folk som har genuine redsler for andre mennesker, men som oftest er det vitterlig sine egne oppfattninger av verden og personer som man blir konfrontert med. I behandlingen kan det starte med en tur i skogen med er par stykker mennesker og man trenger å få i gang et lite bål for å få i gang en stygg kaffe. Det er et steg på veien, til normalisering uten rus.

De fleste jeg har kommet over og som har slitt med å være i lag med andre, meg selv inkludert har hatt en eller annen grad av "main character syndrome". Vi må rett og slett forstå litt at verden sentrerer ikke rundt oss selv, våre følelser, våre inntrykk og våre ensidige spor av tanker om verden. Må være litt åpen. Da blir det faktisk bedre, enn hvor mye "matrix" det eksternt måtte føles å være en del av.

This, er akkurat slik jeg føler det. Er rett og slett livredd for hvordan psyken min blir når jeg er uten hasj. Vet jeg ikke er fysisk avhengig, men jeg er definitivt psykisk avhengig.
Hasjen hjelper meg med å ta «Edgen» av, siden jeg har en tendens til å bli aggressiv og veldig oppkjørt. Sist jeg ble aggressiv ble jeg redd for min og andres trygghet rett og slett. Jeg sliter aller mest med å få slappa av, og det er derfor jeg røyker. Jeg er konstant på høygir og føles ut som hodet mitt nekter å roe seg. Konstant tankekjør dag inn og dag ut, må gå på sovemedisiner fordi jeg ikke klarer å slappe av hodet, er så urolig at om jeg ikke røyker eller får sovemedisiner, så føles det ut som jeg har tatt et gram koffein.

Og innemellom at jeg er oå høygir og hyper x1000, blir jeg plutselig helt tom. Kjennes ut som at all glede og livsgnist bare hopper ut av kroppen. Kan ta ukesvis før jeg kjenner noe form for glede igjen.

Har dått meg jobb, som er positivt. Er kun deltid, men får så jævla dårlig samvittighet de dagene jeg ikke klarer å jobbe fordi jeg er for syk, er livredd for å få sparken. Har ikke fortalt sjefen om hvordan helsa mi er enda, og er enda reddere for at han sparker meg npr jeg forteller han det.

Han planlegger å ta det på nyttårsaften.

Jeg tenker at hvis man er deprimert, nedstemt eller sliter med å håndtere følelser, så er steg 1 alltid å kutte rus. Uansett. I lengden tror jeg det er best.

Og har man kjørt livet sitt i dass med vilje, så er det en mye tyngre jobb å reise seg opp i fra søla.

Jeg stemmer også for at du hører på psykologen i første omgang. I værste fall så fungerer vel ikke oppholdet, men da har du iallefall prøvd det.

De kan tilby deg mye annet enn innleggelse, men de kommer ikke til å gjøre det.
Vil ikke anbefale deg å fortelle flere at du bruker cannabis eller andre ulovlige rusmidler. Det vil du angre på senere i livet når du f.eks. Trenger opioder for smerter eller angstdempende. Til og med sovemedisiner som Imovane.
Jeg er heldig med min nåværende lege, men hun pensjonerer seg snart.

Du blir stemplet som rusmisbruker og da er det ikke mange som vil gi deg slikt.

Vet ikke legen din om bruken så spør om å få prøve Neurontin eller Lyrica. Bruk det i en kort overgangsfase når du slutter med Cannabis. Eller skaff deg ulovlig på darknet. Lettere å få Lyrica enn benzoer.
Men ikke spørr spesifikt etter bare Lyrica, da blir de mistenkelige.
Høres ut som du bør bytte psykolog når det eneste de tenker på når du vil slutte med cannabis er å legge deg inn. Det er ikke særlig vanskelig å slutte med. Og iallefall ikke noe man trenger å bli innlagt med selv om man hadde brukt det hver eneste dag i flere år. Men litt medisinsk hjelp trenger man, men da må legen inn på banen.

Men ikke si at det er for rusmisbruk.

Du kan også spørre legen din om å få prøve antidepressiva. Personlig anbefaler jeg Venlafaxine. Også Seroxat og Zoloft. Er tilfeldig hva som virker best for hver person.

Det du skriver om spesielt å være innlagt blant fremmede er noe jeg kjenner meg igjen i. Mulig du har Aspergers Syndrom eller Autismespekterlidelse?

Mest nyttige er nok sovemedisiner som Seroquel og/eller Imovane.