Hallo,

Tidlig idag opplevde jeg min første søvnparalyse. Jeg kunne ikke bevege meg, hørte lyder/fremmende stemmer og hallusinerte. Følte meg delirisk. Endte opp med at jeg svimte av og sov 2-3 timer sammenhengende med intense drømmer.

Jeg har i noen uker nå hatt et sidemisbruk med alkohol. Har opparbeidet meg såpass toleranse at jeg kan drikke en hel flaske brennevin i løpet av noen få timer uten å bli verken full eller fyllesyk. Jeg går på en god del medisiner i tillegg (OxyContin, Valium, Apodorm, Lyrica), men har ikke brukt noe illegalt de siste 2 ukene.

Jeg drakk min siste flaske igår kveld. Jeg sov veldig dårlig, og plutselig slo denne søvnparalysen inn rundt kl. 06:00 idag morges.

Kan denne søvnparalysen skylles at jeg brått sluttet å drikke? Har alltid spart litt av flasken til dagen derpå, for å så drikke opp, dra på polet og kjøpe meg en ny flaske (kalles vel "bingedrinking" eller noe sånt på engelsk?), men ikke idag. Orker ikke alkohol lengre. Vil bare holde meg til medisinen min.

På en annen side, så var denne opplevelsen litt spennende også. Men hvis det skylles mitt misbruk av alkohol, så er jeg ikke særlig interessert i å oppleve slikt flere ganger.

Så, har denne opplevelsen og alkoholforbruket en sammenheng? Jeg føler meg helt frisk nå (mulig det er medisinene mine som skjuler eventuelle hangover/abstinenser).

Hei!

Jeg har hatt søvnparalyse sporadisk i snart 15 år. I noen perioder skjer det flere ganger for dagen (når jeg våkner), og noen perioder skjer det ikke på flere måneder. Er heldigvis inne i en god periode nå, og har ikke hatt det på fire måneder.

Jeg vet godt hvilken følelse dette gir deg, terroren og tankene du får i etterkant av dette. Vet ikke hvor god du er til å mestre det, eller i hvilken grad du opplever det - men prøv å tenk at det er forbigående og at det kun er hjernen din som spiller deg et puss.

Jeg kan si som så at min erfaring er at det hele baserer seg på stress. I perioder med mye stress får jeg det ofte, og i perioder uten stress er det totalt fraværende. Selv sluttet jeg med nåla for i overkant fire måneder siden, og i rundt to uker opplevde jeg mye søvnparalyse. Men nå som livet mitt har stabilisert seg og jeg har det bra mentalt er det ikke lenger ekkelt å legge seg for å sove.

Jeg regner med du opplever noenlunde det samme nå, spesielt siden alkohol gjerne gjør at du sover tyngre. Bare hold ut, og vit at det går over. Det kan ofte hjelpe med lyd på når du legger deg, f.eks en podcast eller "white noise". Du finner white noise her: http://relax.withwhitenoise.com/0/Brown-Noise?hl=no .

For dere andre som ikke vet hva søvnparalyse er, ta en titt på dokumentaren "The Nightmare" som ligger på Netflix, eller søk på youtube etter "sleep paralysis".

For the record tror jeg på ingen måte det er noe overnaturlig med dette fenomenet, men at det er en "feilkobling" i hjernen.

Jeg har hatt dette to ganger, begge gangene etter mange dagers overforbruk av alkohol. Om du søker på delerium tremens ser du at dette er ganske vanlig i forhold til DT. Nå skal det riktig nok svært mye til for å få full blown DT. Det er forøvrig ganske farlig også. Men jeg hadde nok det som kan kaldes for mild DT. Også der er symptomene blant mange andre, søvnparalyse.

Jeg har hatt 8 søvnparalyser iløpet av livet, 6 av dem har vært etter en hard festperiode når det har vært slutt på alkohol. Første gangen hadde jeg vært i danmark og drukket som en svamp på danskebåten på vei hjem, når jeg la meg ned for å sove våknet jeg av at det hørtes ut som noen stod å pissa på plattingen utenfor soverommet, tenkte bare hva faen? så merket jeg at noen krøp inn vinduet og la seg oppå meg, helt merkelig kunne føle tyngden og at jeg ble trykket ned i sengen, tenkte at nå har en eller annen sjuking lagt seg oppå meg og jeg må rope etter hjelp, når jeg prøvde å rope kom ikke en lyd.

Fikk helt noia siden dengangen visste jeg ikke hva søvnparalyse hva, kunne ikke røre meg, men når jeg åpnet øynene så jeg bare rett inn i et blekt ansikt uten øyne bare cm fra trynet mitt, kunne kjenne pusten dens, klarte å få frem et lite klynk som faktisk vekket meg og skapningen bare ble borte rett foran øynene mine.

Tror alkohol øker sjangsene for en paralyse, og ikke minst intense og livaktige mareritt

Har hatt søvnparalyse en del ganger, og i 95% av tilfellene er alkohol involvert. Jeg kan omtrent fremprovosere en søvnparalyse ved å drikke meg ekstremt full dagen før, for så å røyke hinsides mye bønne dagen etterpå. Da er søvnparalyse så å si garantert.

Både alkohol og cannabis gir dårligere REM-søvn. Så lite og dårlig søvn er hovedfaktoren.

Første gang jeg opplevde SP var i en periode med lite søvn. Jeg drømte at jeg møtte en tidligere kamerat på bar, og plutselig ble han veldig aggressiv og stakk meg i nakken med en sprøyte, jeg våknet da helt lam i kroppen og uten mulighet for å rope, det kom bare svake klynk. Jeg innbilte meg der og da at noen hadde brutt seg inn på soverommet mitt (i en bygd med 400 innbyggere) for å bedøve meg. Dette var jo ekstremt skremmende så jeg kviet meg for å sove igjen.

Nå er søvnparalyse mer irriterende en det er skremmende, og jeg kan merke når jeg holder på å gå inn i en.

Noen triks jeg har lært meg for å komme raskere ut av SP er å bruke all tanke, kraft og makt på å prøve å "hoppe" seg ut. Har også lest at å holde pusten hjelper. Men man kan også lære seg å snu om en SP til en lucid dream. Da får man helt sykt realistiske drømmer som man kan styre selv. Det er nesten verdt å havne i SP for å kunne gjøre dette.

Om man våkner fra en SP og prøver å sove igjen med en gang er sannsynligheten stor for at man havner i det igjen. Det jeg pleier å gjøre er å vente så lenge som mulig til jeg sovner igjen uten å prøve på det.

Jeg har heldigvis aldri sett skumle demoner eller kjerringer, fordi jeg alltid tvinger meg selv til å holde øynene lukket. Men har har "opplevd" at hele rommet har vært fylt med "onde krefter", det er ikke noe jeg så, men det var en følelse av det. Har også "opplevd" å bli kastet rundt i rommet av usynlige krefter.

Tross ubehaget er det faktisk en "artig" og interessant opplevelse. Hva denne hjernen greier å dikte opp. Ordet "mareritt" kommer jo nettopp fra dette fenomenet. Maren (vette i norrøn mytologi) som kommer mens folk sover og sitter på brystet og rir en mens man skal sove.

Jeg har vært "plaget" av søvnparalyse i 20 år. Det var værst i pubertet og i de første årene etter dette.
I disse årene så kunne paralysen føre til mareritt/hallusinasjoner (sjeldent i mitt tilfelle). Etter hvert lærte jeg meg å mestre det, og det var bare plagsomt, ikke skummelt. Jeg kan kontrollere det, fremprovosere det sterkere osv nå. Velge hvor lenge jeg vil "stå i det".

Det å prøve å rope på noen når man er i en paralyse er håpløst.

Det som fysisk skjer fysisk når mennesker sover er at hjernen "lammer" kroppen så vi ligger rolig mens vi sover. Hvis ikke den gjorde dette ville kroppen reagert som i drømmene våre. Løping, slåing osv f.eks. Det ville vært litt upraktisk for oss mennesker.

Ved en søvnparalyse så får kroppen denne beskjeden av hjernen FØR vi har sovnet. Eller hjernen våkner UTEN at den har gitt beskjed til kroppen om å våkne. I denne tilstanden vil da alle forsøk på å røre seg oppleves som vi blir holdt fast. Jo hardere vi prøver, jo mer motstand kjennes.

Jeg har fortalt samboeren min om dette, og hun skjønner ingenting. Jeg bestemte meg for at får jeg dette mens hun ligger ved siden av, skal jeg prøve å kontakte henne. Dette skjedde etter en stund. Hun lå og leste på en bok i sengen, mens jeg havnet i paralyse ved siden av. Jeg "ropte" alt jeg maktet fler ganger mens jeg var i paralysen. Så slappet jeg av for å våkne. Jeg spurte henne så om hun ikke hørte noe? Eneste hun hørte var litt gurgling.

Tips til de som opplever dette, prøv å slapp av i alle muskler når du får det. Ikke gjør noe som helst. Så våkner du helt.

Hvis jeg har en periode hvor jeg drikker mye alkohol, om det så bare er i helgene (som det oftest er), så kan jeg slite med søvnen. Det er nok ikke tilfeldig. Problemer med å sovne og konstant sliten om hverdagen. Nå går ikke jeg på noen medisiner, og hvis jeg hadde gjort det, så hadde jeg holdt meg langt unna alkohol. Så min antagelse blir at det kanskje er det du bør prøve å gjøre noe med.