Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  25 2811
Hei
Jeg har vært sammen med en gutt siden februar, han fikk beskjed om å flytte fra jobbleiligheten sin og da ble det naturlig at han flyttet inn hos meg.
Jeg eier en leilighet og lurer på om hvor mye han skal betale i mnd. Jeg har fast fulltidsjobb å tjener greit, mens han er lærling å tjener ikke så mye.

Sånn som det er nå betaler han 2000kr i mnd. Det er ca halvparten av utgifter jeg har bortsett fra lånet.

Men er det for lite? Jeg betaler jo 3000 kr i mnd på renter fra banken på det lånet jeg har. Jeg vil ikke tjene penger på å ha han boende hos meg, men vil jo at det skal være fair.

Hva skal jeg gjøre? Noen andre her som har hatt det samme problemet?
Detta er noe dere må finne ut av! Kommunikasjon mellom dere er viktig. Jobb med den!
Del alle utgifter i to. Hvis du betaler avdrag på lånet ditt skriver dere en kontrakt der alle pengene han betaler inn (med hensyn til renta også selvsagt) går inn i en sum slik at hvis han eventuelt kjøper seg inn i leiligheta, trekker dere fra denne summen på beløpet. På det viset betaler han ikke ned på lånet ditt uten å få noe tilbake. Hvis det blir slutt før den tid blir det som om han har leid fra deg, som han likevel ville gjort hos noen andre.

Hvis du ikke betaler avdrag deler dere bare alle boskostnadene likt, dette inkluderer renter på lånet, strøm, internett, kommunale avgifter og generelt vedlikehold. Ellers bør dere ha en avtale for inventar også, men det må dere finne ut av selv.
Sist endret av Nether; 28. august 2018 kl. 00:16.
Nether, det er sånn jeg vil ha det. Men blir det feil av meg å snakke med han om det med tanke på at jeg tjener 80% mer enn han? Jeg liker virkelig fyren og vil ikke at det blir noe krangel ut av det.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Betale leie til partneren sin for å bo sammen? Det høres snodig ut synes jeg. Med mindre det er en belastning man egentlig ikke ønsker seg, eller man mister en inntektskilde fordi man ellers ville leid ut til noen andre, så klinger det dårlig å be om penger fra partneren sin som i praksis da blir ren inntekt. Å bo sammen er vel noe man gjør fordi man vil være sammen? Da er det ikke rimelig at den ene skal tjene penger på det. Ihvertfall ikke utifra min oppfatning av hva et partnerskap bør være.

Slik jeg ser det må du betale lånet selv, så kan dere dele på renten og felleskostnader. Alternativt kan du også ta rentene selv, og så kan dere bli enige om at han til gjengjeld stepper opp litt på innkjøp av dagligvarer eller tar seg av noen andre faste utgifter, slik som strøm og Internett.
Sist endret av mentalmelt; 28. august 2018 kl. 00:42.
Sitat av Sherminator! Vis innlegg
Nether, det er sånn jeg vil ha det. Men blir det feil av meg å snakke med han om det med tanke på at jeg tjener 80% mer enn han? Jeg liker virkelig fyren og vil ikke at det blir noe krangel ut av det.
Vis hele sitatet...
2000 er jo absolutt ingenting. Selv med lærlinglønn er det utrolig lite. 3000 for renter tilsvarer 1500,- per pers. Strøm, internett og kommunale avgifter er kanskje 1500 i måneden, så 3000,- for han totalt er ennå helt utrolig rimelig. Sett opp regnestykket, vis ham, prat om det, så kommer dere fram til en løsning. Da får du også vite litt om verdiene hans.

Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Betale leie til partneren sin for å bo sammen? Det høres snodig ut synes jeg. Med mindre det er en belastning man egentlig ikke ønsker seg, eller man mister en inntektskilde fordi man ellers ville leid ut til noen andre, så klinger det dårlig å be om penger fra partneren sin som i praksis da blir ren inntekt. Å bo sammen er vel noe man gjør fordi man vil være sammen? Da er det ikke rimelig at den ene skal tjene penger på det. Ihvertfall ikke utifra min oppfatning av hva et partnerskap bør være.

Slik jeg ser det må du betale lånet selv, så kan dere dele på renten og felleskostnader. Alternativt kan du også ta rentene selv, og så kan dere bli enige om at han til gjengjeld stepper opp litt på innkjøp av dagligvarer eller tar seg av noen andre faste utgifter, slik som strøm og Internett.
Vis hele sitatet...
Jeg er forsåvidt enig i dette. Jeg gikk ut fra min egen situasjon der jeg trengte leieinntektene for å få ting til å gå rundt.

Sett opp regnestykket og prat med ham er likevel fornuftig.
Sist endret av Nether; 28. august 2018 kl. 00:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Altså, hallo mentalmelt.... Om personen som blir samboeren din ikke flytter inn hos deg så blir han/hun å leie seg leilighet i lånemarkedet.... Å ha betalt en liten sum sier seg selv.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Sitat av Poppee Vis innlegg
Altså, hallo mentalmelt.... Om personen som blir samboeren din ikke flytter inn hos deg så blir han/hun å leie seg leilighet i lånemarkedet.... Å ha betalt en liten sum sier seg selv.
Vis hele sitatet...
Hva som hadde skjedd om de ikke bodde sammen er ganske likegyldig i mine øyne. Det handler ikke om det. Det handler om at man som partnere deler på det overskuddet man har. Det er en selvfølge at man også deler på felles utgifter, men ikke at man skal ha ren inntekt på hverandre. Det er generøsitet som bør være fokus, ikke hva hvis. Pengene som går til lånet går jo rett i hennes egen lomme gjennom eierskap i leiligheten. Hvis jeg har en hytte ved vannet, så tar jeg ikke leie av dama for at hun skal få være med, og begrunner det med at hun måtte uansett ha betalt leie for en hytte om ikke jeg hadde eid en. Det er samme greia, i et litt klarere lys.

Hvis en dame hadde bedt meg om å betale på lånet hennes, et lån hun var i stand til å betjene selv, så hadde jeg seriøst begynt å lure på hva jeg hadde rotet meg bort i. Om man er gift, kanskje har barn eller planlegger et liv sammen, så er det en annen sak. Da man kan begynne å se på alle utgifter som felles.
Sist endret av mentalmelt; 28. august 2018 kl. 01:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg ville betalt avdragene selv. Renter, fellesutgifter, kommunale avgifter, strøm, tv/bredbånd, boforsikringer, mat, etc..halvparten hver.
the lone deranger
mentalmelt's Avatar
Administrator
Det er forøvrig en interessant problemstilling, som får fram forskjeller mellom folk og sier litt om hvordan de ser på et partnerskap. Det kan selvsagt også løses på andre måter enn det jeg mener, gitt at begge parter deler et annet syn.
Ja vi alle er nok forskjellige på hvordan man ser på ting. Jeg ser det slik at man må uansett betale leie en annen plass om man ikke velger å bo med partneren sin, og at det er rett og rimelig å betale noe for seg. Selvfølgelig ikke vanlig leiepris i det markedet man er i, men en viss sum. Alternativet er jo å leie egen leilighet og betale dyrere.
I tillegg har man jo mulighet til å spare opp sin egen egenkapital ved å betale noe mindre til samboeren sin.
Må si meg enig med mentalmelt her, men som nevnt vil det være like mange forskjellige svar som det finnes par omtrent.

Er ikke enig i at kjæresten skal betale "en sum" for å få bo med sin utkårede. Selvfølgelig skal man dele på alle utgifter som strøm, mat, vann, internett++

Hvilke ekstra utgifter vil TS få ved å ha kjæresten der? Bortsett fra de nevnte utgiftene? Ingen.

Jeg ser på det som positivt å ha samboer (gitt at det er det man vil). I tillegg vil man ha noen å støtte seg på om økonomien skulle skjære seg fullstendig en dag. Da er man to om det (eller iallefall en og en halv siden han er lærling).

Nå vet ikke vi hvor seriøst dette er, men måten jeg og frøkna løste det på da vi flytta sammen, var å sette alle inntektene våre på en og samme konto. Jeg har kontroll på økonomien, og det som står på felles konto, er felles penger. Enkelt og greit. Alt av utgifter gikk fra den kontoen, være seg regninger, klær, eller gå-på-byen-penger.

Jeg ser jo at dette ikke funker om man har veldig forskjellig inntekt, eller er veldig eiesyk med pengene man tjener, men det funker bra for oss.

Snakk med fyren, hør hva han mener? Om han er relativt oppegående, vil jeg tro han er interessert i å bidra med det han kan
Sitat av mentalmelt Vis innlegg
Betale leie til partneren sin for å bo sammen? Det høres snodig ut synes jeg. Med mindre det er en belastning man egentlig ikke ønsker seg, eller man mister en inntektskilde fordi man ellers ville leid ut til noen andre, så klinger det dårlig å be om penger fra partneren sin som i praksis da blir ren inntekt. Å bo sammen er vel noe man gjør fordi man vil være sammen? Da er det ikke rimelig at den ene skal tjene penger på det. Ihvertfall ikke utifra min oppfatning av hva et partnerskap bør være.

Slik jeg ser det må du betale lånet selv, så kan dere dele på renten og felleskostnader. Alternativt kan du også ta rentene selv, og så kan dere bli enige om at han til gjengjeld stepper opp litt på innkjøp av dagligvarer eller tar seg av noen andre faste utgifter, slik som strøm og Internett.
Vis hele sitatet...
Det du skisserer er vel den klassiske måten å gjøre ting på, og også den som det var mye skriverier om tidligere. Parforhold som tok slutt der den ene parten satt igjen med ingenting, mens partneren hadde nær gjeldfri bolig. Der "innflytter" har betalt feks mat og slikt som ved et brudd ikke kan omsettes i realiserbare verdier. For meg høres det ut som en dårlig plan.

Det må da være helt ryddig å ta en prat om dette med økonomi? Selv om man er glad i en person, forelsket og ser for seg et helt liv sammen så er jo realiteten at de færreste forhold varer evig. Partner vil bli byttet ut og da vil det være svært ryddig at man har en konkret og gjerne skriftlig avtale som tar for seg alle punkter rundt boutgifter, fordeling av verdistigning etc.

Selv om en eier bolig og tar inn samboer, er det da rett at innflytter skal bo gratis? Det skurrer fullstendig for meg. Alternativet er jo at de bor hver for seg og da vil de jo ha høyere boutgifter enn de får om de bor sammen.

Ts det er helt ok å snakke økonomi, fremtid og å nedtegne ryddige avtaler. Om forholdet ikke tåler det så er kanskje ikke du i det rette forholdet. Om du lar dette skure å gå, risikerer du jo å på sikt å føle deg som en sugerdaddy og du blir kanskje sur og lei for du føler at du drar hele lasset.
Så lenge ikke forholdet er noe en ser på som noe som kommer til å vare livet ut så ville jeg i starten kun delt alle felles utgifter (dvs kom avgift, internett, mat, strøm osv) men ikke blandet inn betaling av noe av det som hadde med boligen å gjøre. (og skrive en kontrakt om at ikke personen har noe eierskap til boligen)

Synes det gjør det enklere senere om en evnt skulle gå i en bruddsituasjon. Om personen begynner å betale på lån, renter osv så må en i hvertfall ha en skikkelig avtale på at personen kjøper seg inn i boligen med x%.

Ja det blir rimelig for h*n å bo slik men det blir også rimeligere for deg som har boligen, om ikke så mye og en slipper noen fordelingsbrøk senere om det skulle vise seg at dere ikke funker sammen for alltid.
I mitt tilfelle så kjøpte jeg hus og hun flytta inn ilag med meg, da betalte hun halve huslånet. Så skrev vi kontrakt på at om det gikk skeis, så skulle hun få tilbake 50% av innbetalte penger. Men i dette tilfelle når han er lærling hadde jeg tatt hensyn til dette, alt etter hvor mye han faktisk tjener. Men jeg hadde ikke latt noen som tjener penger selv bo gratis hos meg over lengre tid.
Jeg ville gjort det slik:

Lånet betaler du selv, dette er noe du tjener på i lengden.

50% av fellesutgifter og alle andre løpende kostnader som strøm, oppvarming, varmtvann, internett osv. Så legger du på 500,- i måneden for slitasje på møbler og leilighet.

Det kan føles litt rart at han skal bo "gratis" og det kan jeg være enige i. Dere kan snakke om han skal betale et tillegg på 1000,- elns som "leie" da du faktisk gir fra deg gleden av å bo alene.

Hadde jeg blitt bedt om å betale ned på andres lån/renter skulle jeg virkelig krevd å få være med på verdistigningen på leiligheten også.
Sist endret av SkyMarshal; 28. august 2018 kl. 10:42.
Dere kan snakke om han skal betale et tillegg på 1000,- elns som "leie" da du faktisk gir fra deg gleden av å bo alene.
Vis hele sitatet...
Hvis jeg hadde flyttet inn med noen og de hadde spurt om jeg kunne betale 1000 kroner i mnden fordi jeg tar fra de "gleden av å bo alene", så hadde jeg flyttet ut igjen... hvis du velger å flytte sammen med noen så er det fordi det er det du foretrekker. Du kan fint be om leie, men jeg ville vært litt forsikting med den ordleggingen der.
Jeg og samboer betaler ingenting fast. Jeg betaler leie og strøm på rundt 10k, resten tar vi som det kommer. Hun tar seg som regel av all maten både innkjøp og tilberedelse, og vaske huset.

Så vi teller ingenting hvem som har brukt hvor mye... Vi er jo en og samme person når man bor sammen på sett og vis, trenger jo ikke gjøre hele greia råtten og holde regnskap på hverandre. Vi bytter på alt etter hvem som har penger der og da osv....
Sitat av Darkbull Vis innlegg
Jeg og samboer betaler ingenting fast. Jeg betaler leie og strøm på rundt 10k, resten tar vi som det kommer. Hun tar seg som regel av all maten både innkjøp og tilberedelse, og vaske huset.

Så vi teller ingenting hvem som har brukt hvor mye... Vi er jo en og samme person når man bor sammen på sett og vis, trenger jo ikke gjøre hele greia råtten og holde regnskap på hverandre. Vi bytter på alt etter hvem som har penger der og da osv....
Vis hele sitatet...

Det blir jo helt annerledes om dere er leietakere. Da er det jo ingenting å dele ved et evt. brudd. Da vil jo økonomi avgjøre om en av dere har råd til å fortsette leieforholdet alene eller om begge må finne seg nu boplass på egenhånd.

Om dere derimot var i en situasjon der feks du eide egen bolig, og hun flytter inn så bør ting formaliseres, og gjøres skikkelig. Slik at ikke samboer indirekte sponser deg med mat, fellesutgifter, kommunale avgifter etc slik at du kan betale hardere ned på lånet enn du ville klart alene. For om det ikke er noen avtale i bunn så vil jo du alene nyte godt av boligens verdistigning om det skulle bli brudd. Dama får jo da kun en kald skulder og lykkeønskninger på veien ved et brudd, mens du har tjent penger på samboerskapet. Og det ville jo vært grådig urettferdig.

Og i kjærligheten gjelder vel den gamle regla om å planlegge for det verste men å håpe på det beste?
Sist endret av random67489; 28. august 2018 kl. 13:59.
Det rettferdige her burde være å holde renter + avdrag utenfor, men å dele på andre felleskostnader. Det koster det det koster å bo og på denne måten vil du få noen tusen mindre i utgifter og samboeren vil betale mindre enn på leiemarkedet. Dermed vil dere begge ha mer penger hver måned enn dere ellers ville hatt.
Tysk dvergpornograf
Appelsinhud's Avatar
Det er vel ganske normalt å betale en form for leie hvis det er kun den ene parten som eier boligen. Størrelsen på leien avhenger selvfølgelig av partenes økonomiske situasjon, og de fleste er nok enige om at det blir feil å skulle tjene penger på partneren sin.

Dog er det ikke så urettferdig å skulle dele på rentekostnader, fellesutgifter og andre bokostnader, det er tross alt den som eier boligen som også står for risikoen. Den som betaler leie vil ikke ha noe ansvar for evt. verditap, uforutsette vedlikeholdsutgifter etc. Det er jo nettopp det å slippe ansvar og risiko som er fordelen med å leie.

Problemene oppstår ofte når man blir såpass etablerte at man begynner å pusse opp sammen, dele på vedlikeholdsutgifter etc. Før den tid bør man bli enige om en ryddig avtale for å unngå krangling, gjerne ved at den ene parten kjøper seg inn i boligen og får ta del i eventuelle verdistigninger.

TS: Jeg synes det er helt fair om du legger noe av rentekostnadene dine oppå de 2000 kronene, da lander det på 3000-3500 i måneden som fortsatt er veldig billig for å ha et sted å bo.
Deler en rentekostnader og fellesutgifter så betaler en i praksis på lånet til den som eiger huset. Så i så tilfelle ville jeg ha skrevet en kontrakt om hva en får igjen av evnt verdistigning osv av boligen.
Tysk dvergpornograf
Appelsinhud's Avatar
Sitat av rfa Vis innlegg
Deler en rentekostnader og fellesutgifter så betaler en i praksis på lånet til den som eiger huset. Så i så tilfelle ville jeg ha skrevet en kontrakt om hva en får igjen av evnt verdistigning osv av boligen.
Vis hele sitatet...
Rentekostnader og fellesutgifter er jo ikke penger som går inn i boligen. Det er rene utgifter og kan likestilles med å betale leie, bare at "leien" går til banken. Om man begynner å hjelpe til med penger som går direkte inn i boligen, som avdrag, vedlikehold etc. så blir situasjonen selvfølgelig helt annerledes.

Hvis man skal nyte godt av verdistigning ved å dele på rentekostnader, så må man også være tilsvarende solidarisk ansvarlig når markedet går nedover eller når kjøleskapet blir ødelagt. Dette blir jo helt bak mål når man ikke har formelt ansvar som eier, eller har vært med å skyte penger inn i selve boligen.

At den som eier får en gunstigere økonomi har ikke noe med saken å gjøre. Det argumentet går begge veier, ved at parten som ikke eier vil ha betydelig lavere boutgifter og dermed også vil få gunstigere økonomi. Man kan ikke få i både pose og sekk.
Felleskostnader består ofte av fellesgjeld betaling. Derfor jeg mener det er greit å holde utenom.

Selv hadde jeg ville holdt rente betaling utenfor også om det var jeg som satt med huset så en slapp noe stress rundt hvem som eier hva.

Greit å kunne fordele det lett om ting går skeis.
Lånet ditt skal du betale, med mindre han vil kjøpe deg inn i leiligheten. Fellesutgifter skal dere begge betale. Slike ser i allefall jeg på det
Det jeg syns er mest fair og som jeg selv gjør er at begge betaler lik prosentandel av inntekten sin inn på de faste utgiftene,