Fornorskningspolitikken er en skamplett i norsk historie. Jeg skal ikke gå i detaljer om historikken, men vil si at det har vært en gjengs oppfatning om at fornorskningspolitikken opphørte utover 1980 tallet. For å bedre forstå rammene rundt dette og se det i en historisk kontekst anbefales som minimum å lese hva wikipedia skriver. https://no.wikipedia.org/wiki/Fornor..._fornorskingen
Nå har akkurat en ung reindriftssame tapt kampen mot den norske stat i høyesterett. Det er ikke bare en kamp om livsgrunnlag og eierforhold til egen identitet, det er også en kamp om retten til å holde i hevd en kultur, et språk og en livsstil som har røtter flere tusen år tilbake.
Kort fortalt var det en reineier med 150 dyr i flokken som fikk beskjed om å halvere reintallet. Om en ser på andre størrelsen av andre reinflokker i nord norge så skjønner man raskt at 75 dyr, det er det ingen som kan leve av. Reinen å gjetes 365 dager i året. Men hvordan skal du kunne klare å gjete en flokk om det ikke er primærnæring men en attåtnæring?
Kan en reindriftsame som må finne annet egnet lønnsarbeid i det hele tatt klare å overholde gjeteplikten når primærarbeidsforholdet vil frata samen muligheten til å dra ut på vidda å se til sine dyr og gjete flokken?
Og mens jeg er igang. Onde tunger vil ha det til at treneringen av bygging av viltgjerder langs jernbanen i nordland er nok et utslag av fornorskningspolitikken. Og jommen skjønner jeg at det faktisk stilles spørsmål rundt dette. For det er jo ikke slik at togpåkjørsel av reinsdyr ble et problem i år. Dette har pågått i lang tid, og har eskalert denne høsten og vinteren. Er det virkelig slik at det er en villet politikk å sørge for at reindriftssamer mister næringsgrunnlaget eller blir utsatt for så store psykiske påkjenninger over lang tid at de ikke klarer å fortsette med reindrift? Ja hva andre årsaker kan det være når en så enkel sak som reingjerder langs jernbanen ikke kommer på plass men stadig utsettes?
Er det et problem for den norske stat at vi har urbefolkning, nå når det skal høstes av verdier både i nord-norske gruver, det skal drilles på havet etter olje i nord-norge og nå er samene rett og slett i veien for storsamfunnet? Er det kanskje slik at vi i norge ikke ser oss råd til å ivareta urbefolkningens rettigheter?
Hva er vel da bedre enn å i det skjulte drive med litt fornorskningspolitikk? Det har jo virket til en viss grad tidligere. Og kanskje virker det nå også?
Til reindriftssame Jovsset Ánte Sara må jeg på vegne av min nasjon beklage. For meg er det skammelig at staten forsøker å frata deg din hevdvunnede rett til å leve og eksistere som same, med de rettigheter og plikter det medfører. At staten nå slår bena under deg og forsøker med tvangsslakt å tvinge deg ut av reindriftsnæringen er i mine øyne et kaldt gufs fra en fortid jeg trodde vi var ferdige med for lenge siden.
Vil med dette ønske reindriftssame Jovsset Ánte Sara med familie lykke til med saken i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Nå har akkurat en ung reindriftssame tapt kampen mot den norske stat i høyesterett. Det er ikke bare en kamp om livsgrunnlag og eierforhold til egen identitet, det er også en kamp om retten til å holde i hevd en kultur, et språk og en livsstil som har røtter flere tusen år tilbake.
Kort fortalt var det en reineier med 150 dyr i flokken som fikk beskjed om å halvere reintallet. Om en ser på andre størrelsen av andre reinflokker i nord norge så skjønner man raskt at 75 dyr, det er det ingen som kan leve av. Reinen å gjetes 365 dager i året. Men hvordan skal du kunne klare å gjete en flokk om det ikke er primærnæring men en attåtnæring?
Kan en reindriftsame som må finne annet egnet lønnsarbeid i det hele tatt klare å overholde gjeteplikten når primærarbeidsforholdet vil frata samen muligheten til å dra ut på vidda å se til sine dyr og gjete flokken?
Og mens jeg er igang. Onde tunger vil ha det til at treneringen av bygging av viltgjerder langs jernbanen i nordland er nok et utslag av fornorskningspolitikken. Og jommen skjønner jeg at det faktisk stilles spørsmål rundt dette. For det er jo ikke slik at togpåkjørsel av reinsdyr ble et problem i år. Dette har pågått i lang tid, og har eskalert denne høsten og vinteren. Er det virkelig slik at det er en villet politikk å sørge for at reindriftssamer mister næringsgrunnlaget eller blir utsatt for så store psykiske påkjenninger over lang tid at de ikke klarer å fortsette med reindrift? Ja hva andre årsaker kan det være når en så enkel sak som reingjerder langs jernbanen ikke kommer på plass men stadig utsettes?
Er det et problem for den norske stat at vi har urbefolkning, nå når det skal høstes av verdier både i nord-norske gruver, det skal drilles på havet etter olje i nord-norge og nå er samene rett og slett i veien for storsamfunnet? Er det kanskje slik at vi i norge ikke ser oss råd til å ivareta urbefolkningens rettigheter?
Hva er vel da bedre enn å i det skjulte drive med litt fornorskningspolitikk? Det har jo virket til en viss grad tidligere. Og kanskje virker det nå også?
Til reindriftssame Jovsset Ánte Sara må jeg på vegne av min nasjon beklage. For meg er det skammelig at staten forsøker å frata deg din hevdvunnede rett til å leve og eksistere som same, med de rettigheter og plikter det medfører. At staten nå slår bena under deg og forsøker med tvangsslakt å tvinge deg ut av reindriftsnæringen er i mine øyne et kaldt gufs fra en fortid jeg trodde vi var ferdige med for lenge siden.
Vil med dette ønske reindriftssame Jovsset Ánte Sara med familie lykke til med saken i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.