Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  89 8555
Tror du har misforstått poenget litt, det er ikke feil å bruke ordet misbruker i denne sammenheng!

Hvis vi ser på den noe mer liberale ordbruken der en skiller mellom bruker og misbruker, er misbruker i sammenheng ensbetydende med noe negativt. Bruker er ikke dermed sagt ensbetydende med noe positivt, men det er heller ikke negativt. Når trådstarter etterlyser en diskusjon om det er synd på heroinmisbrukeren, så poengterer han selvfølgelig den gruppen av heroinbrukere som har falt for misbruket!

Det er mer stigmatiserende og dårlig plassert om han hadde brukt heroinbruker innledningsvis enn heroinmisbruker. Det hadde i så fall oppfylt alle kriterier for den sosialpolitiske ordbruken som signaliserer at "all bruk er misbruk". Det er selvsagt ikke nødvendig å sympatisere med en sporadisk bruker av heroin. Det motsatte er ofte nok følgende, at en heller irettesetter brukeren for hans valg, som er det samme som å spille russisk rulett med ens egen liv og helse med tanke på avhengighetsfaren som vi vet i dag ikke er så propaganda, som ved første inntrykk kan virke som det er.

Klart det er en overdrivelse at en blir hekta ved førstegangs bruk, men i lengden er det påfallende mange som merker abstinensreaksjoner, og hvis de da fortsetter, er faren stor for misbruk. Misbruk er ensbetydende med narkomani i denne sammenhengen. Derfor var det helt korrekt av trådstarter å bruke ordet misbruker, for å definitivt skille mellom bruker og misbruker i denne betydningen. Jeg synes ihvertfall ikke synd på en sporadisk bruker av heroin.

Når det kommer til sympatibrillene, er det ingen automatikk i at det skjer med begrepet narkomani. Tvert imot viser historien til at det er stigmatiserende, eller at det fantes lite eller ingenting til overs for narkomane. Men en større kraftanstrengelse fra veldedige hold og interesseorganisasjoner har nådd frem med sine opplysningskampanjer, som får den sosialpolitiske holdningen til å mørne litt og forstå at dette kan hende hvem som helst. Det er ikke påskrevet noens pass å bli født narkoman, det er tilfeldighetene som råder. Det kunne like godt vært deg eller dine barn eller nærmeste relasjoner, som den stakkaren som står på hjørnet og bommer penger for nye skudd.

Denne vissheten og empatien er det som rører ved folks sympati overfor narkomane, ikke nødvendigvis hvordan han eller hun lever, men vissheten om at dette kunne hendt deg eller ville hende noen som står en nær. Folk som mangler disse sympatibrillene er ofte de som utstøter relasjonene sine om det begredelige skulle skje - at en som står en nær faller for misbruket. Blir narkoman med andre ord - ikke en sporadisk bruker. Dermed er de ikke bare usympatiske, men de har også mistet all lojalitet overfor den narkomane relasjonen, som i tur og orden ikke er det spor bedre enn den lojaliteten en narkoman på sine verste dager misbruker overfor de som viser sympati, som regel er en i ens egen relasjon - type venn eller familie.

Det er et tveegget skarpt sverd som det er lett å skjære seg på, og bare tilfeldigheter avgjør om du kutter deg opp eller ikke. Hvis du kutter deg er det lettere å legge fra seg sympatibrillene enn hvis du ikke har kuttet deg, og med nære relasjoner skal det i gjennomsnitt ganske dype kutt til før sympatibrillene legges bort for godt. Hvor dype kutt som trengs, er derimot avhengig av personene dette rammer og hvor nært de står hverandre. Det er derimot ingen tommelfingerregel, da det viser seg at en venn kan være mer sympatisk enn familiemedlemmene, som igjen kan støte ut den narkomane. Men i gjennomsnitt er familien mer symptatisk overfor den narkomane, enn venner, som er mer sympatisk overfor den narkomane enn bekjente, som kan være mer sympatisk overfor den narkomane enn fremmede, som er mer sympatisk overfor narkomane i snitt enn politi og rettsvesen. Unntak forekommer alltid og er regelen!

Det er med andre ord fortsatt stigmatiserende holdning overfor narkomane, kanskje i mer skjulte former enn tidligere, men det finnes i dag langt mer utbredt forståelse og visshet rundt de narkomane og omstendighetene som gjorde han eller henne narkoman, og dermed ingen automatikk at sympatibrillene er på uten grunn. Grunnen til at folk oftere nå enn før har sympatibrillene på, er fordi det nærmest finnes minst en bekjent eller kjenning, i alle klasser av samfunnet, som er blitt offer for misbruket og derfor blitt indirekte grunn for at det er enklere å vise fremmede misbrukere sympati, når livet deres synliggjør et rent helvete. En forbinder disse med den ene eller flere av kjenningene, det være seg i familien eller blant venner en kjenner, som også har falt for misbrukets hender. Sporadiske brukere av et eller annet rusmiddel har ofte evnen til å vise sympati med narkomane fordi vissheten om at det kunne vært en selv er der, selvom tanken ikke streifet i øyeblikket.

Disse vet bedre enn noen andre at det kun er tilfeldigheter som avgjør hvem som blir hva...
Det er selvfølgelig synd på noen, vanskelig å avgjøre hvordan de kom seg inn i heroin-helvete.
Jeg tviler på at folk som bor ute og er konstant sultne, må prioritere stoff isteden for mat, har det noe bra..
spQ
Dyslectic Mind
spQ's Avatar
Sykofant:

Det ser for meg ut som du aldri har hatt det særlig vanskelig i ditt liv og derfor ikke klarer å se hvorfor enkelte mennesker feiler på veien.

Se for deg følgende scenario:

La oss si du hadde brukket ryggen i en ulykke og igjenom et langt opphold på sykehus, der du ble matet med opiater, ble sendt ut igjen for å fungere i samfunnet men da med et opiat preparat på resept.
Tiden går, du fungerer fint i samfunnet men medisinen fungerer ikke like bra som de gjorde for 1 år siden. Du går til legen og får forskrevet en høyere dose av et opiat preparatet som du går på. Du fungerer fremdeles bra i samfunnet, du har jobb og du gjør som alle andre "normale" mennesker gjør, foruten om at du tar medisiner for den skaden du fikk.
Så går det enda ett år, der medisinene ikke fungerer på samme måte lenger. På egenhånd begynner du å eksprimentere med å høyne dosen, der resultatet er at du vil gå tom for medisin lenge før legen egentlig hadde tenkt til å skrive ut ny medisin til deg.
Du har et møte med legen der han pluttselig påpeker at du er blitt avhengig og at han vil trappe ned på medisinen. Skaden i ryggen har du fremdeles, smertene i ryggen har du fremdeles, men fordi legene i Norge kan være vanskelig på å skrive ut opiat prep. over lenger tid.
Legen vil nå at du skal slutte på medisinen og gir deg mindre og mindre. Ettersom du er i fullt arbeid så vil det naturligvis bli vanskelig å kunne gjenomføre pga. smertene du har. Til slutt tar legen medisinene dine helt og du står på bar bakke. Du mister jobben, du mister det å kunne fungere normalt i samfunnet. Tilslutt så tar du siste drastiske steget og begynner å kjøpe medisinen din illegalt på gaten eller av bekjente. Etterhvert som dette skjer kommer du inn i et feilt miljø der det ene pluttselig fører til det andre og den dagen du ikke får fikset medisinen du har brukt i mange år, tyr du til kjøp av heroin.
Enden på visen er at du blir sittende som en heroin misbruker og muligens også tigger penger.

Er det da ene alene kun din feil for at du endte opp som heroin misbruker? Skal andre bare drite i synes synd på deg eller ha medlidenhet for deg, fordi du valgte det selv?

Poenget mitt er at det er så ufattelig mange grunner til at folk ender opp som de gjør.
Jeg kjenner desverre mange skjebner som har har endt opp som misbrukere. Mange av dem er dø den dag i dag, og endel av dem går rundt som en hver narkoman gjør.
Mange av disse menneskene var oppegåendes mennesker i utgangspunktet, men fordi det har skjedd så mye i livet deres, har det ene ført til det andre (der miljøet man er i har mye om nesten ikke alt å si) og de endte opp som de har gjort.
Jeg velger å syns synd på dem. Selv om noen av dem nærmest bad om det. Men jeg vet jo at det ikke er det er et slikt liv de ønsker å leve. De ønsker jo ikke å miste alt de har i livet av familie, venner, fritidssyssler og i det heletatt alt hva livet har å by på.
Man kan aldri vite grunnen til at folk er narkomane, og jeg vet at det er mange sjeler som har endt opp som narkoman fordi de lenge har gått på perparater (enten Benzodiazepiner eller Opiater) av forskjellige årsaker som de fikk utskrevet av legen, før legen pluttselig har satt bråstopp. Dette skjer ganske ofte og desverre ender endel av disse menneskene opp som narkomane.

Jeg mener at det er synd på dem. Det finnes mye styggedom et menneske kan oppleve, noen eksempler kan være seg fysisk og psykisk misbruk, ulykker, tragedier, omsorgsvikt osv.
Det er synd at du setter mennesker i bås. Jeg mener at vi som samfunn har en plikt til å hjelpe disse menneskene.
Og nei, da mener jeg ikke å legge en tier oppi tigge koppen dems.
Sist endret av spQ; 28. mai 2009 kl. 01:00.
Kjenner jeg blir litt provosert, eller mer oppgitt, av å lese trådstarters uvitende meninger om "dumme narkomane".

Men utrolig mye bra og interessant lesestoff i denne tråden om dette emnet. Særlig av xtapolapocetl og sist speq.
Kunne tenkt meg å se et svar fra vår lille sykofant, om noe har nådd inn?
Det er mange som bare har disse meningene fordi det er veldig vanskelig å forestille seg hvordan en heroinavhengig har det dersom man ikke ser det med egne øyne eller får det skikkelig forklart slik som mange har gjort i denne tråden.

Regner med at det rett og slett er uvitenhet som skaper disse holdningene. Akkurat det kan jeg forstå. Derfor er tråder som dette viktig uansett om trådstarter har "feil" holdninger fra begynnelsen av.

Selv om trådstarter kanskje ikke skifter mening er det mulig at andre gjør det, og det er bra!

Da kan man lære seg å sette stor pris på folk som står ute i pissregn og stiv kuling med julegryta i desember.
sykofant's Avatar
Trådstarter
Tror mange kan ha missforstått litt her.

Ser jeg en missbruker som ligger å rister for det han ikke har fått i seg sin daglige dose av heroin så har jeg en medlidenhet for smertene han har, men om han fortjener det? ja, det kan hende, da det er han sin egen feil, syns jeg synd på han som ikke har noen andre steder å bo enn på gata? jeg kunne unne han en leilighet, men det er han som har brukt livet og pengene på hero...
kommer en bort til meg på gata i oslo, så kan jeg gi han litt mynter, men likevel tenkte at han får igjen for sine dumme feil (får som fortjent)
Selvfølgelig, er det en som har kommet på kjøret etter et lengre sykehus opphold med morfin etc og ikke har klart å venne det av seg, så kan ikke den personen så mye for det.
Men den personen kan bruke viljestyrken sin til å slutte før det går enda lengre, men det er kanskje ikke alltid så lett, da har man avvenningsprogrammer.

De jeg har 0 til overs for, er de som har havnet der for det de skulle ha det gøy, få litt spenning i hverdagen som ellers var bra.

Det stemmer forøvrig det paranoy sier, her snakker vi om missbrukere som har havna der dem er pga de har missbrukt et stoff ut over det forsvarlige, som ender med daglig bruk, ofte flere ganger om dagen.
Det er stor forskjell på bruker å missbruker, isåfall i mitt hode.

Det var nok en stor feil å dra alle over en kam, men selv de som har hat det vanskelig har en viss forståelse for ting.
sykofant:

Jeg tror det heller dessverre er du som ikke har tilstrekkelig nok med livserfaring, kunnskap og innsikt til å ta for deg problemstillingen på en objektiv og bra måte. Slike holdninger tilhører ofte yngre mennesker og endrer seg som regel etterhvert som man blir eldre og/eller tilegner seg noen livserfaringer. Dette sier jeg selvfølgelig ikke for å rakke ned på deg, og det finnes voksne mennesker som også deler dine syn. Men da er det som regel igjen et resultat av mangel på visse erfaringer som setter ting i perspektiv. For saken er at ting absolutt ikke er så svart/hvitt som du framstiller det som. Flere kloke hoder har kommet med mange gode poeng i denne tråden som du absolutt burde ta til deg, så jeg føler ikke det er noe stort mer å si uten å gjenta de andre.
Jeg lurte bare på en ting..

Tror du disse narkissene vil at du skal syntes synd på dem?
Tror du de vil ha din sympati?
Sitat av nutti Vis innlegg
Jeg lurte bare på en ting..

Tror du disse narkissene vil at du skal syntes synd på dem?
Tror du de vil ha din sympati?
Vis hele sitatet...
Alle mennesker, innerst inne, setter pris på medlidenhet og kjærlighet. Vi som samfunn har et ansvar overfor våre medmennesker, inkludert narkomane. Så et slikt spørsmål er uansett irrelevant.
sykofant's Avatar
Trådstarter
Sitat av nutti Vis innlegg
Jeg lurte bare på en ting..

Tror du disse narkissene vil at du skal syntes synd på dem?
Tror du de vil ha din sympati?
Vis hele sitatet...
Det vet jeg ikke, og det bryr jeg meg lite om, like lite som det har med saken å gjøre.
Sitat av nutti Vis innlegg
Jeg lurte bare på en ting..

Tror du disse narkissene vil at du skal syntes synd på dem?
Tror du de vil ha din sympati?
Vis hele sitatet...
De vil nok ikke ha kommentarer som "Ååå, daakar deg da, havna du på nåla du da?" - Men de vil nok heller ikke høre "Æsj, narkispakk, penger til dop får du ikke av meg, du har bare deg sjøl å takke".

Et smil, et nikk, litt forståelse, litt respekt.. Anerkjennelse av at de ikke er verdt mindre enn andre fordi de har tatt noen dårlige valg... Det setter de nok pris på. Og det forutsetter at man til en viss grad klarer å mobilisere litt empati og sympati. Det er ikke ensbetydende med stigmatisering.
I dag så jeg en tynn stakkar som måtte fordele betaling av 200 kr i kassa på rema over tre kort. Det var trist. Helt åpenbart at han var høy på noe, også.
Sitat av sykofant Vis innlegg
Hører støtt og stadig folk sier at det er så synd på narkomane.
Både min mor syns det og min bestemor, samt flere andre i familien og noen venner syns det.

Er det riktig å syns synd på heroinmissbrukere?

Jeg syns ikke det, det er dem selv som har tatt valga dem har tatt, det er dem selv som kunne takket nei til det første skudde som førte dem ditt.
Alt i alt så er det dem selv som har ført dem ditt dem er, på gata med sprøyta i lomma og belte i den andre.

De har seg selv og takke
Uansett hvor store hindre de har hat i livet.

Hva er deres syn på dette? er det virkelig synd på dem? hvorfor?
Vis hele sitatet...
Sånn du tenker, så syntes jeg synd på deg jeg.

I følge deg, så er det din virkeligoppfatning som er den rette. Du virker ikke å forstå at folk kan ha andre årsaker for sine valg enn det du har.

*Visste du at veldig mange narkomane har nevrologiske sykdommer som gjør de veldig utsatt for rusmisbruk? Adhd, angst... kan du relatere deg til hvordan det er å ha en slik lidelse?
*Sykdommer som kanskje ikke har blitt plukket opp av systemet fordi de kan ha hatt foreldre som ikke var våkne. Ikke morsomt å vokse opp å føle seg utenfor.
*De kan ha lidd under traumatiske opplevelser og bedøver seg med stoff. Vet du hvordan det er å ha blitt voldtatt, misbrukt, eller noe lignende?
*De kan ha så lavt selvbilde at de ikke ser noe poeng i å ta vare på seg selv og handle fordelaktig for seg selv. Noen mennesker får aldri beskjed av foreldrene sine at de er verdt noe, og de tror heller de ikke er det da. Kan du se for deg hvordan det er? Jeg kan ikke det, og hvordan kan jeg da dømme?

Noen kneler fullstendig av litt motgang, mens andre gjør ikke det. Vi som klarer oss bør være takknemlige for at vi er utrustet på denne måten og har den ballasten som kreves, men vi må også være litt ydmyke for at ikke alle er like. Jeg tror faktisk ikke at folk er narkomane fordi de vil det. Og alle med egenverd, selvrespekt og et normalt følelsesliv stopper før det går så langt at de er helt ute å kjører. Hvor mange er det som har prøvd diverse rusmidler uten å havne helt ute da? Det er veldig mange. Hvorfor klarer noen stoppe og ikke andre? Mener du det er iqen det står på?

Som sagt, man oppfatter ting forskjellig, man føler forskjellig. Man må være åpen for at sin måte å tenke på, handle på, trekke konklusjoner på IKKE representerer en slags mal for andre. Normalitet er et veldig vidt begrep, det er ikke bare ens egen lille boble.

Jeg lurer på om du er en som også har fordommer med folk som sier de lider av feks angst eller adhd? Konkluderer du med at alle som har dette er like? Er det sånn med alle som har diabetes eller kreft også? Alle som er narkomane er som deg, og de burde sagt nei?? Blir det ikke litt for enkelt?

PS: Jeg innser at noen bare er "dumme" og har dratt ting for langt, men det tror jeg er et fåtall. Se livene de tungt narkomane lever. Det er ikke noe de tar lett på, tro meg.
Sist endret av Helga; 30. mai 2009 kl. 15:55.
Sitat av sykofant Vis innlegg
la oss si at du har driti deg ut og kjørt for hardt på med amf og nå sliter du med å komme deg ut av det, pga la oss si abstinenser/ sug .
Når du var på vei til der du har havnet nå, så du virkelig ikke hva som var i ferd med å skje?
Ennvær person har vett nok til å skjønne at etter 2 uker på amf i strekk så er det på tide å roe seg og vis du virkelig vil det, klarer du det. klarer du det ikke, men virkelig vil det fordet, så har du muligheten til å søke etter hjelp. gidder du ikke det, så ber du om å bli dratt enda lengre ned.
Og så en dag så kommer kammeraten din bort til deg med litt hero som vist nok skal gjøre livet ditt bra igjen. du vet du er på vei ned, og du vet ihvertfall hvor skadelig hero er, hvor lite som trengs før du er hekta, men likevell setter du skudde.
Det er digg, alt er digg, du setter et til...

Du har deg selv å takke, du kunne selv stoppe det og ingen er så blinde at dem ikke skjønner tegninga før nåla sitter i armen.
Vis hele sitatet...
Og alle innvandere er kriminelle også? Skal man slå alle under en kam?
La oss gjenta det sammen: "Skjære alle over én kam".
Sitat av Jammer Vis innlegg
La oss gjenta det sammen: "Skjære alle over én kam".
Vis hele sitatet...
*hyler i kor*



Men jeg var faktisk enig med hovedinnlegger her da jeg var litt yngre. Verden har blitt mer nyansert med årene....
sykofant's Avatar
Trådstarter
Hei helga!

som jeg skrev tidligere, så var det kanskje dumt av meg å dra alle under en kam her og jeg kan forstå at noen reagerer.
Du sier at det er et fåtall av de som havnet på kjøret som startet med å bare ha det litt morro? vel, sånn tror jeg faktisk ikke det er og etter hva jeg har sett selv, så er det ikke sånn.

Vis noen har hat det vanskelig og blitt missbrukt av faren sin eller lignende, generelt sett hat det jævela kjipt, så burde man egentlig klare å ha vett nok å unngå å havne på kjøre, hjelp får man på andre måter, men selvfølgelig, et fåtall av disse ofrene greier seg nok ikke med den vanlige hjelpen og tyr til rusmiddler og missbruk, men denne gruppen utgjør ikke så mye av de narkomane, etter hva jeg har sett.
Det kan godt hende at jeg har tatt feil og at de fleste narkomane har blitt knulla i ræva av faren sin, men det tror jeg ikke.
Sitat av sykofant Vis innlegg
Hei helga!

som jeg skrev tidligere, så var det kanskje dumt av meg å dra alle under en kam her og jeg kan forstå at noen reagerer.
Du sier at det er et fåtall av de som havnet på kjøret som startet med å bare ha det litt morro? vel, sånn tror jeg faktisk ikke det er og etter hva jeg har sett selv, så er det ikke sånn.

Vis noen har hat det vanskelig og blitt missbrukt av faren sin eller lignende, generelt sett hat det jævela kjipt, så burde man egentlig klare å ha vett nok å unngå å havne på kjøre, hjelp får man på andre måter, men selvfølgelig, et fåtall av disse ofrene greier seg nok ikke med den vanlige hjelpen og tyr til rusmiddler og missbruk, men denne gruppen utgjør ikke så mye av de narkomane, etter hva jeg har sett.
Det kan godt hende at jeg har tatt feil og at de fleste narkomane har blitt knulla i ræva av faren sin, men det tror jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Men selvinnsikt varierer, selvfølelse varierer... alt varierer. Jeg kan feks himle over andre jenter som syter over småting som at typen ikke svarer på sms i løpet av en time, men for dem som er dette krise. Jeg fatter det ikke, men jeg aksepterer at jeg ikke kan fatte det.

Dette vettet du snakker om, det forutsetter jo at alle mennesker tenker likt som deg da og at de sitter med samme innsikt, bakgrunn, iq... u name it. Du tror også at du vet alt som er å vite og at årsakene ikke dreier seg om mer komplekse ting enn valg. Jeg kunne blitt narkoman fordi jeg har en slik sykdom. 40% av de med min diagnose er narkomane. Har jeg visst om sykdommen hele livet? Nei. Tror du noen ville tatt seg bryet å utrede meg mens jeg lå på plata? Neppe. Jeg har en ballast som gjør at jeg vil et sted og har en egenverd og jeg tar tak i ting. Selvinnsikt om du vil. Ikke alle er der....

Tror du noen VIL bli narkomane? Hvorfor stopper de såfal ikke? Er de dumme?

Sånn jeg tolker deg så koker det ned til en av disse tingene. Du mener de syntes enten det er stas å være narkoman, eller de er for dumme til å skjønne at de kommer til å bli det, i det de setter et skudd eller noe. Og du tror at alle sider er belyst utifra en statestikk...
Sist endret av Helga; 30. mai 2009 kl. 16:44.
Selv om de har seg selv å takke, så kan man fortsatt syns synd på dem. Det er så klart ingen andre enn dems egen skyld, men jeg syns fortsatt synd på dem. Det er to helt forskjellige ting.

Du velger selv å hoppe i fallskjerm en gang, og så går det galt og du blir lam. Det er ingen andre enn din egen skyld, men jeg ville fortsatt synes synd på deg.
jamen yolo da.
luni's Avatar
Sitat av sykofant Vis innlegg
Det kan godt hende at jeg har tatt feil og at de fleste narkomane har blitt knulla i ræva av faren sin, men det tror jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Det var en særdeles lite respektfull måte å uttale seg på. Hvis du møter et incestoffer som har tydd til rusmidler, vil du snakke sånn til de da? Og får du en god følelse av å hevde rusmisbrukere er dumme mennesker med svak dømmekraft? Det virker dessverre slik, og jeg tror du bør tenke litt på ordene du velger å bruke om folk.
Du later dessuten til å ha gjort deg opp en klar mening om bakgrunnen til de fleste rusmisbrukere, så da ser jeg ikke helt poenget med en saklig diskusjon.
Selvfølgelig er det synd på mennsker som har gjort den ene feilen som ødela livet deres..
Å sitte å si at rusmisbrukere har valgt det livet de lever er bare trangsynt og barnslig..
Syns man ikke synd på folk som får ødelagt livet sitt i en bilulykke de selv forårsaket?
Er det sånn at personer med Aids valgte sjøl å pule uten dong og dermed er det ikke synd på dem heller?

Å fremstille Narkomane som slabbedasker og dumme mennesker som er sjølforskyldt i sine egne problemer er FEIL!
Jeg har møtt flere tunge narkomane som har sitti med tonnevis av mer livskunnskap og sjølinnsikt enn samtlige som sitter og lirer av seg piss her inne..
Avhengighet er en sykdom, og det er faktisk synd på mennesker som lider av sykdommer som ødelegger livet deres, enten de har valgt det sjøl eller ikke..
Det bør også nevnes at i det man prøver rusmidler og tenker at "det er bare et par ganger".... man forgifter hjernen sin, og man tenker ikke på samme måte lenger (hjernen til en som ruser seg fungerer ikke som en person med normal hjerne). Jeg tror mange ikke innser dette og egentlig vet konsekvensene av det de gjør. Det var kanskje et valg de første gangene, men så er det ikke det lenger. Da snakker rusen.

Det er heller ikke alle som er like tilbøyelig for avhengighet. Dette er VELDIG individuelt, og selv om en person kan ha et avslappet forhold til narkotika, så er det mange som ikke kan det. Dette vet man ikke i forkant og prøve kan virke veldig uskyldig. Det er bare å lese i dette forumet her det.....
Sitat av sykofant Vis innlegg
Hei helga!

som jeg skrev tidligere, så var det kanskje dumt av meg å dra alle under en kam her og jeg kan forstå at noen reagerer.
Du sier at det er et fåtall av de som havnet på kjøret som startet med å bare ha det litt morro? vel, sånn tror jeg faktisk ikke det er og etter hva jeg har sett selv, så er det ikke sånn.

Vis noen har hat det vanskelig og blitt missbrukt av faren sin eller lignende, generelt sett hat det jævela kjipt, så burde man egentlig klare å ha vett nok å unngå å havne på kjøre, hjelp får man på andre måter, men selvfølgelig, et fåtall av disse ofrene greier seg nok ikke med den vanlige hjelpen og tyr til rusmiddler og missbruk, men denne gruppen utgjør ikke så mye av de narkomane, etter hva jeg har sett.
Det kan godt hende at jeg har tatt feil og at de fleste narkomane har blitt knulla i ræva av faren sin, men det tror jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Så burde de hatt vett nok...? Du er så ute å kjøre..Hvordan er det mulig å ikke ta til seg noe av alt som er skrevet i denne tråden? Nå sist av Helga, du kan ikke forestille deg noen av de livssituasjonene, du har ikke evne til å sette deg inn i det. Og det er det nok ingen som ikke har opplevd det selv som har. Men heldigvis har mange mer forståelse, innsikt og empati enn deg selv.

Hvorfor dømmer du andre på den måten?
Hvorfor er du bedre enn en narkoman?
Hvorfor kan du ikke godta at det er mange komplekse årsaker og alt er ikke svart/hvitt.

Ja det blir bare gjentakelse av hva andre har skrevet, men faen jeg hater dømmende trangsynte personligheter som deg.
spQ
Dyslectic Mind
spQ's Avatar
Sitat av sykofant Vis innlegg
Hei helga!

som jeg skrev tidligere, så var det kanskje dumt av meg å dra alle under en kam her og jeg kan forstå at noen reagerer.
Du sier at det er et fåtall av de som havnet på kjøret som startet med å bare ha det litt morro? vel, sånn tror jeg faktisk ikke det er og etter hva jeg har sett selv, så er det ikke sånn.

Vis noen har hat det vanskelig og blitt missbrukt av faren sin eller lignende, generelt sett hat det jævela kjipt, så burde man egentlig klare å ha vett nok å unngå å havne på kjøre, hjelp får man på andre måter, men selvfølgelig, et fåtall av disse ofrene greier seg nok ikke med den vanlige hjelpen og tyr til rusmiddler og missbruk, men denne gruppen utgjør ikke så mye av de narkomane, etter hva jeg har sett.
Det kan godt hende at jeg har tatt feil og at de fleste narkomane har blitt knulla i ræva av faren sin, men det tror jeg ikke.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner at jeg ikke klarer å la vær å bli provosert over dine uttalelser her. Vanligvis lar jeg meg ikke irritere over en diskusjon over et internet board, men du drar ting for langt.
Mulig din hensikt er å provosere. Men det du beviser i både måten du svarer på og skriver på er at du ikke kan være gamle karen og har minimalt med livserfaring.
Derfor blir det rett og slett håpløst å diskutere med deg. Du har null innsikt i hvordan et menneske liv kan være og hva som gjør at ting utspiller seg som det gjør. Det har kommet masse bra argumenter her, og alikevel svarer du på en så barnslig måte som du gjør. jeg betviler at det er noe vits å diskutere med deg i det hele tatt for du opptrer og argumenterer som (om du ikke er) en drittunge.
Sist endret av spQ; 30. mai 2009 kl. 19:31.
Sitat av Helga Vis innlegg
Det bør også nevnes at i det man prøver rusmidler og tenker at "det er bare et par ganger".... man forgifter hjernen sin, og man tenker ikke på samme måte lenger (hjernen til en som ruser seg fungerer ikke som en person med normal hjerne). Jeg tror mange ikke innser dette og egentlig vet konsekvensene av det de gjør. Det var kanskje et valg de første gangene, men så er det ikke det lenger. Da snakker rusen.
Vis hele sitatet...
Dette er i beste fall en litt klossete og veldig grov overforenkling, i verste fall vrøvl.

Skal jeg lese påstanden din bokstavlig, mener du på ramme alvor at inntak av et stoff over noen få kvelder kan føre til varig endring i tankemåte og oppførsel. Stoffet får deg til å gjøre handlinger mot din vilje, eller det vrir viljen din, nesten over natten. Voodoofarmakologi... Tenk. Greit, rusede hjerner kan ofte tenke annerledes enn ikke-rusede hjerner, men er det sånn at man alltid er ruset, er man allerede rusavhengig.

Skal jeg gi deg en tvilsfordel, kan jeg gi deg såpass at jevnlig og overdrevent inntak av enkelte stoffer, kombinert med et sinnsliv som legger til rette for det, ofte vil ha negativ innflytelse på verdisystem og dømmekraft over tid. Det kan ta relativt kort tid, men ser man bort ifra spontane "åpenbaringer" og andre sinnslidelser pådratt seg etter hallusinogen- eller stimulantbruk, og en og annen skikkelig sær jævel som aldri har hatt grenser for noe, kan man ikke underslå det faktum at det i de aller fleste tilfeller er et mye mer komplekst hendelsesforløp som leder opp til elendigheten, enn det du indikerer her. Herunder faller et abnormt antall mer eller mindre bevisste avgjørelser, samt et sikkert like stort antall tilfeldige ytre stimuli som har påvirket vedkommende i større eller mindre grad. De som blir psykisk hekta på heroin etter et par kvelder, er nødt til å ha utviklet et misbrukersk sinn i forkant.

Puh. Poenget er at det, i bortsett fra forsvinnende få tilfeller, ikke er så enkelt som at tenkemåten din blir 'tatt over' av et stoff etter et par eksponeringer. Du har til en viss grad et poeng, men du overdriver, forvrenger og formulerer det på en måte som høres ut som skremselspropaganda fra 80-tallet (à la hasjsprøyte funnet i barnehage).
PS. Det var ikke meningen å være slem (jfr. b0mbefly), men jeg ser i ettertid at innlegget kan se krasst ut. Alt er skrevet i beste mening.
Sitat av Sky Vis innlegg
sykofant:

Jeg tror det heller dessverre er du som ikke har tilstrekkelig nok med livserfaring, kunnskap og innsikt til å ta for deg problemstillingen på en objektiv og bra måte. Slike holdninger tilhører ofte yngre mennesker og endrer seg som regel etterhvert som man blir eldre og/eller tilegner seg noen livserfaringer.
Vis hele sitatet...
Dette sier jeg selvfølgelig ikke for å rakke ned på deg
Vis hele sitatet...
Nei, selvfølgelig ikke. lol. Du sier det for å oppnå tilfredsstillelse av å hevne deg på en som provoserer deg noen forjævlig.

Er sykofant virkelig så syk og umoden? Om en ser på hvilken plass brukere av narkotiske stoffer får i politikken, hvor mye folk bryr seg om hva slags regler som treffer dem, hvordan de kjeppjages av purken, osv, så får jeg ikke inntrykk av at folk bryr seg stort mer enn hva han gjør.

Folk er også flinke til å finne på slike unnskyldninger som "de er jo selv skyld i dritten," og det er ikke bare dumt (for dem). Det blir f.eks lettere å distansere seg fra problemet, og ikke bry seg med noe en ikke selv får det noe godt av å bry seg med. Enda et eksempel på at mennesket som helhet er en egoistisk maskin.

Men for å ha det godt i livet, kan vi ikke innrømme ovenfor oss selv, hva slags avskum vi er som vesen. Vi er nødt til å fake unnskyldninger og rasjonaliseringer, slik at moralen vi argumenterer med forblir noenlunde konsistent, en forutsetning for å omgås vanlige mennesker.

Jeg er rett og slett ikke sikker på at det er bra å ha for mye forståelse for andres problemer. Virker ikke som om det er en egenskap som gir mer pulings og mer barn. Vi er ikke skapt for å være hensynsfulle.
Sist endret av b0mbefly; 30. mai 2009 kl. 23:01.
Vi lever i et velferdssamfunn der alle syke mennesker har rett på behandling og oppfølgning, uansett om det er fysisk eller psykisk. Det å ikke hjelpe narkomane bare fordi "de har valgt selv å sette det første skuddet" blir som å si at vi ikke skal hjelpe en person som har prøvd å ta selvmord, fordi "personen selv valgte å gjøre denne handlingen".

(Beklager hvis det er blitt tatt opp før, gadd ikke lese alt)
Sitat av b0mbefly Vis innlegg
Jeg er rett og slett ikke sikker på at det er bra å ha for mye forståelse for andres problemer. Virker ikke som om det er en egenskap som gir mer pulings og mer barn. Vi er ikke skapt for å være hensynsfulle.
Vis hele sitatet...
Det er veldig forskjell på å ikke engasjere seg, og det å være nedlatende og dømmende ovenfor en gruppe mennesker syntes jeg da.

Manglende engasjement og uvilje til å ikke ta andres "skjebner" inn over seg, det kan jeg forstå. Men å tro at alle opplever ting likt som en selv, det mener jeg er umodent.
Hei (:

Jeg synes dette er ett meget interessant tema! Veldig spennende å se hva folk tenker og føler rundt tungt rusmisbruk..

Jeg har selv mange venner som har endt utpå med nåler. Ikke alle vanker på plata, men de fleste som bor i oslo har vært innom i større eller mindre grad. Selv har jeg vært utpå ganske hardt tidligere - endog ikke med heroin, men endte likevel i langtidsbehandling. Jeg synes selvfølgelig synd på mennesker som sliter og har det vondt - men at mennesker er narkomane er kun deres egen feil. Jeg er helt enig i at det har vært mange faktorer underveis som ikke har vært sterke nok til å holde personen unna sterkt rusmisbruk, men uansett om faren din voldtok deg i rumpa fra 0-14 så er det likevel kun du selv som velger å ruse seg. Livet handler kun om valg og hvis man ikke tar ansvar for sine egne valg blir man ett offer. Er man ett offer styrer man ikke lenger valgene sine selv. Og hvis man ikke lenger velger selv hvorfor lever man da?

Det handler om å ta ansvar. Medmennsklighet. Samfunnsbevissthet. Følelser. Tanker. Manglende menneskelig ventilering. Synspunkter. Valg.

Alle narkomane har en trist historie å fortelle. Kanskje ikke alle ble slått hjemme og hadde det kjipt der, men alle har startet å undertrykke følelser. Og det er ikke de gode følelsene som blir undertrykt. Vi er følelsesstyrte individer som trenger stimuli. Om vi så oppnår det vi er ute etter gjennom medmenneskelige samtaler eller gjennom å sette ett skudd så handler det bare om stimuli. ALLE kan velge å bytte ut en type stimuli med en annen. Det er ett valg. Akkurat som å velge å reise seg fra sofaen. Noen valg er lette og andre ikke, men vi velger hele tiden. Enten vi velger å ikke velge eller velger enten eller.

Selv synes jeg synd på folk som har det vondt. Men samtidig så synes jeg ikke synd på folk som ikke velger å ha kontroll over livet sitt. De velger å fortsette å ha det vondt. Jeg har selv erfart at det kun er en person som kan velge at jeg ikke skal ruse meg. Det kun meg. Men at jeg vil trenge hjelp på veien sier seg selv. Hjelp husker jeg at jeg gjerne tok imot, men fy f* så lenge folk ikke "strekker en hånd" sammen med - kan de beholde sympatien sin for min del.. Empati ftw


Mvh
TA
TrondAcid:

Ser du ikke at du med det du skriver, mener at alle tenker som deg? At det er for alle, som det er for deg? Mener du at du kan forstå alle mennesker utifra hvordan du er selv?
spQ
Dyslectic Mind
spQ's Avatar
Sitat av TrondAcid Vis innlegg
Hei (:

Jeg synes dette er ett meget interessant tema! Veldig spennende å se hva folk tenker og føler rundt tungt rusmisbruk..

Jeg har selv mange venner som har endt utpå med nåler. Ikke alle vanker på plata, men de fleste som bor i oslo har vært innom i større eller mindre grad. Selv har jeg vært utpå ganske hardt tidligere - endog ikke med heroin, men endte likevel i langtidsbehandling. Jeg synes selvfølgelig synd på mennesker som sliter og har det vondt - men at mennesker er narkomane er kun deres egen feil. Jeg er helt enig i at det har vært mange faktorer underveis som ikke har vært sterke nok til å holde personen unna sterkt rusmisbruk, men uansett om faren din voldtok deg i rumpa fra 0-14 så er det likevel kun du selv som velger å ruse seg. Livet handler kun om valg og hvis man ikke tar ansvar for sine egne valg blir man ett offer. Er man ett offer styrer man ikke lenger valgene sine selv. Og hvis man ikke lenger velger selv hvorfor lever man da?

Det handler om å ta ansvar. Medmennsklighet. Samfunnsbevissthet. Følelser. Tanker. Manglende menneskelig ventilering. Synspunkter. Valg.

Alle narkomane har en trist historie å fortelle. Kanskje ikke alle ble slått hjemme og hadde det kjipt der, men alle har startet å undertrykke følelser. Og det er ikke de gode følelsene som blir undertrykt. Vi er følelsesstyrte individer som trenger stimuli. Om vi så oppnår det vi er ute etter gjennom medmenneskelige samtaler eller gjennom å sette ett skudd så handler det bare om stimuli. ALLE kan velge å bytte ut en type stimuli med en annen. Det er ett valg. Akkurat som å velge å reise seg fra sofaen. Noen valg er lette og andre ikke, men vi velger hele tiden. Enten vi velger å ikke velge eller velger enten eller.

Selv synes jeg synd på folk som har det vondt. Men samtidig så synes jeg ikke synd på folk som ikke velger å ha kontroll over livet sitt. De velger å fortsette å ha det vondt. Jeg har selv erfart at det kun er en person som kan velge at jeg ikke skal ruse meg. Det kun meg. Men at jeg vil trenge hjelp på veien sier seg selv. Hjelp husker jeg at jeg gjerne tok imot, men fy f* så lenge folk ikke "strekker en hånd" sammen med - kan de beholde sympatien sin for min del.. Empati ftw


Mvh
TA
Vis hele sitatet...
Jeg må innrømme at jeg har uttalt meg litt beinhardt i denne diskusjonen. Jeg ser begge sider av saken og ser helt klart dine poenger.
Som jeg har skrevet tidligere velger jeg å syns synd på dem. Men det er jo helt klart at enkelte faktisk trives (mer eller mindre) i et slikt miljø. At de ikke har det så bra er èn ting, men når de ikke gjør en dritt for prøve å ta i et tak i problemet, så er det klart at min medlidenhet svekkes en smule.
Problemet her er at trådstarter for meg virker som at han argumenterer på ting han ikke har peiling på og generaliserer en hel folkegruppe. Kan bare snakke for meg selv, men dette gjør at jeg da velger å sette ting på spissen i håp om at trådstarer og andre med samme oppfattning som han kanskje kan se ting fra et annet perspektiv.
Men, jeg forventer ikke at han eller alle andre skal være enig i det jeg skriver.
Joa TrondAcid.

Man skal naturligvis ikke forstå og sympatisere ihjel de tunge narkomane. Alle er ansvarlige for egen skjebne, og de som skal komme seg ut av slikt må selv ta grep. De kommer ingen vei med kun sympati. Det forandrer dog lite i forhold til diskusjonen rundt grunnpremisset i tråden. Det kunne ha skjedd 'hvem som helst', og det er like vondt for dem som er der uansett.

Ja, alt følger av valg, og alle må selv ta ansvar. Ingen kan hjelpe noen som ikke vil det selv. Men igjen, ingen kan ta den fulle og hele ære for personligheten (og dens styrker og svakheter) de har bygget opp gjennom tiden, og folk er forskjellige. Mens enkelte kanskje er motivert nok til å komme seg ut av helvetet nærmest på egenhånd, trenger nok de aller, aller fleste et støtteapparat. Noen er endog så 'viljeløse' at de trenger å bli pushet hele veien millimeter for millimeter. Eventuell suksess fordrer selvfølgelig egen motivasjon og ståpåvilje (til å stadig vekk velge å gå den vanskelige veien), men for de fleste trengs også andres motivasjon og ståpåvilje.

Som nevnt i en tidligere post vil alle til enhver tid ta det valget som appellerer mest til dem i øyeblikket, og for de fleste tunge narkomane er det ikke bare å bestemme seg for å slutte, for så å holde en streit linje. De trenger å bli pushet til å pushe seg selv, og ha nok støtte rundt seg til at det selv i de tyngste stundende på avrusinga (eller etter endt behandling for den saks skyld) appellerer mest til dem å bite tenna sammen og se fremover.

Og hvor mye støtte og tyn de trenger, er igjen selvsagt bestemt av mange faktorer, i ytterste konsekvens alt som har skjedd gjennom et helt liv. Ja, alle er ansvarlig for egen skjebne, men ikke alle er likt utrustet til å kjempe og ta de rette valgene.
Hvis du ikke syns synd på mennesker som råtner på rot, uten sted å bo, ingen inntekt så er du et dårlig menneske. Så enkelt er det.
Sitat av sykofant Vis innlegg
Jeg syns ikke det, det er dem selv som har tatt valga dem har tatt, det er dem selv som kunne takket nei til det første skudde som førte dem ditt.
Alt i alt så er det dem selv som har ført dem ditt dem er, på gata med sprøyta i lomma og belte i den andre.
Vis hele sitatet...
Det er akkurat som om du setter deg i ett fly å skal reise, så styrter flyet og du dør, du visste ikke at det skulle bli sånn men du vet at ett fly kan styrte.
Det er helt samme med de!
du syns ikke synd på linda?
Det er synd i henne, men hun får bare mer oppmerksomhet fordi det er et sensasjonalistisk preg over historien.
Sitat av OaaXia Vis innlegg
Hvis du ikke syns synd på mennesker som råtner på rot, uten sted å bo, ingen inntekt så er du et dårlig menneske. Så enkelt er det.
Vis hele sitatet...
Denne tråden trengte bare enda et simplifiserende bidrag for å minnes på hvor banalt utgangspunktet var.

Kroppen og sinnet er en overlevelsesmaskin for genene. Nestekjærligheten kommer i andre rekke. Man velger seg selv foran andre. Det er jungelens lov. SÅ enkelt er det.
Om det innbefatter å "la være å syns synd på andre" gjør ikke dette deg til et dårlig menneske. Bare til et menneske med en diskutabel tilnærming til empati. Ikke gå der og tro at du ville gitt fra deg den siste vanndråpen eller brødbiten til noen andre hvis livet sto på spill. Da hadde valget vært enkelt - og begrepet "dårlig menneske" som du beskriver det vært ikke-eksisterende.

Og hvem er du til å avgjøre hvem som er dårlige mennesker eller ikke ? Et godt et ?
zod, enig med deg, det du snakker om er liksom jungel lov osv, men vi er jo på en måte mennesker å prøver å skille oss litt i fra dyrene.. i dyrens rike er det feks slik at den sterkeste har mange damer, og barn med mange osv, siden han har best gener så vil de overføre dette videre, slik som løver osv. Men hos mennesker er liksom ikke slikt sosialt akseptert, om du sier du er jævla fet type så tviler jeg på at dama gir deg lov til å få unger med 5 andre for det liksom. Det samme gjelder her, ingen vil av prinsipp ofre seg selv for andre mennesker, men noen mennesker gjør det, og da blir det sett på som en god gjerneing. Noe ala skatt osv i landet, de som har store evner betaler litt mer slik at de svakeste overlever osv..

Det jeg mener er at det er litt vanskelig å sammenligne en jungel med norge, og mennesker med løver osv. hehe
Synes litt synd på dem, hvis jeg tenker på meg selv, hvis jeg var i denne form for situasjon (altså et patetisk liv, som kasta bort tiden sin på å få penger til neste skudd) Må være ganske jævelig å sitte å tenke, at "faen skulle ikke ta de første skuddene" og tenke på at du har gått glipp av skole, osv.

Her er en artikkel http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3107332.ece