(advarsel : Lang og tung post, tviler noen gidder å lese gjennom alt ;-)
Etter å ha vært medlem av dette forumet en stund føler jeg tiden er kommet for å fortelle min historie om psykadelika, og hvordan det har påvirket min tilværelse til det positive.
På grunn av den livssituasjonen jeg var i når jeg begynte og eksperimentere tok jeg ikke hensyn til et par grunnleggende regler ved bruk av psykadelika, vil derfor komme med et par "disclaimers" før jeg fortsetter :
- Psykadelika burde ikke bli benyttet av personer som er deprimerte.
- Ved bruk av psykadelikaer som fører til at man mister kontroll er en sitter et MUST!
At det gikk bra når jeg trosset disse reglene vil jeg i utgangspunktet regne som ren flaks.
-----
Vi starter sommer '08 :
Etter halvannet år med en rekke hendelser som hadde brutt meg mer og mer ned var min psyke i ferd med å gå i fullstendig oppløsning. Jeg var i ferd med å bli utbrent i jobben jeg hadde, forholdet jeg var i besto stortsett av krangling og et par andre elementer i hverdagen min bidro til å dra meg enda lengre ned.
Frem til dette punktet hadde jeg klart å holde meg på bena, men maktet ikke mer så jeg brøt fullstendig sammen over en periode på noen uker. I august hadde jeg kommet til et punkt der jeg aller helst ønsket meg selv død.
Jeg er en person som alltid har tenkt veldig mye over saker og ting, og selv om jeg brukte mestparten av tiden min på å tenke på metoder jeg kunne benytte meg for å avslutte livet på tenkte jeg også en del over hvorfor jeg ønsket å dø. Konklusjonen ble til at jeg ikke nødvendigvis ønsket å forbli død, men da heller var ute etter selve opplevelsen med å dø.
Det var nok også en del urasjonelle og fullstendig tåpelige hevntanker inne i bildet av type : "Du har behandlet meg som en dritt, nå skal jeg drepe meg selv i ditt navn slik at du skal få dårlig samvittighet resten av ditt liv".
Jeg fortalte min daværende kjæreste om at jeg ikke hadde det noe greit i livet, i stedet for støtte fikk jeg beskjed om å oppsøke terapeut. Rådet var kan hende godt, men ikke det jeg forventet fra en kjæreste. En klem og litt kake alene hadde hjulpet mye.
---
Jeg oppsøkte aldri terapeut, jeg oppsøkte psykadelika.
Husker ikke alt for godt hvorfor psykadelika var noe jeg ønsket å forsøke. Tror det har en sammenheng med at jeg tidligere hadde lest en del tripp-rapporter på diverse stoffer som hadde gjort meg smått nyskjerrig, og kom frem til at hvis jeg allikevel skulle dø så kunne jeg forsøke noe jeg aldri hadde prøvd før. Håpte kanskje også at en ego-død opplevelse på psykadelika kunne være nok til å gi meg min etterlengtede død.
Jeg hadde overhodet ingen kontakter som kunne skaffe meg noe og var fullstendig fersk innen dette, så pga tilgjengelighet endte jeg opp med muskatt som min første erfaring.
Muskatt får mye refs som rusmiddel pga negative virkninger, men for mitt vedkommende var jeg relativt heldig sånnsett. Selve turen var en behagelig opplevelse der jeg lå lettere euforisk i sengen min og nøt tilværelsen min samtidig som jeg hørte på musikk som var vakrere enn noen gang før. Eneste nevneverdige ubehaget jeg hadde var når jeg våknet opp på natten og kastet opp, i tillegg til at kroppen føltes lettere overkjørt de første morgentimene.
http://www.freakforum.nu/forum/showt...76#post1216176 (min rapport fra opplevelsen)
Det mest interessante for meg var at jeg i dagene etter nøt tilværelsen mye mer enn jeg hadde gjort på lenge, dette og selve den positive delen av turen ga meg mersmak på å eksperimentere mer.
Plutselig hadde jeg fått meg en hobby som tok vekk litt av oppmerksomheten jeg ofret til mine negative tanker.
---
Selv om muskatt ga meg en overall positive opplevelse ønsket jeg å forsøke noe med litt bedre rykte. Jeg vil si jeg i hvert fall delvis lyktes med dette når jeg kom over salvia. Salvia gir som kjent en rimelig intens rus, og i begynnelsen var dette mer skremmmende enn noe annet. Etterhvert ble jeg mer kjent med rusen og hadde noen gode turer på det.
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=114966 (etter denne sluttet jeg å skrive ned rapporter da jeg i en negativ sak om salvia i Dagbladet ble quotet fra akkurat denne rapporten).
Det som var mest interessant med salvia for mitt vedkommende var afterglowen jeg hadde i dagene etterpå, psyken min ble rett og slett rock solid for en liten stund. I forsøk på en metafor (som jeg har benyttet meg av tidligere i en diskusjon) vil jeg sammenligne det med en datamaskin som har stått litt for lenge på og kjørt en del uheldige programmer med den følge at maskinen har begynt å lugge og gå tregt, salvia ble for meg en restart av denne maskinen noe som ga meg friskt mot for en stund. Men det ga meg ikke en permanent løsning, etter en en uke eller to begynte de negative tankene å stacke seg opp igjen.
Ønsket ikke å bli regelmessig bruker av noe rusmiddel så jeg vandret videre på reisen min.
---
Jeg hadde etterhvert blitt kjent med steder der jeg kunne få tak i en god del forskjellige stoffer og turte etterhvert å bestille saker og ting som potensielt kunne bli stoppet i tollen.
Utover høsten '08 eksperimenterte jeg en del. Forsøkte meg på LSA (hwbr) som ga meg en hyggelig nok tur, musikk var virkelig en nytelse å høre på under LSA rus (bedre enn muskatt og musikk). Forsøkte meg også på 2c-c som ga meg et par gode opplevelser men ingenting nevneverdig.
På dette tidspunktet var jeg ute etter rusmidler som ga meg et midlertidig eller permanent løft av livsglede og forståelse.
Hverken LSA eller 2c-c ga meg det jeg var ute etter.
---
I samme omgang som jeg skaffet meg hwbr-frø skaffet jeg meg også en del tørket peruvian torch (meskalin). Jeg hadde lenge nølt med å prøve dette da jeg rett og slett ikke følte meg klar en plass til å forsøke noe slikt. Ikke før desember '08.
Jeg begynte en kveld med å knuse opp den tørkede kaktusen til pulver som jeg så mikset sammen med appelsinjuice i en blender. Jeg drakk kanskje rundt 5% av elendigheta før jeg ikke klarte mer, jeg taklet overhodet ikke smaken. Når det er sagt så var det lille jeg fikk i meg nok til at jeg følte meg litt annerledes utover kvelden med små euforiske bølger som kom over meg.
Kom frem til at jeg måtte finne en bedre inntaksmetode, noe jeg gjorde allerede neste kveld. Knuste opp mer kaktus til pulver, blandet inn litt vann og lagde små kuler som jeg pakket inn i sigarettpapir. Disse gikk greit nedpå, ca 25g pulver totalt. Skal ikke skrive en fullstendig rapport her da denne tråden blir lang nok allerede, men det var definitivt en tur som forandret meg til det bedre - til tross for at det ble en fryktelig lang og slitsom tur.
Det tok noen timer før jeg begynte å kjenne effekter, noe jeg de første timene koste meg veldig med. Jeg smilte rett og slett som en sol der jeg merket jeg ble mer og mer påvirket. Problemet kom først når jeg ble såpass trøtt at jeg ønsket å sove.
Jeg la meg og lukket øynene, jeg så mange rare ikke spesielt nevneverdige closed eye visuals - men sove fikk jeg ikke. Følte en halv liten evighet gikk forbi der jeg lå, noe som ikke var tilfelle. Når jeg så på klokken hadde det gått 2 minutter. Dette gjentok seg noen ganger og tiden gikk saktere for hver gang.
Jeg bestemte meg for å stå opp for å få tiden til å gå raskere, det ville den ikke. Ting ble mer og mer uforståelige, jeg forsto ikke ett plukk av det som ble sagt på tv - det var bare mumling alt sammen. Jeg forsøkte å lese for å gjøre noe men klarte ikke se sammenhengen i mer enn ett ord av gangen. Det var som et sort hull i bakhodet mitt som sugde til seg all informasjonen jeg forsøkte å ta til meg så alt ble komplett uforståelig. Det tok 6 timer før jeg klarte å få noe ut av det som skjedde på TV'n og tiden begynte og gå igjen. Det var 6 timer som føltes som et helt år.
Jeg sovnet i 8-9 tiden på morgenen og våknet igjen rundt kl 13. Det første jeg la merke til var at jeg følte meg fullstendig uthvilt, som om jeg hadde sovet mye lenger. Jeg gikk opp for å ta meg en kopp kaffe og til min store glede smakte kaffen så utrolig mye bedre enn den hadde gjort på veldig lenge, som om det jeg hadde drukket før var vann med papp. Jeg ble stående og kose meg med kaffen samtidig som jeg så ut av vinduet og beundret verdenen jeg så. Det var som om jeg var født på ny.
All negativiteten, all bitterheten, alt hatet, og all annen elendighet var vasket bort. Om salvia var som en restart av en sliten maskin vil jeg si at den meskalin-turen jeg hadde vært igjennom var en virus/spyware scan, defragmentering, og fullstendig opprydning av systemet.
Jeg følte meg fantastisk og i harmoni med meg selv for første gang på et par år. Denne følelsen var like sterk i en hel uke før det skjedde noe som gjorde at jeg ble dradd rimelig godt ned igjen (ønsker ikke gå ytterligere inn på hva som skjedde men det var ikke rusrelatert).
Til tross for at jeg ble dradd ned igjen så var psyken min i betydelig bedre form enn den var før, og etterhvert som tiden har gått siden desember har jeg følt meg bedre og bedre for hver dag som har gått. Jeg begynte rett og slett å leve en dag om gangen og nyte livet i mye større grad. Begynte å bruke energi på å tenke positive tanker i stedet for å grave meg selv en grav av bitterhet og negativitet.
---
Siden desember så er det eneste jeg har eksperimentert med ved noen anledninger 5-meo-dmt, noe som har gitt meg noen interessante og positive opplevelser. Som en liten bi-effekt kan jeg nevne at eventuell uren hud i ansiktet (kviser og lignende) har hatt en tendens til å trekke seg fullstendig eller helt tilbake etter en tur på 5-meo-dmt, dette har skjedd ved 4 tilfeller så langt så føler meg snart trygg på å si at det har en sammenheng for mitt vedkommende. Jeg føler meg generelt mer harmonisk etter en tur på 5-meo-dmt så det kan rett og slett være hormonene kommer mer i balanse, ikke vet jeg (^^)
-----
Min reise innen psykadelika ble min reise tilbake til livet, det å faktisk leve. Det å ønske å leve!
Det finnes kanskje mer anerkjente veier å gå om man er deprimert, men jeg angrer ikke et sekund på den veien jeg tok.
På min reise har jeg lært mye som jeg har og vil få glede av. Om meg selv, mennesker og verdenen.
Jeg vil ikke utelukke at jeg kommer til å benytte meg av psykadelika igjen, rett og slett fordi jeg opplever det er noe som tilfører meg som person veldig mye. Skal jeg ture igjen så blir det også i utgangspunktet sammen med noen andre da jeg rett og slett opplevde det til tider var ensomt å ture alene :-)
Takk for oppmerksomheten, føltes godt å få skrevet ned alt dette ;-)
Etter å ha vært medlem av dette forumet en stund føler jeg tiden er kommet for å fortelle min historie om psykadelika, og hvordan det har påvirket min tilværelse til det positive.
På grunn av den livssituasjonen jeg var i når jeg begynte og eksperimentere tok jeg ikke hensyn til et par grunnleggende regler ved bruk av psykadelika, vil derfor komme med et par "disclaimers" før jeg fortsetter :
- Psykadelika burde ikke bli benyttet av personer som er deprimerte.
- Ved bruk av psykadelikaer som fører til at man mister kontroll er en sitter et MUST!
At det gikk bra når jeg trosset disse reglene vil jeg i utgangspunktet regne som ren flaks.
-----
Vi starter sommer '08 :
Etter halvannet år med en rekke hendelser som hadde brutt meg mer og mer ned var min psyke i ferd med å gå i fullstendig oppløsning. Jeg var i ferd med å bli utbrent i jobben jeg hadde, forholdet jeg var i besto stortsett av krangling og et par andre elementer i hverdagen min bidro til å dra meg enda lengre ned.
Frem til dette punktet hadde jeg klart å holde meg på bena, men maktet ikke mer så jeg brøt fullstendig sammen over en periode på noen uker. I august hadde jeg kommet til et punkt der jeg aller helst ønsket meg selv død.
Jeg er en person som alltid har tenkt veldig mye over saker og ting, og selv om jeg brukte mestparten av tiden min på å tenke på metoder jeg kunne benytte meg for å avslutte livet på tenkte jeg også en del over hvorfor jeg ønsket å dø. Konklusjonen ble til at jeg ikke nødvendigvis ønsket å forbli død, men da heller var ute etter selve opplevelsen med å dø.
Det var nok også en del urasjonelle og fullstendig tåpelige hevntanker inne i bildet av type : "Du har behandlet meg som en dritt, nå skal jeg drepe meg selv i ditt navn slik at du skal få dårlig samvittighet resten av ditt liv".
Jeg fortalte min daværende kjæreste om at jeg ikke hadde det noe greit i livet, i stedet for støtte fikk jeg beskjed om å oppsøke terapeut. Rådet var kan hende godt, men ikke det jeg forventet fra en kjæreste. En klem og litt kake alene hadde hjulpet mye.
---
Jeg oppsøkte aldri terapeut, jeg oppsøkte psykadelika.
Husker ikke alt for godt hvorfor psykadelika var noe jeg ønsket å forsøke. Tror det har en sammenheng med at jeg tidligere hadde lest en del tripp-rapporter på diverse stoffer som hadde gjort meg smått nyskjerrig, og kom frem til at hvis jeg allikevel skulle dø så kunne jeg forsøke noe jeg aldri hadde prøvd før. Håpte kanskje også at en ego-død opplevelse på psykadelika kunne være nok til å gi meg min etterlengtede død.
Jeg hadde overhodet ingen kontakter som kunne skaffe meg noe og var fullstendig fersk innen dette, så pga tilgjengelighet endte jeg opp med muskatt som min første erfaring.
Muskatt får mye refs som rusmiddel pga negative virkninger, men for mitt vedkommende var jeg relativt heldig sånnsett. Selve turen var en behagelig opplevelse der jeg lå lettere euforisk i sengen min og nøt tilværelsen min samtidig som jeg hørte på musikk som var vakrere enn noen gang før. Eneste nevneverdige ubehaget jeg hadde var når jeg våknet opp på natten og kastet opp, i tillegg til at kroppen føltes lettere overkjørt de første morgentimene.
http://www.freakforum.nu/forum/showt...76#post1216176 (min rapport fra opplevelsen)
Det mest interessante for meg var at jeg i dagene etter nøt tilværelsen mye mer enn jeg hadde gjort på lenge, dette og selve den positive delen av turen ga meg mersmak på å eksperimentere mer.
Plutselig hadde jeg fått meg en hobby som tok vekk litt av oppmerksomheten jeg ofret til mine negative tanker.
---
Selv om muskatt ga meg en overall positive opplevelse ønsket jeg å forsøke noe med litt bedre rykte. Jeg vil si jeg i hvert fall delvis lyktes med dette når jeg kom over salvia. Salvia gir som kjent en rimelig intens rus, og i begynnelsen var dette mer skremmmende enn noe annet. Etterhvert ble jeg mer kjent med rusen og hadde noen gode turer på det.
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=114966 (etter denne sluttet jeg å skrive ned rapporter da jeg i en negativ sak om salvia i Dagbladet ble quotet fra akkurat denne rapporten).
Det som var mest interessant med salvia for mitt vedkommende var afterglowen jeg hadde i dagene etterpå, psyken min ble rett og slett rock solid for en liten stund. I forsøk på en metafor (som jeg har benyttet meg av tidligere i en diskusjon) vil jeg sammenligne det med en datamaskin som har stått litt for lenge på og kjørt en del uheldige programmer med den følge at maskinen har begynt å lugge og gå tregt, salvia ble for meg en restart av denne maskinen noe som ga meg friskt mot for en stund. Men det ga meg ikke en permanent løsning, etter en en uke eller to begynte de negative tankene å stacke seg opp igjen.
Ønsket ikke å bli regelmessig bruker av noe rusmiddel så jeg vandret videre på reisen min.
---
Jeg hadde etterhvert blitt kjent med steder der jeg kunne få tak i en god del forskjellige stoffer og turte etterhvert å bestille saker og ting som potensielt kunne bli stoppet i tollen.
Utover høsten '08 eksperimenterte jeg en del. Forsøkte meg på LSA (hwbr) som ga meg en hyggelig nok tur, musikk var virkelig en nytelse å høre på under LSA rus (bedre enn muskatt og musikk). Forsøkte meg også på 2c-c som ga meg et par gode opplevelser men ingenting nevneverdig.
På dette tidspunktet var jeg ute etter rusmidler som ga meg et midlertidig eller permanent løft av livsglede og forståelse.
Hverken LSA eller 2c-c ga meg det jeg var ute etter.
---
I samme omgang som jeg skaffet meg hwbr-frø skaffet jeg meg også en del tørket peruvian torch (meskalin). Jeg hadde lenge nølt med å prøve dette da jeg rett og slett ikke følte meg klar en plass til å forsøke noe slikt. Ikke før desember '08.
Jeg begynte en kveld med å knuse opp den tørkede kaktusen til pulver som jeg så mikset sammen med appelsinjuice i en blender. Jeg drakk kanskje rundt 5% av elendigheta før jeg ikke klarte mer, jeg taklet overhodet ikke smaken. Når det er sagt så var det lille jeg fikk i meg nok til at jeg følte meg litt annerledes utover kvelden med små euforiske bølger som kom over meg.
Kom frem til at jeg måtte finne en bedre inntaksmetode, noe jeg gjorde allerede neste kveld. Knuste opp mer kaktus til pulver, blandet inn litt vann og lagde små kuler som jeg pakket inn i sigarettpapir. Disse gikk greit nedpå, ca 25g pulver totalt. Skal ikke skrive en fullstendig rapport her da denne tråden blir lang nok allerede, men det var definitivt en tur som forandret meg til det bedre - til tross for at det ble en fryktelig lang og slitsom tur.
Det tok noen timer før jeg begynte å kjenne effekter, noe jeg de første timene koste meg veldig med. Jeg smilte rett og slett som en sol der jeg merket jeg ble mer og mer påvirket. Problemet kom først når jeg ble såpass trøtt at jeg ønsket å sove.
Jeg la meg og lukket øynene, jeg så mange rare ikke spesielt nevneverdige closed eye visuals - men sove fikk jeg ikke. Følte en halv liten evighet gikk forbi der jeg lå, noe som ikke var tilfelle. Når jeg så på klokken hadde det gått 2 minutter. Dette gjentok seg noen ganger og tiden gikk saktere for hver gang.
Jeg bestemte meg for å stå opp for å få tiden til å gå raskere, det ville den ikke. Ting ble mer og mer uforståelige, jeg forsto ikke ett plukk av det som ble sagt på tv - det var bare mumling alt sammen. Jeg forsøkte å lese for å gjøre noe men klarte ikke se sammenhengen i mer enn ett ord av gangen. Det var som et sort hull i bakhodet mitt som sugde til seg all informasjonen jeg forsøkte å ta til meg så alt ble komplett uforståelig. Det tok 6 timer før jeg klarte å få noe ut av det som skjedde på TV'n og tiden begynte og gå igjen. Det var 6 timer som føltes som et helt år.
Jeg sovnet i 8-9 tiden på morgenen og våknet igjen rundt kl 13. Det første jeg la merke til var at jeg følte meg fullstendig uthvilt, som om jeg hadde sovet mye lenger. Jeg gikk opp for å ta meg en kopp kaffe og til min store glede smakte kaffen så utrolig mye bedre enn den hadde gjort på veldig lenge, som om det jeg hadde drukket før var vann med papp. Jeg ble stående og kose meg med kaffen samtidig som jeg så ut av vinduet og beundret verdenen jeg så. Det var som om jeg var født på ny.
All negativiteten, all bitterheten, alt hatet, og all annen elendighet var vasket bort. Om salvia var som en restart av en sliten maskin vil jeg si at den meskalin-turen jeg hadde vært igjennom var en virus/spyware scan, defragmentering, og fullstendig opprydning av systemet.
Jeg følte meg fantastisk og i harmoni med meg selv for første gang på et par år. Denne følelsen var like sterk i en hel uke før det skjedde noe som gjorde at jeg ble dradd rimelig godt ned igjen (ønsker ikke gå ytterligere inn på hva som skjedde men det var ikke rusrelatert).
Til tross for at jeg ble dradd ned igjen så var psyken min i betydelig bedre form enn den var før, og etterhvert som tiden har gått siden desember har jeg følt meg bedre og bedre for hver dag som har gått. Jeg begynte rett og slett å leve en dag om gangen og nyte livet i mye større grad. Begynte å bruke energi på å tenke positive tanker i stedet for å grave meg selv en grav av bitterhet og negativitet.
---
Siden desember så er det eneste jeg har eksperimentert med ved noen anledninger 5-meo-dmt, noe som har gitt meg noen interessante og positive opplevelser. Som en liten bi-effekt kan jeg nevne at eventuell uren hud i ansiktet (kviser og lignende) har hatt en tendens til å trekke seg fullstendig eller helt tilbake etter en tur på 5-meo-dmt, dette har skjedd ved 4 tilfeller så langt så føler meg snart trygg på å si at det har en sammenheng for mitt vedkommende. Jeg føler meg generelt mer harmonisk etter en tur på 5-meo-dmt så det kan rett og slett være hormonene kommer mer i balanse, ikke vet jeg (^^)
-----
Min reise innen psykadelika ble min reise tilbake til livet, det å faktisk leve. Det å ønske å leve!
Det finnes kanskje mer anerkjente veier å gå om man er deprimert, men jeg angrer ikke et sekund på den veien jeg tok.
På min reise har jeg lært mye som jeg har og vil få glede av. Om meg selv, mennesker og verdenen.
Jeg vil ikke utelukke at jeg kommer til å benytte meg av psykadelika igjen, rett og slett fordi jeg opplever det er noe som tilfører meg som person veldig mye. Skal jeg ture igjen så blir det også i utgangspunktet sammen med noen andre da jeg rett og slett opplevde det til tider var ensomt å ture alene :-)
Takk for oppmerksomheten, føltes godt å få skrevet ned alt dette ;-)
Sist endret av Zendelum; 27. mars 2009 kl. 14:42.
, men du sier at ikke utelukker at du kommer til å prøve det igjen, hva med å nøye seg men denne turen som faktisk gikk bra ? det er jo ikke sikkert det går like bra neste gang.
