Amfetamin er det mest personlighetsforandrende stoffet jeg vet om, men man blir jo "seg selv" igjen etter litt søvn og mat.. (Som regel ihvertfall, men noen opplever jo også ganske langvarige amfetamin-psykoser )

Jeg ser på din situasjon som svært problematisk å gi noen gode råd for. Som nevnt er det mye som avhenger av hans egne initiativ for å slutte med stoffmisbruk, og hvis han befinner seg så dypt i det som du sier, blir det ikke desto enklere å forholde seg til et valg. At han har skiftet mening vedrørende det å gjøre slutt på sitt rusmisbruk, kom ikke som noen stor overraskelse. Dette henger med at misbrukere ofte lever i en ambivalens, der man både ønsker å ruse seg videre men samtidig ønsker å slutte. Forståelsen om at det kun finnes et av de to valgene er på en måte visket bort, en ser for seg et normalt liv med rusmidler.

Dette er påvist hos mange andre og tildels ser vi det med alkohol også. Å ta seg en øl en gang i blant hindrer ikke at en kan leve et normalt liv ved siden av. Men de færreste skjønner at når en har kommet så langt i misbruket at det ikke fins noen vei tilbake, innskrenker man mulighetene for å leve et slik liv. Det er med andre ord sant den påstanden, så lenge misbruket ikke har tatt overhånd. Personer i avrusingssentere og anonyme narkormane / anonyme alkoholikere liker å se på tilstanden 'avhengig' som en uhelbredelig sykdom som kan læres å leve med, men ikke fjernes. En sannhet med visse modifikasjoner spør du meg, men det er irrelevant i denne sammenheng.

Det som er relevant er at disse personene som jobber med rusmisbrukere, eller tilhører en støtteorganisasjon til tidligere rusmisbrukere, ofte innehar de erfaringer og kompetanse som skal til for å hjelpe deg på de områder som dere sliter med i et parforhold. En midlertidig løsning kan være å kontakte den nærmeste avdelingen av Anonyme Narkomane (NA) og fortelle om din situasjon. Deretter går det an å be disse om råd og veiledning i hvordan du kan takle denne situasjonen. Oftest møter du på tidligere narkomane som har vært i et parforhold og som kan kjenne seg igjen i deres situasjon, og via disse kan du motta ytterligere råd som du kan forsøke.

Om dette blir suksess, vil kanskje et forslag til typen din om å bli med på et NA-møte kan hjelpe ham i videre motivasjon. Vær klar over at NA passer for noen, men ikke alle - så ikke tving ham til å delta i møtene hvis han ikke synes det hjelper. Du må være klar over at slike forslag må gjøres i perioder hvor han innser at han har et rusproblem, og ikke i den tilstanden han virker å være rusdominert. Du må også være klar over at slik et forslag kan være støtende, og at en reaksjon bør forventes. Videre må du også være klar over at et slik forslag kan skape en frustrasjon hos typen din, som kan gå utover hverdagens hygge og omgang. Han kan bli mutt og sur, tverr eller direkte demonstrerende. Det er viktig å overveie hvor hardt problemet trykker før du iverksetter et slik forslag.

Men i et parforhold er det gjensidig krav som gjelder. At han krever deg i å innpasse deg i situasjonen er ikke rettferdig. Unnskyldningen for videre rusmisbruk vil være at det heller ikke er rettferdig å kreve ham til å slutte med hans omgang med rusmidler. Vær klar over at ved en eventuell konfrontasjon senere, så ligger muligheten for å dra frem den sammenligningen hos ham, og den kan trykke enda hardere i skoa. Å kreve i et parforhold vil i slike situasjoner ofte føre til et brudd, slik at du er klar over det. Jeg sier "ofte" uten å ha kilder på det, men legger til at det er ifølge meg. Du må derfor ta et standpunkt i hvor dere befinner dere forholdsmessig, og om det er tålelig nok til å fortsette å yte videre tålmodighet. Tid er stikkordet her, men ingenting skjer hvis det ikke blir påbegynt. Det er, i mine øyne, en grense for hvor mye du kan tolerere. Dette er klart bare mine egne meninger og synspunkter som luftes her.

I tillegg til det som allerede er nevnt, er det viktig at du tar vare på deg selv, like mye som du tar vare på ham. Jeg syns det virker som du er i en eller annen form for sorgtilstand, der fortvilelsen din vitner mye om de reaksjoner som kan komme fram ved en eventuell sorg. Overgangen mellom sorg og depresjon er glidende. Selvom sorg oftest går over med tiden, bør du bearbeide sorgen så godt det lar seg mulig gjøre. En metode å gjøre dette på, er såkalte selvhjelpsgrupper. Det er støttesamtale i grupper med andre folk som har den samme erfaringen som en selv. I tillegg fins en utnevnt kompetent gruppeleder som bistår med å sette samtalene i perspektiv, og også rådgi og veilede på det faglige ansvarsområde. Dette betyr i enkelhet de muligheter som fins innad institusjoner, kommunen og andre tiltak som kan rette seg direkte mot hjelp til misbrukeren, eller deg selv, eller dere begge.

Hvis jeg skal gjette om hvor du kan best finne slike selvhjelpsgrupper som kan bidra til å hjelpe deg med sorgen, er det eneste jeg kan tenke meg i øyeblikket Landsforeningen Mot Stoffmisbruk (LMS). De tilbyr ihvertfall støttesamtale i form av selvhjelpsgrupper til pårørende, og jeg mener du kan falle inn under denne kategorien. Her møter du på mennesker med samme problemstilling som deg selv, og kan bidra videre med ytterligere erfaringer som deles med støttegruppen. Deretter kan det stilles spørsmål om hjelp eller råd, som videre blir besvart av folk som har opplevd lignende situasjon, og råd som retter seg mot hvordan de i praksis løste det. Dessuten er dette god hjelp i bearbeiding av sorg, hvor du får lettet frustrasjonen og åpnet deg til mennesker som forstår og føler med deg. To viktige faktor å ta med seg videre, fordi du etterhvert kanskje må stille deg på samme linje overfor typen din: Med forståelse og medfølelse.

Andre måter å hjelpe seg selv på er å vurdere sin egen helse og søke råd eller veiledning blant kompetente fagfolk. Et gratis alternativ jeg syns du bør prøve, er vel slike nettsider som doktoronline.no eller hva det heter. Slike sider som besvarer spørsmål stilt rettet til deres fagkompetanse er oftest sider som kan være behjelpelig med henvendelser eller selvhjelp. De kan også om mulig gi andre svar enn de du mottar her på forumet. Her tilstrebes å gi en mest mulig objektiv svar til spørsmål vedrørende rusbruk og de følger som henger i hop med forbruket, mens på slike nettsider får du mer subjektive svar, som retter seg i stor grad etter samfunnets holdning til rusmisbruk og den kunnskapen som fagfolk flest sitter inne med.

Kan hende det er bedre svar du kan oppnå for din situasjon der, mens det muligens fins bedre svar på dette forumet for andre situasjoner. Det er ihvertfall verdt å sammenligne svarene en får, og deretter gjøre en mest mulig fornuftig valg ut av det. Det beste er å ikke utelukkende følge rådene fra kun et sted, uten å ha overveid det et annet sted først, mener jeg. Det sikrer deg mot feilvalg som kan koste dyrt på forhold og psyke. Det er greit å notere seg. I spørsmål som du kan stille på doktoronline.no (tror jeg) kan du rette spørsmålet direkte med din fortvilelse overfor situasjonen heller enn å spørre om personlighetsforandringer. Du kan dog nevne at det har oppstått slike forandringer hos vedkommende, men rådet du søker om på slike sider bør rette seg til slik du har valgt å gjøre i post nr 2, der du avslører at det er et parforhold. På denne måten får du det rette svaret med en gang, og du slipper å måtte gjøre opp forskjellige meninger rundt tolkningen av svar. Spørsmålet kan lyde noe sånt som:

"Hei, jeg befinner meg i et parforhold med en som misbruker stoff. Han har røyket hasj i syv år og tar ofte amfetamin ved siden av. Han har et tilnærmet daglig forbruk av ihvertfall hasj og en ukritisk holdning til bruk av amfetamin. Jeg har merket meg stor forskjell i hans personlighet, som har tilspisset seg alvorlig i det siste. Det har nådd grensen for min tålmodighet, og jeg søker derfor råd eller veiledning om hvordan jeg best mulig kan takle situasjonen. Jeg er veldig glad i han, men for øyeblikket er brudd uaktuelt. Jeg vil heller forsøke å hjelpe ham og lurer derfor på om dere har noen forslag som kan bidra med dette.." Eller noe sånt.

Anonyme Narkomane:
90529359 (17-19) - www.nanorge.no

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk:
23080550. Støttetelefon: 81500205 - www.motstoff.no

Rusmisbrukernes interesseorganisasjon:
22115399 - www.riorg.no

Doktor Online - www.doktoronline.no

Rusmiddeltiltak, katalog over alle behandlingssteder - www.rustiltak.no

NA (Anonyme Narkomane) er en organisasjon som arbeider etter prinsipper lignende AA (Anonyme Alkoholikere). Primært et tilbud for rusmisbrukere som vil ut av misbrukskarusellen, og fungerer som en støtteorganisasjon med møter for ex-misbrukere og motiverte rusmisbrukere. Det er mulig du kan få innsikt i hans problemer her.

LMS (Landsforbundet Mot Rusmisbrukere) er en organisasjon for familier og pårørende til stoffmisbrukere, og har rundt 80 lokalforeninger og fylkeslag. Her kan du finne selvhjelpsgrupper til å bearbeide den problematiske situasjonen med støttesamtaler og deling av erfaringer. Du bearbeider sorgprosessen her også, ifølge meg. Deltagelse i selvhjelpsgrupper skjer eventuelt etter at du får forhørt deg rundt muligheten og forklart deg om situasjonen. Dette tror jeg kan gjøres på støttetelefonen.

Rusmisbrukernes interesseorganisasjon arbeider for å ivareta rusmisbrukernes interesser. Foreningen driver blant annet informasjonsvirksomhet og formidler kontakt med hjelpeapparatet. Disse sitter på informasjonen du søker etter hvis det blir aktuelt å bruke offentlig hjelp i avrusingsøyemed, blant annet. Her kan du sikkert motta råd og veiledning i hvordan du kan motivere ham eller hviket apparat det fins tilgjengelig for typen din.

Doktor Online er nettstedet hvor du kan få en faglig kompetansevurdering av din problemstilling, og hvis det skulle by på ytterligere usikkerhet er det kanskje lurt å kontakte et behandlingssted for å rådføre deg videre. Disse pleier å sitte med den videre erfaringen til rusmisbrukere som er motivert til å slutte, eller hva en pårørende i ulike situasjoner bør være klar over, for å ikke gjøre tilværelsen ytterligere verre enn det allerede er. I tillegg er det mulig å stille de spørsmål som kanskje ikke har vært like innlysende å stille på de andre stedene. Brosjyrer om rusmidler kan også fås fra disse behandlingsstedene, så du kan sette deg inn i deres oppfatning av rusmidler og hvordan behandling generelt foregår, hvilke trinn og prosesser dette består av, og hvordan pårørende kan bidra til å forenkle denne prosessen. Husk at jo mer du vet og er inneforstått med hans situasjon, jo mer kan du bidra til å hjelpe ham. Helt unødvendig å forsøke å hjelpe en rusmisbruker hvis du ikke er inneforstått med hans situasjon, eller er i stand til å forklare din egen situasjon heller. Til dette kreves en innsats, og risikoen for at innsatsen ikke fører frem ligger også der. Men da må du se det positive i denne innsatsen, at den i like stor grad handler om å ivareta deg selv også - pleie din egen psyke.

Jeg ønsker deg lykke til.

Edit:
Den ene lenka (rustiltak.no) virker ikke, kanskje den har skiftet til www.actis.no? Du kan ihvertfall finne ytterligere informasjon hos actis på samme måte som rustiltak.no (tror jeg). I tillegg skal det være www.nanorge.org, ikke .no.