Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  23 7320
Hei.

Har en nær venn av meg som gjentatte ganger har prøvd å ta livet sitt. Han har sittet flere måneder ned på DPS-klinikken hvor han ble passet på. Nå har han nettopp vært igjennom en røff periode med dop (hvor rivotril var favoritten), og nå sier han at han skal ta seg av dage. Dette er ikke første gang at han kommer til meg å sier noe slikt. Den første gangen tok jeg kontakt med faren og han ringte DPS. Har visst vært flere ganger hvor han har prøvd, men ikke nådd ut til meg spesifikt, så det er snakk om at han har prøvd mange ganger.

Vi hadde en alvorlig samtale igår hvor vi snakket om det og samme hva jeg sa så sa han at han hadde bestemt seg og det ikke var noe jeg kunne si. Han sa at jeg burde respektere valget hans.

Er veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere hele greia og lurte på om jeg kunne få litt innspill.

Takk,
M.M.
Dette har jeg litt erfaring med. Veldig vanskelig problemstilling. Du skal for det første ikke "respektere" valget hans, men behandle ham som alvorlig syk. Det er det eneste som gir mening. Dernest må du mobilisere helsevesenet. Når du har gjort alt du kan med det, og gitt dem all informasjon du har og vært særs tydelig på at du oppfatter det som alvor, må de gjøre jobben sin. Vi som ikke-fagfolk har dessverre begrenset handlngsrom.
Det eneste jeg kan tenke meg at man kan gjøre er å prøve å overtale vedkommende til selv å gå med på å få hjelp, og å være til stede så mye som praktisk mulig. Dessverre er det sånn at vi på et tidspunkt blir konfrontert med at vi ikke rent fysisk kan ta folk i fangenskap, og det er en vanskelig erkjennelse, men det er grenser for hva vi kan gjøre uten å være helsepersonell. Politiet har også plikt til å rykke ut og hindre vedkommende i å gjøre seg noe hvis det virkelig brenner.
En kompis truet med det samme, han hengte seg.
Jeg har ikke skyldsfølelse for at jeg ikke gjorde nok.
Han tok et valg.
At han kommer til deg å snakker om det, istedenfor å bare gjøre det, tyder på at han innerst inne ønsker hjelp.

Gjør som lotuspotus sier, involver helsevesenet!
Det du gjorde første gangen høres fint ut. Kontakt faren hans/DPS og fortell. Dette skal ikke du bære på alene!
Synes selv det er litt jævlig å gå bak hans rygg, men det er vel kanskje det beste. Som du sier Lotuspotus; han har "prøvd" flere ganger, så det er nok et skrik om hjelp. Alikevel virket han veldig "sikker" denne gangen, kanskje det beste å være på den trygge siden. Hvordan skal jeg gå fram helt spesifikt? Hvem bør jeg prate med?
Nærmeste DPS vil nok være førstelinje her. De har nødtelefoner blant annet. Jeg vil nok tro at de kan hive seg rundt raskest, i stedet for å begynne å spa opp fastleger etc.
Sitat av Max Mekker Vis innlegg
Hei.

Har en nær venn av meg som gjentatte ganger har prøvd å ta livet sitt. Han har sittet flere måneder ned på DPS-klinikken hvor han ble passet på.
Vis hele sitatet...
Er han inne på DPS nå når han fortalte deg dette?
Sitat av Lotuspotus Vis innlegg
Dette har jeg litt erfaring med. Veldig vanskelig problemstilling. Du skal for det første ikke "respektere" valget hans, men behandle ham som alvorlig syk. Det er det eneste som gir mening. Dernest må du mobilisere helsevesenet. Når du har gjort alt du kan med det, og gitt dem all informasjon du har og vært særs tydelig på at du oppfatter det som alvor, må de gjøre jobben sin. Vi som ikke-fagfolk har dessverre begrenset handlngsrom.
Det eneste jeg kan tenke meg at man kan gjøre er å prøve å overtale vedkommende til selv å gå med på å få hjelp, og å være til stede så mye som praktisk mulig. Dessverre er det sånn at vi på et tidspunkt blir konfrontert med at vi ikke rent fysisk kan ta folk i fangenskap, og det er en vanskelig erkjennelse, men det er grenser for hva vi kan gjøre uten å være helsepersonell. Politiet har også plikt til å rykke ut og hindre vedkommende i å gjøre seg noe hvis det virkelig brenner.
Vis hele sitatet...
Når noen er på vei til å ta sitt liv, så skal du selvfølgelig gjøre alt du kan for å hindre vedkommende, som f.eks. å grisetakle vedkommende og holde ham nede til politiet eller ambulansen kommer. Ingen må tro at det ikke er greit å bruke fysisk makt / vold i nødvendighetens navn for å redde et liv!

Truer noen med å ta sitt liv, er alltid legevakten den første man skal kontakte. Legevakten er den rette instansen til å utføre innhenting av pasient, undersøke pasienten og legge ham inn.
Sitat av Rusmisbrukeren Vis innlegg
Er han inne på DPS nå når han fortalte deg dette?


Når noen er på vei til å ta sitt liv, så skal du selvfølgelig gjøre alt du kan for å hindre vedkommende, som f.eks. å grisetakle vedkommende og holde ham nede til politiet eller ambulansen kommer. Ingen må tro at det ikke er greit å bruke fysisk makt / vold i nødvendighetens navn for å redde et liv!

Truer noen med å ta sitt liv, er alltid legevakten den første man skal kontakte. Legevakten er den rette instansen til å utføre innhenting av pasient, undersøke pasienten og legge ham inn.
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig skal du bruke makt hvis noen sitter med en hagle i kjeften, men jeg har ikke inntrykk av at det er det som er situasjonen her. Eller mener du man skal grisetakle noen fordi de snakker om selvmord? Låse dem inne? Det har du faktisk ikke anledning til.

Når jeg sier DPS er det fordi ts nevner at de antagelig vis kjenner vedkommende noe fra før. Legevakt som førstelinje er vel og bra, men min vurdering (og erfaring) er at DPS har mer spesialisert respons. Så vidt jeg vet er det nettopp DPS akutt legevakten purrer også.

Forøvrig nevner jeg at politiet vil rykke ut hvis det virkelig brenner, noe som vel burde dekke inn de fleste eventualiteter der man ikke har annen hjelp.
Med tanke på at vedkommende angivelig skal ha prøvd å ta livet sitt ved flere anledninger samtidig som han har vært relativt åpen om det så tolker jeg det som et stille rop om hjelp.
Hva med å sette seg ned med vennen din og be han om å fortelle deg hva som er hovedproblemet for å få mer innblikk i situasjonen?
Gjentatte selvmordsforsøk uten ønsket resultat får meg til å lure på om han virkelig ønsker å dø like mye som han gir uttrykk for.

Det virker som om det fremdeles er håp for denne fyren ettersom han varsler deg om suicidale tanker istedenfor å gjøre alvor av det først som sist.
Jeg ville tatt opp dette temaet for å finne ut hvor han egentlig vil med dette.
Sist endret av Knask; 2. november 2015 kl. 11:49.
For min del har det ganske mye å si hvor gammel vedkommende er. De fleste selvmordsforsøk gjøres av ungdom og opp til unge voksne (14-22) og det er egentlig bare teit. Er massevis av folk over hele landet som har hatt det dritkjipt i ungdomstiden som ender opp med jævli ålreite liv.

Når det gjelder folk på +30 med dype grunnleggende problemer som over tid har bevist at de ikke klarer å løse dem og begynner å få ganske godt datagrunnlag på at livets dem ikke er verdt å leve, vel. På et eller annet tidspunkt må man godta at de har et godt poeng. Hvor den grensa går kan man selvfølgelig diskutere, men det er definitivt en grense.
Det er som de fleste sier viktig å hjelpe, det med DPS hjelper folk til en kortsiktig og som regel en inn i en ond sirkel etter hva jeg forstår. Hvor mange ganger skal disse medmenneskene våre legges inn på DPS med halvverdig liv etter noen måneders rusing på apedop?

Det finnes andre alternativer der pasienten blir tvunget til å ta oppgjør med sine egne problemer. Iboga og Ayovasca retreats are trendy for tida.
Sitat av DumDiDum Vis innlegg
For min del har det ganske mye å si hvor gammel vedkommende er. De fleste selvmordsforsøk gjøres av ungdom og opp til unge voksne (14-22) og det er egentlig bare teit. Er massevis av folk over hele landet som har hatt det dritkjipt i ungdomstiden som ender opp med jævli ålreite liv.

Når det gjelder folk på +30 med dype grunnleggende problemer som over tid har bevist at de ikke klarer å løse dem og begynner å få ganske godt datagrunnlag på at livets dem ikke er verdt å leve, vel. På et eller annet tidspunkt må man godta at de har et godt poeng. Hvor den grensa går kan man selvfølgelig diskutere, men det er definitivt en grense.
Vis hele sitatet...
Enig med DumDiDum i utgangspunktet.

Men om fyren vil dø kan han jo bare gjøre det. Vi har uendelige muligheter til å dø hver eneste dag! Det er kanskje et greit valg for noen om ikke dømmekraften er svekket av depresjon og denslags i øyeblikket.

Jeg tolker derimot å fortelle det til noen som at de ønsker å bli stoppet. De ønsker sikkert også at du skal vise at du bryr deg, nok til å si det, nok til å engasjere deg og gjøre noe, ikke bare si at "ok, det er ditt valg". Kanskje de til og med fisker for å finne ut om det er noen vits i å kjempe videre eller om folk bare er greit fornøyd med at de forsvinner, hva vet jeg?

Jeg opplevde da jeg var ung student at en medstudent begynte å betro seg til meg om problemer med dama, rusmisbruk osv. Han begynte også å leke med tanken på å ta sitt eget liv. Dessverre tok jeg ham ikke alvorlig, jeg hadde hørt at en som snakker om å dø ikke ønsker det egentlig og dessuten føltes hele situasjonen ganske merkelig fordi vi egentlig var fremmede, og han av ukjente grunner plutselig valgte meg og begynte å dele altfor mye. Så jeg trøstet litt sånn på avstand, og en dag var han plutselig død. Jeg aner ikke om jeg kunne gjort noen forskjell i den situasjonen, men det fikk meg til å tenke litt annerledes på det også. For man skal jo leve videre med seg selv etterpå, og da er det greit å vite at man gjorde det man kunne, så slipper man å straffe seg selv med tanker om at man på en eller annen måte er medskyldig.

Jeg vet ihvertfall at jeg ville håndtert situasjonen på en annen måte nå enn da. Jeg ville skaffet fyren hjelp fra folk som vet hva de driver med, og jeg ville ikke godtatt å være den som skulle gå rundt og vite om slike planer men samtidig være pålagt "taushetsplikt". For sikkerhets skyld.
Sist endret av Susa; 2. november 2015 kl. 16:14.
Enig med Susa!

Selvmord er en varlig "løsning" på et mest sannsynlig midlertidig problem. Dette problemet er det en høy mulighet og å få kurert! Mens selvmord er det ikke noe å gjøre med etterpå. Så om vedkommende tar selvmord, så vil kanskje du TS lure og kanskje bebreide deg selv, da du lot han ta en så drastisk løsning for dette. For alt det vi vet, så kan det hende at han finner en behandler, som passer godt med han, og han er kurert om 5-10 år.

Så etter min mening er det bare å varsle helsesystemet. Men jeg ville ha krevd samtaleterapi, og ikke bare utdeling av medisiner.

Lykke til!
Hvis mulig, prøv å kartlegge litt rundt hvor suicidal han er, truer han kun med å ta livet? har han en plan? har han gått til innkjøp av tau el.? Det er ikke farlig å spørre noen som truer med å ta livet sitt om dette, spør gjerne litt forsiktig og bli mer og mer spesifikk, dette er verdifull informasjon for de du skal bringe det videre til. Det neste naturlige(så snart som mulig) er å ta kontakt med personens fastlege(dagtid) eller legevakt på kveldstid, be om å få prate med legen og forklar situasjonen, dette vil være lettere enn å forsøke å kontakte DPS direkte. DPS ønsker trolig en legeundersøkelse før de rykker ut\prater med pasienten, spesielt på kveldstid. Det er også lettere for fastlege\legevakt å kontakte rette personer i DPS for å videreformidle. Legevakt kan tvangsinnlegge psykisk syke mennesker hvor det er fare for helse og liv (paragraf 3.2 og 3.3). Ikke vent til det er for sent.

Mvh.
Mange her sier at det er mye mulig det er et skrik om hjelp, og jeg kan forsåvidt være enig. Men dette skriket om hjelp kommer av at vedkommende faktisk sliter psykisk, og da er tanken om selvmord tilstede selv om en antakeligvis ikke faktisk gjennomfører selvmordet. Men i denne situasjonen snakker vi om et menneske som går på dop, og blant det rivotril, hvilket gjør deg apatisk til familien din om du dreper deg samt det fjerner frykten for døden, og senker hemningene dine. Dette er det farlige. Få han til å komme seg av rivo først, da er han mye tryggere. Samtidig så tipser du sykehuset om han mens du er en god kompis til vedkommende. Det er nok det beste du kan gjøre. Lykke til!
Sist endret av Relevant; 2. november 2015 kl. 19:10.
Legger ved noen lenker du/dere kan benytte dere av.

selvmord.no


Kirkens SOS: Døgnåpen kristetelefon, 22 40 00 40
Mental Helse: Døgnåpen krisetelefon, 11 61 23
LEVE: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Kors på Halsen (Røde Kors): Lavterskel samtaletelefon for barn og unge under 18, 800 33 321 (Mandag til fredag, kl 14-20)
Sitat av Lotuspotus Vis innlegg
Selvfølgelig skal du bruke makt hvis noen sitter med en hagle i kjeften, men jeg har ikke inntrykk av at det er det som er situasjonen her. Eller mener du man skal grisetakle noen fordi de snakker om selvmord? Låse dem inne? Det har du faktisk ikke anledning til.
Vis hele sitatet...
Tror kanskje du misforstår litt, det er nok ikke snakk om å slå noen i trynet om de nevner selvmord eller å låse dem inne på et rom for den del. Hadde jeg kommet over en kompis som har stått på en bru for å ta selvmord hadde jeg ikke tenkt meg om før jeg hadde springet og slengt ham i bakken (Ikke så hardt jeg kunne selvsagt, kun for å få ham ned) og holdt ham fast.

Ellers er jeg enig med #DumDiDum, #Susa (Dog det første avsnittet var litt grovt formulert, men sant) og #Relevant. Hva #amdb73 sier er et viktig punkt, da jeg kjenner til flere som har sterkt vurdert selvmord for å så få hjelp og klart å komme seg opp på beina og leve videre med god livskvalitet.
Det eneste du trenger å gjøre er å ta kontakt med dps eller faren. Du har jo gjort det før så hvorfor spør om tips?
Få han inn i helsevesenet så fort som mulig.

Du tenker kanskje "Ja, men han blir sint på meg" eller at du ikke er snill ved å gjøre dette, men hvordan føler du deg når han legger dette over på deg?
Ja det er rop om hjelp, drit i om han blir sint, du skal faen ikke ha sånt hengende på deg og føle du risker livet hans.

Han takker deg nok i fremtiden når han innser at selvmord bare er en permanent løsning på et midlertidig problem.

Lykke til.
Det er så trist med benzoavhengige, man vet ikke hvordan de egentlig er når de er normale da det kan ta måneder etter kraftig bruk, og det er lett å tro at utsikten man har på livet etter endt bruk gjenspeiler hvordan man følte seg før man begynte..
Hjelp fyren! Få inn helsevesenet. Dette kan fort sammenliknes med å ha en venn du misstenker er alkoholiker, eller vet er alkoholiker for den del. Ta det opp med vedkommende, gi beskjed til pårørende, og få hjelp av professjonelle!

- Vennen din kommer til å bli drit sint en lang periode, og du kommer kanskje til å undres om du tok rett valg. Men man ser at de vennene man har "angitt" som har hatt problem, kommer tilbake etter 2-3 år og takker deg for at du stoppet det som virkelig kunne blitt katastrofe. Kanskje har dem kommet såpass på "rett kjøl" at de har kommet seg i jobb ved hjelp av nav, og at livet aldri har sett lysere ut.

Dette gjelder dog ikke 16 åringer som har prøvd hasj på fest, her snakker vi om voksne folk med problemer som går ut over arbeidsliv og eller familieliv.

Er du i tvil - Så er det ikke tvil!
Snakket med faren hans slik jeg gjode sist da jeg virkelig ikke ville involvere DPS bak ryggen hans. Faren har nå pratet med fyren og de har avtalt at han skal reise hjem dit slik at han får hvile litt. Tror nok det var et skrik om hjelp for hans del, han bare virket så selvsikker og bestemt da vi snakket om det tidligere.

Satser virkelig på at det ordner seg, men vi får se... Takk, alle sammen
For å gi deg et skikkelig fjortis råd: Noen ganger er det ikke alltid man kan gjøre noe, la de voksne eller de som har dette som jobb komme inn. Det er ikke jobben din å passe på, selv forstår jeg hvorfor du gjør det. Men om det går galt, vil du selv få problemer med dette som følge.

Derimot, om du har lyst til å hjelpe, kan det bli litt som å være en barnepasser. Alltid på utskikk etter humør. Om du er flink i dette, kommer det naturlig. men for meg, er jeg en veldig nøytral person og veldig ærlig, klarer ikke helt å "flyte" under denne personen.