THC kan oftest påvises i blodet inntil om lag et halvt døgn etter inntak av en vanlig rusgivende enkeltdose, mens omdanningsstoffet THC-syre kan påvises i urin i flere dager. Etter langvarig bruk kan i enkelte tilfeller THC påvises i blod i opptil to døgn etter siste inntak, og THC-syre i urin flere uker etter siste inntak.

Spytt dannes ved sekresjon fra kjertler i munnhulen og består hovedsakelig av vann (99 %), fordøyelsesenzymer, elektrolytter og slim. Det produseres daglig fra 0,5-1,5 liter, avhengig av forhold som stimulerer spyttproduksjonen. Stoffer som påvises i blod, passerer i varierende grad over til spytt ved bl.a. diffusjon, aktiv transport, og filtrering. Forholdet mellom stoffkonsentrasjonen i spytt og blod varier fra stoff til stoff, avhengig av fysikalsk-kjemiske egenskaper og proteinbinding. For enkelte stoffer er konsentrasjonen i spytt høyere enn i blod, mens for andre stoffer er forholdet omvendt. For eksempel har benzodiazepiner og cannabis lav overgang til spytt, mens opiater og amfetaminer vanligvis har betydelig høyere. Stoffer som påvises både i blod og spytt, tyder på et nylig inntak, siden stoffene forsvinner relativt raskt fra disse kroppsvæskene. I urinprøver derimot, vil stoffer kunne påvises adskillig lenger og kunne indikere inntak tilbake i tid.