Typen min og jeg er ganske uenige ved bruket av hasj. Jeg mener det er ok å ta seg en joint når han ikke får sove, og i helgene. Altså ikke rekreasjonelt bruk i hverdagen. Han mener at så lenge det ikke kommer i veien for noe, kan han røyke når han vil, selv om det blir hver dag, og kanskje flere ganger daglig. Jeg har litt problemer med å sette ord på følelsene mine, på hvorfor jeg ikke liker at det blir så ofte som hver dag. Det er ikke fordi det er ulovlig, jeg er også imot å drikke alkohol hver dag, selv om det bare skulle vært en pils. Men han vil ha en god nok grunn før han respekterer det jeg mener. Jeg selv mener det er nokk at jeg sier jeg ikke liker det. Det er ikke sånn jeg nekter han det heller, bare ikke for ofte. Er det teit av meg? Nå har nekter han å røyke i det hele tatt, selv om jeg har sagt det er greit av og til, jeg liker det bare ikke når det blir for ofte. Men han sier han vil enten gjøre det akkurat når han føler for det, eller ikke i det hele tatt. Vi har kranglet så mye rundt dette temaet, at nå er jeg lei og vil høre andres mening. Jeg røyker jo ikke selv(pga jeg ikke får noen god rus), så jeg har ikke erfart så mye akkurat. På en måte er det greit at han kan røyke når noe ikke kommer i veien, men det er litt lettere at det går ut av kontroll kanskje? Jeg greier ikke gi ham en god nok grunn for at han ikke skal gjøre det så ofte, ingenting virker bra nok for ham. Dette er såklart min side av historien, og det fins alltid en annen side, men dette er hvordan jeg føler det, og opplever det. Er det virkelig så teit av meg å mene det jeg mener ang forbruk?

Tja. Det er kanskje vanskelig å finne et fasitsvar på dette, men jeg mener definitivt at overforbruk av Cannabis er en uting. Jeg hadde en periode på over ti år da bruken tok litt overhånd. Jeg fikk stort sett gjort det jeg skulle gjøre, men det ble til slutt til at selv det minste tiltak rettferdiggjorde en blås først, en blås etterpå eller helst begge deler.

Når man er oppi det selv er det kanskje vanskelig å se ulempene som er ganske åpenbare for de en har rundt seg. Det har definitivt en negativ helseeffekt, hvertfall så lenge man røyker pipe eller joint. Det er dyrt å røyke 1-2 g pr. dag, som var mitt forbruk. I tillegg forsvinner mange av de positive egenskapene Cannabis har når man bruker det hele tiden og man risikerer å bare bli apatisk og passiv. Det som gjør det ekstra vanskelig er at man gjerne må ha et lite opphold før man ser de positive sidene ved et begrenset forbruk selv.

Jeg hadde mange diskusjoner med fruen av samme type som dere har mens dette sto på, men det var egentlig ikke før jeg selv fant ut at dette gidder jeg ikke lenger, at jeg tok tak i det og la om livsstilen. Da var det faktisk ganske enkelt og har i all hovedsak vært en positiv opplevelse. Nå har jeg vært uten såpass lenge at jeg unner meg en blås nå og da, men tida da jeg satt hjemme og røkte en 10-er i uka er definitivt over.

Du ønsker at din kjære ikke skal ruse seg i hverdagen, noe som er langt fra teit! Dersom han ikke kan akseptere at du ikke ønsker å leve med en person som ruser seg hele tiden, så vet jeg ikke hvilken annen grunn du kan gi han.

Du burde ikke være nødt til å begrunne dette med annet enn at du ikke ønsker rus i hverdagen. Forstår han ikke dette, så er det hans problem! Du skal ikke føle deg bedriten som tar dette opp, men heller være klar over at du gjør dette for vedkommende sin skyld. Bekymringene dine er høyst forståelige, og noe du deler med svært mange andre som opplever rus i nære relasjoner, inkludert meg selv. Du må bare gi opp å forsøke å forstå det fra hans side, og vite at her er det du som har rett! Han er sikkert ikke dum, så jeg regner med at han forstår dine bekymringer godt, men at han rett og slett er blitt for glad i hasj, og prøver å rettferdiggjøre og bortforklare misbruket. Når det er sagt så mener jeg ikke at en joint eller ett par flasker øl til kvelds er misbruk, men alt er jo relativt, og man skal alltid ta hensyn til de man bor med og de man er glade i. De burde være viktigere enn rusmidler.

Et godt argument, vil jeg si da, er at han faktisk ikke er 100% tilstede når han er ruset. Det kan han ikke nekte på og det er ikke et urimelig krav at du ønsker at han er tilstede når han er rundt deg, spesielt i hverdagene.

Hva med et kompromiss? Bare etter klokka 20 på hverdager eller noe i den duren?

Du må også tenke litt på deg selv opp i alt dette. Har du forsøkt å sette hardt mot hardt? Å forlange at han slutter med å ruse seg i hverdagen, og ikke la han prøve å bortforklare eller rettferdiggjøre misbruket sitt. Hvis det er gått så langt at du mener at dette kan ødelegge forholdet deres, så burde du kanskje fortelle han dette? Hvis ikke det vil få han til å innse at han må slutte å ruse seg i ukedagene, så ser jeg dessverre ikke noe annet som kan gjøre det.

Da jeg tok det opp med ham, var da han ble skikkelig sint og ikke kunne skjønne noe av det jeg mente. Det ble en skikkelig stor krangel der han til slutt sa at han skulle slutte med alt bare for å unngå sånne krangler i fremtiden. Men han går hele tiden å sier "hadde jeg bare kunne tatt en spliff.." og sånne ting. Det gir meg dårlig samvittighet, og har egentlig ikke løst noe. For han spør fremdeles hvorfor jeg er sånn i mot det osv, så krangler vi igjen. De gangene jeg prøver å si fra om noe, så får han meg bare til å virke skikkelig dum. Jeg vil ikke at han skal slutte helt, bare i ukedagene. Men han nekter dette. Og jeg føler han bare slutter i protest mot hele greia så jeg skal gi meg til slutt. Men jeg begynner å innse at om han ikke er villig til å gjøre dette på en skikkelig måte, så kanskje jeg ikke betyr så mye for ham likevell.

Takk for svar, jeg setter pris på det.(det gjelder alle)

Beklager mitt innspill, men typen din høres ut som en tosk og en manipulerende djevel som vil at du skal sitte med dårlig samvittighet. Gjør deg selv en tjeneste og dump han. Du høres ut som en kul og liberal jente som fortjener mye bedre enn han.

Har du brukt "jeg er også imot å drikke alkohol hver dag, selv om det bare skulle vært en pils"-argumentet ditt på ham? Synes det var ganske bra. "Jeg vil ikke at du skal ruse deg så ofte fordi jeg vil ikke at du skal ruse deg så ofte."

Det er hans liv, og hans avgjørelse. Dersom han velger å røyke daglig uten ditt samtykke, og du forklarer at du ikke vil være sammen med en som ruser seg hele tiden, vil han enten kutte ned på røykingen, eller så vil han tenke:''Dersom hun skal herske med meg på dette viset, og true med å slå opp fordi jeg røyker cannabis, noe som er mitt valg som en voksen og oppegående person så betyr hun akkurat nok til at vi ikke kan være sammen mer.'' Da går dere forskjellige veier ved mindre du da kan akseptere at han røyker daglig, noe som er ditt valg. Det er også ofte slikt at dersom man røyker daglig, vil man etter 1-2 år få angst eller liknende av cannabis og slutter. Bare du kan bedømme situasjonen som gjelder deg, og hvordan ditt syn på ting er.

Dette vil jeg ha en god kilde på, for det høres ut som svada.

Test han da, si at han kan enten moderere seg AKA inngå kompromiss eller dra.

Så spør du han, hvis han velger trekk over et menneske han tilsynelatende er glad i, tror han virkelig lenger at han ikke har et problem?

Herregud, har da vært og er til tider dagligrøyker selv, er ikke store greia å gire litt av respekt til dem rundt meg. (OG MEG SELV )

Javel... Kan jeg sitere deg på det? For det er vel gjerne det som er kjent for å faktisk få forhold til å fungere, altså være litt fleksibel for sin bedre halvdel. I've been doing it wrong all these years.

Dere skal ikke trenge å inngå et kompromiss vis dere er rett for hverandre.

Du er blitt u sikker på deg selv og trenger hjelp av andre om du er umulig eller vanskelig, noe han har bidratt til å få deg til å føle. Ingen i et forhold skal behøve å henvende seg til andre av u sikkerhet for at kjæresten har latt deg tro du er umulig og vanskelig. Kom deg ut av forholdet.

Dette er svært dårlige råd, og en særdeles lite konstruktiv måte å håndtere saken på. Man bør alltid være villig til å begrunne holdningene sine hvis man ønsker å påvirke andre mennesker, særlig når det gjelder de man er mest glad i. De som står deg nærmest bør kunne forvente gjennomtenkte, saklige og ærlige argumenter i slike viktige saker, ikke å bli avspist med herskerteknikker. Har man ingen logiske argumenter og det hele grunner ned til en følelse, så må man være ærlig nok til å si det, og samtidig være villig til å reflektere over hvorvidt det er rimelig å bruke denne følelsen som pressmiddel i saken. Er man glad i noen så må man av og til føye seg etter ønsker selv om de ikke er logisk begrunnet, men det fritar ikke den andre parten fra å seriøst vurdere hvorvidt følelsen er berettiget, eller om det er noe man kan eller bør jobbe med i seg selv.

Når det gjelder hvem sitt problem det er, så blir det helt urimelig å bare si at det er hans. Hvem er det i utgangspunktet som faktisk har et problem her? Hvis hun ikke finner noen logiske argumenter for sine holdninger, så er det faktisk henne. Problemet blir imidlertid begge to sitt ganske rakst, og dermed må begge være villige til å ha en dialog. Nå er det mange grunner til å ikke røyke hasj hver dag, og kanskje enda flere til å ikke være sammen med en stoner. Men hvis man man ikke tar den andre parten seriøst, og virkelig forsøker å sette seg inn i deres perspektiv og opplevelser, så kan man heller ikke forvente noe bedre tilbake.

Å være sikker på at man har rett har null verdi hvis personen du forsøker å overbevise begynner å føle at du minner han om mora hans. Da kan du ha så "rett" du bare vil. Du vil ikke oppnå noe som helst, annet enn å ødelegge den gjensidige respekten og viljen til forståelse som burde være fundamentet i forholdet.

Jeg skjønner godt at du er bekymret, enten fordi at rusen skal ta overhånd eller at han havner i et dårlig miljø. Men kan du ikke prøve å la han bevise for deg at han kan håndtere å røyke når han selv føler for det? Hvis han ikke klarer det, så er det selvfølgelig helt klart at han må roe ned eller kutte det helt ut.

Bør jo ikke vere vere en at du sier at du ikke er komfortabel med at det blir for mye rus i verdagen. Hvis han mener han bare ruser seg hvis ikke det kommer i vegen for noe annet bør han jo ikke ruse seg da du ikke liker de tda det kan komme i vegen for deg. uanset hvordan du vrir og vender å det er det jo et tegn på at det er på vei ti l å utvikle seg misbruk av rus da han ikke vil gi det opp selv om du ber om det. Du ber tros alt om at han bare skal holde det til i helgene noe som ikke bør vere et alt for urimelig krav hvis ikke han mener han ikke er avhengig.

Veit ikke om noen har skrivd det enda (rekker ikke lese gjennom alt).
Men om typen din fungerer normalt i hverdagen selvom han røyker, hva er egentlig problemet da?
Skyt meg om jeg har hoppa over noe i spørsmålet di TS.

Skjønner ikke helt hva du mener med å la han bevise at han kan håndtere å røyke når han selv føler for det. Han røyker jo ikke om han ikke føler for det. Er bare det han han kanskje føler for det litt for ofte

Og hva er litt for ofte?

Hun skriver at når hun konfronterer han med sitt daglige rusbruk, så vil han ha en begrunnelse på hvorfor hun syntes det er ett problem. Når hun da forklarer hvorfor hun ikke liker at han skal ruse seg, så sier han at dette ikke er en god nok grunn. Da tenker jeg; hva er det som ikke er en god nok grunn? Er det ikke en god nok grunn at de som er glad i personen ikke skal være nødt til å leve rundt en person som er ruset hele tiden? Hva mer må man begrunne?

Det er ett problem i forholdet, men det er kjæresten som skaper disse problemene ved å underkjenne bekymringene hennes. Det er imo ikke hun som ønsker at han skal holde rusen til helgene som er problemet her. Av og til så må man slutte å gå rundt grøten, og heller sette hardt mot hardt for å få de til å forstå hvordan rus kan ødelegge for de rundt seg.

Man må ikke nødvendigvis begrunne det noe mer. Det kommer an på forholdet, og hva partene prioriterer høyest. Det vet jeg ingenting om. Det jeg vet er at den holdningen du gir uttrykk for, om at det er hans problem, og at det ikke er noe vits å prøve å forstå hans perspektiv, er helt ubrukelig med mindre man bare ønsker å avslutte forholdet.

Problemet skaper de sammen, og det er hun som i utgangspunktet sitter med det. Hvis hun ønsker forståelse for sine følelser, så må hun være villig til å gi det samme tilbake. Dette er kjæresten hennes, ikke noen hun sitter barnevakt for, og hun kan ikke forvente å få trumfe gjennom viljen sin bare fordi det føles riktig. Hva tror du slike ting gjør med et forhold? Hvis du vil påvirke noen, så må du hjelpe dem å se ditt perspektiv på en måte som gjør at de eier det selv. Hvis du trer det over hodet på dem med makt, så ender du opp med et gissel, ikke en likesinnet.

Jeg viser forståelse for følelsene hans. Det er derfor jeg ikke vil ta det fra ham. Men jeg vil han skal kunne møte meg på halvveien. Det er derfor jeg ikke liker at han bare sluttet helt brått, fordi det virker som det er ufrivillig frivillig(et gissel som du sier). Fordi det er ikke noe noen av oss vil, så i mine øyne har det ikke løst noe når han er sur og grinete over valget.

Jeg er klar over at jeg selv har problemer, som du sier. Det har jeg innsett, og har oppsøkt psykolog for å få hjelp til det.

Nevo: Bare så det er sagt. Ingenting jeg har skrevet har vært ment som kritikk av deg. Det jeg har kritisert er caperno sin måte å håndtere problemet på. Jeg har stor forståelse for at du ikke ønsker å bo med noen som røyker hasj hver dag, og jeg håper du slipper det fremover. Jeg tviler heller ikke på at du tar hensyn til kjæresten din. Jeg synes bare ikke man bør henge seg opp i at en har rett og den andre tar feil. Det kan man heller si til seg selv den dagen forholdet tar slutt. Hvis man skal løse problemet er det meningsløst å tenke på den måten.

Basert på egne erfaringer hvor jeg var i et forhold i 2år med en utrolig søt jente, så vil jeg si at henne hatet cannabis.
Du og x-en har et litt forskjellig syn på det, du godtar det litt og det kan jo forsåvidt være en god ting...

Jeg vil komme med en uttalelse om at INGEN BRUK er det beste og hvis kjæresten din "setter seg på bakbeina" med å fortelle at han ikke vil røyke igjen - hvis ikke han kan røyke så mye han vil når han vil. Så er jo det utrolig bra!

Det kommer ikke noe godt ut av hasjrøyking, man blir slækk og daff og månedene ruller av gårde i rekord fart og alt er bare en stor blurr... At han klarer å dra på jobb og komme hjem å lage middag er ingen unnskyldning for å røyke jointer HVER DAG.

Når vi var mindre fikk vi lørdags godteri en dag i uka, på lørdag... har vell faen meg aldri vært noen som fikk lov til å spise lørdagsgodteri HVER FUCKINGS DAG og tror at det er helt greit??

Jeg har ikke sagt det er hver dag. Men det kunne skje at det var flere dager på rad, så kunne det gå noen dager uten. Jeg stoler på ham når det er hans eget valg, noe annet kan ikke jeg gjøre. Men kommer det en dag jeg finner ut han røyker i skjul, så går jeg på dagen. Ikke fordi han røyket, men fordi han bedro meg.