Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  46 10254
Hei allesammen.
Ble spurt av min bror igår natt om og reise ett år.
Få ett nytt perspektiv på livet og rømme fra A4 arket.
Noe jeg kan tenke meg vi alle har godt av, dette blir jo selvfølgelig ikke spontant. Har begynt som smått og lese litt på nettet om folk som har gjort nettopp dette og dem har ikke noe annet en positive tilbakemeldinger.
Of vi er veldig åpne for forslag av reisemål. Eneste stedet vi har fastslått til nå er India, vi har jo ikke akuratt planlagt mye, men vi er begge innstilt på at dette er noe vi skal fullføre uansett hva. Er det noen som har noen tanker rundt dette? Vi er åpne for alle mulige forslag!
For meg virker dette som totalt bortkastet tid. Alle prater så stort og godt om "reise rundt i verda og oppleva verda"

Jeg antar at du er en ung herremann som har hele livet foran deg, som du bør begynne å forme så fort som mulig. Etterhvert kan man da reise rundt når alt rundt seg er stabilt med tanke på økonomi, bopel osv.

Ja, nå kommer det garantert noen å sier at når man blir eldre finner man ikke tid til å kunne reise rundt i verden. Men når du blir eldre kan du faktisk reise så mye du bare vil når ting er på stell og du er blitt mer livserfaren.

For min del flyttet jeg til utlandet for å studere på universitet, og i samme slengen fikk reist til et helt annet kontinent automatisk - men ikke pokker om jeg skulle ta på meg ryggsekken å vandre rundt i Australia, Laos, Afrika m.m bare for å "oppleve" verden. Jeg håper jeg ikke er den eneste som tror dette - men jeg mener dette med å oppleve verden er veldig oppskrytt.

Verden er stygg som juling, vandre rundt i skitne land bare for å oppleve det som kalles verden.

Har en haug med venner som "uuuu skal ut å reise dah, bli verdensvant" - nå sitter de der med nåla i veggen og aner ikke helt hvorfor de kastet bort alle sparepengene sine + mer til bare for å se noen oppskrytte steder

Kom heller ordentlig igang, få en automatikk og rutine som tillater deg til å ha litt frihet innimellom - så reiser du til krampen tar deg - drar hjem, og fortsetter vanlig.

Jeg er ikke enig i at reising skal ta ett helt år. Eksen min hadde også spart i årevis for å reise på tullete backpacker-tur til Asia som en hippie, og tror neppe det var "skikkelig fett" mer enn 10% av tiden, resten av tiden var bare loking og vandring. Så fett er det ikke etter at du har vokst opp med Playstation, Youtube og internett og allerede vet hvordan alt ser ut overalt i verden.

Det kan ordnes på 2 uker til Asia på snorkleferie med hotell og deilig mat.

PRIORITIES. MINE ARE WORK, WORK MEANS MONEY, MONEY LEADS TO FREEDOM
Ta 60-90 dager med f.eks Latin-Amerika til å begynne med.
Prøv å legge opp til å ta lokale hensyn til sesonger.
Ta med en god reiseguide og lag en liste over det du har lyst til å se/oppleve.
Ikke lag en detaljert tidsplan. Det blir bare stress.
Det er ikke alltid kjekt med hetebølger og uvær.
Ferdig pakkede turer overlater du til almuen og folk med paraply på drinken.
Kanskje finner du ett godt gatekjøkken i Nicaragua og tar den lokale bussen til en landsby.
Ett år blir lett overdose.
Sitat av burkie Vis innlegg

PRIORITIES. MINE ARE WORK, WORK MEANS MONEY, MONEY LEADS TO FREEDOM
Vis hele sitatet...
Kommer virkelig an på du.. Sitter du i fastjobb hele livet så vil du vel aldri få nok økonomisk fridom.

Til ts ; Kjør på, opplev verden før du setter deg bak kassa på Rimi Er mange fine steder å besøke. Antar at burkie bare har sett deler av jorden vår: "Verden er stygg som juling, vandre rundt i skitne land bare for å oppleve det som kalles verden."
Sist endret av Magnisx; 21. oktober 2013 kl. 09:51.
Gjør det! Du kommer ikke til og angre. Og hva er et år uansett?
Kjør på, følg dine drømmer, men hva slags interresser har dere, så vi lettere kan hjelpe til å foreslå ting.

F.eks India er perfekt til meditasjon (eneste jeg vet)

Malaysia, har veldig god mat, mye og oppleve, kan gå å se på apekatter rett utenfor KL som lever ute i det fri, må ikke gå for nærme.

Singapore: Ren by, litt dyrt, men veldig fin til shopping og festing. God mat-som malaysia nesten. Roti Pratta og Tea tarik er en enkel god nattmat eller lunsj.

Thailand, alt for mye å oppleve, må helst være 1 mnd der.

Filippinene: Enormt hyggelige mennesker, snakker bra engelsk, sjarmerende, er mer til å stolepå generelt sett enn thailand folk (jeg digger thai folk for å ha det sagt.) Her er det også veldig mye å oppleve, men ikke så mye turister fra europa som i thailand. Her er det alt for mye å gjøre til å kunne nevne noe nesten. Boracai er det mest kjente turist stedet. Hvis du skal ha det litt kaldere kan du dra der filippinene selv drar til Bagio. Her kan en ri hest osv.

Fortell oss mer om deres interresser og hva dere vil oppleve, så kommer det nok bedre forslag.
Dette er nødvendigvis ingen dum idé, forutsatt at dere faktisk har penger til å reise et år og ikke planlegger å jobbe 10 måneder for så å reise i 2 slik de fleste ender opp med. Det er sant som tidligere sagt at dette ikke er siste mulighet, men det er en mulighet du har nå, og er du ikke hysterisk opptatt av økonomisk velferd, er det like greit å gripe denne som en annen.

Personlig liker jeg Asia, men les dere opp om de forskjellige kontinentene. Sør-Amerika frister kanskje dere mer. Det er jo også mulig å kombinere ulike ting, for eksempel å jobbe i Australia på gårdsbruk, tjene penger og så reise til Asia derfra. Det er en løsning som er veldig populær blant de pengelense... Veldig billig å reise fra Australia til Asia, og lønnen er omtrent på høyde med norsk. Lett å få ordnet seg svart inntekt også.

Dere kan jo eventuelt vurdere å ta en ekspedisjon et sted, og jobbe opp mot det. Gå på ski over en av polene, bestige et fjell, eller lignende. Eller studere et år i et annet land, ta et år med nepalsk eller latvisk på en lokal språkskole eller et universitet. Å daffe rundt uten mål og mening er ikke det så mange som har råd til, og heller ikke langt ifra alle som "behersker" - også det blir fort gammelt.

Begynn med å registrere dere på CouchSurfing.org (lag hver deres profil) og kanskje host en gjest eller to, eller møt opp på CS meet ups så kan dere treffe andre omreisende og snakke med de og få erfaringer og innspill. Uansett uvurderlig verktøy, og skal dere reise et år, kan dere like greit registrere dere der først som sist. Og spander på dere den 100 lappen det koster for å få den verifisert! Det gjør det mye lettere.
Stop Watching Us
Futurologist's Avatar
Sitat av burkie Vis innlegg
For meg virker dette som totalt bortkastet tid. Alle prater så stort og godt om "reise rundt i verda og oppleva verda"
Vis hele sitatet...
Folk har ulike meninger, det er klart. Jeg er fundamentalt uenig med det du sier i innlegget ditt. Jeg forstår veldig godt tankegangen og kan være enig i at den beste og tryggeste fremgangsmåten er å skaffe seg en stabil inntekt før man reiser rundt for å oppleve verden.

Det du også må tenke på er at for mange handler det vel så mye om å få oppleve seg selv. Hvis et individ ønsker å flytte til Australia, kjøpe en bil for å reise rundt og leve billig i noen måneder -- so be it. Vedkommende kommer til å lære masse om seg selv, bli kjent med mange nye mennesker og skape drøssevis av minner. Mange som reiser på slike reiser får inntrykk som kan være med å påvirke viktige avgjørelser videre i livet.

Til trådstarter: Følg magefølelsen din. Hvis du har mulighet til å ta deg en pause fra A4-arket som du sier, gjør det. Du burde gå mange runder med deg selv i forhold til hvor du vil reise. Hva ønsker du å få ut av reisen? Er du flink i engelsk og ønsker å bli bedre er Canada/USA/Australia gode alternativer.

Når alt kommer til alt er det opp til deg. Lykke til!
Sitat av gamenerd3n Vis innlegg
Hei allesammen.
Ble spurt av min bror igår natt om og reise ett år.
Få ett nytt perspektiv på livet og rømme fra A4 arket.
Noe jeg kan tenke meg vi alle har godt av, dette blir jo selvfølgelig ikke spontant. Har begynt som smått og lese litt på nettet om folk som har gjort nettopp dette og dem har ikke noe annet en positive tilbakemeldinger.
Of vi er veldig åpne for forslag av reisemål. Eneste stedet vi har fastslått til nå er India, vi har jo ikke akuratt planlagt mye, men vi er begge innstilt på at dette er noe vi skal fullføre uansett hva. Er det noen som har noen tanker rundt dette? Vi er åpne for alle mulige forslag!
Vis hele sitatet...
Anbefaler forøvrig å planlegge 4-7 måneder turer først. De aller fleste blir rimelig reisetrøtte og likegyldige etter for lenge på veien (jeg traff den grensa selv på 8 måneder). Etter tusenvis av 'hvem er du og hvor har du vært' samtaler blir det kort og godt vanskelig å skape skikkelige relasjoner til menneskene man møter. Det blir som å jobbe i butikk; det tar ikke lang tid før menneskene som kommer inn er 'kunder' og ikke 'mennesker'.

De to hovedalternativene dere bør se på er 5-7 måneder hele Sør/Mellom-Amerika og 3-7 måneder (avhengig av hva dere tar med) i beltet India/Sør-øst Asia (ikke hopp over Myanmar!)/Kina+Sør-Korea (Japan er for dyrt til "vanlige" backpacking reiser. Ta heller 2-3 uker når dere er i fast jobb).

Sentral-Asia (*Stan-landne) og Uganda+Kenya+Ethiopia er steder dere også burde vurdere å ta noen uker i på starten av turen. Disse må dog planlegges bedre og flyblletter inn/ut må bestilles på forhånd. De to hovedområdene jeg prater om over kan dere ta buss imellom landene og flyreiser kan bestilles billig fort, så der bør dere virkelig, virkelig ikke planlegge for mye.

Midt-Østen er det greit å vente noen år med til det forhåpentligvis blir roligere (noe som er veldig synd, fordi Øst-Europa, Kaukasus, Syria+Libanon+Iran+Israel hadde vært en fint 4-6 måneders alternativ), og Afrika passer også bedre til 3 ukers ferier. Veldig vanskelig og dyrt å flytte på seg der, med mindre man er komfortabel med å haike rundt med trailersjåfører.
Jeg hørtes kanskje litt teit ut. Men hovedsaklig var det tidsrommet jeg "reagerte" litt på

Ett år kun for reising er griselenge. Og ikke minst dyrt - med mindre du vil leve som en backpacker som jeg tror man blir rimelig lei av raskt. Ikke bare må du spare opp penger for så og nullstille deg igjen, men du utsetter et viktig år av livet ditt. At du har vært på bed & breakfast i Goa betyr null når du er på jobbintervju

Jeg har aldri hatt foreldre med ekstra kontantstrøm jeg kan mooche av, men har vært nødt til å skaffe det meste selv slik som lommepenger siden jeg var ungdom, moped og bil osv opp gjennom årene ved å jobbe/spare. Og av den grunn føler jeg økonomisk stabilitet og fremgang trumfer reising i ett helt år med mindre du er rik og allerede har alt på stell.

Og du som trodde jeg bare hadde sittet på rommet mitt og råtnet siden jeg skyr verden har feil. Jeg har vært heldig nok til å ha mulighet til å reise korte turer til tokyo, macau, dubai, selv stockholm syns jeg er stas

Jeg har over årene jobbet som alt mulig, opparbeidet meg generelle kunnskaper innen nettbutikk og div salg, og har idag et ganske greit firma jeg driver alene med en kompis på hurtigtast hvis jeg trenger et par ekstra hender

Dette gjør at jeg kan jobbe over nett og ikke engang trenger å være til stede fordi alt går nesten automatisk nå. Og jeg er evig takknemlig for at jeg valgte å koke på lageret til Posten i ett år og fantaserte om et bedre liv 8 timer om dagen

Med andre ord: du kan reise nå og ta skittentøysvasken senere men jeg foretrekker at ting er stabilt og kroppen er sliten av jobb før en ferie er aktuelt. Men ett år er ganske drøyt lenge
nso
popålol
nso's Avatar
Administrator
@burkie: Da vil du reagere ekstra mye på tidsrommet jeg skal ut å feriere i; minst 1 år med ingen øvre tidsbegrensning. Det er ikke noen puter under armene her heller. Man må ikke være rik for å være andre steder enn i Norge. Infact, det er i Norge man må være rik for å være.

@gamern3rden: Det er ingenting å vente på. Kjør på. Gjør det mens du enda er ung. Hvis du venter til du blir eldre risikerer du å være stuck med kids, gikt eller kreft -- alle hemmende for lengre reiser. Det hemmer ihvertfall de største eventyrene som å klarte legendariske fjell eller gå på grisefylla med innfødte i en eller annen jungel. Worst case så kan du dra hjem igjen hvis det viser seg at du hater det. Best case så kommer du aldri tilbake til dette kalde landet fordi du har innsett at hjemme bra men borte kan også være bra.
Sist endret av nso; 21. oktober 2013 kl. 12:41.
Men i Norge kan mam være hjernedau og fortsatt tjene godt til livets opphold. Skaffe 1000-1500 dollar i mnd i USA er f.eks ekstremt vanskelig om du er en happy go lucky dude fra utlandet

Men av ren interesse: Hvor kan man finne seg ok jobber i Europa/Asia for tiden? Og hvilke typer jobber? Voksen kamerat jeg kjenner jobber 2-3 måneder i året på dykkerbåt i høysesongene. Utover det er det nærmest umulig å finne en ok betalt jobb i Thailand utenom luselønn som bartender eller streve livet av seg som engelsklærer som da også krever visse kvalifikasjoner

Kanskje har vi det for bra i Norge selvom det er dyrt, men jeg vil ikke bytte bort stabiliteten mot noe annet i verden av ren erfaring

Men for all del, reis til krampa tar dere. Jeg har ihvertfall etablert meg godt i utlandet men jeg har samtidig vært veldig heldig. Unner ingen å leve som noen britiske og svenske kamerater av meg som jobber for lokal drittlønn på bar og trenger månedlig western union-overføring hjemmefra for å klare betale husleia i en alder av 25-30

Verden er ikke en dans på roser i disse dager
burkie: at du sier at du MÅTTE selv spare opp til både moped og bil selv sier jo selv at du er materialistisk. Du MÅTTE bare ha moped og bil, selv har jeg ingen av delene. Har heller ikke reist rundt på jorda på egenhånd.

Noen syns kanskje det er viktig å oppleve noe når man er "ung og åpen" for nye inntrykk.

At penger er frihet peker jo til en mentalitet som sier "jo mer man eier, jo gladere er man".
Sitat av burkie Vis innlegg
For meg virker dette som totalt bortkastet tid. Alle prater så stort og godt om "reise rundt i verda og oppleva verda"

Jeg antar at du er en ung herremann som har hele livet foran deg, som du bør begynne å forme så fort som mulig. Etterhvert kan man da reise rundt når alt rundt seg er stabilt med tanke på økonomi, bopel osv.
Vis hele sitatet...
Det er jo nå man har tid til å reise vekk et år.

Plutselig sitter man der med huslån, bil, fast jobb, dame og kanskje noen unger. Da er det for sent å i det hele tatt vurdere en slik reise.

Sitat av burkie Vis innlegg
Verden er ikke en dans på roser i disse dager
Vis hele sitatet...
Visst faen er den det. Iallefall for oss nordmenn.
Vi kan bo hjemme hos mamma mens man piper varer på Rema i et års tid for så å reise verden rundt året etter.

Hvor mange 18åringer har den valgmuligheten rundtom i verden?
Sist endret av Bombasa; 21. oktober 2013 kl. 14:10.
Solgte, kasta og ga bort nesten alt jeg eide. Sa opp leiligheten, pakka kofferten og dro til filippinene jeg... Her er jeg enda, og her blir jeg! Ikke engang det største jordskjelvet i Central Visayas på 23 år skal få skremme meg bort! Jeg bor på Mactan, 60km unna episenteret. Det rista godt og jeg har fått noen nye sprekker i veggene.. Ellers "all ok!"
Sitat av nZaal Vis innlegg
Solgte, kasta og ga bort nesten alt jeg eide. Sa opp leiligheten, pakka kofferten og dro til filippinene jeg... Her er jeg enda, og her blir jeg! Ikke engang det største jordskjelvet i Central Visayas på 23 år skal få skremme meg bort! Jeg bor på Mactan, 60km unna episenteret. Det rista godt og jeg har fått noen nye sprekker i veggene.. Ellers "all ok!"
Vis hele sitatet...
Hvordan livnærer du deg? Eller lever du kun av oppsparte midler?
Isåfall, hva gjør du det etter sparepengene er brukt opp?
Er varig uføretrygdet, så jeg lever på det lille jeg får fra staten. Det rekker mye lengre her enn "hjemme"
Sitat av nZaal Vis innlegg
Er varig uføretrygdet, så jeg lever på det lille jeg får fra staten. Det rekker mye lengre her enn "hjemme"
Vis hele sitatet...
Aha, skjønner.
Høres ut som et bedagelig liv.

Skal hilse fra Norge. Her sludder det isterninger og regner om hverandre.
Sitat av burkie Vis innlegg
Jeg hørtes kanskje litt teit ut. Men hovedsaklig var det tidsrommet jeg "reagerte" litt på

Ett år kun for reising er griselenge. Og ikke minst dyrt - med mindre du vil leve som en backpacker som jeg tror man blir rimelig lei av raskt. Ikke bare må du spare opp penger for så og nullstille deg igjen, men du utsetter et viktig år av livet ditt. At du har vært på bed & breakfast i Goa betyr null når du er på jobbintervju
Vis hele sitatet...
Dette er regelrett tøys. Å arbeide, for deretter å dra ut og se verden er bare positivt. Det er nok av arbeidsgivere, Statoil fremst blant dem, som regelrett forlanger at du har brukt nok tid utenlands. Man må derimot være litt forsiktig i hvordan man vinkler det, men 'verden rundt'-reiser ser på ingen måte dårlig ut på en CV. Det skriker nemlig 'jeg kan sette meg mål og gjøre det som trengs for å nå dem'.

Videre, om det virkelig var sånn at det hadde null verdi, så hadde det heller ikke vært noe å bry seg om. Man skal være lenge i arbeidslivet og 2 år er absolutt ingenting i det store perspektivet. Det er ikke akkurat få mennesker som skifter både yrke og fagfelt etter at de har blitt 30.. og enda fler som starter på studier og bytter etter noen år.

Det er forøvrig rimelig liten forskjell på å leve som en backpacker eller ikke når man reiser. Det er tøft uansett, og man ønsker å bo på hostell for å måte andre mennesker uansett. Jeg har reist med alt fra dagsbudsjett på 100kr til over 1000kr og det gjør virkelig ikke store forskjellen. Det blir sted å sove + restaurantmat uansett hvordan man vrir og vender på det.. selv om det er mer behagelig å få dagsbudsjettet opp i 150~200kr.

Er man lenge ute og reiser slutter man nemlig veldig, veldig fort å kjøpe all den dritten man gjør på ukesturene jeg antar du har vært på, så pengebruken begrenser seg fort helt av seg selv.
Sist endret av DumDiDum; 21. oktober 2013 kl. 14:21.
Om ARaPaCaNa Dhih
Apraksin's Avatar
Sitat av burkie Vis innlegg
Jeg hørtes kanskje litt teit ut. Men hovedsaklig var det tidsrommet jeg "reagerte" litt på
Vis hele sitatet...
Du høres ut som en gammal grinete 80-åring som er bitter fordi livet har passert ham.

"Tror" at man blir lei av backpacking, jobbintervju, korte turer hit og dit og blablabla.

Det høres jo faen meg ut som om du tror resten av livet og arbeidskarrieren er ødelagt fordi man bevilger seg å suse rundt ett år. Not so. Heldigvis finnes det også andre verdier enn materielle goder, dannelsesreiser er bra for å utvikle disse verdiene.

@TS: Dra absolutt innom India, men sett av noen måneder til Sør-Amerika også. Colombia, Brasil, Argentina etc. Nyttårsaften i Rio de Janeiro kan anbefales.
Sist endret av Apraksin; 21. oktober 2013 kl. 14:26.
Sitat av burkie Vis innlegg
For meg virker dette som totalt bortkastet tid. Alle prater så stort og godt om "reise rundt i verda og oppleva verda"

Jeg antar at du er en ung herremann som har hele livet foran deg, som du bør begynne å forme så fort som mulig. Etterhvert kan man da reise rundt når alt rundt seg er stabilt med tanke på økonomi, bopel osv.

Ja, nå kommer det garantert noen å sier at når man blir eldre finner man ikke tid til å kunne reise rundt i verden. Men når du blir eldre kan du faktisk reise så mye du bare vil når ting er på stell og du er blitt mer livserfaren.

For min del flyttet jeg til utlandet for å studere på universitet, og i samme slengen fikk reist til et helt annet kontinent automatisk - men ikke pokker om jeg skulle ta på meg ryggsekken å vandre rundt i Australia, Laos, Afrika m.m bare for å "oppleve" verden. Jeg håper jeg ikke er den eneste som tror dette - men jeg mener dette med å oppleve verden er veldig oppskrytt.

Verden er stygg som juling, vandre rundt i skitne land bare for å oppleve det som kalles verden.

Har en haug med venner som "uuuu skal ut å reise dah, bli verdensvant" - nå sitter de der med nåla i veggen og aner ikke helt hvorfor de kastet bort alle sparepengene sine + mer til bare for å se noen oppskrytte steder

Kom heller ordentlig igang, få en automatikk og rutine som tillater deg til å ha litt frihet innimellom - så reiser du til krampen tar deg - drar hjem, og fortsetter vanlig.

Jeg er ikke enig i at reising skal ta ett helt år. Eksen min hadde også spart i årevis for å reise på tullete backpacker-tur til Asia som en hippie, og tror neppe det var "skikkelig fett" mer enn 10% av tiden, resten av tiden var bare loking og vandring. Så fett er det ikke etter at du har vokst opp med Playstation, Youtube og internett og allerede vet hvordan alt ser ut overalt i verden.

Det kan ordnes på 2 uker til Asia på snorkleferie med hotell og deilig mat.

PRIORITIES. MINE ARE WORK, WORK MEANS MONEY, MONEY LEADS TO FREEDOM
Vis hele sitatet...
Jeg blir deprimert av å lese dette, og etter hva jeg selv har hørt og erfart er det så langt unna sannhetene man kommer. Hvis du tror en video på YouTube kan erstatte det å reise og oppleve verden er det virkelig på tide at du kommer deg ut av PC-stolen og finner ut hvor feil du tar.

@Trådstarter: Du kommer ikke til å angre på dette. Anbefaler deg å lese litt på Kilroy og lignende sider, der finner du mye tips og erfaringer fra andre som har gjort det samme.
Du burde ihvertfall ikke vente med å reise. Plutselig får du deg dame, plutselig et barn og nå er du stuck i 18 år. Du burde reise med en gang du har mulighet, men bli ferdig med skolen først, fordi det kan være vanskelig å komme tilbake på skolebenken.
Ja, det er jo slik en flott verden å besøke for tiden... Ruin og konkurs, borgerkrig, naturkatastrofer og sykdom. Men for all del, sikkert greit å få et perspektiv på hvor godt man har det i Norge sammenlignet med resten av verden.
Da jeg var 27 år gammel var jeg så heldig å selge et firma for en del penger (sak).

Helgen etterpå var jeg ute på en bar (i Moss, av alle steder), hvor jeg tilfeldigvis traff en gammel, sliten mann. Vi ble sittende og prate litt, slik man ofte gjør på bar, og jeg spurte ham hva han drev med. "Jeg driver ikke med noen ting", sa han. Han var pensjonert og hadde tjent en liten formue på et grønnsakfirma han hadde drevet og jobbet i hele livet - men det var først da han var over 60 år at han hadde "cashet ut". Nå satt han med masse penger på bok, uten å ha noe å gjøre. En behagelig tilværelse, ville mange sikkert mene.

Jeg fortalte ham min historie og hvordan jeg nå selv hadde kommet over en del penger. Da ble han med et alvorlig, tok tak i armen min og sa "Reis!". Jeg spurte han hva han mente; han hadde jo selv masse penger, kunne kjøpe hva han ville og reise hvor han ville.

"Du skjønner ikke", sa han. "Jeg er god for titalls millioner av kroner og kan kjøpe hva jeg vil nå. Men uansett hvor mye penger jeg har, så har jeg ikke din ungdom eller helse. Det er det eneste jeg ikke kan kjøpe. Så hvis jeg var deg ville jeg gjort investeringen jeg selv aldri gjorde; nemlig å kjøpe meg minner for fremtiden. Fordi alle verdens penger vil ikke hjelpe deg stort når du er nærmere 70 år og har vanskelig for å reise andre steder enn ned på den nærmeste puben. Så dra, bruk pengene dine på å reise mens du er ung. Det er en investering du aldri vil angre - og som du ikke kan kjøpe senere."

Så jeg reiste. Og angret aldri
Sist endret av Stormen; 21. oktober 2013 kl. 19:22.
Redpilled alfahann
Sitat av PairADice Vis innlegg
Ja, det er jo slik en flott verden å besøke for tiden... Ruin og konkurs, borgerkrig, naturkatastrofer og sykdom. Men for all del, sikkert greit å få et perspektiv på hvor godt man har det i Norge sammenlignet med resten av verden.
Vis hele sitatet...
Du burde i hvertfall besøke andre deler av verden når du ser ut til å tro at resten av verden lever i et nyhetsinnslag. Navlebeskuende til hundre.
Har absolutt ingen illusjoner om at nyhetene er hele verden. Men har heller ingen tro på at å besøke andre deler av verden er så givende som mange skal ha det til. Vil påstå at jeg er gjennomsnitlig bereist ( bl.a. Spania, USA, Egypt, Tyrkia, Tyskland) og må innrømme at det har vært lite for meg å hente i det forruten billig sprit og tobakk.
Jeg vil anbefale å heller ta en måned på reise.

Velg 3-5 steder å besøke, planlegg og bestill det viktigste på forhånd.
Bo på steder med god standard, spis den beste maten, opplev unik underholdning og ikke vær redd for å bare gjøre ingenting. Pakk lett, kjøp det du trenger underveis og utnytt at man får mye for pengene.

F.eks et par dager i københavn med god mat, dra på spa i øst europa, se historiske monumenter og byggninger i midtøsten, bo på luksusresort i india og avslutt med å leie et rom i toppen av en skyskraper i tokyo eller macau.
Sitat av PairADice Vis innlegg
Har absolutt ingen illusjoner om at nyhetene er hele verden. Men har heller ingen tro på at å besøke andre deler av verden er så givende som mange skal ha det til. Vil påstå at jeg er gjennomsnitlig bereist ( bl.a. Spania, USA, Egypt, Tyrkia, Tyskland) og må innrømme at det har vært lite for meg å hente i det forruten billig sprit og tobakk.
Vis hele sitatet...
Det blir hva man gjør det til selv, så da sier det kanskje mer om deg om disse landene..
Sitat av Stormen Vis innlegg
Så jeg reiste. Og angret aldri
Vis hele sitatet...
Men før du reiste, ble du rikere enn det de 90% av befolkningen. Altså, all ære til deg for å greie det. Du fortjener vær krone, og du gjorde nok rett, men det er neppe helt rett å likestille din situasjon med gjennomsnittet her inne. Uten at jeg egentlig vet noe som helst om din økonomiske situasjon i dag, går jeg utifra at du ble sikret såpass godt av dealen du gjorde med Biip at du ikke har de samme økonomiske bekymringene som oss andre.

Men det er klart, du har jo folk som meg som gir mer eller mindre fløyten i akkurat det og heller forsøker å optimalisere utility enn å bygge kroner på bok.
Jeg skulle gjerne reist mer mens jeg hadde muligheten, så jeg sier go for it!
Spar opp noe penger og reis så fort du kan.
Bli borte til du er tom for penger eller er lei av å reise, alt etter hva som kommer først.
Jeg ble selv lei av å være utenlands etter et halvt år, men har aldri angret et sekund på at jeg dro.
Du kan rett og slett ikke sette en pris på selvstendigheten du bygger deg opp, vennskapene fra hele verden(Jeg har bodd gratis i Australia, England og Frankrike hos folk jeg har truffet i andre deler av verden. Billig og mye kjekkere å besøke en plass når du har lokalguide) og den påfølgende endringen i måten å se verden på.
Reis så billig som mulig, jo mindre penger du bruker, jo mer opplever du som regel.

Jeg tviler på at noen av dem som advarer mot å reise før studier er ferdig har gjort det i den rekkefølgen de advarer mot og snakker av erfaring når de sier det ikke er smart.
Jeg tror heller de prøver å rettferdiggjøre for seg selv at de ikke hadde baller til å bare dra.
I Norge er det ikke noen sak å utsette studiene med et år, dette anser jeg ikke som et gyldig argument.
Sitat av Manualah Vis innlegg
Det blir hva man gjør det til selv, så da sier det kanskje mer om deg om disse landene..
Vis hele sitatet...
Godt mulig. Men så var det heller ikke ment som en kritikk mot disse landene spesielt, men hvor lite jeg får av å være i utlandet, uavhengig av hvor i verden det er. Må helt ærlig innrømme at "kulturelle inntrykk" i utgangspunktet tilbyr mæ særdeles lite underholdning. Var lite å oppleve der jeg ikke kan oppleve her i Norge. Kan spise utenlandsk mat rett over gata eller med en halvtimes tid med buss, kan se de filmene og høre den musikken jeg vil, får fint lite ut av å se på byggninger og arkitektur, teater, sang og dans kan gå og legge seg.

Hva andre folk liker å gjøre i utlandet eller i hverdagen eller i ferie generelt er opp til hver og en, men for min del og mine interesser var det relativt bortkastede penger.
Jeg er veldig skeptisk til unge kollegaer som bare har vært "flinke" bestandig og har gjort alt i riktig rekkefølge. Jeg stemmer for å loke bort noen år med midlertidige jobber, reising, fest og moro. Voksen skal du være lenge, det haster ikke så jævlig!

Det er min mening da. Og det har jeg levd etter. Men jeg burde muligens begrenset festingen litt mer og reist isteden..
Sitat av PairADice Vis innlegg
Har absolutt ingen illusjoner om at nyhetene er hele verden. Men har heller ingen tro på at å besøke andre deler av verden er så givende som mange skal ha det til. Vil påstå at jeg er gjennomsnitlig bereist ( bl.a. Spania, USA, Egypt, Tyrkia, Tyskland) og må innrømme at det har vært lite for meg å hente i det forruten billig sprit og tobakk.
Vis hele sitatet...
Huff, turisthelvete i Egypt/Tyrkia og et par vestlige land er ikke gjennomsnittlig bereist lenger..

.. vel, det positive er at du har veldig, veldig mange interessante, nydelige steder igjen å dra til. Alle sammen faktisk
Sitat av nikita Vis innlegg
Men før du reiste, ble du rikere enn det de 90% av befolkningen. Altså, all ære til deg for å greie det. Du fortjener vær krone, og du gjorde nok rett, men det er neppe helt rett å likestille din situasjon med gjennomsnittet her inne. Uten at jeg egentlig vet noe som helst om din økonomiske situasjon i dag, går jeg utifra at du ble sikret såpass godt av dealen du gjorde med Biip at du ikke har de samme økonomiske bekymringene som oss andre.

Men det er klart, du har jo folk som meg som gir mer eller mindre fløyten i akkurat det og heller forsøker å optimalisere utility enn å bygge kroner på bok.
Vis hele sitatet...
Vel, det handler ikke om hvor mye penger man har - så lenge man har råd til å reise. Og trådstarter gir jo uttrykk for at han har - eller vil få - nok penger til det. Med andre ord: Har man muligheten, så grip den. Man vil aldri angre på at man reiser og opplever verden
Flaut av folk er så trangsynte at de sitter her å sier "Reise er bortkastet" eller "Reise er ett must for å ha opplevd livet"

Finnes ikke individualitet lenger?
Sitat av Susanna Vis innlegg
Jeg er veldig skeptisk til unge kollegaer som bare har vært "flinke" bestandig og har gjort alt i riktig rekkefølge. Jeg stemmer for å loke bort noen år med midlertidige jobber, reising, fest og moro. Voksen skal du være lenge, det haster ikke så jævlig!

Det er min mening da. Og det har jeg levd etter. Men jeg burde muligens begrenset festingen litt mer og reist isteden..
Vis hele sitatet...
Jeg hadde gjerne loka et par år men hadde neppe turt. Skolen jeg studerer på, miljøet rundt, pluss alle de jævla bedriftene som kommer hit og henter fremtidige arbeidstakere, - tegner et skremselsbilde av loking, og dét å ta et friår. Det er sterkt sett ned på - er i allefall MITT inntrykk.

Dessuten kommer jeg fra en familie der 'loking' er betegnet som skamfullt, så igrunn, jeg har ikke turt men skulle gjerne ha gjort det.
Og jeg har heller aldri hatt særlig respekt for dem som har gjort < alt riktig, i rett rekkefølge>.. De typer mennesker har vanligvis aldri hatt noen problemer i livet, så de aner ikke hvordan folk har det.

Og noen sluttord; livserfaring er en mangelvare den dag i dag. Ingen arbeidsgivere lenger leter etter personer med "reell livserfaring".
( et eksempel er jo sosionom-studenter fra velhavende praktfamilier som skal ut og "redde verden". DIsse får gjerne jobber som hjelpere til rusmisbrukere, innvandrere/asylsøkere, barneverns-tilfeller, osv osv, men faen om de har noen reell erfaring. Uff liker dem ikke, sosionomstudenter og barnevernsarbeidere (ikke at jeg har noe annen erfaring derfra enn studentmiljøet!))

Nei, nå ble det her litt offtopic
Sist endret av aeon_illuminate; 22. oktober 2013 kl. 01:31.
Sitat av aeon_illuminate Vis innlegg
Og noen sluttord; livserfaring er en mangelvare den dag i dag. Ingen arbeidsgivere lenger leter etter personer med "reell livserfaring".
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig finnes det.
Jeg har selv en jobb som innebærer å reise alene rundt i verden, og som stiller store krav til selvstendighet.
Det er ikke bare en antagelse, jeg har fått eksplisitt beskjed om at min halvårsreise rundt i Asia og Australia telte positivt på min arbeidssøknad.
Sitat av Stormen Vis innlegg
Da jeg var 27 år gammel var jeg så heldig å selge et firma for en del penger (sak).

Helgen etterpå var jeg ute på en bar (i Moss, av alle steder), hvor jeg tilfeldigvis traff en gammel, sliten mann. Vi ble sittende og prate litt, slik man ofte gjør på bar, og jeg spurte ham hva han drev med. "Jeg driver ikke med noen ting", sa han. Han var pensjonert og hadde tjent en liten formue på et grønnsakfirma han hadde drevet og jobbet i hele livet - men det var først da han var over 60 år at han hadde "cashet ut". Nå satt han med masse penger på bok, uten å ha noe å gjøre. En behagelig tilværelse, ville mange sikkert mene.

Jeg fortalte ham min historie og hvordan jeg nå selv hadde kommet over en del penger. Da ble han med et alvorlig, tok tak i armen min og sa "Reis!". Jeg spurte han hva han mente; han hadde jo selv masse penger, kunne kjøpe hva han ville og reise hvor han ville.

"Du skjønner ikke", sa han. "Jeg er god for titalls millioner av kroner og kan kjøpe hva jeg vil nå. Men uansett hvor mye penger jeg har, så har jeg ikke din ungdom eller helse. Det er det eneste jeg ikke kan kjøpe. Så hvis jeg var deg ville jeg gjort investeringen jeg selv aldri gjorde; nemlig å kjøpe meg minner for fremtiden. Fordi alle verdens penger vil ikke hjelpe deg stort når du er nærmere 70 år og har vanskelig for å reise andre steder enn ned på den nærmeste puben. Så dra, bruk pengene dine på å reise mens du er ung. Det er en investering du aldri vil angre - og som du ikke kan kjøpe senere."

Så jeg reiste. Og angret aldri
Vis hele sitatet...
Offtopic :
Hva driver du med nå som du er "økonomisk" fri?
Sitat av DumDiDum Vis innlegg
Huff, turisthelvete i Egypt/Tyrkia og et par vestlige land er ikke gjennomsnittlig bereist lenger..

.. vel, det positive er at du har veldig, veldig mange interessante, nydelige steder igjen å dra til. Alle sammen faktisk
Vis hele sitatet...
Kverulanten i meg vil påpeke at jeg uttrykker meg "bl.a." ;p Samtidig skal det nevnes at begge ørkenlandene hadde "fredstider" da jeg var der (Riktignok generelle "turistplasser" jeg dro til der).

Men hey, kjør på, om noen har anbefalinger å komme med er ikke jeg den til å stå i veien. Mine interesser innebefatter å henge med kompiser, se film, ta en pils eller fem, fotball, gaming, min bedre halvdel og bøker. Minimalt med utelivsglede (Gidder ikke stå og hoppe til dunk-dunk til langt på natt og hive innpå ymse drinker med alle regnbuens farger og whatnot), null shoppingglede, null "severdighetsglede" (Frihetsgudinnen, kinesiske mur, Taj Mahal etc), null "kulturell glede" (Teater, dans og musikk, lokale framføringer av merkelig natur etc), ja generelt lite hverdagsgleder.

Om noen har tenkt å foreslå England skal jeg dit neste helg, i fotballtursammenheng. Men om andre forslag skulle komme skal jeg ikke skyte de ned med det første.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Knallbra idè og reise rundt for å bli kjent med verden!
Det vil altids være skeptikere som har det trygt og godt hjemme hos mor, eller er bitt av den Norske saueflokk-basillen, men de skal man ikke høre på! Dette er utvilsomt den beste måten og bli kjent med seg selv, og det er ikke for ingenting det kalles livets skole å reise rundt. MEN:
- Det er en god idè å planlegge første del av reisen, f.eks. fra Norge til India...
- ... Men derifra blir reisen best om du legger fra deg alle planer og følger magefølelsen, det er dette det handler om

Jeg ser mange I tråden sutrer over at verden er så fæl om dagen, pga dårlig økonomi, fattigdom, politisk uro, lite utvikling osv, men det er jo nettopp dette som er sjarmen. Man reiser da ikke på ett års reise for å ligge I en solseng å drikke paraplydrinker mens man klager over hår I sluket på hotelrommet...
Hvis dere er villige til å mingle med lokalbefolkning I vanskelige forhold, reise og bo økonomisk, og ikke minst lytte til tips å råd underveis fra både lokale og andre backpackere dere garantert møter, så er dette dømt til å bli en suksess.
Det er sant som mange sier, verden er ikke som Norge.. Verden har nemlig andre problemere enn at Tone Damli Åberge er gravid, og at foreldrekvoten er kuttet med noen uker. Og det er nettopp disse opplevelsene man lærer av og utvikler seg selv personlig på

Husk at det er mange kreative måter og reise på I utlandet. Du kan reise india på kryss og tvers mens du sitter på taket av en buss eller ett tog. Du kan hive deg med ett lasteskip over sjøen til andre kontinenter til en rimelig pris (www.freightercruises.com), og du kan leie "pirat-taxi" til og kjøre deg nesten hvor som helst for en rimelig penge.
Det er ikke uvanlig og slå seg sammen med andre reisende på deler av en etappe, og man vil til tross for den korte tiden man har sammen med ukjente reisende, utvikle vennskap for livet. Ikke minst vil man møte MANGE mildt sagt spennende mennesker. Dere kan også ta 4-6 uker som "voulenteer tourist" og jobbe på barnehjem i vanskeligstilte land underveis. Dette er også veldig givende, selvom konseptet ikke bare er positivt for ungene som må opleve Nye omsorgspersoner som kommer å går hver måndte, men konseptet er nå der så bruk det mens dere kan
Legg igjen alle fordommer hjemme, ta med masse antibac og dopapir, og dere er I gang

Ønsker dere god tur, dere vil garantert ikke angre! A4 livet med rekkehus, stasjonsvogn, kjerring, og unger kommer fortnok uansett. Ett år på livets skole vil dere garantert ikke angre på!
Men for all del(!) IKKE planlegg mer enn maksimum den første måndten, det er først når du flyter på livet å følger magefølelsen det blir en bra reise.
Jeg backpacka i 2010 og det var virkelig verdt det. Man møtte masse utrolig mennesker og fikk et helt nytt syn på ting.

Jeg ville nok ha valgt en kortere periode første gang.Det er ikke alltid så morsomt. Kommunikasjon var et stort problem hele veien. Mangel av organisering på enkelte reisemål for backpackere var helt forferdelig. Som backpacker så ser du den billige løsningen på ting og det er ikke alltid like lukrativt enn når man kjøper ferie gjennnom et reiseselskap.

Ikke bestill faste flybilletter, her brukte vi en go del ekstra penger. Man ønsker noen ganger ta par ekstra dager på enkelte steder, da er det veldig surt at du har kun satt av 3 dager på det reisemålet før flyet /bussen tar deg et annet sted. Å du må da enten bestemme deg for å dra angitte datoen eller betale omkostninger for forandringer.

Samme hvor mye man planlegger så vil uforventet ting skje, hva hvis du blir sjuk en hel uke? Du blir ranet? eller pengene plutselig tar slutt? eller for min del at en vulkan en vulkan hadde et lite utbrudd som gjordet at det lå aske over hele gata og alle fly ble innstilt.

Det er veldig lett å bruke mye penger på starten, man sitter kansje med 100.000kr på kortet og man tenker ja hvorfor ikke betale for et hotelrom istedet for hostel, hvorfor ikke Biff til middag istedet for suppe. Alle sånne valg vil påvirke turen. Å man lærer mens man reiser.

Hadde jeg reist igjen så ville jeg nok gjort alt anderledes.

Det fins forresten ingen alder når det gjelder backpacking, jeg møtte folk fra 18 til 55 som da endelig hatt blitt "kvitt" barna og ønsket gjøre noe for seg selv.

Han ene 55 åringen jeg møtte, hadde solgt huset sitt og alt han hadde. Han ønsket reise og oppleve nye ting. Han hadde nå levd familielivet i 30 år og ønsket gjøre noe for seg selv.

Lykke til
Fingerleddsoperatør
Heffalompen's Avatar
Leiligheten er leid ut, jobben sagt opp, jeg drar med samboeren min om 13 dager. Vi skal feire jul på en øy i Thailand, gifte oss i Malaysia, bli borte så lenge vi vil, og ikke minst, gjøre hva vi vil. Så jeg stemmer for at du gjør det du har lyst til, men du må gjerne planlegge litt.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg reiste, og jeg reiste alene til nye steder uten en plan eller plass å sove, for 5 gangen vet du at sånn ordner seg. Bare det å få ett nytt perspektiv betyr mer enn man kan ane på forhånd. Hvis man har spist på gaten i en indisk storby driter du ganske langt i om kjøttdeigen er gått ut på dato med hele "ågidamei" 2 dager. Og mender av sånne ting.

Rent praktisk før man reiser så er den beste måten å spare på, hvis man har jobb, å sette enn veldig høy skatteprosent. Så når sommeren kommer får man mye igjen på skatten sammen med feriepenger. (bra setning)

Hvis du vil reise og ikke gjør det vil du bli spesiellt bitter som gammel, så nå må du. Bare sånn det er.
Reising er oppskrytt.
Jeg har vært verden rundt i løpet av mitt liv og de beste stundene hadde jeg hjemme i stua.
Sitat av worldwebber Vis innlegg
Reising er oppskrytt.
Jeg har vært verden rundt i løpet av mitt liv og de beste stundene hadde jeg hjemme i stua.
Vis hele sitatet...
Er vell ikke så artig å være trøtt på omreisen i verden heller. I mitt tilfelle har jeg så si bare vært i Norge, vil si at bare den tidens mest bisarre hurtigruteturen min var en liten opplevelse.

Jeg elsker å reise overalt utenom fly og tog, får helvete, jeg tar heller bussen 13timer istedenfor fly eller tog. Min reise strategi ville vært; Tatt hurtigruten til Bergen - buss til Oslo, også finne en vei med båter, buss eller haiking.
Blir jo trossalt å oppleve mere en flyreisende turister
Sist endret av justastonedhuman; 13. desember 2013 kl. 01:06.
Myanmar er det eneste landet i verden som gir deg meditasjonsvisum; 6 mnder, dersom du her hypp på det, turister får 28 dager.

Fordelene med å være lenge borte er at du kan lære et nytt språk; spansk eller portugisisk i Sør-Amerika eller bahasa i Indonesia/Malaysia

"Alle" kan engelsk, men å kunne et språk til er ikke å forakte, spesielt om man lærer det utenfor skolebenken liste over språk og utbredelse

Jeg finner det litt underlig at kun 77 mill snakker bahasa, da befolkning i indonesia er 250 mill, og 30 mill i Malaysia.