Har faktisk flere tilfeller av politi som skal komme inn i min bolig "for og ta en prat". i sammenheng med bråk og fester for det meste.

jeg har bedt politiet hute seg ut med det gjør de aldri.

Dette har ingen sammenheng med rannsaking eller noen form for ulovelig virksomhet, men de skal absolutt ta komme in.

ikke noe særlig når det har kommet opp til 4 politimenn inn i min nyvaskede bolig i sine skittne sko som de nekter og ta av seg.
Har spurt siden de absolutt skal komme inn så kan de i det minste ta av seg skoene. men det gjør de altså aldri.

Så lurte på om det er noen lov eller noe sånnt som kan nekte meg og slippe de inn.?

Eneste grunnen til at de vil inn er for å se om de finner ferske spor som deretter kan rettferdiggjøre en ransaking.
Bestemoren til en jeg kjenner så seg så mektig lei av politiets fremgangsmåte så hun jagde dem til tomtegrensa så måtte de stå der å snakke hvis det var noe :P

hmm, ja regner med det er mistanke om vold da at de kommer inn. ingen grunn til og ransake noe her.

Og det er ikke slik at de bare kommer inn i gangen, neida de kommer inn med de skittne skoene sine trår på gulvteppene og setter seg ned på sofaen og stolene mine. ganske frekkt.

Har aldri nektet de og komme inn. men hvis det er noen måte jeg har lov og jage de ut så hadde det vært supert.

Når dem ikke har noen grunn til å være i ditt private hjem skal du bestemme om dem er velkommen eller ei.

Vil de ta en prat er det jo bare å møte dem utenfor døra, å lukke den etter seg.

Du kan jo montere en dørlenke, da kan du stå å snakke i døra uten at de kommer inn.

Politiloven § 7:

Politiet kan gripe inn ... for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden .... Politiet kan i slike tilfeller blant annet ... ta seg inn på privat eiendom eller område ...

Ja, de kan ta seg inn uten at de har ransakelsesordre. Når du selv innrømmer at du bråker så er det en soleklar grunn til å ta seg inn på privat grunn. De må nødvendigvis komme seg inn for å sørge for at bråket faktisk stopper.

Haha må le litt, faens frekkaser ja, neste er vel at dem begynner å forsyne seg av kjøleskapet også! (ingenting overrasker meg) Det beste er å møte dem i gangen og lukke døra etter seg. Selvfølgelig, og desverre, så blir man fort mere mistenksom og interessant for politiet om man ikke ønsker dem velkommen, men jeg syntes det er viktig at både folk og politi respekterer privatliv og eiendomsrett. Bare fordi de har makt så betyr det faktisk ikke at de skal se på det som en selvfølge å få komme inn, eller at det er en selvfølge at du har noe å skjule om du velger å ikke la de komme inn.

Grunnlovens § 102

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

Retten til privatlivets fred er godt forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge har forpliktet seg til.
Det finnes også en annen paragraf jeg ikke husker navnet på nå, som går noe som at en hver mann er sjefen for sitt eget hus og kan bortvise også myndigheter med mindre det er skjellig grunn til mistanke for kriminell virksomhet (det som også kalles ransakelsesordre, som må søkes en dommer om å få og da skal bevis og mistanke være ganske klare, ikke bare en antakelse.

Med festbråk skal det være mer enn nok å møte de i døra og ta imot det de har å si, beklage og skru ned musikken. Er det voldsepisoder kan de ta seg inn når det er mistanke om legemesbeskadigelse.

Politiet kan ta seg inn på privat eiendom for å blant annet etterforske. (Politiloven § 7 og poliinstruksen) Den faller inn hvis det er en vold episode. Er du vrang og nekter å åpne, slår de inn døra på din regning.

"Husransakelse må ikke finne sted..." er ikke relevant all den tid det er snakk om en ordensforstyrrelse, altså et inngrep hjemlet i Politiloven. En ransakelse er et strafferettslig inngrep, og hjemlet i Straffeprosessloven.

Inngrep etter Straffeprosessloven er langt strengere enn inngrep etter Politiloven fordi formålet med førstnevnte er straff og innebærer mer "tyngende" innrep, og formålet med sistnevnte er å opprettholde offentlig ro og orden (kortere varighet av inngrepet, og et annet formål).

Retten til privatlivets fred er ikke absolutt. Når gitte kriterier er møtt kan politiet bryte privatlivets fred, enten etter Politiloven eller Straffeprosessloven.

Det er ikke nødvendigvis nok å beklage og skru ned musikken. De kan kreve å komme inn for å f.eks. undersøke om det er videre fare for forstyrrelser av den offentlige ro og orden. Det avhenger litt av den konkrete situasjonen.

Er det noen hjemmel i loven når det gjelder søk etter etterlyste personer, i forhold til grunn / strafferamme som grunnlag for etterlysning? Har politiet her samme grunnlag som ved en ransakelse å ta seg inn på eiendommen hvis de mistenker at en gitt person kan være der, selv om de andre som bor på eiendommen nekter at personen bor hos dem?

@hoplite: Ja. Politiet kan ransake hos andre enn den som er siktet dersom det er grunn til å tro at mistenkte kan påtreffes der. Strafferammen er frihetsstraff (hvilket vil si de aller fleste lovbrudd). Jamfør strpl § 192, andre ledd, bokstav B.

Men de må vel også her ha skjellig grunn til mistanke og noe mer, akkurat som ved ransakning forøvrig. Der 'noe mer' kommer av §197 og §198 og kan være enten

• skriftlig samtykke fra ransakede, eller
• beslutning av retten, eller
• beslutning av påtalemyndigeten (men bare hvis det er fare for opphold), eller
• mistenkte påtreffes på ferske spor eller knipes på fersk gjerning, eller
• det er nærliggende fare for bevisforspillelse.

Skjellig grunn til mistanke er ikke nok i seg selv. De kan rett nok ikke ransake uten skjellig grunn til mistanke, men de må også ha noe mer. Dette er det mange som glemmer. At de har så mange kriterer å velge mellom, og at noen av dem er like vage som 'skjellig grunn til mistanke' gjør jo selvsagt at de i prinsippet kan ransake hvem som helst, hvor som helst, når som helst og uten annen grunn enn at de plutselig fikk veldig lyst. Den samme loven forteller forøvrig også at ransakning skal utføres så skånsomt som mulig og at formålet skal opplyses til ransakede med mer.

Å jo, også har de politiloven §7a som gir dem carte blanche til å ransake personer på offentlifge steder hvis de tror du har våpen, noe som er en veldig hendig unskyldning når de egentlig leter etter noe helt annet - med mindre snuten er dum nok til å si "jeg tror ikke du har våpen, men jeg tror du har narkotika" til deg i vitners nærvær, hvordan skal man i ettertid ta fyren for å ha ransaket deg uten grunn?



Uansett - i praksis kan de gjøre akkurat hva de vil. Etter loven er det noen begrensninger, men de er trivielle å omgå for dem.

De trenger ikke skjellig grunn til mistanke om at siktede befinner seg på det aktuelle stedet. Det holder at det er grunn til å anta at han befinner seg der.

Kravet om skjellig grunn gjelder det straffbare forholdet han er mistenkt for. Dersom det gjelder en som ikke har møtt opp i retten, kan politiet ransake på ethvert sted hvor det er naturlig å anta at han oppholder seg, jf strpl § 198, tredje ledd. Retten har da allerede fattet beslutning om pågripelse.

Dette noe mer du snakker om, er at det er grunn til å tro at siktede befinner seg på stedet.

Politiloven hjemler ikke ransaking, men visitasjon. Det handler igjen om hvorvidt det er snakk om en straffeprosessuell inngripen (for å straffeforfølge) eller et inngrep etter politiloven (for å ivareta ro og orden).

Det er ikke slik at § 7a gir politiet rett til å visitere hvem som helst på offentlig sted. Det må f.eks. foreligge konkrete og objektive grunner til det. Hvis politibetjenter på eget initiativ stopper noen helt vilkårlig på gaten så har de ikke hjemmel til å visitere etter våpen.

Bare husk at Politiet gjør akkurat det som det passer dem. Du kan altids sende inn en klage men den vill uansett bli henlagt. skjellig grunn til misstanke kan være at de synes barten din er for lang for å sette det på spissen :P

"Visitasjon" er et ordensmessig tvangsinngrep, mens "ransaking" er er straffeprosessuelt tvangsinngrep.
Dette er fullmakter politiet har på sine to basisfunksjoner(pl§2): strafforfølgning og ordenshåndhevelse.
Et ordensinngrep trenger ikke en beslutning fra påtalemyndigheten eller retten før det kan benyttes, mens dette kreves for straffeprosessuelle tvangsinngrep, jf. eksempelvis strpl.§197.

Visitasjon et tvangsmiddel på lik linje med ransaking.
Tvangsmiddel er bare et uttrykk for at en politimann kan gjøre et inngrep overfor en borger mot hans vilje om nødvendig.
Det er her snakk om en form for ransaking som krever hjemmel i lov. Politiet har hjemmel for dette i pl§10 (1).
Vedkommende må nekte å oppgi personalia, jf strl§333, og formålet med slik ransaking må være å "bringe identifikasjonen på det rene".
Det vil si at han ikke kan be vedkommende om å kle av seg for å se hva som skjuler seg under, f. eks for å avdekke narkotika.

Politiloven statuerer ingen plikt til å fremvise identifikasjonspapirer, f. eks bankort eller førerkort.
Dette kan man ikke utlede av pl§5, som bare viser til lydighetsplikt mht pålegg polititjenestemannen gir med hjemmel i politiloven kapittel 2.
Heller ikke pl §10 statuerer slik plikt, men gir som nevnt en hjemmel til visitasjon dersom vedkommende skulle nekte å oppgi personalia.

Hentet fra Jusstudent.com

Jada, det er en juridisk forskjell. Men for den som ransakes, undskyld visiteres, er det ingen praktisk forskjell. Dette skjer: en politimann går gjennom eiendelene til offeret og hvis de finner noe ulovlig - f.eks en klump med hasj - så blir han anhold, anmeldt og straffa. Enig? Om du kaller det visitasjon eller ransakning spiller ingen rolle for i dette tilfellet; konsekvensene er de samme. Forskjellen er derfor kun om akademisk interesse.

Nei, de har ikke rett til det. Men de kan ta seg rett til det, og det er ingenting noen kan gjøre med det. Hensikten med nevte paragraf er selvsagt ikke å ransake tilfeldige folk etter hasj. Bare å hindre folk i å gå med våpen på offentlig plass. Men hvilke mekanismer hindrer politiet i å misbruke denne paragrafen? Dersom en politimann påstår at han hadde grunn til å mistenke noen for å ha våpen, hvem skal da motsi ham? Hvem som helst kan jo prinsippet ha våpen, derfor kan hvem som helst i prinsippet mistenkes for det. Og hvis du leter etter våpen og tilfeldigvis finner hasj, så vil du vel anholde og vedkommende og anmelde ham, non?

Jeg påstår følgende: Hvis en politibetjent vil gå gjennom lommene til noen, selv om han ikke har det minste snev av rimelig grunn til mistanke for noe som helst, så finner han en grunn som gir ham 'lov', og ingen vil i etterkant ta ham for det. Hvem som helst, når som helst, hvor som helst. Tilsvarende hvis de vil ha deg med ned på stasjonen - vil de så kan de. Hvem skal ta tak i en slik ukultur? Kollegene? De beskytter hverandre i tykt og tynt. Skal man først fôre en kollega til uleven bør man være sikker på at vedkommende mister jobben, ellers så risikerer man å bli rapportert inn selv for egne synder senere. Om offeret klager på urettmessig behandlig i ettertid vil ingen bry seg: Urettmessig ransakning (hupsie, did it again) av en person regnes som et såpass ubetydelige inngrep at selv om politiet mot formodning beviselig (og hvordan skulle det bevises?) opptrådte ulovlig, så ville det neppe blitt ansett som grov uforstand i tjenesten, og derfor ville det heller ikke bvært en sak for den totalt upartiske og objektive spesialtejensten for politisaker.

Jeg sier ikke at alle politifolk tenker slik. Jeg sier heller ikke at politifolk har noe eksplisitt ønske om å plage folk. Men de har for mye makt og for få kontrollmekanismer som korrigere ukultur innad i bedriften.

Men det er vel ikke straffbart å ikke møte i en rettsak? Klart man kan pågripes for unnlatelse, men så vidt jeg vet følger det ingen frihetsstraff for det. Om man har begått en kriminell handling før i tiden, så er jo etterforskningen allerede avsluttet, og evt. beslag av bevis for lengst utført. På hvilket grunnlag har de lov å ransake i så tilfelle, dersom den etterlyste ikke er mistenkt for å ha begått en ny straffbar handling?

Det kan nok være, men anmeldelsen vil ikke føre noe sted dersom ikke hjemmelen for visitasjon var til stede i første omgang.

Politiloven §7a gir politiet anledning til å visitere en person for våpen, men bare "i situasjoner eller på steder der straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted eller det er grunn til å anta at noen planlegger en straffbar handling". Det må også være snakk om en straffbar handling som setter noens liv, helse eller frihet i fare.

Dette gjør at politet kan visitere "hvem som helst" utenfor et utested i Oslo sentrum på kveldstid, siden det da erfaringsmessig er hendelser med bruk av våpen, de kan ikke visitere deg om du rusler nedover Karl Johan en mandags ettermiddag.

Dersom hjemmelen for visitasjonen ikke var tilstede - f.eks. hvis de stopper deg på Karl Johan en mandag ettermiddag, vil du heller ikke kunne straffes for eventuelt andre straffbare forhold som visitasjonen avdekket. De vil kunne innlede en etterforskning, men må finne andre beviser.
Jeg er ikke 100% sikker på om de kan beslaglegge hasjen, men de vil ikke ha mulighet til å straffe deg.

Om de går til det skritt å skrive en anmeldelse og kjøre saken vil den sannsynligvis stanses av påtalemyndigheten, i siste instans vil du uansett frikjennes i retten.

Poenget er at konsekvensen av de to inngrepene er de samme for individet. Ja, ransakning krever høyere beviskrav enn visitasjon. Men enten politiet velger å benytte det ene inngrepet eller det andre, så er konsekvensen at de kan gå gjennom lommene dine og hekte deg for forbrytelser som ikke ellers ville blitt oppdaga.

Anta at hjemlene for ransakning ikke er oppfylt. Anta at de visiterer noen mens de leter etter kniver jf. politiloven §9a. Anta at de finner narkotika på vedkommende. Vil vedkommende da bli straffet, ja eller nei? Hvis svaret er ja, så spiller det ingen trille om hensikten med visitasjonen var å lete etter kniver.

Feil.
Ser du nå poenget?

Konsekvensene blir ulike fordi de ikke kan gå like langt under en visitasjon som under en ransaking. Men det er altså ikke særlig relevant for poenget mitt.

Vel? Blir du i dette tilfellet straffet, ja eller nei? På hvilken måte er dette ikke relevant for poenget?

Forøvrig, hva mener du med at de ikke kan gå like langt under en visitasjon? Betyr dette at de f.eks ikke kan sjekke kroppsåpninger hvis de leter etter kniver, eller snakker du om noe helt annet?