Idag skjer det igjen - jeg logger meg inn for å se hva mine venner foretar seg denne lørdagen. Det dukker opp en post som er minst like rasistisk som den er provoserende, grums tenker jeg og går videre.

Men noe vekkes inni meg og jeg må ta tastaturkampen, selv om jeg som oftest skyr dette når min identitet er åpenbar - nøyaktig hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Kanskje det bare denne gangen var så langt over at det gnager i hjernebarken når jeg tenker på det. Noen minutter med avdekking av stråmenn, forklaring rundt hvordan statistikk faktisk fungerer og historiske referanser senere kapitulerer min motstander - uten at jeg egentlig er spesielt fornøyd.

Dette er ikke en personlig blogg, heller motivasjonen bak dette innlegget: tar du facebook-diskusjonen når du ser hårreisende ting blir skrevet? Er du i samme ordelag som på freak.no? På freak er det ikke nevneverdig vanskelig å finne ut min identitet, allikevel er jeg her friere enn i andre sosiale arenaer, ikke fordi jeg er sjenert, men heller at det prekes forståelse for alle synspunkter.

Har vi gått for langt i å godta "det er hans mening", så langt at man skal kunne spy ut hva som helst - forutsatt at det ikke er personangrep? Personlig ser jeg ingen grunn til å tre tilbake når en person offentlig ytrer noe, men det er merkbart blant andre at det fort blir dårlig stemning dersom man kaller noen på teppet for sin mening. En slags konsensus om at vi skal akseptere eller tie dersom noen ytrer grums, selv om vi er sterkt uenig.

I så måte er dette forumet for min del en arena der det kan diskuteres uten at person er viktig, kun argumentasjon og standpunkter. Det er ikke helt tilfeldig at det tas opp, nå som Aftenposten ønsker å bruke fullt navn i alle diskusjoner pga. all grumsen i kommentarfeltene.

Det hele koker ned i - tar du diskusjonen under fult navn foran kjente/bekjente, eller lar du urett gå for å ikke bli oppfattet som kranglete? Hvorfor eventuelt må du diskutere, og hvorfor er det greit å la folk ha sine meninger, uansett hvor på vidda?

For å være tidsaktuell legger jeg med et lite engelsk sitat som jeg mener sier det meste for min del:
"Seek out argument and disputation for their own sake; the grave will supply plenty of time for silence." Christopher Hitchens (først observert av meg i Provo(?) sin signatur).

Folk er forskjellige, for min del er det veldig enkelt. Om folk ytrer ting jeg mener er rassistiske på facebook så legger jeg merke til det og blir smått provosert. Det fører ofte til at jeg tar en debatt med de (egentlig bare spør jeg de om det og finner litt ut hva de egentlig mener - har for lengst forstått at jeg ikke har mulighet til å endre deres meninger). Viser det seg at de faktisk har slike meninger velger jeg å putte de i lista over "folk jeg ikke ønsker å være venner med" å fjerner de fra facebook.

Jeg tar diskusjonen en sjelden gang i blant.

Jeg har en på facebook som er svovelkristen kreasjonist og SIAN-tilhenger, som kommenterte min facebookstatus om at jeg synes det var en uting med nye KRLE med "Slapp av nå ", da gikk det en kule varmt. Klikket også en smule når den femte dusten for dagen kom med "Dette er mitt kors, mitt flagg og mitt land, og hvis du ikke liker det kan du til helvete dra" etter den køddeartikkelen hvor NRK skulle retusjere korset ut av flagget hvor det raknet for alle brunskjortene. Det er fair nok å være bekymret for innvandringen, det er jeg selv, men alt spyet som noen av disse folkene kommer med er uakseptabelt.

Det hjelper imidlertid aldri, de blir snarere enda mer forelsket i meningen sin hvis de får kritikk.

Etterhvert som jeg leste videre, og tenkte både en og to ganger, ble dette mer og mer interessant. Selv tar jeg gjerne en diskusjon in real life. Kan være både krass og oppfarende. Gjør ofte mye ut av meg i sosiale settinger, men sjelden på nett. Faktisk er jeg sjenert på nett, men overhode ikke i virkeligheten - særlig sjenert når det postes med fult navn. Så svaret er: jeg tar ikke diskusjonen på face, men ville gjerne gjort det i virkeligheten. Tror det har å gjøre med at ting blir liggende svart på hvitt i all tid.

I samme sammenheng vil jeg nevne at folk som skal filme og ta bilder av alt med mobilen sine er noe av det værste jeg veit. Selv elsker jeg å gjøre idiotiske impulsive ting på fylla, men dette er ikke lenger like stas nå som folk er fremme med mobilkamera så fort du kaster boksern og slenger deg ut i en sexy poledance. Ta eksempelet med et klype salt og ikke drep stemninga med å filme alt som er gøy. Ikke alt er ment å lagres.

Ikke åpent i kommentarfeltet, alt for mange ikke-forstående generaliserende tullinger der som stort sett gir inntrykk av at de er enten på den ene eller den andre siden. Kan godt hende jeg tar det på PM med noen hvis jeg vet sånn ca. hvor hen de ligger på "seriøsitetsnivået" og hvor godt jeg kjenner dem.

Hvis jeg blir tilstrekkelig provosert av et drøyt facebookinnlegg prøver jeg å svare litt sokratisk under. Spør om kilder for eventuelle påstander, ber personen utdype hva hen mener med det og det, m.m. Avsluttes stort sett med en syrlig kommentar skrevet så uangripelig som jeg klarer.

Ser jeg direkte forkastelige, særdeles støtende eller injurierende kommentarer, skriver jeg så tydelig jeg klarer at jeg tar motstand fra det. Klarer vel sjelden å la være å skrive noe kort og stygt i tillegg. Dette gjør jeg ikke med tanke på andre enn meg selv og mitt behov for å distansere meg fra dem.

Gidder sjelden å krangle, bare sletter avsendere av det jeg oppfatter som rasistisk, diskriminerende, hatfult eller lignende. Opplever at de fleste som poster støtende ting ikke egentlig er interessert i å diskutere, de vil bare forkynne meningene sine. Da har jeg ikke helt tro på fornuftig argumentasjon. De fleste av mine nære venner har uansett rimelig likt verdisyn som meg, så det dreier seg stort sett om å slette Jan-Kåre fra barneskolen og slippe flere bilder av ungene og volvoen hans.

Eneste gang jeg har sagt klart ifra var til en tidligere klassekamerat som lirte av seg noe ala. "Livet må gå videre, TV-programmet må gå som normalt! Vi kan ikke sitte inne og sture! Savner Cæsar..." under 24 timer etter 22. juli. Det var i overkant smakløst, synes jeg. (Kritikken gikk selvfølgelig ikke inn.)

Følte faktisk i dag at jeg skulle argumentere imot alle de som slår alle muslimer over en kam. Endte med at jeg ikke gjorde det å slettet 5% av vennelista istedenfor, selv om det er folk jeg har hatt det kult sammen med tidligere.

IRL tar jeg den diskusjonen rett som det er.

Hvorfor gidder folk å ha sånne søppelfolk som venner på facebook er det jeg heller ville spurt? Kanskje jeg er for kresen, jeg gidder rett og slett ikke sånne.

Så du er bare venn med folk du er enig i alt om?

Tar sjeldent den diskusjonen verken anonymt eller under fullt navn. Det hender selvsagt at jeg lar meg lure med, både anonymt og på Facebook, men i det store og hele unngår jeg alle slike debatter så godt jeg kan. De fører ingen steder hen.

Tar som regel IKKE debatten. ærlig sak egentlig. Folk som deler/skriver sånt har jeg lite til felles meg.
la oss bare si jeg er ganske "quick on the trigger finger" når det gjelder blokker/slett.

Tar sjelden debatten, hvis jeg ser noe åpenbart galt kommenterer jeg det, men ellers får de sture...


Er forøvrig enig med EazyA angående folk som må fram med kamera for alt som skjer.

OFF Topic:
Et teknisk spmål; legger merke til at kvalitetspoeng- knappen mangler på inleggene til Xasma, Apraksin og aeon illuminate...Hvorfor det? Er det noe jeg ikke har fått med meg?

Du har alt gitt KP?

Haha takk, du har nok rett. Vi er flere som har profil her som bruker denne laptopen så romkameraten har tydeligvis hatt på seg spanderbuksa med min profil

Bruker og gjøre noen ganger men er det sånne argumenter som er så latterlig og domme at det nesten gjør vondt så bruker jeg bare og la det være.

Eks. Den med alle muslimer er terrorister som vil innføre sharia lover.

Nei, ikke egentlig, men åpenlyse rasister er en annen ting. En ting er å ville stramme inn/fikse asylpolitikken. En annen er å mase om islamisering og hvordan vi bør kaste ut alle disse sandniggerne.

Etter min erfaring på facebook blir jeg sjeldent provosert, og heller oppgitt over mye gjentagende idioti. Kanskje fordi mine facebook-venner ikke ytrer seg så sterkt og heller lettere legger ut litt dumme utsagn? Ikke vet jeg.

Jeg sorterte ut 80% av alle på vennelisten på FB, og beholdt de nærmeste og de jeg vet er underholdning å ha i feeden. Men jeg deltar aldri i håpløse diskusjer, jeg bare gnir meg i hendene og venter på at andre skal kaste bensin på bålet. Min forrige (og kanskje 4.) offentlige ytring på FB i år var et forsøk på å starte en krangel, men mannen ignorerte.

Dersom noen sprer feilinformasjon, pleier jeg vanligvis å gi beskjed om dette.

Et par ganger har jeg gitt mine synspunkter, og da vanligvis i tråder som er opprettet av personer som selv diskuterer seriøst og ikke bare ukritisk deler lenker.

Ellers holder jeg meg stort sett unna FB-diskusjoner.

Jeg tar så godt som alltid debatten. Jeg har alltid likt en god diskusjon, og blir lett provosert av både religiøse tullinger og rasistiske ytringer. For et par uker siden var det mange av mine facebook-bekjente som linket til en underskriftskampanje som rett og slett ville gjøre innvandrere til undermennesker. Blant annet skulle de ikke bevege seg ute etter det var mørkt, ikke få førerkort osv. Jeg skrev da et ganske krast innlegg. underbygd med fakta, som jeg senere copy-pasta til alle som linka til den kampanjen. Jeg vet det omtrent har nada å si, men jeg må si det føles godt når min kommentar får mange ganger så mange "likes" og generelt positiv respons som originalposten. Fikk til og med et "Touché" fra han ene søppelgutten som la diskusjonen død.

Alt i alt har jeg lettere for å ta diskusjoner på facebook enn f.eks vg/db, fordi da må folk stå for det de sier og man slipper de åpenbare trollene.

Jasså. Snodig trådtittel i så fall.

Hvis jeg forstår spørsmålet ditt riktig denne gangen er det om hvorfor vi evt tar debatten. I så fall er det flere grunner til dette. Jeg synes dagens hverdagsignoranse er skummel. Idag skal det ikke mer enn et bilde av en syk [insert søtt dyr] og en tekst om at dette er [insert stort og fælt konsern] sin skyld for alle skjønner at dette er en etablert sannhet. Dette har gjort at facebook er blitt en grobunn for spredning av misinformasjon og rett og slett villedning av folk som ikke gidder sjekke fakta selv. Om det så er innvandring, ransbølge eller voldtekter så er alle tastaturjurister, og sprer om seg med eder og galle.
Jeg har i alle år sikkert blitt oppfattet som kverulant. Sier noen noe som jeg mener er helt feil, eller helt uhørt å si, så sier jeg ifra. Uansett om det er i klasserommet eller i familieselskap. Da er det ingen forskjell på facebook. Eneste forskjellen jeg ser er at på facebook kan jeg bygge opp med fakta og tall med en gang.

Jeg har etterhvert funnet ut at det er helt bak mål å linke til artikler som motsier folk, da ingen gidder lese motargumenter forfattet av noen andre. Da er det lettere å skrive en egen kommentar basert på fakta.

Jeg opplever ikke det mye, men når det skjer så skriver jeg ofte ned det jeg vil komenetere men jeg ender ofte opp med å fjerne det før jeg trykker svar. Dette er pga jeg ikke vil at folk enten kan misforstå meg eller at jeg lager bare mer kvalme.

Jeg deltar sjeldent i diskusjoner på facebook. Mye pga. at jeg synes det er en håpløs arena og diskutere på, i likhet med mange kommentarfelt i nettaviser. Men det er nok også delvis fordi jeg ikke ønsker å skille meg for mye ut av mengden.

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det, men er vel noe med det at når du kritiserer andre så fører det ofte til at det blir tatt ille opp. I min ideelle verden sier folk i fra når man er uenig med noen, slik at man kan ta en rasjonell diskusjon rundt det. Jeg ser da selv, at jeg ikke bidrar ved å tie, noe som er synd.

Jeg klarer ikke helt sette ord på hvorfor jeg f.eks. uttaler meg mer fritt her enn på facebook, men noe av grunnen er vel at jeg føler rasjonelle argumenter "fungerer" bedre her. På facebook føler jeg ofte følelser tar litt overhånd i diskusjoner.

Deltar aldri da de som somregel skriver noe jeg er dypt uenig i er rasister, dumme, og ikke har noe innsikt utenfor boblen sin. Dessuten tar de alltid feil.

Kunne ikke vært mer enig!

Når det kommer til diskusjoner på nett, så skal det en del til før jeg engasjerer meg. Hovedsaklig pga at det "aldri" forsvinner når en først har skrevet noe, som man kanskje senere ikke står like mye inne for.