Hvordan kan vi måle hvem som er verdens beste vokalist? Dette syns jeg er et interessant tema, for musikk er jo som kjent så mangt. Hvilke faktorer spiller inn? Innlevelse? Nyskapning? Bredt spekter? Er evnen til formidling viktig, eller er det rett og slett stemmen i seg selv som er det essensielle?
I denne tråden ønsker jeg at brukere deler andre artister de mener fortjener en plass på lista, men jeg vil helst ha en god begrunnelse på hvorfor akkurat din artist er så flink.
Selv har jeg fundert lenge på hvilke faktorer som skal og burde spille inn i en slik bedømmelse. Musikk er en stor del av livet mitt, og derfor er det naturligvis så og si umulig å favorisere èn artist, så derfor vil jeg nevne flere som burde fortjene en plass i denne tråden. Når jeg spør meg selv hvem som er den beste vokalisten faller deg meg naturlig, som en ihugget fan, å nevne Cornelis Vreeswijk. Finner du han interessant, så kan du også titte på denne tråden. Han oppfyller så og si alle "kravene" jeg tidligere satt opp. Han har en unik stemme, nyskapende var han, en røst få kan drømme om, og han formidlet ikke minst noe viktig til resten av Skandinavia. Mange vil nok svare at Cornelis kanskje er den personen som er mest svensk hvis man skulle nevne noen, og aldri har jeg hørt om noen andre personer som kommer fra utlandet og og får tittelen "mest (nasjon)". Dette er fordi mannen klarte å fornye hele landet med en fortryllende stemme, som både var øm, røff, ydmyk og bastant, og et budskap som seinere endret hele den svenske visemusikken. Grav deg ned i ham, la deg imponere og bli fortryllet!
Det er mange artister jeg gjerne skulle skrevet om, Bob Dylan, Odd Børretzen, B.B King, Buddy Guy, Laleh, Christian Aguilera (ja, vokalen i seg selv er bra), John Hiatt, Lyle Lovett, Percy Sledge, Erik Bye, Eva Cassidy mm, men jeg ønsker helst å formidle Norges jazzdronning, Radka Toneff.
Selv om jeg skrev litt om Cornelis, ønsker jeg egentlig å formidle Radka, siden hun er for mange litt mindre kjent.
Radka Toneff ble født i Oslo, og var norsk statsborger, men hadde navnet Radka Toneff siden faren hennes var fra Bulgaria. Hun viste i tidlig alder sitt engasjement til musikk, og det viste seg fort at den lille jenta hadde et enormt talent. Allerede som fireåring fremførte hun ofte små stykker for familien, og imponerte til de grader. Faren, som var bulgarsk jazzmusiker, skjønte fort hvilket talent den lille jenta hadde. Som den musikeren han var tok han opptak fra opptredene lille-Radka gjorde (noen av opptakene ble seinere publisert og vist på NRK etter at hun døde). Ettersom Radka vokste opp lærte hun grunnleggende Jazz av faren. Hun prøvde seg på piano, men det viste seg at det var stemmen hennes som var unik. Etterhvert som hun vokste opp tok det ikke lange tiden før hun steg inn i jazzmiljøet, og fikk kontakter.
I løpet av livet sitt spilte hun inn tre plater. For Winter Poem fikk hun spellemannsprisen, og det legendariske albumet Fairytales er fortsatt Norges bestselgende jazzplate, og også en lydorgasme for HI-FI-nørder. Etterhvert fikk Norge øynene opp for det unge talentet, som resulterte i innspillinger med en rekke profilerte jazzmusikere og andre kjente musikere i Norge. Som mange andre artister i Norge holdt hun både store og små konserter rundt om i Norge, og har spilt med både Ole Paus, Arild Andersen (som hun var gift med over en lengre periode), Steve Dobrogosz mm. I 1982 tok Radka Toneff selvmord. Mange spekulerer fortsatt i hvorfor hun tok selvmord, men familien, som var hennes nærmeste, tror at hun levde, til tross for at hun var gift og tjente gode penger, et noe ensomt liv, og følte at hun ikke var flink nok.
Grunnen til at jeg syns Radka fortjener en plass i tråden er på grunn av stemmen hennes, rett og slett. Det er vanskelig å sette ord på hva som skiller henne fra andre store jazz og soul-vokalister, men jeg tror det er den lille nerven i stemmen hennes. Stemmen hennes er smellvakker, øm, og ren som en fløyte. Artister som spilte med henne sa også at hun hadde en evne til å samarbeide godt. Det er ikke alltid Jazz blir improvisert så mye i forhold til f.eks blues, men Steve Dobrogosz sa når de spilte inn live Fairytales: "Det bare ... klaffer." Hun forstod musikkens mønster. Forstod når hun skulle steppe inn, og når alt passet.
Låter som er verdt å få med seg:
The Moon's a Harsh Mistress
Mr. Bojangles
Nature Boy
Hvis dere liker dette kan jeg også informere dere om at det fins en biografi som er gitt ut i 2008 som visstnok skal være veldig bra. Det er også en dokumentar fra NRK som er den mest etterspurte dokumentaren som NRK har lagd, som er gitt ut på CD og lydbok. Hvis den er problematisk å få tak tror jeg også du kan få lastet denne ned fra fy-fy-sider.
Håper dere kan komme med noen gode utfyldende svar der dere kan portrettere en artist! Verden fylles opp med søppel hele tiden, så det er viktig å få satt de som fortjener det i et godt lys!
I denne tråden ønsker jeg at brukere deler andre artister de mener fortjener en plass på lista, men jeg vil helst ha en god begrunnelse på hvorfor akkurat din artist er så flink.
Selv har jeg fundert lenge på hvilke faktorer som skal og burde spille inn i en slik bedømmelse. Musikk er en stor del av livet mitt, og derfor er det naturligvis så og si umulig å favorisere èn artist, så derfor vil jeg nevne flere som burde fortjene en plass i denne tråden. Når jeg spør meg selv hvem som er den beste vokalisten faller deg meg naturlig, som en ihugget fan, å nevne Cornelis Vreeswijk. Finner du han interessant, så kan du også titte på denne tråden. Han oppfyller så og si alle "kravene" jeg tidligere satt opp. Han har en unik stemme, nyskapende var han, en røst få kan drømme om, og han formidlet ikke minst noe viktig til resten av Skandinavia. Mange vil nok svare at Cornelis kanskje er den personen som er mest svensk hvis man skulle nevne noen, og aldri har jeg hørt om noen andre personer som kommer fra utlandet og og får tittelen "mest (nasjon)". Dette er fordi mannen klarte å fornye hele landet med en fortryllende stemme, som både var øm, røff, ydmyk og bastant, og et budskap som seinere endret hele den svenske visemusikken. Grav deg ned i ham, la deg imponere og bli fortryllet!
Det er mange artister jeg gjerne skulle skrevet om, Bob Dylan, Odd Børretzen, B.B King, Buddy Guy, Laleh, Christian Aguilera (ja, vokalen i seg selv er bra), John Hiatt, Lyle Lovett, Percy Sledge, Erik Bye, Eva Cassidy mm, men jeg ønsker helst å formidle Norges jazzdronning, Radka Toneff.
Selv om jeg skrev litt om Cornelis, ønsker jeg egentlig å formidle Radka, siden hun er for mange litt mindre kjent.
Radka Toneff ble født i Oslo, og var norsk statsborger, men hadde navnet Radka Toneff siden faren hennes var fra Bulgaria. Hun viste i tidlig alder sitt engasjement til musikk, og det viste seg fort at den lille jenta hadde et enormt talent. Allerede som fireåring fremførte hun ofte små stykker for familien, og imponerte til de grader. Faren, som var bulgarsk jazzmusiker, skjønte fort hvilket talent den lille jenta hadde. Som den musikeren han var tok han opptak fra opptredene lille-Radka gjorde (noen av opptakene ble seinere publisert og vist på NRK etter at hun døde). Ettersom Radka vokste opp lærte hun grunnleggende Jazz av faren. Hun prøvde seg på piano, men det viste seg at det var stemmen hennes som var unik. Etterhvert som hun vokste opp tok det ikke lange tiden før hun steg inn i jazzmiljøet, og fikk kontakter.
I løpet av livet sitt spilte hun inn tre plater. For Winter Poem fikk hun spellemannsprisen, og det legendariske albumet Fairytales er fortsatt Norges bestselgende jazzplate, og også en lydorgasme for HI-FI-nørder. Etterhvert fikk Norge øynene opp for det unge talentet, som resulterte i innspillinger med en rekke profilerte jazzmusikere og andre kjente musikere i Norge. Som mange andre artister i Norge holdt hun både store og små konserter rundt om i Norge, og har spilt med både Ole Paus, Arild Andersen (som hun var gift med over en lengre periode), Steve Dobrogosz mm. I 1982 tok Radka Toneff selvmord. Mange spekulerer fortsatt i hvorfor hun tok selvmord, men familien, som var hennes nærmeste, tror at hun levde, til tross for at hun var gift og tjente gode penger, et noe ensomt liv, og følte at hun ikke var flink nok.
Grunnen til at jeg syns Radka fortjener en plass i tråden er på grunn av stemmen hennes, rett og slett. Det er vanskelig å sette ord på hva som skiller henne fra andre store jazz og soul-vokalister, men jeg tror det er den lille nerven i stemmen hennes. Stemmen hennes er smellvakker, øm, og ren som en fløyte. Artister som spilte med henne sa også at hun hadde en evne til å samarbeide godt. Det er ikke alltid Jazz blir improvisert så mye i forhold til f.eks blues, men Steve Dobrogosz sa når de spilte inn live Fairytales: "Det bare ... klaffer." Hun forstod musikkens mønster. Forstod når hun skulle steppe inn, og når alt passet.
Låter som er verdt å få med seg:
The Moon's a Harsh Mistress
Mr. Bojangles
Nature Boy
Hvis dere liker dette kan jeg også informere dere om at det fins en biografi som er gitt ut i 2008 som visstnok skal være veldig bra. Det er også en dokumentar fra NRK som er den mest etterspurte dokumentaren som NRK har lagd, som er gitt ut på CD og lydbok. Hvis den er problematisk å få tak tror jeg også du kan få lastet denne ned fra fy-fy-sider.
Håper dere kan komme med noen gode utfyldende svar der dere kan portrettere en artist! Verden fylles opp med søppel hele tiden, så det er viktig å få satt de som fortjener det i et godt lys!