Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 7062
Vet ikke om det er riktig å poste det her, men prøver allikevel.
Har en far som var en voldelig alkoholiker og lurer på om det å få alkoholproblemer ligger mest i arv eller miljø?
Sist endret av Provo; 10. desember 2015 kl. 09:51. Grunn: Endret tittel
Har man en far eller mor som er alkoholiker er sannsynligheten for at man blir alkoholiker 4 ganger så høy. Men du bestemmer jo helt selv hvordan du vil spille kortene dine, å bli alkoholiker er ikke noe som skjer av seg selv, man er ikke født alkoholiker.
Avhengighet er et utrolig komplisert og innviklet fenomen, og det er et utall variabler som bestemmer om man er utsatt for å bli avhengig av ting. Gener er, sånn jeg har forstått, en stor del av puslespillet. Men det blir veldig lett å tenke feil på det, tror jeg. Du bør bare være litt ekstra forsiktig hvis det ligger i familien.

Jeg er jo ikke noen ekspert her, men jeg tenker at det viktigste er at man ikke drikker i hverdagen. Det å drikke i helgene er det mange som gjør, uten at det blir noe stort problem for dem. Men det å alltid ta seg en pils etter jobb, det kan veldig fort bli til flere. Har du først fått den vanen, da er det vanskelig å legge den av seg.
Som jeg sier til alle uavhengig i familie eller ikke, vær ops på faresignaler som feks!
  • Toleranseøkning, du må drikke mer for å bli full.
  • Abstinenssymptomer.
  • Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt.
  • Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.
  • Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.
  • Forbruket har ført til at personen har oppgitt sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
  • Bruken fortsetter til tross for at personen erkjenner betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger
Sitat av KaiN Vis innlegg
Som jeg sier til alle uavhengig i familie eller ikke, vær ops på faresignaler som feks!
  • Toleranseøkning, du må drikke mer for å bli full.
  • Abstinenssymptomer.
  • Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt.
  • Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.
  • Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.
  • Forbruket har ført til at personen har oppgitt sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
  • Bruken fortsetter til tross for at personen erkjenner betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger
Vis hele sitatet...
Er man ikke allerede avhengig når man opplever disse signalene?
I følge denne artikkelen, så er det både en kombinasjon av arv og miljø.
Sist endret av verified; 10. desember 2015 kl. 09:51.
Vi har relativt mange alkoholikere i familien, i begge kanter av slekta.
Jeg tar meg gjerne noe alkohol i blant, men har aldri merket noen trang, heller tvert i mot. Ingen annen rus.
Er nok en fin kombinasjon av arv og miljø, tenker jeg. Hovedproblemet er vel virkelighetsflukt av ulik slag og bruk av alkohol som en løsning på dette. Dersom det i tillegg skulle være "arv" ute å gå, forsterker det nok dette det hele.
Sist endret av OnkelJ; 10. desember 2015 kl. 10:05.
Jeg tar meg ei flaske vin en eller annen helg, og det føles greit. Ikke noe trang til mer enn det.
Det kan være en blanding av begge deler. Noen er født med en sterk avhengighetspersonlighet, altså at de er mer disponible for rus og spilleavhengighet blant annet. Men jeg legger korta på at det stammer i bunn og grunn ned til miljø. Vil tro at det er en grunn til at man begynner å drikke unormalt store mengder alkohol.
Jeg føler trang og blir dårlig hvis jeg stopper å drikke på fjerde ølen.
Er disponert for alkoholisme.
Var ikke sånn før når jeg tok meg en fest i ny og ne, men noe som har utviklet seg opp igjennom årene der jeg blandet alkohol med kokain hver helg og litt i uka også.
Personlig tror jeg det er mest det psykologiske som spiller inn. Alle inntrykkene man får fra foreldrene når man er ung skinner igjennom og påvirker. Alle de små tingene som spiller inn og har en effekt. Det er ofte en depresjon i bunnen av et rusproblem, og det er ofte dette som er den virkelige kjernen av problemet.

Jeg har egentlig lite tro på at gener spiller en veldig stor rolle i noe som helst. Hvis man tok et nyfødt barn fra en familie med store rusproblemer, og lot en svært velstående familie med høy struktur og positivt miljø oppdra det barnet, så tror jeg ikke det barnet vil vokse opp med større tilbøyelighet for å begynne med rus overhodet. Alt handler om inntrykk, psykologi, og økonomi. Dårlig økonomi fører til høyt press, lav selvrespekt (på grunn av den syke måten samfunnet er lagt opp på), dårlig selvtillit, og svakere kjerneverdier. Har man mye penger og vet hvordan å forvalte dem, så føler man seg sikrere, trygger og kan tillate seg mer avstand til arbeidslivet, man kan virkelig slappe av når man har fri, fordi man føler seg tryggere. Man har ingen "jobb å miste".

Tror vi vil se en stor forandring i fremtiden, for jeg tror folk er i ferd med å begynne å lære disse tingene. Det er aldri noen grunn til å la miljøet en er født inn i påvirke sin egen fremtid, det er bare ens foreldre som har indoktrinert en til å tro det, i god tro selvfølgelig - fordi de vil gjøre så godt de kan.
Sist endret av Oro; 10. desember 2015 kl. 13:25.
Sitat av Arne_J Vis innlegg
Jeg har egentlig lite tro på at gener spiller en veldig stor rolle i noe som helst. Hvis man tok et nyfødt barn fra en familie med store rusproblemer, og lot en svært velstående familie med høy struktur og positivt miljø oppdra det barnet, så tror jeg ikke det barnet vil vokse opp med større tilbøyelighet for å begynne med rus overhodet. Alt handler om inntrykk, psykologi, og økonomi. Dårlig økonomi fører til høyt press, lav selvrespekt (på grunn av den syke måten samfunnet er lagt opp på), dårlig selvtillit, og svakere kjerneverdier. Har man mye penger og vet hvordan å forvalte dem, så føler man seg sikrere, trygger og kan tillate seg mer avstand til arbeidslivet, man kan virkelig slappe av når man har fri, fordi man føler seg tryggere. Man har ingen "jobb å miste".
Vis hele sitatet...
Tror du det så tror du feil.
Det er en utbredt oppfattelse at alkoholisme og rusmisbruk er mer utbredt i lavere samfunnslag, men blandt annet Levekårsundersøkelsen 2005 viser at denne oppfattelsen er feil.
Undersøkelsen viser en økning i alkoholavhengighet med høyere utdannelse, men en reduksjon med høyere inntekt. Dog er ingen av forskjellene statistisk signifikante, og man må da konkludere at alkoholisme er nokså jevnt utbredt.
Den samme undersøkelsen viser også at forbruk og hyppighet er høyere i grupper med høy inntekt og utdannelse, noe som kan tyde på at årsakene til misbruket er forskjellig, men utbredelsen er likevel nokså lik.
Alkolismen rammer veldig vilkårlig og er lite avhengig av hvilke sosialt lag du tillhører. Men ja, BÅDE arv og miljø kan være pådrivende faktorer. Noen tilhører nok kategorien "født alkoholiker", mens noen er i faresonen på grunn av arvelige ting. Ofte ser man at alkoholikere har en eller flere alkoholiserte besteforeldre. Personlig så trur jeg det (for noen) er tette relasjoner opp mot psykiske lidelser, men om personer blir psykotiske på grunn av alkoholbruk, eller om det er de psykiske lidelsene som gjør at en utvikler alkolisme er ikke så enkelt å vite. Til slutt så trur jeg det er mulig å drikke seg inn i alkolismens klør, da gjeren over en tid på flere år eller med å misbruke alkohol i flere perioder i sitt liv. Uansett så er jeg rimelig sikker på at en alkoholiker nesten aldri vil klare å få et normalt forhold til alkoholbruk. Jeg mener det enkleste er å bare holde seg helt unna alkohol dersom man først har havnet inn i spiralen å blitt misbruker.

Det med vold, grensesetting og en nedadgående mengde med positive menneskelige egenskaper er en del av alkolismens helt naturlige konsekvenser. Vedkommende vil derfor over tid bli mer og mer drittsekk og uspiselig. Derfor ser en ofte at alkoholikere ender opp som ensomme mennesker som er forlatt til å drikke i lag med sine likesinnede. De aller fleste vil da også dø i sin ensomhet og en alkoholker vil sjelden bli særlig gammel. Samfunnets skjulte statistikker viser også at denne kategorien er overrepressentert både inne psykriatrien og inne selvmordsstatistikkene.
Man velger om man skal drikke eller ikke selv. Jeg har hatt en alkoholisert far, aldri hatt noe problem da jeg har drukket, aldri følt at jeg "må ha mer her og nå", ingen tegn på avhengighet. Men så drikker jeg veldig sjeldent, til gjengjeld. Men hvis man velger å drikke en øl eller seks hver dag, burde man kanskje tenke seg litt om? Jeg tror ikke det er så farlig om det "ligger i blodet", så lenge man drikker med måte, i kontrollerte mengder, og kanskje mindre enn hver dag.
Nå er jo nettopp problemet til alkoholikere, og andre avhengige, at de ikke ser problemet. Denne benektelsen gir seg også utslag i at de ikke selv ser hvor ofte eller hvor mye de drikker.

For mange, kan hende de fleste, er trangen til å drikke hver dag det siste steget i utviklingen. Lenge før de når dette punktet har de over tid utvidet tilfellene hvor de mener det bør være akseptabelt å drikke. En historie jeg hørte var en dame som noen ganger tok seg et glass vin etter en ekstra tøff dag på jobb. Ikke ofte, og aldri mer enn et glass. Hun var også måteholden med alkohol på middager og lignende. Etter hvert ble de "tøffe" dagene flere, men hun drakk fortsatt bare ett glass. Samtidig ble terskelen for når hun drakk i sosiale sammenhenger lavere, og da kunne det gjerne bli to glass til middagen og deretter et glass når hun kom hjem.
Hele veien mente hun selv at hun bare drakk i akseptable mengder og ikke noe mer enn alle andre, selv om hun senere kunne se at det kunne bli tre-fire glass vin opptil flere ganger i uken.
På dette tidspunktet gikk det fort, og hun begynte å drikke flere glass vin hver dag, også på jobb, men da var hun kommet inn i en avhengighet hvor hun ikke lenger hadde kontroll.
Sitat av Arne_J Vis innlegg
Hvis ingen hadde sagt til "alkoholikeren" at det er et problem at han eller hun drikker, så hadde det ikke vært et problem for dem. Så dette handler om psykologi, samspillet mellom mennesker.
Vis hele sitatet...
Ganske enig med deg, men husk at i arv kommer også fysiske forandringer, deriblant i hjernen. Hvor bra du har det avhenger mye om sjansen din til en avhengighet. Jeg anbefaler deg å se på denne videoen som omhandler avhengighet. Etter videoen ser vi at rottene i ''rat heaven'' ikke tok kokain. Dersom en kommer i en familie der psykiske problemer er svært vanlig, kan det være at visse stoffer produseres dårligere en hos andre, noe taes opp dårligere en hos andre eller at hjernen bare er bygget på slik en måte i slekten at en har større sjanse for depresjon, angst, og med dette økes stort sjansen for alkoholisme. To mennesker med forskjellige gener oppdratt totalt likt vil trolig oppleve situasjoner forskjellig grunnet fysiske forskjeller i kroppen. En vil kanskje pådra seg angst av at foreldrene er litt strenge, en annen vil kanskje pådra seg disiplin og klare seg bra. Slike ting er ekstremt viktig å ta i betraktning. Oppsumert: arv kan påvirke sjansen til alkoholisme ved gener grunnet fysiske ulikheter i kropp, og da også hodet.
Ja, alkoholisme er arvelig - Men er samtidig ikke noe som det er garantert at du blir, selv om faren din har vært/er det.
Det er derimot en noe uvanlig høy risiko for at du selv blir det, visst det allerede ligger på en- eller begge sider av familien. Noe som sannsynligvis har noe med at du er arvelig født med ekstra lave nivåer/produksjon/frigivelse av Dopamin, Serotonin, GABA og/eller andre lignende stoffer som alkoholen virker på.
Noe som gjør at Hjernen din allerede etter livets første drink vil si "ja til mer" i en mer intens grad enn det som i utgangspunktet er normalt. På denne måten blir det også vanskeligere for deg enn det er for "vanlige" personer, å holde deg unna alkoholen.

Synes personlig derimot at det blir feil å si at Alkoholisme er arvelig. Sannsynligvis er det heller Rus- og Rusmidler generelt det er som er arvelig - Siden denne "risikoen" for å utvikle en avhengighet ovenfor Alkohol sannsynligvis gjelder for alle stoffer, kilder og aktiviteter som virker på disse nevrotransmitterene som du sannsynligvis er arvelig født med for lite av.

Kilde (som spesifikt tar for seg reaksjonen som skjer mtp. Dopamin ved Alkoholinntak): http://forskning.no/2014/09/du-vet-o...li-alkoholiker
Sitat av Arne_J Vis innlegg
Hvis ingen hadde sagt til "alkoholikeren" at det er et problem at han eller hun drikker, så hadde det ikke vært et problem for dem. Så dette handler om psykologi, samspillet mellom mennesker.
Vis hele sitatet...
Det du sier er helt feil. En alkoholiker vil garantert ha langt flere problemer som er forårsaket av vedkommendes drikkemønster enn bare at vennene sier ifra. Når det først har kommet så langt at vennene merker det så har det egentlig kommet veldig langt. Om vedkommende selv ikke ønsker å se problemet så er det gjerne fordi det å innrømme et problem vil føre til en forventning om at noe må endres. Husk at for en alkoholiker så er rusen det viktigste i livet. Er det noe han ikke ønsker så er det å kutte ut rusen.

Sitat av Husemann Vis innlegg
Man velger om man skal drikke eller ikke selv. ........
Vis hele sitatet...
En del av definisjonene på det å være alkoholiker at at vedkommende har mistet denne evnen til å bestemme selv. En som klarer å bestemme selv når, hvor ofte og hvor mye har ingen alkoholproblem. Det er når en mister denne muligheten til å bestemme selv at problemene starter.
Sist endret av BjornTore; 11. desember 2015 kl. 10:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av BjornTore Vis innlegg
Husk at for en alkoholiker så er rusen det viktigste i livet. Er det noe han ikke ønsker så er det å kutte ut rusen.
Vis hele sitatet...
De alkoholikerne jeg kjenner setter familien sin over alkohol her i livet, og ønsker å kutte ut all rus. Tror dette gjelder flere. Alkiser vil jo ikke være alkiser. Er en grunn til at folk går inn i rehab.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av 0040oa Vis innlegg
Er man ikke allerede avhengig når man opplever disse signalene?
Vis hele sitatet...
Jo. Men man kan være "litt" avhengig. Teorien er vel at hvis du på en eller annen måte fanger opp disse tegnene på et tidlig stadium, kan du unngå å bli "enda mer" alkoholiker og dermed gjøre det lettere å slutte.
Sitat av Relevant Vis innlegg
De alkoholikerne jeg kjenner setter familien sin over alkohol her i livet, og ønsker å kutte ut all rus. Tror dette gjelder flere. Alkiser vil jo ikke være alkiser. Er en grunn til at folk går inn i rehab.
Vis hele sitatet...
Vel, jeg kjenner mange alkoholikere som setter rusen høyere enn både egen familie og egne barn. Men ja, ingen ønsker eller planlegger å bli avhengig og alle som oppdager at dem er avhengig ønsker seg ut av det. Problemet er bare at avhengigheten er så sterk at det nesten ikke er noen som klarer å slutte. Det er egentlig veldig likt røykavhengighet. Alle som røyker ønsker å slutte, bare ikke i dag. Når dem forsøker så føler dem seg elendig og da skal dem bare ta seg en liten festrøyk.
Sitat av BjornTore Vis innlegg
Vel, jeg kjenner mange alkoholikere som setter rusen høyere enn både egen familie og egne barn. Men ja, ingen ønsker eller planlegger å bli avhengig og alle som oppdager at dem er avhengig ønsker seg ut av det. Problemet er bare at avhengigheten er så sterk at det nesten ikke er noen som klarer å slutte. Det er egentlig veldig likt røykavhengighet. Alle som røyker ønsker å slutte, bare ikke i dag. Når dem forsøker så føler dem seg elendig og da skal dem bare ta seg en liten festrøyk.
Vis hele sitatet...
Det virker som du tror at folk bare blir alkoholikere uten noen underliggende grunn? Det er vel mange alkoholikere som har hatt det jævlig tidligere i livet og det er kanskje ikke bare rusen de er ute etter, men å distansere seg fra et psykisk problem som for eksempel depresjon eller angst, et eksempel jeg vet om var en far som mistet sinn 19 år gamle sønn, han ble med tiden alkoholiker jeg tror ikke han var direkte ute etter rusen, å sitte i sofaen å sløve men heller flykte fra et problem som han ikke klarte å komme seg ut av