Ofte hørt om feks smidde stempler eller smidde felger.
Hva er det? Og hva gjør smidde stempler mer kostbare en andre stempler?
Er det bedre med smidde stempler?

Eller hva med smidde stempler? Hva er forskjellen på en smidd felg og felg som er støpt? Sålenge de er i samme legering og metall.

Å smi noe er vel å varmebehandle metallet og så dunke løs på det til det får riktig form.
Og støpe noe er vel å smelte metall også helle det ned i en form.

Nå tenker du på den tradisjonelle smeden og hestesko skjønner jeg.

Tviler på at de idag tar en kladd metall og banker til et stempel med millimetertoleranse eller en felg for den saks skyld.
Det må ligge noe annet i det utrykket tenker.

Og det må på en eller annen måte tilføre noe eller forbedre de vanlige delene for smidde deler koster vesentlig mer.

Smiing på Wiki. Det er i hvert fall samme grunnprinsipp (få metallet mykt, også bearbeide det).

Vanlig smiing er de fleste kjent med.
Smidde stempel, råder og lignende er oppvarmet og presset til riktig form. Altså stort trykk, og mye varme.
Blir da mye hadere enn om det er støpt (cast) eller maskinert. (Billet)

at noe er smidd, vil si at det er blitt oppvarmet og bearbeidet for å få riktig form.

i gamle ager med mye mopedskruing husker jeg det gikk mye diskusjoner i "støpejern" og "hardcrome" trim sylinder.

Støpejern er som nevnt over, støpt i form.

Hardcromen er vel også støpt (antar jeg) men legert med krom for å tåle mer varme \ høyere ytelse.

ulempen med hardcrome er at om det skjærer seg \ blir ødelagt, anbefalte de fleste å bare kaste sylinderen (2500.- ut av vinduet much?) fordi legeringen koster ganske mye i forhold til å kjøpe ny sylinder.

støpejernen kunne bare borres opp igjen \ files \ poleres etc. reparerbar sylinder med andre ord.


vet ikke hvor direkte dette kan overføres til ditt sp.mål, men om du søker litt rundt på støpejern vs hardcrome er det mulig du får svar på smi-sp.målet ditt.

Hardcrome er noe annet enn smidde deler, men en relevans i motor-historien.

Så hvordan vil man gå frem for å smi en felg?
Dette må jo gjøres maskinelt, så er det slik at feks en alu felg er en stykke aluminium som varmes opp for så å presses i en form? Og rask avkjøling gjør at den herder og blir sterkere enn feks en alufelg som er støpt?

Skjønner fortsatt ikke hvor fordelene ligger. Et metall som støpes kan vel også avkjøles raskt for herde og harde overflate?

En smidd felg blir maskinert ut til litt for stor.. så varmes den opp og presses i form til endelig størrelse og form.
Man kan ikke herde aluminium, men når den presses blir den hardere.

Korrekt, alu kan ikke herdes.
Kanskje du vil utdype mere om hva som internt skjer med aluen ved smiing kontra støping. Forsøkte meg tidligere med hvordan kornstruktur endres, men jeg føler du er stødigere på materiallære enn meg.

Innbyr til diskusjon her Ignifer, etter å ha rotet litt oppi det grå, gamle hodet mitt. Jeg mener at noen alu-typer faktisk kan varmherdes, avhengig av legering. Hvilke husker jeg ikke, men jeg skal se om jeg ikke kan finne en matallurgibok her et sted.

Du har jo rett i det du sier...

Tenk på det som en snøball. Pakker du den hart, blir snøkrystallene presset tettere sammen, og snøballen blir hardere..
Det samme skjer med en klump alu.

Men jeg mener hva angår varmeherding av alu, så kan man varmherde og utherde 6xxx og 7xxx serie. Ta det jeg sier nå med en klype salt, fordi dette er noe jeg lærte for over 10 år siden og har drevet pent lite med egentlig.

Det har jeg og litt lite peiling på egentlig. Du har sikkert rett.

Lenge siden man satt på skolebenken nå.

Tittet i noen gamle skriblerier og det viser seg at legeringer som meldt inn i AW-EN standard, så kan 6xxx-serie(Al-Mg-Si) og 7xxx-serie(Al-Zn-Mg, samt litt kobber) varmherdes. Prossesen må foregå ved akkurat rett temp og tid.

Ser man det.

Finnes utrolig mange forskjellige legeringer.

Og nå ser jeg at det viser seg at AW-EN standard 6xxx-serie er det sammen som Norsk Standard(NS) 17305 og 7xxx-serie tilsvarer NS 17410. Puuh, da har jeg tilført alt jeg kan om temaet tror jeg, både on- og offtopic.

Skulle til og nevne at jeg jobber på en bedrift som støper understells deler av aluminium til litt ekslusive biler som Porche panamera, Ferarri, Bentley etc

Her støpes delen i en form, også sendes den til herding, den blir varmet opp i en innherdings ovn til X grader, så bråkjølt i vann på X grader, etter det går den i en utherdings ovn til X grader. etter det står delene og kjøler i luft tempratur


Vet ikke noe om legeringen i dette metallet siden jeg ikke jobber hos metallavdelingen her på bruket

Hei og god dag er "støper" og der jeg jobber bruker vi og herde noen deler, husker jeg ikke feil er navnet på legeringen vi bruker alsi7, en ting som er med støpgods er at det er invendige "strømmer" vis metallet ikke har fått roet seg ned før det blir kaldt, en annen ting er jo også det at støp deler har som oftest små luftbobler i seg. selv ville jeg tatt smidd da som oftest er den delen av best kvalitet, men et godt støyp kan matche kvaliteten til noe som er smidd

En motor med smidde deler tåler mye mer juling, trenger sjeldnere service osv. Er også fint å ha hvis man skal trimme motoren.

Er bare nyskjerrig, men hva støper dere?

Delene hos oss er uten luft bobler, den går igjennom en X-ray celle og vist det er så mye som en sprekk er delen vrak

Veldig mange gode svar her - mye kunnskap på freak. Svikter aldri å stille spørsmål her.

Er det noen som har en plansje eller ppt illustrasjoner over hva som skjer med strukturen ved smiing kontra støping?
Noe visuelt som gjør det enklere å forstå sammenhengen skikkelig. Er ofte lettere om man har visuelle hjelpemidler.

Støping har mange fordeler over smiing, men kvalitet er IKKE en av de. Større strekkfasthet, og hardhet.

Han sier det støper med AlSi7, som er en aluminiumlegering. Alustøping er vel ofte utsatt for porøsitet i form av små luftbobler. Hvordan prosedyrer er for vraking av støpt material med luftbobler i, er jeg usikker på

Søk på casting vs forging, se på bilder av kornstruktur der. Har flere bilder jeg, men ingen scanner. kan i verste fall bidra med en painttegning.

Troennes:

Vet vi støper delene på en spesiell måte, er de eneste i verden som kan støpe de delene vi støper her.

Vet at her blir det vrak om det er bobler, eller sprekker eller andre ting som ikke skal være der

Generell service hadde vil jeg ikke anbefale å utsette med smidd innmat, du trenger smøring og kjøling med smidde deler også. Smidd innmat har den fordelen at de generelt tåler mere effekt/moment osv.

Hvilke prosedyrer dere har ved støping veit du best selv, jeg bare mener at ved en del støping er det vanlig med bittesmå luftbobler. Men ta det med klype salt, jeg har aldri deltatt i en slik prosess selv og har egentlig lite kunnskaper om det.
Generelt skaper bobler problem, men ikke i den grad som sprekker, da sprekker ofte har skarpe avbrudd som gir høy spenningskonsentrasjonsfaktor. Bobler gir en langt lavere bruddanvisning, men so du nevner så stiller deres produkt en helt homogen konstruksjon.

Satt meg litt inn i dette med alu og luft bobler i dag.

luftboblene kommer når aluminiumen kommer i formen og luften ikke får noen annen veg og gå ut kan det bli luft bobler selvfølgelig, men vi bruker en spessiell teknikk på og fylle formen og får ut alt luft.


Det "minste" kravet på en del vi har kaldte de klasse 2 bobler, altså at det var noen bobler spredt rundt på under 1mm i diameter.

Resten var klasse 0-1

Er det vakuumbagging da eller avanserte maskiner av typen autoklav?
Ser for meg at begge deler kan redusere bobler. Påvirker trykkstøping strukturen i metallet eller styrken til metallet?
Hva med trykkstøping kontra smidde deler, hva har den største styrken?

Støpejern er også en egen stållegering med høyt karboninnhold. Ikke alt av støpt stål er nødvendigvis støpejern.

Er en blanding mellom overtrykk og undertrykk støping mener jeg. Teknologien røpes ikke, siden den er unik og innovativ. Denne typen byr på mere styrke og en utrolig finish, i forhold til annen støping. Smidde konstruksjoner har dog høyere styrke, men du kan ikke lage like komplekse deler ved smiing.

Korrekt, støpestål er en type legering. Eller faktisk flere, siden vi har hvitt, grått og austenittisk støpejern innenfor støpejern-kategorien. Men som du nevner, fordi om det er støpt trenger det ikke være støpejern.

Vi har:
-Støpegodt (sprøtt, lite sveisbart)
-Støpjern (bedre, ok sveisbart)
-Støpestål (bra, godt sveisbart)

Forskjellene på disse merker man med en magnet-test, farge på slipegnist og utseende.
Støpe-stål og -gods kan man skjere ikke med skjerebrenne, men plasma funker fint.
Spesiell elektrode/tråd må brukes ved svising for å unngå sprekker.

Uten å være helt bastant mener jeg det er to typer støpegods, det inndeles etter innhold av karbon. Ved over 2 % karbon er det støpejern, er innholdet mindre enn 2 %, er det støpegods. Herunder har du flere kategorier igjen, som f. eks grått, kulegrafitt, aduser osv. Har ikke verken verkst.bok eller skriv fra ruukki o.l ved meg nå, så jeg er usikker på alle.

Du har sikkert rett.

Jeg har hvertfall vert borti de tre typene jeg skriver om på jobben..
Viktig å vite hva man har å gjøre med når det skal sveises.

Jeg mener hvertfall jeg har rett, men ta det med en klype salt som jeg har sagt tidligere. Har vel egentlig kun teoretisk kunnskap om det. Hva angår sveisbarhet så er det kun litt teoretisk kunnskap jeg besitter, så der har du mere teoretisk/praktisk kunnskap enn meg.

Sammen trur jeg vi kan det meste her gitt!
hehe
Men, dette ble noe off topick da, men interesant er det!