Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1659
Ja, hvorfor er det så kjipt å være forelska? Har lite erfaring med følelsen, og aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er jo nesten bare dritt

En ting er at personen er uforskammet vakker, herlig frilynt, åpen, og ubevisst sin egen intelligens - Jeg blir glad som en liten hund når jeg ser hen, og jeg smiler hele tiden når jeg tenker på hen. Noe som er hele tiden. Så går jeg rundt med et stort smil omtrent hele dagen, hver dag. Det er jo fint.

Men så ligger tvilen alltid i bakgrunnen. Det er vanskelig å ikke gjøre noe med det jeg kjenner, og minst like vanskelig å forestille seg å gjøre noe med det. Liker hen meg? Hva er jeg for hen? Hva risikerer jeg hvis jeg tar et skritt videre? Hva risikerer jeg hvis jeg ikke gjør noe? Hvem er jeg for hen?

Alle spørsmålene som gnager i meg gjør at jeg lider i en nesten ulykkelig forelskelse (Som ville eksplodert i en euforisk sinnstilstand hvis det ble gjengjeldt).

Jeg tror det største problemet mitt nå er at jeg ikke klarer å slappe av med det. Og jeg tror at jeg ikke klarer å være tydelig med hen heller? (Men kanskje skinner det gjennom for alle andre enn meg, jeg aner ikke!)

Jeg tror at fordi det koster meg så mye energi (alle tankene, alle vurderinger, alle oppveiinger, fram og tilbake) å sende en melding eller å snakke om et tema med hen, så ligger det mye mer i det for meg enn det kan oppfattes for hen. For eksempel kan "du er herlig å være sammen med" bety veldig mye når det kommer fra meg, men det kan jo like gjerne virke helt overfladisk og bare "hyggelig sagt" når det oppfattes av hen.

Så er jeg redd for at dersom jeg tar det et skritt videre, blir det bare masete og "needy". Det liker jo ingen. Unntatt meg da, jeg hadde digget det hvis det var så åpenbart at hen likte meg tilbake.

Det er en annen ting: Man leser og hører om "spillet" og hvordan man ter seg rundt mennesker man fatter interesse for - Men det har jeg aldri skjønt eller likt. "Spille kostbar" eller "legg ut agnet" passer ikke for meg, jeg skulle ønske alt var mer rett fram.

Liker man noen, så liker man noen. Jeg kan avfeie noen som nesten åpenbart liker meg, men da sørger jeg for å være tydelig tilbake. "Nei" liksom. Men gjør alle det? Og kan jeg se hvordan det oppfattes av den andre? Som hypotetisk mottaker av kalde avvisninger ser jeg at alt kan tolkes i beste mening (for meg) fordi jeg ønsker så sterkt, selv om avvisningen kanskje er tydelig nok for avsender.

Jeg er helt sikker på at hen har skjønt at jeg er mer enn betatt, men samtidig er det mange ting som kan gjøre at hen ikke (vil/tør/klarer?) ser det. Jeg går godt over ens med mange, og kan være overfladisk hyggelig med folk jeg må omgås hyppig, og det kan tenkes at hen opplever meg som bare det. (Fordi jeg er feig)

Så er det enda flere spørsmål som melder seg: Spiller hen kostbar, spiller hen "spillet" fordi det er det som "er meningen", eller er hen bare ikke veldig interessert tilbake? Jeg kan ikke vite hva hen tenker, og jeg kan ikke spør heller, for det bryter jo så klart med "spillet"s regler. Da blir jeg needy og desp med en gang.

Oppå dette er jeg litt eldre, i en annen posisjon og situasjon i livet. Jeg vil nødig sette hen i en ubehagelig situasjon, som jeg ikke vet om hen er moden nok til å takle på en fornuftig måte. Samtidig er hen voksen, og ansvarlig for egne følelser også, så jeg er litt i villrede.

Hva kan jeg gjøre? Hva bør jeg gjøre og ikke gjøre? En ting er å få tankene ned på papir (eller på nett), det hjelper meg litt, men hva er dine umiddelbare tanker? Ikke vær grei, jeg tåler veldig fint å bli slått i trynet.

Hva har du selv gjort, hvordan har du selv taklet liknende situasjoner? Hvilke råd har du til meg? Mest av alt vil jeg klare å slappe av litt, men aller mest vil jeg så klart at hen skal dukke opp her med sin herlige latter og sjarm

Gi meg tips til ting jeg kan ha kontroll over
Husker at min første store forelskelse var en ulykkelig en. Jeg turde aldri å si det direkte til han, men i ettertid tenker jeg kanskje han forsto det etterhvert. Var en del ting som kompliserte hele greien - han hadde blant annet noen følelser for en annen god venn av meg. Jeg var allerede ekstra usikker da dette foregikk i tenårene, så jeg bare lot følelsene drukne etterhvert. Etter en lang sommer uten å se hverandre gikk følelsene over til slutt. Vi hadde hele denne tiden og etterpå et godt vennskap og jeg har tilbragt tid med han i ettertid da vi fortsatt har felles venner og ser hverandre innimellom.

Du må nesten tolke hvordan denne personen oppfører seg rundt deg. Er dere allerede gode venner? Det er jo et godt utgangspunkt, men holder jo ikke i seg selv. Er det noe på kroppsspråket som tyder på mulige skjulte følelser (ekstra lang klem, lange blikk, tar på skulder/arm uten grunn, osv)? Går denne personen langt for å gjøre noe fint for deg - om enn lite (kompliment, låne deg noe osv.) Hvis du ikke bruker nok tid med denne personen eller ikke kjenner ham/henne godt nok får du ikke noe svar på dette og da er det kanskje like greit å la det ligge. Du forteller ikke så mye om forholdet du allerede har med hverandre.

Forelskelse kan vare lenge og det føles jo som for evig der og da. Den største smerte, men det går over. Enten må du være modig og gå for det eller la det gå over av seg selv. Å være modig betyr ikke nødvendigvis å fortelle personen direkte om følelsene dine med en gang (da det kan bli kleint slik som du sier avhengig av situasjonen), men du må ihvertfall få brukt mer tid sammen som venner f.eks og se hvordan det går. Du kan jo bare spørre om å ta en kaffe elns.
Sist endret av dazezone; 27. desember 2018 kl. 22:58.
Hei,

Kan du fortelle litt mer om ditt forhold til den personen? Hvor står dere hen nå?

Er dere venner, chatter dere bare, møtt hverandre? Noen formening om hva den andre personen tenker om deg?

Der er litt lettere å gi råd hvis vi får mer innsyn i ditt liv.
Vi jobber sammen, treftes på jobb, og det har tatt litt tid før jeg har blitt kjent med hen. Hen er i et (skrantende) forhold som jeg ikke ville utfordret hvis jeg ikke mente noe med det.

Tilfeldige "stryk" i forbifarten, touch som ikke egentlig er naturlig, men ikke unaturlig heller. Blikk som er lengre enn med andre, men ikke så lange som jeg skulle ønske Vi tar begge kontakt med hverandre selv om det profesjonelt sett er "unødvendig", og vi snakker lenge sammen selv om vi egentlig ikke har tid

Har ikke møttes utenfor jobb, nok på grunn av hens forhold og min feighet.
Hvorfor er det så viktig for deg å ikke avsløre om det er en mann eller jente du er interessert i? Er ganske håpløst å forstå dynamikken om kjønn blir helt tåkelagt. Tenker på bruk av ordet "hen". Er du gutt eller jente og interessert i en gutt eller jente?
Sist endret av Bearass; 27. desember 2018 kl. 23:42.
Takk for svar og at du deler det.

Det er vanskelig å vurdere noe sånt. Spesielt hvis personen er i et forhold. Jeg tror definitivt personen liker deg. Kanskje til og med har lekt med tanken. Men det høres ut som at dere har en lang vei å gå, og mange steg til.

Snakker og chatter dere noe utenom jobben?

Mitt råd er å ta iniativ til å chatte sammen. Snakk om de samme tingene som dere normalt gjør. Ville så gått videre med å møtes. Som venner naturlig nok, da personen er i forhold.

Jeg ville nok holdt tilbake med de romantiske følelsene. Av respekt for forholdet til personen, og det kan høres ut som at du bør smøre deg med tålmodighet.


Å være kjempe forelsket i en person kan være godt, men også helt forferdelig. Klarer jo ikke å tenke på noe annet. Hehe.

Nå er den andre personen i forhold. Kanskje du kunne prøvd å snakke litt med andre i mens. Date litt og prøve å kjenne på andre følelser? Kun et forslag.
Acting Crazy, det er det som er så vanskelig, at det aldri går ut av hodet! :O AAAAH

Hele tiden er det i tankene...

Bearass, jeg vet ikke. Jeg er mann, _det_ er hun. Tror det bare er gammel vane..

Jeg har skrevet og fjernet så mye nå, men dere har hjulpet meg til å tenke ut hva jeg må gjøre videre i alle fall =) Det er fint å få masse tanker ned på ark, og få delt noe av det selv om alt ikke blir lagt ut "svaret har du selv" osv.

Takk dere =)
Lykke til videre!
Sitat av severinus Vis innlegg
Vi jobber sammen, treftes på jobb, og det har tatt litt tid før jeg har blitt kjent med hen. Hen er i et (skrantende) forhold som jeg ikke ville utfordret hvis jeg ikke mente noe med det.

Tilfeldige "stryk" i forbifarten, touch som ikke egentlig er naturlig, men ikke unaturlig heller. Blikk som er lengre enn med andre, men ikke så lange som jeg skulle ønske Vi tar begge kontakt med hverandre selv om det profesjonelt sett er "unødvendig", og vi snakker lenge sammen selv om vi egentlig ikke har tid

Har ikke møttes utenfor jobb, nok på grunn av hens forhold og min feighet.
Vis hele sitatet...
Ville ikke anbefalt å prøve meg på noen du jobber med. Dont shit where you eat. Nå vet jeg ikke om du er kvinne eller mann. Er du kvinne er du safe, men er du mann bare hold deg unna.

Grunnen er at du lett kan miste jobben om dere krangler eller hun oppfatter deg som "creepy". Selv om det ikke på noen som helst måte er intensjonen.

Ellers virker det som du har noe som kalles "oneitis" i manospheren. Det er kort fortalt en illusjon om at han/hun er den eneste rette og helt perfekt. Det er ekstremt skadelig tankegang og som du allerede merker tapper det deg for energi.

Mitt beste tips er å innse at ingen er perfekte for deg, "the one" er en løgn og finnes ikke. Det finnes bra folk, og det finnes dårlige folk. Enkelt og greit. Mitt beste tips er å heller finne 3-4 fuckfriends du kan møte fra tid til annen på fritiden. Og på den måten tilslutt finne en bra person å være ekslusiv med. Kollegaer er veldig ofte bare trøbbel.

Jeg skriver dette mes utganspunkt i at du er mann og veskommende er dame. Om det er motsatt er det bare å kjøre på, jenter risikerer svært lite i slike situasjoner.