Meskalin
De fleste av dere kjenner sikkert til meskalin, et fenetylamin som naturlig blir produsert i en rekke kaktuser. De mest kjente av disse er
da San Pedro kaktusen (Trichocereus pachanoi) og Peyote kaktusen (Lophophora williamsii), men det finnes fler i trichocereus familien som inneholder meskalin. I tillegg til å inneholde meskalin er disse kaktusene kjent for å inneholde langt fler psykoaktive stoffer, noe som vil gjøre opplevelsen merkverdig annerledes enn om du skulle fått i deg ren meskalin. Dette vil også si at San Pedro og Peyote er har ulike effekter. En annen potent art som visstnok skal inneholde mye mer meskalin enn San Pedro er Peruvian Torch (Trichocereus peruvianus). Meskalin ble ekstrahert og identifisert i 1897 av tyskeren Arthur Heffter og først syntetisert i 1919 av Ernst Späth.
San Pedro
San Pedro er en kaktus som kan bli opptil 6 meter høy og har sitt favoritt habitat i Andesfjellene i Peru. Kaktusen finnes også i Bolivia, Chile og Equador samt at den blir kultivert omtrent overalt i verden. Meskalinen er mest konsentrert i kaktusens skinn, som kan bli kuttet av, tørket og finpusset inn i et pulver. Den vanlige metoden blant urbefolkninger er å kutte biter av kaktusen for så å koke den i timesvis, kjøle den ned og til slutt drikke det. Den har en svært bitter smak, og brekninger kan fort forekomme. En litt mer moderne metode derimot er å kutte den opp (som om du skulle kuttet opp en agurk) slik at du får noen stjerneformede biter. Dette puttes så i en blender med vann og mikses til det er blitt en gugge. Denne guggen koker man opp en god stund til det blir igjen en grønn væske. Denne grønne væsken skal kjøles ned og bli brukt til å presse ut deilig psykedelisk saft inn i f.eks en kopp =)
Bruken av denne magiske kaktusen strekker seg langt tilbake i tid og har vært en tradisjon blant stammer i Peru i over 3000 år (antakelig mye lenger). Det eldste arkeologiske beviset på San Pedro's oppmerksomhet blant urbefolkningen, en utskjæring i et tempel i det nordre Peru, går tilbake til år 1300 f.Kr. noe som indikerer at denne kaktusen har vært i bruk utrolig lenge, og sikkert enda lenger enn det vi kan konstantere med sikkerhet. San pedro blir brukt i forskjellige seremonier, og fungerer som et verktøy for heling, selvinnsikt, kontakt med det åndelige og nå i nyere tid har vi funnet ut at den er effektiv i å hjelpe mot alkoholisme. I seremonier som vanligvis foregår på natt tid blir kaktusen drukket. Doseringer varierer avhengig av hva slags mål seremonien har, men den blir som regel konsumert i litt lavere doseringer. Kaktusen er kjent under navnene Huachuma, Achuma, Aguacolla og Gigantòn.
San Pedro's effekter sies å være mer behagelige enn Peyote sine. Effektene treffer inn omtrent 1-2 timer etter inntak, og kan vare inntil 15 timer totalt. Angående doseringer så varierer dette fryktelig da San Pedro ikke har noe fasitsvar angående hvor potent den er.
Peyote
Peyote er en ganske liten knappformet kaktus. Den har sitt hjem i Texas og Mexico. I Mexico gror den i Chihuahua ørkenen, Coahuila, Nuevo León, Tamaulipas, San Luis Potosi og Zacatecas som er meksikanske stater. Den liker seg best der det er ørken. Peyote vokser svært svært sakte og er derfor litt upraktisk når det kommer til kultivering, vi snakker her om 13 år og mer før den er skikkelig moden. Indianerne er nøye med hvordan de plukker denne kaktusen, de kutter den opp av jorden slik at røttene til kaktusen ikke tar skade. Ved å gjøre dette sikrer de seg at kaktusen igjen vil vokse opp av jorda, for en ny runde med pilgrimsferd. Om den ikke blir plukket på denne måten vil røttene råtne, og ingen kaktus kan vokse opp av jorden igjen. Peyote er på randen av å forsvinne i Texas, pga over-plukking. Peyote inneholder langt fler psykoaktive stoffer enn San Pedro og Peruvian Torch, noe som gjør den til en mer spennende kaktus i mine øyne.
Flere arkeologiske funn sier oss at Peyote har blitt brukt i mange tusen år, og et av de nyligste bevisene som ble funnet i huler i Texas, hvor de fant peyote eksemplarer i en ritualistisk kontekst indikerer at bruken av Peyote strekker seg tilbake så mye som 7000 år, helt sikkert lenger enn dette også. I likhet med San Pedro blir Peyote brukt i ritualer og seremonier, ofte for at sjamanene skal kunne kommunisere med gudene sine, hele sine medmenneskers psykologiske problemer osv. Peyote har og er en stor og fundamental del i disse menneskenes kultur. Kaktusen har også blitt brukt av urbefolkningen for å behandle tannverk, smerte ved fødsel, feber, bryst smerter, hud-sykdommer, diabetes, forkjølelser og revmatisme. Indianere har også smurt seg med saften over sår for å hindre infeksjoner og for å fremme heling. Dette skyldes de to stoffene Hordenin og Tyramin inne i kaktusen som har en antibakteriell aktivitet. Den vanligste metoden å spise kaktusen på er å enten tygge ferske eller tørkede knapper.
Rusen varer alt fra 10 timer og oppover. Som jeg forklarte tidligere i posten vil Peyote være veldig annerledes fra San Pedro, og omvendt, fordi det er forskjellige psykoaktive substanser som regjerer i disse kaktusene. Det er faktisk ikke så veldig mange som konsumerer Peyote utenom urbefolkninger. Å kultivere den vil for de fleste ta altfor lang tid, noen vil ikke plukke den opp fra naturen mens andre kanskje ikke har sjansen til å plukke selv. Det er vel mer vanlig å bestille Peyote over nett (om man først skal ha den), samme med San Pedro.
Peruvian Torch
Peruvian Torch kan ligne fryktelig på San Pedro og vokser i de samme områdene. Denne kaktusen er generelt mer potent enn San Pedro, men slår ikke Peyote. Peruvian Torch kan bli opptil 7 meter høy (høyere enn San Pedro) og har en mørkere farge enn sin bror. Peruvian Torch blir ofte preparert på samme måte som San Pedro, og den vesentlige forskjellen til disse to kaktusene vil jeg tørre å si er deres styrke.
Å kultivere noen av disse kaktusene vil ta utrolig lang tid og er nok en strevsom prossess. Det man derimot ofte gjør er å pode sammen f.eks Peyote og San Pedro, slik at du får en blanding som både voksere fortere enn Peyote, og er mer potent enn San Pedro. Og selvfølgelig er disse kaktusene ulovlige i Norge, da de inneholder meskalin samt en rekke andre stoffer.
Nå har jeg ikke gjort meg kjempe flittig med denne tråden, men jeg tenkte kanskje det var greit å ha litt generell info om emne og en tråd hvor fremtidig spørsmål og diskusjon havner =)
De fleste av dere kjenner sikkert til meskalin, et fenetylamin som naturlig blir produsert i en rekke kaktuser. De mest kjente av disse er
da San Pedro kaktusen (Trichocereus pachanoi) og Peyote kaktusen (Lophophora williamsii), men det finnes fler i trichocereus familien som inneholder meskalin. I tillegg til å inneholde meskalin er disse kaktusene kjent for å inneholde langt fler psykoaktive stoffer, noe som vil gjøre opplevelsen merkverdig annerledes enn om du skulle fått i deg ren meskalin. Dette vil også si at San Pedro og Peyote er har ulike effekter. En annen potent art som visstnok skal inneholde mye mer meskalin enn San Pedro er Peruvian Torch (Trichocereus peruvianus). Meskalin ble ekstrahert og identifisert i 1897 av tyskeren Arthur Heffter og først syntetisert i 1919 av Ernst Späth.
San Pedro
San Pedro er en kaktus som kan bli opptil 6 meter høy og har sitt favoritt habitat i Andesfjellene i Peru. Kaktusen finnes også i Bolivia, Chile og Equador samt at den blir kultivert omtrent overalt i verden. Meskalinen er mest konsentrert i kaktusens skinn, som kan bli kuttet av, tørket og finpusset inn i et pulver. Den vanlige metoden blant urbefolkninger er å kutte biter av kaktusen for så å koke den i timesvis, kjøle den ned og til slutt drikke det. Den har en svært bitter smak, og brekninger kan fort forekomme. En litt mer moderne metode derimot er å kutte den opp (som om du skulle kuttet opp en agurk) slik at du får noen stjerneformede biter. Dette puttes så i en blender med vann og mikses til det er blitt en gugge. Denne guggen koker man opp en god stund til det blir igjen en grønn væske. Denne grønne væsken skal kjøles ned og bli brukt til å presse ut deilig psykedelisk saft inn i f.eks en kopp =)
Bruken av denne magiske kaktusen strekker seg langt tilbake i tid og har vært en tradisjon blant stammer i Peru i over 3000 år (antakelig mye lenger). Det eldste arkeologiske beviset på San Pedro's oppmerksomhet blant urbefolkningen, en utskjæring i et tempel i det nordre Peru, går tilbake til år 1300 f.Kr. noe som indikerer at denne kaktusen har vært i bruk utrolig lenge, og sikkert enda lenger enn det vi kan konstantere med sikkerhet. San pedro blir brukt i forskjellige seremonier, og fungerer som et verktøy for heling, selvinnsikt, kontakt med det åndelige og nå i nyere tid har vi funnet ut at den er effektiv i å hjelpe mot alkoholisme. I seremonier som vanligvis foregår på natt tid blir kaktusen drukket. Doseringer varierer avhengig av hva slags mål seremonien har, men den blir som regel konsumert i litt lavere doseringer. Kaktusen er kjent under navnene Huachuma, Achuma, Aguacolla og Gigantòn.
San Pedro's effekter sies å være mer behagelige enn Peyote sine. Effektene treffer inn omtrent 1-2 timer etter inntak, og kan vare inntil 15 timer totalt. Angående doseringer så varierer dette fryktelig da San Pedro ikke har noe fasitsvar angående hvor potent den er.
Peyote
Peyote er en ganske liten knappformet kaktus. Den har sitt hjem i Texas og Mexico. I Mexico gror den i Chihuahua ørkenen, Coahuila, Nuevo León, Tamaulipas, San Luis Potosi og Zacatecas som er meksikanske stater. Den liker seg best der det er ørken. Peyote vokser svært svært sakte og er derfor litt upraktisk når det kommer til kultivering, vi snakker her om 13 år og mer før den er skikkelig moden. Indianerne er nøye med hvordan de plukker denne kaktusen, de kutter den opp av jorden slik at røttene til kaktusen ikke tar skade. Ved å gjøre dette sikrer de seg at kaktusen igjen vil vokse opp av jorda, for en ny runde med pilgrimsferd. Om den ikke blir plukket på denne måten vil røttene råtne, og ingen kaktus kan vokse opp av jorden igjen. Peyote er på randen av å forsvinne i Texas, pga over-plukking. Peyote inneholder langt fler psykoaktive stoffer enn San Pedro og Peruvian Torch, noe som gjør den til en mer spennende kaktus i mine øyne.
Flere arkeologiske funn sier oss at Peyote har blitt brukt i mange tusen år, og et av de nyligste bevisene som ble funnet i huler i Texas, hvor de fant peyote eksemplarer i en ritualistisk kontekst indikerer at bruken av Peyote strekker seg tilbake så mye som 7000 år, helt sikkert lenger enn dette også. I likhet med San Pedro blir Peyote brukt i ritualer og seremonier, ofte for at sjamanene skal kunne kommunisere med gudene sine, hele sine medmenneskers psykologiske problemer osv. Peyote har og er en stor og fundamental del i disse menneskenes kultur. Kaktusen har også blitt brukt av urbefolkningen for å behandle tannverk, smerte ved fødsel, feber, bryst smerter, hud-sykdommer, diabetes, forkjølelser og revmatisme. Indianere har også smurt seg med saften over sår for å hindre infeksjoner og for å fremme heling. Dette skyldes de to stoffene Hordenin og Tyramin inne i kaktusen som har en antibakteriell aktivitet. Den vanligste metoden å spise kaktusen på er å enten tygge ferske eller tørkede knapper.
Rusen varer alt fra 10 timer og oppover. Som jeg forklarte tidligere i posten vil Peyote være veldig annerledes fra San Pedro, og omvendt, fordi det er forskjellige psykoaktive substanser som regjerer i disse kaktusene. Det er faktisk ikke så veldig mange som konsumerer Peyote utenom urbefolkninger. Å kultivere den vil for de fleste ta altfor lang tid, noen vil ikke plukke den opp fra naturen mens andre kanskje ikke har sjansen til å plukke selv. Det er vel mer vanlig å bestille Peyote over nett (om man først skal ha den), samme med San Pedro.
Peruvian Torch
Peruvian Torch kan ligne fryktelig på San Pedro og vokser i de samme områdene. Denne kaktusen er generelt mer potent enn San Pedro, men slår ikke Peyote. Peruvian Torch kan bli opptil 7 meter høy (høyere enn San Pedro) og har en mørkere farge enn sin bror. Peruvian Torch blir ofte preparert på samme måte som San Pedro, og den vesentlige forskjellen til disse to kaktusene vil jeg tørre å si er deres styrke.
Å kultivere noen av disse kaktusene vil ta utrolig lang tid og er nok en strevsom prossess. Det man derimot ofte gjør er å pode sammen f.eks Peyote og San Pedro, slik at du får en blanding som både voksere fortere enn Peyote, og er mer potent enn San Pedro. Og selvfølgelig er disse kaktusene ulovlige i Norge, da de inneholder meskalin samt en rekke andre stoffer.
Nå har jeg ikke gjort meg kjempe flittig med denne tråden, men jeg tenkte kanskje det var greit å ha litt generell info om emne og en tråd hvor fremtidig spørsmål og diskusjon havner =)
Sist endret av mentalmelt; 17. januar 2009 kl. 00:18.
)
