LAng historie kort: Jeg hadde noen sjuke runder på LSD for noen år siden og det var så gøy og berikende inntil det snudde. PLutselig begynte jeg å få bad trip, men jeg ga meg ikke. Jeg skulle ha tilbake den gode effekten. Den siste gangen jeg tok LSD var da jeg for første gang skjønte hva en bad trip faktisk var. Det var helt grusomt. Trenger ikke å si noe mer enn at jeg var livredd. Altså redd ut av en annen verden og jeg ville dø. Jeg følte helt ærlig aldri at jeg ble meg selv igjen etter dette. Jeg fikk masse angst og sliter mye med angst og ett forvridd/merkelig syn på verden. Er det noen som kan relatere og har noen tips? Jeg drev med mange andre rusmidler også altså, men det var LSD, høye doser MDMA og benzo over lang tid jeg følte at knakk psyken min. Jeg har lang rusfri tud nå, men jeg klarer ikke å få ut av hodet at jeg lurer på om det skjedde noe irreversibelt den kvelden på syre.

Tanker?

Det beste tipset jeg har er å ta tiden til hjelp. Det er ikke så mye annet å gjøre. Med tiden vil nok ting normalisere seg, sakte men sikkert. En fortsetning er selvsagt at du holder deg unna rusmidler i tiden fremover. Litt fysisk aktivitet, variert kost og å generelt leve et relativt sunt liv vil sannsynligvis bidra til å gjøre ting bedre.

Det er langt i fra uhørt at man kan pådra seg psykiske smeller av kraftige psykoaktive substanser.
Mulig LSD'en utløste din nåværende situasjon, men jeg vil heller rette fingeren på de andre stoffene du har misbrukt.

Si du skal legge ut på et stort eventyr, da er det greit å forsikre seg om at man er godt forberedt.
Pakk sekken godt og sørg for å ha slepet sverdet før du begir deg ut av den trygge landsbyen.
Sørg for at du har pugget kartet og har sovet kvelden før.
En dustete eventyrer har sittet og drukket på tavernaen 3 måneder før han legger ut, uten å huske hvordan han knyter skoene sine engang - utfallet er at den dustete eventyreren kan bli drept eller i hvert fall komme hjem med en arm i minus.
Du tar metaforen?

Slikt skjer, endte selv i et personlig helvete etter at jeg røyka litt tjall under lav dose sopp og endte inne i ondskapen selv. Tok noen år før jeg ble meg selv igjen. Kutt ut droger og hold deg opptatt med aktiviteter, ikke fokuser så mye på galskapen.

Psykedeliske stoffer krever ytterst respekt

Som om jeg skulle sagt det sjæl. Det der er seriøst identisk. Jeg følte alltid på lsd at jeg gikk over i tredje person og siste gangen forble jeg i tredje person. Fortsatt den dag i dag flere år etterpå, så er jeg i tredje person og det autopilot livet som du kalte det, forsvant også med den trippen. Jeg også var så lur at jeg røyket weed på trippene og kicket effekten til hælvete. Er liksom det dummeste man kan gjøre. Jeg går fortsatt rundt den dag i dag og føler jeg styrer en kropp jeg ikke har noe særlig connection til. Merkelig og vanskelig å forklare , men ja du skjønner sikkert..

At man skal vite hva man gjør når man går på eventyr trip. Ja, er helt enig, men jeg mistet kontrollen. Jeg skulle bare ha tilbake de berikende opplevelsene .. Det er ikke relevant for fremtiden. Jeg er ferdig med rusmidler og I HVERT FALL LSD. ALDRI ALDRI ALDRI igjen. Det blir den dagen jeg dør. Holdt på å ta livet mitt i den trippen og konsekvensene etterpå er ikke noe jeg hadde overlevd en ny runde av.

LSD er det stoffet man skal respektere mest av alt. Man må være forberedt og ha en plan, gode omgivelser og aldri blande med noe annet rusmiddel.

Hadde vært veldig intressert i en litt detaljert trip report på denne trippen vist du er up for it?
Har vært borti noen bad trips selv men har stort sett berget meg. Det er et par ganger jeg har havnet "plasser" i tripper som jeg har tenkt i ettertid at hadde jeg blitt sittende fast der i 8 timer hadde jeg deffinetift lagt opp for godt, men det som stort sett redder meg er at jeg aldri slåss mot det. Så fort jeg kjenner det går til hælvete legger jeg med ned og fokuserer kun på musikken som blir spilt. Det har fungert alle ganger bortsett fra min aller første bad trip. Men uansett, veldig interessert i å høre en detaljert trip report på den turen!

Det skal du få. Jeg tok som regel LSD med gutta, men dette var en gang jeg gjorde det alene. Jeg hadde opplevelser på LSD tidligere som ga meg så utrolig mye. Vi snakker dyp innsikt og forståelse av meg selv som menneske og mening med å leve osv osv. Så fikk jeg bad trips og til slutt denne helvetes trippen.

Jeg hadde dårlige forutsetninger for jeg tok en heavy dose på gutterommet mitt med foreldrene mine sovende i rommet ved siden av. Jeg tok en lapp rundt 23.00 og formålet mitt med trippen var intet mindre enn at jeg nå skulle forstå "meningen med livet":

Det begynte veldig gøy fordi jeg ble ett FIFA geni. Jeg spilte Ultimate team og knuste all motstand. Det var helt sinnsykt. Jeg vant sånn 15-0, 18-0 osv. Det var som om jeg kunne tenke 1 sek mer enn tidligere i alle situasjoner med ballen. SÅ begynte det å bli så intenst at jeg kunne ikke lenger spille playstation. TV'en blinket og hodet mitt ble en røre. Jeg hadde den merkelige "blod smaken" i kjeften som jeg alltid fikk på syre. Jeg kunne smake tungen min på en helt annen og ekkel måte. Jeg lå nå i sengen og så på bena og armene mine og kunne ikke fatte hvor lange de var og at jeg kunne styre de. Det var som å styre en annen persons kropp. SÅ begynte jeg å se på armene mine og kunne ikke skjønne noen ting av hva jeg var laget av. Hud utenpå skjellet og jeg kunne styre bevegelsene fra "senteret"(hodet mitt). Jeg ble nå redd fordi tankene mine begynte å bevege seg innover i mørket og jeg begynte å kjempe. Alt var så intenst. Ikke nok med dette så gikk altså pappa på dass for å pisse ca annenhver time og jeg var sååå redd da han gikk i gangen. Jeg var 100% sikker på at jeg lagde mye bråk og at han kom til og åpne døren og sjekke hva faen jeg drev med, men det skjedde aldri. Jeg tenkte mer og mer over livet og jo mer jeg tenkte på det, jo mer landet jeg på at det finnes ingen mening. Det er totalt meningsløst. Man bare lever, tjener penger for å overleve, får seg dame, kanskje barn og så dævver mann. HELT MENINGSLØST. Jeg skremte meg selv med tankene..

Jeg listet meg så på do selv og så på meg selv i speilet. Jeg så en helt fremmed mann. Jeg kunne ikke forstå at det var meg jeg stod å så på. Det var en rar mann som så livredd ut. Så begynte øynene mine og bevege seg rundt i ansiktet, det ble svart hvitt og jeg så ut som jeg var ett monster fra 1800-tallet(pga svart hvitt effekten). Jeg ble enda reddere og gikk tilbake til rommet. Så begynte jeg å kjempe og kjempe og kjempe. Jeg så på klokka ofte og det hadde faen meg gått sånn 2 min mellom hver gang jeg sjekket enda det føltes som om det var 1t. Jeg husker ikke eksakt innholdet av tankene mine, men jeg husker at de var veldig mørke og jeg ble så redd for tankene mine. Jo mer jeg kjempet imot, jo sterkere ble tankene. Til slutt var jeg overbevist om at jeg måtte hoppe ut av vinduet fra rommet i 5 etg for å slippe. Jeg åpnet vinduet og lente meg ut. Jeg så ned og så for meg i detalj hvordan dette skulle bli. HVOR JÆVLA INTENST DET SMELLET BLIR. SÅ så jeg for meg mamma og pappas reaksjon og hvor knust de hadde blitt og jeg er 100% sikker på at hadde det ikke vært for dem, så hadde jeg hoppet. Mitt psykiske helvete var ubeskrivelig. Jeg hadde ikke lenger kontroll på tankene. Tankene bare kvernet rundt og jeg følte meg nå som ett levende lik og var helt overbevist om at dette var slutten. Livet blir aldri det samme. Livet er meningsløst.

Morgenen kom og jeg takket gud for at effekten lettet og jeg slapp mer og mer av helvetet, men nå var alt annerledes. Nå var jeg plutselig en "observatør" i min egen kropp. Mennesker ble skumle, farlige, uberegnelige vesener. Jeg overtenkte alt og fikk masse angst. Jeg husker alt var så intenst og depresjonen var kicket inn for fullt. Livet var bare heeeeelt rævkjørt. Jeg skjønte ingenting lenger. Pappa satt og så på Northug og gjengen stå på ski og jeg stod litt bak og tenkte over hvor fucka det egt var at folk sitter rundt i hjemmene sine og ser på andre mennesker gå på ski(enda jeg tidligere likte å se på). Jeg tittet over i de andre leiligheten til folk og så de drev med sine egne ting og bare skjønte ikke hva som var meningen. Hvorfor gidder folk å tråkke rundt i den totale meningsløsheten? Jeg sykmeldte meg fra jobb fordi jeg begynte å få panikkangst anfall og jeg var sikker på at livet mitt var over. Jeg var nå ødelagt.

Dessverre fant jeg benzo kort tid etter og en ny epoke med galskap begynte, men jeg ble aldri helt meg selv igjen. Jeg har landet mer og mer med årene og er mindre i tredje person i dag enn det jeg var, men jeg kan relatere veldig til det tredje person greiene en annen her nevnte fordi livet mitt er ikke autopilot som det var. Jeg overtenker alt mulig i alle situasjoner og jeg "ser meg selv" fra tredje person over alt. Prøver å tenke hvordan det ser ut, hvis jeg gjør ditt og sier datt osv...

LSD er livsfarlig. Det er det ene rusmiddelet jeg virkelig skulle ønske jeg aldri rørte. Jeg ville heller tatt heroin igjen enn LSD..
Har nå vært rusfri i 500+ dager i skrivende stund og vært på rehab to ganger, så er i dag takknemlig for at jeg klarte å komme meg ut av galskapen, men det har vært helt vilt til tider. Rusmidler spiser deg opp og ødelegger deg uten at du skjønner det helt og når du faktisk skjønner det, så har det gått så langt at det blir for smertefullt å slutte, så man fortsetter bare til konsekvensene er så store at man ikke lenger har noe valg. Det blir til slutt livet eller døden og da valgte jeg heldigvis livet.

Litt av en historie. Respekterer valget ditt og meget flott du er blitt rusfri. Grunnen til at jeg aldri bad tripper prøver jeg ikke tenke over meninger med ting og bare tenker at det kommer en dag imorgen også.. hvor stor dose tok du?

Jeg husker ikke dosen, men det var hvis jeg husker rett en lapp på rundt 300uq som jeg delte i to, også ble den veldig dårlig klippa, så jeg tok vel 70% av den lappen ish

Det skjer at man kan få irreversible skader i hjernen av rus, men som oftest blir det bedre med tiden fordi man lærer seg å leve med det og navigere "rundt det" på en måte. Men det er et must å ikke røre rusmidler igjen, ikke engang en joint da cannabis også inneholder psykoaktive stoffer som er med å opprettholde eller trigge skaden.

høres for meg ut som du fikk det du ville, men må ha litt tid på å fordøye det.
imens det skjer kan du jo finne hva i livet som gir deg glede, hvor du vil videre, hvordan du vil bli husket osv.

går fint detta, men som andre har sagt så ta det med ro en stund

Vil ikke ute å tråkke på tær til noen, men å røyke weed samtidig med psykedeliske stoffer er ikke "det dummeste man kan gjøre".

Å leve livet sitt uten grundige dype blikk og selvhelbredende tokt (forjævlige, tøffe og tunge steg i seg selv((ja det er meningen å ha frykt og føle seg jævlig når man prosesserer ekle tanker**)) er det dummeste man kan gjøre.

*Fordi det er derfor du og resten bader ut; ta tak i grums og gå over noen linjer som er skikkelig ekkelt å trøkke over (du trenger ikke psykedeliske stoffer for det).
Reflekter og kom deg gjennom traumene av livet.
Man *bader* ikke ut av det blå, finn ut hvorfor, hva og hvem du skal være og leve som

Det fineste her i universet finns på den Andre siden av frykt, tro meg.
"Alle" som har slitt, men fått det fint og bra har måtte møtt frykten, universet og seg selv i døra.

Nøyaktig dette!! Her satt du ord på de riktige konseptene. Det handler om at du har vært gjennom en opplevelse som mange aldri får gå gjennom, og står nå igjen med en prosess for å integrere det i livet. Man kan leve i denial og prøve å glemme alt som skjedde, eller man kan heller finne ut hva du kan lære av det og hvor denne opplevelsen kommer til å ta deg med videre.

Det skjedde nok ikke noe jeg ville sakt var irreversibelt. Men du har det jeg tror er bl.a ei tankerekke du må bryte ut av. Dette er det man har venner og fritidssysler til. Vennene prater du med og omgås, mens sysslene får tiden til å gå mens du bearbeider det konstruktive du får ut av å prate om det.

Mine 2 cents. Håper det går seg til, bare vær forberedt på at dette kommer til å ta tid og innsats. Men det blir bra til slutt, jeg lover.(Ja jeg tør faktisk å love, noe jeg ikke gjør om jeg ikke tror på det jeg sier 110%.)

Hørtes ikke fett ut! Forøvrig helt enig i at selve eksistensen våres er helt meningsløs. Alt er A4! Man har 8t jobb, 8t søvn også får man 8t til og gjøre hva faen man vil. 5 uker i året får man ta helt fri, men sånn er det. Ting kunne vært bedre men det kunne deffinetift vært jævlig mye værre også! Jeg har lest at en av grunnene til at LSD kan fucke folk opp er at man kan utvikle PTSD pga at opplevelsen blir alt for intens. Litt som og bli plasert i midten av sin egen personlige krig hvor tanker er bomber og granater! Grunnen til at mange som verver seg til krig kommer hjem igjen med PTSD er av den grunn av at de ikke var godt nok forberedt på tingene som kunne skje til og starte med, og det samme gjelder også LSD til en viss grad. Man må altid ha en plan for at ting går til hælvete, mentalt forberedt seg på en flukt utvei. Vist ikke risikerer man det du fikk oppleve. Mental frihetsberøvelse. Folk takler det forskjellig, ikke alle er bygd for "krig" og alle andre vet nok heller ikke hvor jævlig det er før det først inntreffer, men det er derfor det og være forberedt er jævlig viktig. Har man dedikert seg til og ta syre er det bare et spørsmål om når man får en tripp som er mørk. Jeg for min del har lært meg og slappe av når ting blir mørkt og skummelt, så fort jeg kjenner noe legger jeg meg ned, lukker øya å hører på musikk, jeg blander det aldri med hasj og jeg tar heller ikke store mengder alene, jeg unngår også og ta det sent på kvelden når hode allerede er sliten av alle dagens inntrykk. Jeg legger meg tidlig kvelden før, står opp tidlig, spiser frokost og setter igang, musikk står altid på eller ligger klart. Men dette blir etterpåklokskap for din del. Jeg tror ikke dette på noen måte er ureverasbelt. Man kan bryte ut av alt som har med tanker og gjøre. Som sagt er jeg helt enig i at selve eksistensen med livet er ganske meningsløst, men som alt annet her i livet blir ting litt hva man selv gjør det til. Man må finne sine egene meninger med ting selvom det kan føles vansklig etter en så sterk opplevelse som syre kan gi. Man må fylle inn tom rommene med hobbyer, turer og andre ting som tar opp tid og holder kroppen igang. Det dummeste man kan gjøre i en sånn situasjon er og bruke mere tid på og overtenke ting, og vist man sitter mye hjemme og er mye alene gir man seg selv tid til å dyrke alle de dårlige tankene. Det finnes ingen fasit på hvordan man kommer seg ut av en deprisjon eller angst fordi alle er forskjellig, men umulig er det ikke! Forskning viser at regelmessig trening hjelper mot symptomene, i mange situasjoner hjelper det bedre en medisinene faktisk gjør. Det handler om og skille ut de riktige stoffene i hjernen som trigger glede, og det er en kjent sak at trening utløser dopamin. Jeg tror veien til en bedre hverdag for din del er regelmessig trening, et bra balansert kosthold og mye sosialt samvær med folk! Få deg dame om du ikke allerede har det, hold deg igang og aldri tilbring for mye tid med seg selv! Ting blir altid bedre selvom det tar tid. Jeg vet ikke hvor gammel du et men regner med at du hvertfall er ferdig med 1/3 av livet ditt til nå. Det mest meningsløse du kan gjøre er og sløse bort de siste 2/3 på overtenking osv. Lett for meg og si, alt er ikke altid grønt for meg heller. Men i bunn og grunn handler alt om hvilket perspektiv man velger og ha på ting! Håper det bedrer seg for deg! =)

Enig! Jeg pleier alltid å røyke når jeg tripper, og synes trippen blir mer spennende da. Men jeg er ikke den som på død og liv må trippe hele tiden (ikke at dere må det heller), og jeg kan fort utsette en trip et par måneder dersom jeg merker at jeg ikke har riktig mindset den dagen. Og med alderen har jeg også funnet ut at "less is more", så jeg har sjelden mer enn 120ug. Men det skal sies at jeg har hatt noen ganske intense tripper på høyere doser, og angrer ikke på det. Men liker mer å ha noenlunde kontroll på tankene nå om dagen.

Så for meg er rundt 100ug samt noen få vape-trekk utover kvelden en fin kombinasjon. Men dette må jo folk finne ut av selv, men ta heller litt for lite enn litt for mye.

Har ikke enormt erfaring med psykedelika men har prøvd et par ganger, både med og uten weed. På lik linje som weed + mdma kombinasjonen så blir korttidshukommelsen min så kokt at jeg ikke klarer å prosessere setningen jeg begynte på engang. Sjansen for å ende opp i hissige thought loops mangedobles.

Poenget mitt er: om du ikke er erfaren med LSD/sopp ikke røyk weed før en god stund etter peak. Sjansen for kjipe opplevelser øker betraktlig.

YMMV.

Absolutt dette jeg mente, det er selfølgelig ikke en dårlig kombo eller noe dumt i seg selv, men det er veldig lett for nybegynnere å havne på et sted de ikke er komfortabel med å være og sette i gang en bad trip.

Traume etter psykodelisk krise (bad trip) kan gjøre moderate skader på individ. Man kan også utvikle korvarige psykoselidelsen hppd. Om du halisunerer mer enn 3 dager etter sist inntak bør du ta kontakt med
Fastlege for antipsykotisk medikamentell behandling.

Ved traume så er eksponeringterapi enkleste måten å bli kvitt symtomene på. Traumer er en diagnose som gir etter langvarig utredning og skal ha vart en lengre stund, men en tilpassningsfortyrrelse etter en badtrip er mer normalt. Uansett så kan en psykolog hjelpe med det. Om du ikke ønsker det har jeg disse tipsene til det

1. Utsett deg for hendelsen, vær på stedet, lukk øynene, pust og føl hvordan det var

2. Snakk med noen om det du opplevde ofte, da vil symptomene reduseres.

3. Blir det for tung kan medikamntell behandling med beroligende i samhold med fastlege eller psykiatrisk spesialtjenste kunne lette på problemene

4. Husk at DU er den eneste som kan kommer gjennom dette. Medisiner og leger gjør ikke underverker. Skriv ned det som har skjedd, tenk på det og prøv å arbeide deg igjennom å få få det bedre.

Reele traumer går ikke vekk over natten, så sett langsiltige mål og prøv å fortsette med de gjøremålene du vanligvis driver med.
En trip på MDMA vil nok ikke fikse
Problblemet, da trengs det fagdyktige personer som kan hjelpe deg å trenge frem vonde minner.

Lykke til, bare å sende PM hvis du lurer på noe.

Har hatt noen heftige bad trips selv. Jeg trodde ikke at jeg skulle dø, men at jeg faktisk allerede var død. Og at konseptet med psykedelisk var noen jeg fant på etter min død, og at verken sopp eller LSD aldri engang har eksistert. Overbeviste meg om at når jeg kom tilbake ville jeg lure meg selv ved å si at trippen bare var en trip, og ikke selve "døden". Var spooky greier, men det gikk heldigvis relativt fort over igjen.

Jeg gikk til psykolog i forkant av dette (ikke pga. rus) og én ting han lærte meg er at tanker bare er tanker, og han man egentlig ikke ta ta noe som helst skade av tanker så lenge de forblir tanker. Jeg begynte også å meditere etter trippen, og lærte jo det samme her, og det har hjulpet meg. Og det blir bedre med tiden også, det er helt sikkert.

Det finnes måter å integrere en bad trip på. Det kalles psykedelisk integrasjon. Det handler om å prosessere opplevelsen mentalt (på ulike måter), slik at man blir mer komfortabel med den. Man kan faktisk bruke en bad trip til å få til positive endringer i livet.

Fikk ptsd etter en badtrip.

Har opplevd nesten akkurat dette etter en sopptur som 17 åring. Ble bedre etter sånn 1-2 år.

HPPD er en noe du får permanent, både synsforstyrrelser i dager etter en tripp og flashback i opptil flere år etterpå er ikke HPPD, det må gå enda lenger.