Slutta med hasj og alkohol for et par år sia pga psykoser og psykiske problemer. Var alltid den alle ringte eller spurte når de skulle røyke, og alle de mange vennskapene jeg hadde knytta seg til hasjrøyking enten det var på fest, by'n, parken eller skogstur.
Overgangen med å kutte ut alle vennene mine når jeg slutta med hasj gikk greit for jeg hadde fått så sosial angst uansett så jeg savna ikke å være sosial. Fikk meg en bra streit dame å flytta med som egentlig har vært eneste vennen min i etterkant. Det er slutt nå, angsten min er bedre og jeg savner de gamle venna mine. Ingen veit om de psykiske problemene, de tror vel bare jeg forsvant fordi jeg fikk dame og derfor slutta å røyke sikkert. Jeg kommer ikke til å røyke igjen og får også dårlig vibber av alkohol fordi jeg forbinder det óg med å ta seg en luring eller to.
Vet jeg alltid er velkommen til å ta opp igjen tråden med folka, men de røyker like mye enda så det går ikke ann å dra på besøk uten at det allerede er smokecircle og fyring på gang når jeg kommer. Noen av de jeg hang med aleine uten et entourage av stonere satt jeg heller på bar med men det eneste vi hadde å prate om var hasj og shit med det å gjøre da og. Pga jeg har vært medisinert husker jeg ikke noe om noens liv, historier de har sagt, hva de ellers jobber med, hvem som har bikkje, bekjente man prater om.. Eh ja flaue greier. Hjernen min er nullsatt.
Veit ikke hva jeg vil med innlegget men er det noen som har vært gjennom samme endringa som meg her? Jeg tenker at jeg bør starte på scratch med helt nye venner som ikke røyker, men syns det er vanskelig å bli kjent når jeg heller ikke liker å drikke lenger (da får jeg lyst på hasj, kjøper noe dritt i brugata i desperasjon og går rett i psykose igjen). Og jeg savner gamle folka og gamle meg men det føles så langt fra meg nå hvor jeg ikke engang liker å røyke eller snakke om hasj lenger.
Hvordan kan jeg få meg et nytt rusfritt nettverk? Jeg har ikke kolleger pga psykisk tilstand og arbeidsløs.
Skylder jeg, eller burde jeg ta opp igjen tråden med noen av de gamle folka mine for å forklare dem, eller blir det bare rart når jeg uansett ikke vil være comfy nok til å starte å henge med dem fast igjen?
Overgangen med å kutte ut alle vennene mine når jeg slutta med hasj gikk greit for jeg hadde fått så sosial angst uansett så jeg savna ikke å være sosial. Fikk meg en bra streit dame å flytta med som egentlig har vært eneste vennen min i etterkant. Det er slutt nå, angsten min er bedre og jeg savner de gamle venna mine. Ingen veit om de psykiske problemene, de tror vel bare jeg forsvant fordi jeg fikk dame og derfor slutta å røyke sikkert. Jeg kommer ikke til å røyke igjen og får også dårlig vibber av alkohol fordi jeg forbinder det óg med å ta seg en luring eller to.
Vet jeg alltid er velkommen til å ta opp igjen tråden med folka, men de røyker like mye enda så det går ikke ann å dra på besøk uten at det allerede er smokecircle og fyring på gang når jeg kommer. Noen av de jeg hang med aleine uten et entourage av stonere satt jeg heller på bar med men det eneste vi hadde å prate om var hasj og shit med det å gjøre da og. Pga jeg har vært medisinert husker jeg ikke noe om noens liv, historier de har sagt, hva de ellers jobber med, hvem som har bikkje, bekjente man prater om.. Eh ja flaue greier. Hjernen min er nullsatt.
Veit ikke hva jeg vil med innlegget men er det noen som har vært gjennom samme endringa som meg her? Jeg tenker at jeg bør starte på scratch med helt nye venner som ikke røyker, men syns det er vanskelig å bli kjent når jeg heller ikke liker å drikke lenger (da får jeg lyst på hasj, kjøper noe dritt i brugata i desperasjon og går rett i psykose igjen). Og jeg savner gamle folka og gamle meg men det føles så langt fra meg nå hvor jeg ikke engang liker å røyke eller snakke om hasj lenger.
Hvordan kan jeg få meg et nytt rusfritt nettverk? Jeg har ikke kolleger pga psykisk tilstand og arbeidsløs.
Skylder jeg, eller burde jeg ta opp igjen tråden med noen av de gamle folka mine for å forklare dem, eller blir det bare rart når jeg uansett ikke vil være comfy nok til å starte å henge med dem fast igjen?